Florula Wergelandiana
(kompilat etter Knut Fægri 1988)
Gruppering av plantenamna hos Fægri
Alfabetisk oversikt over norske namn i tabell 1-4, fordelte på grupper og tabellar
Alfabetisk oversikt over norske namn i tabell 1-4, fordelte på tabellane
Presisering og oppdatering av nokre norske namn
Alfabetisk oversikt over vitskaplege namn i tabell 1-4, fordelte på tabellane
Forklaring til presentasjonen. a. b.
Dei aksepterte oppslagsnamna (217) hos Fægri Tabell 1a, 1b
Sikre namn (62) i tillegg til Fægris oppslagsnamn Tabell 2a, 2b
Nokså trulege namn (28) i tillegg til Fægris oppslagsnamn Tabell 3a, 3b
Namn (80) nemnde av Fægri, og vurderte som mindre trulege Tabell 4a, 4b
Fægris oppslagsnamn (160) berre med tilvising til andre namn Tabell 5
Innleiing
Knut Fægri (1909-2001) var professor i botanikk ved Universitetet i Bergen (sitat): ”Han regnes som en av verdens mest betydelige botanikere i det 20. århundre. Fægri hadde en enorm produksjon av fagbøker og populærvitenskapelige arbeider. Blant dem flere bøker om krydder, en bok om Henrik Wergelands blomster og et stort bokverk med tittelen Norges Planter. Fægris bibliografi utarbeidet ved Fægris død inneholder 570 punkter. I mer enn tredve år var professor Fægri redaktør for det populærvitenskapelige tidsskriftet Naturen.” (Wikipedia). Han var 79 år da Wergeland-boka kom.
Foto NRK
Dette plasserer forfattaren til den boka som er tema her, inn i ein stor fagleg samanheng; og boka er:
[omslag: Ulf Aas]
Alt ved boka er godt, bortsett frå at ho manglar ein eller fleire typar register. Det går rett nok å sjå heile den alfabetiske kommentardelen som eit stort register for hovudnamna; men fordi det er så mykje tekst og mange namn, er det knapt mogleg å halde oversikt. Føremålet med dette oppsettet er å bøte på den mangelen. Alle plantenamna i kommentardelen er samla og presenterte på fleire alfabetiske og strukturelle måtar. Sjølvsagt er ikkje dette noka erstatning for boka; skaff ho, les ho, og la entusiasmen for Wergeland som botanikar smitte frå forfattar til lesar. Sidan boka er skriven av ein slik kapasitet, er ho like god for faglitteraten, fagbotanikaren og den interesserte amatørlesaren som vil lære.
Fægri hadde store kulturhistoriske interesser. Mellom anna studerte han kva plantar som vart dyrka før i tida. Denne interessa førde fram til Wergeland som blomsterelskar: ”For en botaniker er det en opplevelse å møte en så rik og stort sett så «riktig» litterær blomsterhage som Henrik Wergelands.” (s. 7). Han skriv i forordet til kjeldeskriftet for dette kompilatet:
”Under jakt på stueplantekulturen i første halvdel av 1800-tallet ... gikk jeg gjennom en del av Wergelands mangslungne vegetasjon og noterte blomsternavn hva enten plantene vokste inne eller ute. Med dette utgangspunkt har jeg fortsatt å plukke blomster i hans forfatterskap.” (s. 7). I tre innleiingskapittel – Wergeland og blomstene, Skriftene, Blomstene – gjev han ei levande innføring i arbeidet med boka.
Han freistar m.a. å dokumentere kvar Wergeland hadde den store botaniske interessa og kunnskapane sine frå. Vidare tek han for seg einskilde dikt og bøker, og skriv inngåande om eit av Wergelands mest kjende verk Jan van Huysums blomsterstykke (s. 27-32). Denne boka er bygd på eit måleri som i dag er i København. Fægri studerte det der, og skriv i minste detalj om alle blomane det går an å seia noko om. Svært fascinerande, for måleriet er reprodusert i boka så ein kan følgje med. Han tek også for seg problemet med å forstå gamle plantenamn, og korleis ein del av Wergelands fantasifulle namn kan tolkast. Hovuddelen av boka er ein alfabetisk gjennomgang av alle namna han fann i Wergelands skjønnlitterære produksjon.
Denne avgrensinga av studien er forståeleg, for Wergeland har nokre halv-vitskaplege prosaskrifter med svært mange namn på ville artar og kulturplantar; det sentrale skriftet heiter Den norske Bondes nyttige Kundskab om de Læge-, Farve-, Garve-, samt Gift-Planter, der voxe paa hans Jord (1831). Men nokre fleire namn kunne likevel vore med; Fægri skriv: ”Forskjellige steder i skriftene er det tale om rene krydderplanter og grønnsaker. Dem har jeg stort sett ikke tatt med. Krydder nevnes riktignok også i et dikt ’Opsang for Briggen Regina’: muskat, nellikblomme, kardemomme. Korn og kål opptrer i Mennesket og kål i forskjellige fasonger: Kaal, Kaalrod, Kaalrabi, Hode-, Spids-, Blom- og Grønkaal samt Hovedkaal opptrer på forskjellige steder i prosaskriftene. Løk opptrer sammen med kålen, og reddik og nepe finnes både i prosaskriftene og en gang i Irreparabile tempus. Dill og kummen (i dette tilfelle sikkert karve) opptrer i Mennesket.” (s. 41, utheva her).
Karve og kål, som Fægri nemnde i sitatet ovafor, er også kommenterte på vanleg måte i boka, og er med i tabell 1. Kummen eller spisskum(men) Cuminum cyminum er i dag namnet på eit eige krydder (bruka m.a. i nøkkelost); men her blir Fægris identifikasjon følgd (òg Wergelands i Den norske Bondes nyttige Kundskab ...: Samlede Skr. IV.1.120) Det skiljet Fægri gjer mellom krydder/grønnsaker og andre plantar i vanlege tekstar, er kunstig; og etter som det blir oppdaga nye Wergeland-namn har det lita meining å fordele dei på den måten. Derfor blir nye namn, som Fægri kanskje ville hatt med her (eller utelate, pepar og tobakk t.d.), førde saman med andre nye namn i dokumentet ’Tillegg til Fægri’. Her er eit tabellarisk oppsett over dei namna Fægri omtalar som ’rene krydderplanter og grønnsaker’.
Norsk namn |
Vitskapleg namn |
Wergelands namn (etter Fægri) |
krydder
dill |
Anethum graveolens |
Dild |
kardemomme |
Elettaria cardamomum |
Kardemomme |
karve (også i tabell 1) |
Carum carvi |
Kummen |
kryddernellik |
Syzygium aromaticum |
Nellikblomme |
muskat |
Myristica fragrans |
Muskat |
grønsaker
kål (også i tabell 1) |
Brassica oleracea |
Spids-, Blom-, Grønkaal, Hovedkaal, Kaalrabi |
kålrot |
Brassica napus ssp. rapifera |
Kaalrod |
løk |
Allium sp. |
Løg |
nepe |
Brassica rapa ssp. rapa |
? |
hagereddik |
Raphanus sativus |
? |
Fægri grupperer Wergelands mange vokstrar i fire etter graden av realisme (s. 39). Dette er meiningsfylt og bør lesast i originalen; her kort om gruppene: (1) Plantar han lærde å kjenne i oppveksten ute i det fri og frå hagar og stover; dei er konkrete med grønne blad og blomar. (2) Plantar han lærde å kjenne seinare ved å studere og lesa. (3) Plantar han kjenner godt, men som blir symbol for tankar og kjensler meir enn konkrete vokstrar med rot, blad og stengel (t.d. rose og lilje). (4) Eksotiske vokstrar han aldri har sett, fantasiplantar (t.d. Terebinth, Wilwamsfrugt). Same namnet kan godt koma i meir enn ei gruppe alt etter samanhengen.
Gruppering av plantenamna hos Fægri (1988) [til namnegrupper] [til toppen]
A1-8 Heimlege vokstrar |
B1-4 Eksotiske vokstrar |
A1 Ville tre og buskar |
B1 Tre og buskar |
A2 Hagetre og -buskar |
B2 Urter, lav |
A3 Lyng |
B3 Frukt, kultur- og åkervokstrar |
A4 Ville urter og grasvokstrar |
B4 Nytingsmiddel og krydder |
A5 Kjøkken- og kryddervokstrar |
|
A6 Stove- og hageblomster |
C Fantasiblomster |
A7 Åker- og engvokstrar |
|
A8 Algar, tang, sopp/lav, mose, kråkefotplantar, bregnar |
Alfabetisk oversikt over norske inngangsnamn i Tabell 1-4 (etter Fægri 1988), fordelte på grupper og tabellar [full norsk alfabetisering] [til vitskaplege namn]
Tolv namn står i meir enn ein tabell, men da med ulik avgrensing, det gjeld bjerk (T1, 2), bringebær (T1, 4), dvergbjerk (T1, 4), grå mose (T4, 4), kål (T1, 2), mose (T1, 2), nattfiol (T1, 4), Skabiose (T1, 4), sopp (T1, 2), springfrø (T1, 3), sverdlilje (T1, 2) og tyrihjelm (T1, 2).
Kursiverte namn her er ikkje bruka av Fægri, han har anten med det vitskaplege namnet eller ein meir uspesifikk omtale. Denne og neste tabellariske oversikt inneheld 387 namn. Nokre artar kan passe i to grupper; den beste er vald, men misteltein står i både A1 og 4, og timotei i A4 og 7. [T1] = Tabell 1, osb. Sjå øvst kva tabellane dekkjer. [til toppen]
A1-8 Heimlege vokstrar (333 einingar/takson, ikkje artar) [B1-4]
A1 Ville tre og buskar (39) [T1] [T2] [T3] [T4]
alm [T1], ask [T1], barlind [T1], bergflette [T1], bjerk [T1], bjerk/fjellbjerk [T2], bjørnebær [T1], bøk [T1], dvergbjerk [T1], dvergbjerk x fjellbjerk [T4], eik [T1], einer [T1], finnmarkspost [T4], furu [T1], gran [T1], gråor [T2], hagtorn [T1], hassel [T1], hegg [T1], istervier [T2], klunger [T2], krossved [T1], lavlandsbjerk [T2], lind [T1], lønn [T1], misteltein [T1], or [T1], osp [T1], pors [T1], rogn [T1], sandpil [T4], selje [T2], store Salix-arter [T4], svartor [T3], søtvier [T1], tysbast [T1], vier [T1], villeple [T3], vivendel [T1]
A2 Hagetre og -buskar (32) [T1] [T2] [T3] [T4]
alperose [T1], balsampoppel [T3], blodrose [T4], centifolierose [T2], enkel, gammeldags rose [T2], eple [T1], eplerose/vinrose [T2], gullregn [T1], hestekastanje [T2], hortensia [T4], hyll [T1], jomfrurose [T3], kaprifol [T4], kastanje [T1], kirsebær [T1], klasehyll [T4], morell [T2], månedsrose/damascenerrose [T3], poppel [T1], Provindsrose [T2], pyramidepoppel [T3], rips [T1], rose [T1], skjærsmin [T1], surkirsebær [T2], syren [T1], sølvpoppel [T2], sørgepil [T4], trollnype/pimpinellerose [T4], vanleg alperose [T4], Viburnum-arter dyrkes [T4], villvin [T3]
A3 Lyng (8) [T1] [T2] [T3] [T4]
bladlyng [T1], blåbær [T1], grepplyng [T4], kantlyng [T4], moselyng [T4], røsslyng [T1], tranebær [T1], tyttebær [T1]
A4 Ville urter og grasvokstrar (140) [T1] [T2] [T3] [T4] [A1-8]
andemat [T1], anemone [T1], arve [T1], bakkesøte/snøsøte [T4], bergknapp [T1], bjønnskjegg [T4], blåklokke [T2], blåkoll [T3], blåveis [T2], borre [T1], bringe-/bjørne-/teiebær [T4], bringebær [T1], brudelys [T4], bukkeblad [T1], bulmeurt [T1], dylle [T1], engfiol/skogfiol [T2], engsoleie [T2], eseltistel [T2], filtkongslys [T3], finnskjegg [T4], fiol [T1], Fjeldtup [T1], fjellsildre|ne [T4], forglemmegei [T1], geitrams [T1], geitsløke [T3], giftkjeks [T1], gress [T1], grobladkjempe [T1], grov nattfiol [T4], Gul(d)aks [T1], hanefot [T4], hestehov [T1], huldregras [T4], humle [T1], hundetunge [T1], hvitkløver/alsikekløver [T2], hvitveis [T2], jordbær [T1], kardeborre [T4], karve [T1], kattefot [T1], klinte [T1], klokke [T1], klubbevalmue [T4], kløver [T1], kongslys [T1], kranskonvall [T2], krypsoleie [T3], kubjelle [T4], kurvblomstret [T3], kusymre [T4], kvanne [T1], kvein [T2], kveke [T2], kystbergknapp [T4], liljekonvall [T1], linbendel [T1], linnea [T1], løvetann [T1], maiblom/bittekonvall [T4], mannasøtgress [T4], marianøklebånd [T2], marikåpe [T1], markjordbær [T2], maure [T4], Melkeknop [T1], misteltein [T1], mjølke [T4], mogop [T4], molte [T1], moskusurt [T2], myrklegg [T4], myrull [T1], myske [T1], nakkebær [T4], nattfiol [T4], natt-og-dag [T2], nesle [T1], nøkkerose [T1], nøkleblom [T1], oksetunge [T1], perikum [T1], piggeple [T1], prestekrage [T1], reinrose [T1], revebjelle [T1], rome [T1], rødkløver [T2], rødkoll [T3], rødsildre [T4], selsnepe [T1], sildre [T1], siv [T1], sivblom [T4], Skabiose [T1], skjørbuksurt [T1], skogstjerne [T1], smalkjempe [T2], smelle [T1], smyle [T3], soleie [T1], springfrø [T3], starr [T4], stinkende storkenebb [T3], storkenebb [T1], storklokke el.a. [T2], stornesle [T2], svaleurt [T1], sverdlilje [T1], sverdlilje [T2], svimling [T2], syre [T1], søte [T1], søterot [T2], takrør [T4], teiebær [T1], tepperot [T1], timotei [T2], tiriltunge [T1], tistel [T1], torskemunn [T1], Troldurt rød [T1], trollbær [T4], trollurt [T4], tvebobaldrian [T4], tyrihjelm [T1], tyrihjelm [T2], vasshår [T1], vassoleie [T4], vendelrot [T1], veronika [T1], vikke [T1], vindel [T1], vortemelk [T4], øyentrøst [T1], åkervindel [T2], ålegress [T4]
A5 Kjøkken- og kryddervokstrar (20) [T1] [T2] [T3] [T4]
agurk [T1], asparges [T1], Citronmelisse [T1], ert [T1], gresskar [T1], gulrot [T1], isop [T1], karse [T1], kål [T1], kål [T2], Laktuk [T1], malurt [T1], merian [T1], moskusjordbær [T2], mynte [T1], persille [T1], portulakk [T1], rabarbra [T1], rosmarin [T1], timian [T1]
A6 Stove- og hageblomster (65) [T1] [T2] [T3] [T4]
akeleie [T1], aloe [T1], Ambrabusk [T3], aster [T1], aurikkel [T2], balsamine [T2], blåvindel [T3], dagfiol [T4], daglilje [T3], duftert [T4], dyrkede Anchusa-arter [T4], evighetsblomster [T4], Flittig Lise [T4], fløyelsblomst [T1], georgine [T1], gyldenlakk [T1], heliotrop [T1], hyasint [T1], høstaster [T3], iris [T2], jernurt [T1], kaktusfamilien [T1], kamelia [T1], kattost [T1], kjærminde [T1], klosterpeon [T4], kornblomst [T1], kronsymre [T3], lavendel [T1], leddkaktus [T3], levkøy [T1], lilje [T1], madonnalilje [T2], marsviol [T2], mimose [T1], myrt [T1], narsiss [T1], nattens dronning [T4], nattfiol [T1], nellik [T1], oleander [T1], pasjonsblomst [T1], peon [T1], pestrot [T4], pinselilje [T2], påskelilje [T3], reseda [T1], ridderspore [T1], ringblomst [T1], Skabiose [T4], sneklokke [T1], solsikke [T1], springfrø [T1], stokkrose [T1], stuepelargonium [T2], stuesypress [T4], Sølverblomsterkolbe/Liliekolbe [T3], sørgeiris [T2], tasett [T2], trikolorvindel [T2], tulipan [T1], tåre [T1], valmue [T1], Venus’ fluefanger [T4], venusvogn=storhjelm/prakthjelm [T3]
A7 Åker- og engvokstrar (7) [T1] [T2] [T3] [T4]
bygg [T1], hamp [T1], havre [T1], lin [T1], potet [T1], rug [T1], timotei [T2]
A8 Algar, tang, sopp/lav, mose, kråkefotplantar, bregnar (23) [T1] [T2] [T3] [T4]
bjørnemose [T4], blæretang [T3], bregner [T1], fargelav [T2], grønnalge [T4], grønnbeger [T2], grå mose (lav) [T4], grå mose (mose) [T4], hussopp [T4], islandslav/brødmose [T2], jordslag [T4], kråkefot [T2], lyse grå lavarter [T3], meldrøye [T4], messinglav [T2], mose [T1], mose [T2], rød sne [T4], sopp [T1], sopp [T2], tang/tare [T1], tanglav [T4], ulvelav [T3]
B1-4 Eksotiske vokstrar (56) [A1-8]
B1 Tre og buskar (26) [T1] [T2] [T3] [T4]
akasie [T1], alskens Acacia-arter [T4], Atlas-seder [T4], bambus [T1], blåregn [T4], daddelpame [T1], dvergpalme [T4], ginst [T4], jasmin [T4], kokospalme [T1], kretapalme [T4], laurbærtre [T1], Mahaviblomst [T1], mahogny [T1], manna‑ask [T4], palme [T1], pinje [T1], platan [T1], Schirwansrose [T4], seder [T1], solrose [T4], sypress [T1], tamarind [T4], terebint [T1], upas [T1], Wilwamsfrugt [T1]
B2 Urter, lav (7) [T1] [T2] [T3] [T4]
alrune [T1], jerikorose [T2], krapprot [T1], lotus [T1], mannalav [T4], valmuen (på Flanderns slagmarker) [T4], vinrute [T1]
B3 Frukt, kultur- og åkervokstrar (20) [T1] [T2] [T3] [T4]
ananas [T1], appelsin [T2], artiskokk [T1], banan [T1], brødfrukttre [T1], Citrus [T1], ekte kastanje [T2], fersken [T1], fiken [T1], hirse [T1], lusern [T1], mais [T1], mandel [T1], melon [T1], oliven [T1], pomerans [T2], ris [T1], sitron [T2], sukkerrør [T1], valnøtt [T1]
B4 Nytingsmiddel og krydder (3) [T1] [T2] [T3] [T4]
sennep [T1], Sinesisk urt [T1], vinstokk [T1]
C Fantasiblomster (19, ikkje alle og ikkje i tabell, omtala under desse {namna} hos Fægri) [A1-8]
Asterpalme {palme}, Blodvalmue {valmue}, Elefant-Melon {melon}, Elskovsrose {rose}, Gyldenregn {gullregn}, Gyldentunge {gyldenlakk}, Merithimian {timian}, Mismods Klinte {kornblomst}, Maane-Malva {springfrø}, Sejersrose {rose}, Sol-Pasionsblomst {pasjonsblomst, springfrø}, Solrose {rose}, Stjerneblomme {!}, Stjerne-Heliotrop {springfrø}, Stjernepalme {palme}, Sundhedsrose {rose}, Sølvpalme {palme}, Taare-Jasmin {skjærsmin}, Viol-Kjærminde {kjærminde}
Alfabetisk oversikt over norske inngangsnamn i Tabell 1-4 (etter Fægri 1988), fordelte på tabellane [til namnegrupper] [til vitskaplege namn]
Reine tilvisingsnamn er ikkje med her (sjå Tabell 5). Denne og førre tabellariske oversikt inneheld 387 namn. [T1] = Tabell 1, osb. Sjå øvst kva tabellane dekkjer. [til toppen]
agurk [T1], akasie [T1], akeleie [T1], alm [T1], aloe [T1], alperose [T1], alrune [T1], alskens Acacia-arter [T4], Ambrabusk [T3], ananas [T1], andemat [T1], anemone [T1], appelsin [T2], artiskokk [T1], arve [T1], ask [T1], asparges [T1], aster [T1], Atlas-seder [T4], aurikkel [T2]
bakkesøte/snøsøte [T4], balsamine [T2], balsampoppel [T3], bambus [T1], banan [T1], barlind [T1], bergflette [T1], bergknapp [T1], bjerk [T1], bjerk/fjellbjerk [T2], bjønnskjegg [T4], bjørnebær [T1], bjørnemose [T4], bladlyng [T1], blodrose [T4], blæretang [T3], blåbær [T1], blåklokke [T2], blåkoll [T3], blåregn [T4], blåveis [T2], blåvindel [T3], borre [T1], bregner [T1], bringe-/bjørne-/teiebær [T4], bringebær [T1], brudelys [T4], brødfrukttre [T1], bukkeblad [T1], bulmeurt [T1], bygg [T1], bøk [T1]
centifolierose [T2], Citronmelisse [T1], Citrus [T1] [T1] [T2] [T3] [T4]
daddelpame [T1], dagfiol [T4], daglilje [T3], duftert [T4], dvergbjerk [T1], dvergbjerk x fjellbjerk [T4], dvergpalme [T4], dylle [T1], dyrkede Anchusa-arter [T4]
eik [T1], einer [T1], ekte kastanje [T2], engfiol/skogfiol [T2], engsoleie [T2], enkel, gammeldags rose [T2], eple [T1], eplerose/vinrose [T2], ert [T1], eseltistel [T2], evighetsblomster [T4]
fargelav [T2], fersken [T1], fiken [T1], filtkongslys [T3], finnmarkspost [T4], finnskjegg [T4], fiol [T1], Fjeldtup [T1], fjellsildre|ne [T4], Flittig Lise [T4], fløyelsblomst [T1], forglemmegei [T1], furu [T1]
geitrams [T1], geitsløke [T3], georgine [T1], giftkjeks [T1], ginst [T4], gran [T1], grepplyng [T4], gress [T1], gresskar [T1], grobladkjempe [T1], grov nattfiol [T4], grønnalge [T4], grønnbeger [T2], grå mose (lav) [T4], grå mose (mose) [T4], gråor [T2], Gul(d)aks [T1], gullregn [T1], gulrot [T1], gyldenlakk [T1]
hagtorn [T1], hamp [T1], hanefot [T4], hassel [T1], havre [T1], hegg [T1], heliotrop [T1], hestehov [T1], hestekastanje [T2], hirse [T1], hortensia [T4], huldregras [T4], humle [T1], hundetunge [T1], hussopp [T4], hvitkløver/alsikekløver [T2], hvitveis [T2], hyasint [T1], hyll [T1], høstaster [T3], høymol [T2]
iris [T2], islandslav/brødmose [T2], isop [T1], istervier [T2] [T1] [T2] [T3] [T4]
jasmin [T4], jerikorose [T2], jernurt [T1], jomfrurose [T3], jordbær [T1], jordslag [T4]
kaktusfamilien [T1], kamelia [T1], kantlyng [T4], kaprifol [T4], kardeborre [T4], karse [T1], karve [T1], kastanje [T1], kattefot [T1], kattost [T1], kirsebær [T1], kjærminde [T1], klasehyll [T4], klinte [T1], klokke [T1], klosterpeon [T4], klubbevalmue [T4], klunger [T2], kløver [T1], kokospalme [T1], kongslys [T1], kornblomst [T1], kranskonvall [T2], krapprot [T1], kretapalme [T4], kronsymre [T3], krossved [T1], krypsoleie [T3], kråkefot [T2], kubjelle [T4], kurvblomstret [T3], kusymre [T4], kvanne [T1], kvein [T2], kveke [T2], kystbergknapp [T4], kål [T1], kål [T2]
Laktuk [T1], laurbærtre [T1], lavendel [T1], lavlandsbjerk [T2], leddkaktus [T3], levkøy [T1], lilje [T1], liljekonvall [T1], lin [T1], linbendel [T1], lind [T1], linnea [T1], lotus [T1], lusern [T1], lyse grå lavarter [T3], lønn [T1], løvetann [T1]
madonnalilje [T2], Mahaviblomst [T1], mahogny [T1], maiblom/bittekonvall [T4], mais [T1], malurt [T1], mandel [T1], manna‑ask [T4], mannalav [T4], mannasøtgress [T4] marianøklebånd [T2], marikåpe [T1], markjordbær [T2], marsviol [T2], maure [T4], meldrøye [T4], Melkeknop [T1], melon [T1], merian [T1], messinglav [T2], mimose [T1], misteltein [T1], mjølke [T4], mogop [T4], molte [T1], morell [T2], mose [T1], mose [T2], moselyng [T4], moskusjordbær [T2], moskusurt [T2], mynte [T1], myrklegg [T4], myrt [T1], myrull [T1], myske [T1], månedsrose/damascenerrose [T3]
nakkebær [T4], narsiss [T1], nattens dronning [T4], nattfiol [T1], nattfiol [T4], natt-og-dag [T2], nellik [T1], nesle [T1], nøkkerose [T1], nøkleblom [T1]
oksetunge [T1], oleander [T1], oliven [T1], or [T1], osp [T1] [T1] [T2] [T3] [T4]
palme [T1], pasjonsblomst [T1], peon [T1], perikum [T1], persille [T1], pestrot [T4], piggeple [T1], pinje [T1], pinselilje [T2], platan [T1], pomerans [T2], poppel [T1], pors [T1], portulakk [T1], potet [T1], prestekrage [T1], Provindsrose [T2], pyramidepoppel [T3], påskelilje [T3]
rabarbra [T1], reinrose [T1], reseda [T1], revebjelle [T1], ridderspore [T1], ringblomst [T1], rips [T1], ris [T1], rogn [T1], rome [T1], rose [T1], rosmarin [T1], rug [T1], rødkløver [T2], rødkoll [T3], rødsildre [T4], rød sne [T4], røsslyng [T1]
sandpil [T4], Schirwansrose [T4], seder [T1], selje [T2], selsnepe [T1], sennep [T1], sildre [T1], Sinesisk urt [T1], sitron [T2], siv [T1], sivblom [T4], Skabiose [T1], Skabiose [T4], skjærsmin [T1], skjørbuksurt [T1], skogstjerne [T1], smalkjempe [T2], smelle [T1], smyle [T3], sneklokke [T1], soleie [T1], solrose [T4], solsikke [T1], sopp [T1], sopp [T2], springfrø [T1], springfrø [T3], starr [T4], stinkende storkenebb [T3], stokkrose [T1], store Salix-arter [T4], storkenebb [T1], storklokke el.a. [T2], stornesle [T2], stuepelargonium [T2], stuesypress [T4], sukkerrør [T1], surkirsebær [T2], svaleurt [T1], svartor [T3], sverdlilje [T1], sverdlilje [T2], svimling [T2], sypress [T1], syre [T1], syren [T1], Sølverblomsterkolbe/Liliekolbe [T3], sølvpoppel [T2], sørgeiris [T2], sørgepil [T4], søte [T1], søterot [T2], søtvier [T1]
takrør [T4], tamarind [T4], tang/tare [T1], tanglav [T4], tasett [T2], teiebær [T1], tepperot [T1], terebint [T1], timian [T1], timotei [T2], tiriltunge [T1], tistel [T1], torskemunn [T1], tranebær [T1], trikolorvindel [T2], Troldurt rød [T1], trollbær [T4], trollnype/pimpinellerose [T4], trollurt [T4], tulipan [T1], tvebobaldrian [T4], tyrihjelm [T1], tyrihjelm [T2], tysbast [T1], tyttebær [T1], tåre [T1]
ulvelav [T3], upas [T1] [T1] [T2] [T3] [T4]
valmue [T1], valmuen (på Flanderns slagmarker) [T4], valnøtt [T1], vanleg alperose [T4], vasshår [T1], vassoleie [T4], vendelrot [T1], Venus’ fluefanger [T4], venusvogn=storhjelm/prakthjelm [T3], veronika [T1], Viburnum-arter dyrkes [T4], vier [T1], vikke [T1], villeple [T3], villvin [T3], vindel [T1], vinrute [T1], vinstokk [T1], vivendel [T1], vortemelk [T4]
Wilwamsfrugt [T1]
øyentrøst [T1]
åkervindel [T2], ålegress [T4]
Presisering og oppdatering av nokre norske namn
Dette er (1) dei namna som står i (parentes, Fægris eigne) eller [klammer, mine] bak oppslagsnamna i tabellane, (2) det andre namnet når det er meir enn eitt artsnamn (t.d. maiblom, bittekonvall), og (3) nokre spesialtilfelle (t.d. Acacia-arter → alskens Acacia-arter). Pila viser til inngangsnamnet og tabell 1-4. Samanstillinga kan vera ei hjelp for å finne fram til uvanlege inngangsnamn. Det er ei blanding av arts-presisering (når vitskapleg namn er gjeve), ortografi, og reell namneulikskap. Kjelda til dei fleste oppdaterte namn er hovudsakeleg Norsk flora (Lid & Lid 2005) og Internett. Ein del mindre ortografiske forskjellar (som bjerk → bjørk, gress → gras, sne- → snø-) er ikkje skrivne inn der/her.
[til namnegrupper] [full norsk alfabetisering] [til vitskaplege namn] [T1] [T2] [T3] [T4]
abrodd → Ambrabusk [T3], Acacia-arter → alskens Acacia-arter [T4], alsikekløver → hvitkløver [T2], Anchusa-arter → dyrkede Anchusa-arter [T4], apotekerkattost → kattost [T1], balsamspringfrø → balsamine [T2], bel/bael → Wilwamsfrugt [T1], bittekonvall → maiblom [T4], bitter bergknapp → bergknapp [T1], bjørnebær → bringe-/bjørne-/teiebær [T4], bladmose → mose [T2], blomeert → duftert [T4], blåknapp → blåkoll [T3], bondepeon/bonderose → peon [T1], brødmose → islandslav [T2], damascenerrose → månedsrose [T3], edelkastanje → ekte kastanje [T2], ekte malurt → malurt [T1], engkvein → kvein [T2], engsmelle → smelle [T1], finnmarkspors → finnmarkspost [T4], fjellbjerk → bjerk [T2], fjellbjerk → dvergbjerk x fjellbjerk [T4], fjellsmelle → Fjeldtup [T1], fuglevikke → vikke [T1], grasfamilien → gras, gråselje → store Salix-arter [T4], gulaks → Gul(d)aks [T1], gyllenlakk → gyldenlakk [T1], hageeple → eple [T1], hageiris → iris [T2], hagerabarbra → rabarbra [T1], hagepoppelrose → stokkrose [T1], hagereseda → reseda [T1], hagetulipan → tulipan [T1], hattsopp → sopp [T2], heigråmose → grå mose [T4], hengjebjørk → lavlandsbjerk [T2], hodekål → kål [T2], hodesalat → Laktuk [T1], hundrebladrose → centifolierose [T2], høymol → syre [T1], kanelrose → jomfrurose [T3], karreborrefam. → Skabiose [T1], klengemaure → maure [T4], kornvalmue → valmuen (på Flanderns slagmarker) [T4], kostmelde → stuesypress [T4], kryddertimian → timian [T1], kvit(blad)lyng → bladlyng [T1], kvitsennep → sennep [T1], lav → grå mose [T4], lavarter → lyse grå lavarter [T3], libanonseder → seder [T1], Liliekolbe → Sølverblomsterkolbe [T3], lintorskemunn → torskemunn [T1], luktskjærsmin → skjærsmin [T1], lækjepestrot → pestrot [T4], løvetanntype → kurvblomstret [T3], mahua → Mahaviblomst [T1], marianøkleblom → marianøklebånd [T2], matkarse → karse [T1], mosrose → centifolierose [T2], nellikrose → centifolierose [T2], nyresildre → sildre [T1], oliventre → oliven [T1], oljetre → oliven [T1], opiumsvalmue → valmue [T1], ormetelgtypen → bregner [T1], pimpinellerose → trollnype [T4], pontisk alperose → alperose [T1], poppelrose → stokkrose [T1], prakthjelm → venusvogn [T3], prikkperikum → perikum [T1], Provencerose → centifolierose [T2], raudhyll → klasehyll [T4], raudknapp → rødkoll [T3], sandvier → sandpil [T4], seksradsbygg → bygg [T1], sibiriris → iris [T2], sitronmelisse → Citronmelisse [T1], skogfiol → engfiol [T2], skogvikke → vikke [T1], skrubbær → Troldurt rød [T1], skumtfiol → nattfiol [T1], skvalderkål → hanefot [T4], slyngsøtvier → søtvier [T1], sløkje → geitsløke [T3], småtranebær → tranebær [T1], småvendelrot → tvebobaldrian [T4], snøsøte → bakkesøte [T4], sommareik → eik [T1], sommarstokkrose → stokkrose [T1], spisslønn → lønn [T1], stankstorkenebb → stinkende storkenebb [T3], stemorsblomst → natt-og-dag [T2], storarve → arve [T1], storbjønnskjegg → bjønnskjegg [T4], storhjelm → venusvogn [T3], stortranebær → tranebær [T1], stuekalla → Sølverblomsterkolbe [T3], svarthyll → hyll [T1], svartvier → store Salix-arter [T4], symre → anemone [T1], søteart|ene → bakkesøte [T4], tasettnarsiss → tasett [T2], te → Sinesisk urt [T1], teiebær → bringe-/bjørne-/teiebær [T4], tågebær → teiebær [T1], tårepil → sørgepil [T4], venusfluefanger → Venus’ fluefanger [T4], villrose → klunger [T2], vinrose → eplerose [T2], vintereik → eik [T1], vårkjærminne → kjærminde [T1], åkerdylle → dylle [T1]
Alfabetisk oversikt over vitskaplege namn i tabell 1-4, fordelte på tabellane [til toppen] Til vitskaplege namn i tabellane: [T1b] [T2b] [T3b] [T4b]
Her er berre dei aksepterte vitskaplege namna førde opp. I tabellane står også alle namn som Fægri bruka, dei fleste av desse er gyldige i dag og står her, men ein del er ikkje i bruk (synonym, namnejustering).
Søk bokstav: [C] [D] [G] [K] [P] [S] [V]
Acacia spp. [T4], Acacia sp. [T1], Acer platanoides [T1], Aconitum lycoctonum ssp. septentrionale [T2], Aconitum napellus/A. x stoerkianum [T3], Aconitum spp. [T1], Actaea spicata [T4], Adoxa moschatellina [T2], Aegle marmelos [T1], Aegopodium podagraria [T4], Aesculus hippocastanum [T2], Aesculus hippocastanum/Castanea sativa [T1], Agrostemma githago [T1], Agrostis sp. (cf. tenuis) [T2], Alchemilla vulgaris coll. [T1], Alnus glutinosa [T3], Alnus incana [T2], Alnus spp. [T1], Aloë sp. [T1], Ananas comosum [T1], Anastatica hierochuntica [T2], Anchusa azurea o.a. [T4], Anchusa officinalis [T1], Andromeda polifolia [T1], Anemone coronaria [T3], Anemone nemorosa [T2], Anemone spp. [T1], Angelica archangelica [T1], Angelica sylvestris [T3], Antennaria dioica et al. [T1], Anthoxanthum odoratum [T1], Antiaris toxicaria [T1], Aquilegia vulgaris [T1], Arctium sp.? [T1], Arecaceae [T1], Artemisia abrotanum [T3], Artemisia absinthium [T1], Artocarpus altilis [T1], Asparagus officinalis [T1], Aster amellus [T3], Aster sp. [T1], Asteraceae o.a. [T1], Asteraceae underfam. Lactucoideae [T3], Avena sativa [T1], Avenella flexuosa [T3] [T1b] [T2b] [T3b] [T4b]
Bambuseae [T1], Batrachium spp. [T4], Betula nana [T1], Betula nana x pubescens [T4], Betula pendula [T2], Betula pubescens-komplekset [T2], Betula spp. [T1], Brassica oleracea (var. capitata) [T2], Brassica sp. [T1], Butomus umbellatus [T4]
Cactaceae [T1], Calendula officinalis [T1], Callitriche sp. [T1], Calluna vulgaris [T1], Camellia japonica [T1], Camellia sinensis [T1], Campanula latifolia el.a. [T2], Campanula rotundifolia [T2], Campanula spp. [T1], Cannabis sativa [T1], Carex sp.? [T4], Carum carvi [T1], Cassiope tetragona [T4], Castanea sativa [T2], Cedrus atlantica [T4], Cedrus libani [T1], Centaurea cyanus [T1], Cerastium arvense [T1], Cetraria islandica [T2], Chamaepericlymenum suecicum [T1], Chamaerops humilis [T4], Chamerion angustifolium [T1], Chelidonium majus [T1], Chlamydomonas nivalis [T4], Chlorociboria sp. [T2], Chlorophyta [T4], Cicuta virosa [T1], Cinna latifolia [T4], Circaea sp. [T4], Circium sp. [T1], Citrus x aurantium [T2], Citrus x lemon [T2], Citrus x sinensis [T2], Citrus sp. [T1], Claviceps purpurea [T4], Cochlearia officinalis [T1], Cocos nucifera [T1], Conium maculatum [T1], Convallaria majalis [T1], Convolvulus arvensis [T2], Convolvulus sp. [T1], Corylus avellana [T1], Crataegus sp. (monogyna) [T1], Cucumis melo [T1], Cucumis sativus [T1], Cucurbita pepo [T1], Cupressus sempervirens [T1], Cynara scolymus [T1], Cynoglossum officinale [T1] [topp vitskaplege namn]
Dahlia variabilis [T1], Daphne mezereum [T1], Datura stramonium [T1], Daucus carota [T1], Delphinium sp. [T1], Dianthus sp. [T1], Digitalis purpurea [T1], Dionaea muscipula [T4], Dipsacaceae [T1], Dipsacus fullonum [T4], Dryas octopetala [T1], Dryopteris spp. o.a. [T1] [T1b] [T2b] [T3b] [T4b]
Elytrigia repens [T2], Epilobium spp. [T4], Epiphyllum sp. [T3], Eriophorum sp. [T1], Erysimum cheiri [T1], Euphorbia sp. [T4], Euphrasia sp. [T1]
Fagus sylvatica [T1], Ficus carica [T1], Fragaria moschata [T2], Fragaria vesca [T2], Fragaria viridis [T4], Fragaria spp. [T1], Fraxinus excelsior [T1], Fraxinus ornus [T4], Fuchsia sp. [T1], Fucus vesiculosus [T3], Fucus/Ascophyllum/Laminaria spp. ofl. [T1], Fungi [T1], Fungi (hattsopp) [T2], Fungi (muggsopp) [T4]
Galanthus nivalis [T1], Galium odoratum [T1], Galium sp. (aparine) [T4], Genista sp. (tinctoria) [T4], Gentiana purpurea [T2], Gentiana spp. [T1], Gentianella campestris/Gentiana nivalis [T4], Geranium robertianum [T3], Geranium spp. [T1], Glyceria fluitans [T4] [T1b] [T2b] [T3b] [T4b]
Harrimanella hypnoides [T4], Hedera helix [T1], Helianthemum sp. [T4], Helianthus annuus [T1], Helichrysum sp. el.a. [T4], Heliotropium peruvianum [T1], Hemerocallis lilioasphodelus [T3], Hepatica nobilis [T2], Hesperis matronalis [T4], Hesperis tristis [T1], Hordeum vulgare [T1], Humulus lupulus [T1], Hyacinthus orientalis [T1], Hydrangea sp. [T4], Hyoscyamus niger [T1], Hypericum perforatum [T1], Hyssopus officinalis [T1]
Impatiens balsamina [T2], Impatiens noli-tangere [T3], Impatiens walleriana [T4], Impatiens spp. [T1], Ipomoea coerulea [T3], Ipomoea tricolor [T2], Iris pseudacorus [T2], Iris susiana [T2], Iris x germanica/I. sibirica [T2], Iris sp. [T1]
Jasminum spp. [T4], Juglans regia [T1], Juncus ofl. slekter [T1], Juniperus communis [T1]
Knautia arvensis [T3], Kochia scoparia [T4] [T1b] [T2b] [T3b] [T4b]
Laburnum anagyroides [T1], Lactuca sativa [T1], Lathyrus odoratus [T4], Laurus nobilis [T1], Lavandula angustifolia [T1], Lavatera trimestris [T1], Lecanora esculenta [T4], Lemna sp. [T1], Lepidium sativum [T1], Letharia vulpina [T3], Leucanthemum vulgare [T1], Lichenes [T2], Lichenes [T3], Lichina sp. [T4], Lilium candidum [T2], Lilium spp. [T1], Linaria vulgaris [T1], Linnaea borealis [T1], Linum usitatissimum [T1], Loiseleuria procumbens [T4], Lolium temulentum [T2], Lonicera periclymenum [T1], Lonicera sp. [T4], Lotus corniculatus [T1], Lycopodium sp. [T2] [topp vitskaplege namn]
Madhuca longifolia [T1], Maianthemum bifolium [T4], Malus sylvestris [T3], Malus x domestica [T1], Malva sp. cf. moschata [T1], Mandragora officinarum [T1], Matthiola incana [T1], Medicago sativa [T1], Melissa officinalis [T1], Mentha sp. [T1], Menyanthes trifoliata [T1], Mimosa pudica [T1], Musa sapientium [T1], Musci [T2], Musci/Lichenes [T1], Myosotis sp. [T1], Myrica gale [T1], Myrtus communis [T1]
Narcissus poëticus [T2], Narcissus pseudonarcissus [T3], Narcissus tazetta [T2], Narcissus spp. [T1], Nardus stricta [T4], Narthecium ossifragum [T1], Nerium oleander [T1], Nymphaea alba s.l. [T1], Nymphaea lotus/Nelumbo sp. [T1] [T1b] [T2b] [T3b] [T4b]
Olea europaea [T1], Omphalodes verna [T1], Onopordon acanthium [T2], Origanum majorana [T1], Oryza sativa [T1], Oxycoccus palustris/microcarpus [T1]
Paeonia officinalis [T4], Paeonia x festiva [T1], Panicum miliaceum [T1], Papaver argemone [T4], Papaver rhoeas [T4], Papaver somniferum [T1], Parmelia sp. o.a. [T4], Parthenocissus sp. [T3], Passiflora caerulea [T1], Pedicularis palustris [T4], Pelargonium sp. [T2], Petasites hybridus [T4], Petroselinum sativum [T1], Philadelphus coronarius [T1], Phleum pratense [T2], Phoenix dactylifera [T1], Phoenix theophrasti [T4], Phragmites communis [T4], Picea abies [T1], Pinus pinea [T1], Pinus sylvestris [T1], Pistacia terebinthus [T1], Pisum sativum [T1], Plantago lanceolata [T2], Plantago major [T1], Platanthera bifolia [T4], Platanthera montana [T4], Platanus sp. [T1], Poaceae [T1], Polygonatum verticillatum [T2], Polytrichum sp. [T4], Populus alba [T2], Populus cf. balsamifera [T3], Populus nigra cv. ‘Italica’ [T3], Populus tremula [T1], Populus spp. [T1], Portulaca oleracea [T1], Potentilla erecta [T1], Primula veris [T2], Primula vulgaris [T4], Primula x pubescens [T2], Primula spp. [T1], Prunus amygdalus [T1], Prunus avium [T2], Prunus cerasus [T2], Prunus padus [T1], Prunus persica [T1], Prunus spp. (avium/cerasus) [T1], Pulsatilla pratensis [T4], Pulsatilla vernalis [T4]
Quercus robur/petraea [T1] [T1b] [T2b] [T3b] [T4b] [topp vitskaplege namn]
Racomitrium lanuginosum [T4], Ranunculus acris [T2], Ranunculus repens [T3], Ranunculus sp. [T1], Reseda odorata [T1], Rheum x rhabarbarum [T1], Rhododendron catawbiense [T4], Rhododendron cfr. ponticum [T1], Rhododendron tomentosum [T4], Ribes rubrum [T1], Rosa canina/mollis coll. [T2], Rosa centifolia [T2], Rosa chinensis [T4], Rosa damascena [T3], Rosa gallica [T2], Rosa majalis var. majalis [T3], Rosa pimpinellifolia [T4], Rosa rubiginosa [T2], Rosa spp. [T1], Rosa sp. [T2], Rosa sp. [T4], Rosmarinus officinalis [T1], Rubia tinctorum [T1], Rubus chamaemorus [T1], Rubus fruticosus coll. [T1], Rubus idaeus [T1], Rubus saxatilis [T1], Rubus spp. [T4], Rumex sp. (subgen. Rumex) [T1], Ruta graveolens [T1] [T1b] [T2b] [T3b] [T4b]
Saccharum officinarum [T1], Salix caprea [T2], Salix cinerea /S. myrsinifolia o.a. [T4], Salix pentandra [T2], Salix repens var. argentea [T4], Salix x sepulcralis [T4], Salix sp. [T1], Sambucus nigra [T1], Sambucus racemosa [T4], Saxifraga granulata [T1], Saxifraga oppositifolia [T4], Saxifraga spp. [T4], Scabiosa sp. [T4], Scheuchzeria palustris [T4], Secale cereale [T1], Sedum acre [T1], Sedum anglicum [T4], Selenicerus grandiflorus [T4], Serpula lacrymans [T4], Silene acaulis? [T1], Silene vulgaris [T1], Sinapis alba [T1], Solanum tuberosum [T1], Solanum sp. (?dulcamara) [T1], Sonchus arvensis [T1], Sorbus aucuparia [T1], Spergula arvensis [T1], Succisa pratensis [T3], Swietenia mahagoni [T1], Syringa vulgaris [T1]
Tagetes patula [T1], Tamarindus indica [T4], Taraxacum sp. [T1], Taxus baccata [T1], Thymus vulgaris [T1], Tilia cordata [T1], Trichophorum cespitosum ssp. germanicum [T4], Trientalis europaea [T1], Trifolium pratense [T2], Trifolium repens/T. hybridum [T2], Trifolium spp. [T1], Tulipa x gesneriana [T1], Tussilago farfara [T1]
Ulmus glabra [T1], Urtica dioica [T2], Urtica spp. [T1] [T1b] [T2b] [T3b] [T4b]
Vaccinium myrtillus [T1], Vaccinium vitis-idaea [T1], Valeriana dioica [T4], Valeriana spp. [T1], Verbascum thapsus [T3], Verbascum sp. [T1], Verbena sp. [T1], Veronica sp. [T1], Viburnum lantana o.a. [T4], Viburnum opulus [T1], Vicia sp. = V. cracca/V. sylvatica [T1], Viola canina/V. riviniana [T2], Viola odorata [T2], Viola tricolor [T2], Viola spp. [T1], Viscum album [T1], Vitis vinifera [T1]
Wistaria chinensis [T4] [topp vitskaplege namn]
Xanthoria sp. (parietina) [T2]
Zantedeschia aethiopica [T3], Zea mays [T1], Zostera marina [T4]
Forklaring til presentasjonen [tabell 1a] [til toppen]
a. Kort om framstillinga i boka
Om presentasjonen i boka skriv Fægri (1988): ”Oversikten er ordnet alfabetisk etter plantenes nuværende vanlige norske navn. For viltvoksende planter har jeg stort sett holdt meg til Lids flora (1974), for kulturplanter til Norsk hagebruksleksikon (1960-61).” (s. 42).
Det er mange avvik frå dette, og her kjem slikt som dei som melder bøker leitar etter: Verken bladlyng, druehyll, lavlandsbjerk eller nokre andre namn er etter Lids flora, og i tillegg kjem 12 uvanlege namn direkte frå Wergeland. Litt uforståeleg verkar Fægris bruk av namnet rødkoll (raudknapp hos Lid = Knautia, under inngangsnamnet Skabiose) når Wergeland har rødkol for raudkløver (Trifolium, under inngangsnamnet Kløver). Enda rarare er valet av blåkoll i staden for blåknapp hos Lid (= Succisa, også under Skabiose), når blåkoll hos Lid og ’alle andre’ er Prunella vulgaris. Og apropos alfabetisering: Daddelpalme skulle stått ein plass opp – før Daglilje, Geitrams fem plassar opp – før Gentian, Kjærnrose to plassar ned – før Kjæruld, Mahaviblomst tre plassar opp – før Mahogny, Ranke ein plass opp – før Ranunkel, Tasett to plassar ned – før Taxus, medan Valdsak er på rett plass med feil skrivemåte: Valsak. Det er uklårt kva hundredags-rose er (Wergeland-namn under Rose), kan det vera hundrebladrose. – Men dette er lommerusk, og har ingen ting med dei faglege kommentarane å gjera.
I hovuddelen av boka blandar Fægri kommenterte og ukommenterte oppslagsnamn. For dei ukommenterte viser han kortfatta til eit anna namn (t.d. ’Pil se vier.’). Men han er ikkje heilt konsistent. Nokre gonger gjev han også kryssreferansane vitskapleg namn, t.d. ’Klinte (Agrostemma githago) – Klinte, se kornblomst.’, eller ’Merian (Majorana vulgaris) se timian’. Slike namn er tekne méd både i namnelista (Tabell 1) og referanselista (Tabell 5) her. Som nemnt er det tre innleiingskapittel i boka, og han diskuterer også status for namn der. I den alfabetiske gjennomgangen viser fire namn til denne delen, t.d. ’Kamelia (Camellia japonica) – Kamellie, se s. 40’.
Fleire gonger har han ein referanse til eit oppslagsord der eit namn blir godkjent, men utan at noko eige oppslag finst for denne arten. Og han reknar dei ikkje med når han tel saman namna. Eit døme er ’Desmerurt se ambrabusk’, der han under Ambrabusk omtalar ”moskusurt (Adoxa moschatellina)” slik: ”At Wergeland har kjent den («Desmerurt»), er derimot utvilsomt. Den opptrer i barnemordersken ...”.
Eit sitat viser korleis Fægri (1988) har vurdert og redigert stoffet (s. 42): ”I alt har Wergeland etter denne oppregning nevnt 217 [også røft 200 lenger ned på sida, men 216 s. 44] mer eller mindre veldefinerte botaniske enheter (taxa), ofte enkeltarter, men også større enheter som mose, gress eller palme. Tallet kan vanskelig fastlegges helt eksakt, for navnebruken er ikke alltid like klar. Ett og samme navn kan omfatte forskjellige arter, og samme art kan opptre under svært mange navn.” Når ein prøver å forstå korleis han har vurdert namna, er ikkje alt klart og eintydig (sjå sist i neste avsnitt).
Han har også ei anna summering det er vanskeleg å kontrollere: ”Av totalantallet er 108 viltvoksende i Norge og 90 mer eller mindre almindelig dyrket. De rent eksotiske er 33, og dessuten er det 15 som ikke lar seg klassifisere. Tallet her er større enn 216 [sjå ovafor; summert blir dette 246]. Det kommer av at flere kategorier omfatter både hjemlige og dyrkede arter.” (s. 44).
b. Kommentar til framstillinga i boka, og om framstillinga her
Det talet på takson Fægri gjev synest vera eit (unødvendig lågt) minimumstal, og kunne med full dekning i Wergelands tekst vore større. Til dømes omhandlar Fægri hengjebjørka saman med vanleg bjørk, sjølv om han skriv: ”Når Wergeland skriver om hengebjerk [’Hængebirk, Hængebjærk’], kan vi gå ut fra at han har lavlandsbjerken (Betula verrucosa) [no som B. pendula] i tankene. Den har sikkert dominert omkring Eidsvoll prestegård.” Når ein kjenner lokaltilhøva slik, er det like nærliggjande å tru Wergeland meiner hengjebjørk når han berre skreiv ’birk, bjerk’; og utan tvil er to artar med. Kommentaren til oppslagsnamnet Fiol byrjar han slik: ”Flere arter er her inne i billedet”, og han diskuterer fire namn som gjeld tre sikre einingar (engfiol/skogfiol, marsfiol, stemorsblomst); men han tel berre eitt takson. [til toppen]
I Tabell 1 finst dei fleste kommenterte oppslagsnamna (det er åtte unntak, sjå nedafor) pluss dei kryssreferansane der Fægri har med vitskapleg namn. Alle ukommenterte oppslagsnamn utan etterfølgjande vitskapleg namn, med kryssreferansar, er stilte saman i Tabell 5.
I Tabell 2 finst delar av dei kollektivartane/taksona i Tabell 1 som blir kommenterte under eitt oppslagsnamn, og der minst to blir godtekne som plantar Wergeland (kjende og) skreiv om. Tabell 3 viser namn trekte inn i diskusjonen av Fægri, utan at han meiner det er (rimeleg) sikre Wergeland-plantar.
I Tabell 4 er dei namna samla som Fægri omtalar men vurderer som mindre trulege eller uaktuelle Wergeland-plantar. Mange namn er sjølvsagt vanskelege å finplassere slik, men dette er eit forslag til oppdeling og fordeling. Dermed er alle plantenamn i Fægris alfabetiske gjennomgang, med kommentarar, førde inn i ein av desse fire tabellane, og det er til saman 387 inngangsnamn.
Sagt på ein annan måte: I Tabell 1 kjem først Fægris kollektive handsaming, og i ein eller fleire andre tabellar kan delar av denne eininga vera splitta frå. Så resultatet kan bli slik: (1) Fægris kollektive eining (takson) kan vanskeleg delast opp, (2) noko av den kollektive eininga blir splitta frå og noko blir att, og (3) heile innhaldet i Fægris kollektive eining blir fordelt på nye einingar. Wergelands namn og vitskapleg namn viser da kva som ligg i einiga. Berre namn som blir førde opp i tabell 2 er meint å auke talet på aksepterte plantetakson hos Wergeland (sjå Sluttkommentar).
Døme på (2): Poppel er inngangsnamn i boka og i Tabell 1, namnet dekkjer alle Populus-artar unntatt osp P. tremula som er kommentert for seg. Fægri godtek sølvpoppel P. alba som eiga eining, og han er førd til tabell 2 som sikker Wergeland-art. Fægri diskuterer også to andre einingar, pyramidepoppel og balsampoppel (i vid meinig); desse er førde som meir usikre Wergeland-artar i Tabell 3. I tillegg er det noko att som ikkje kan fordelast.
Døme på (3): Sverdlilje er inngangsnamn i boka og i Tabell 1, det dekkjer alle Iris-artar og inneheld Wergelands namn ’Iris(-1), Susas svulmende lilie, og Sverdlilie(-1)’. I Tabell 2 er sverdlilje I. pseudacorus rekna som art; sørgeirisen I. susiana ’Susas svulmende lilje’ er ført opp for seg; og endeleg er iris (blå) med Fægris forslag ’I. sibirica eller I. germanica’ også med i Tabell 2. Når det fråskilde taksonet har same namn som Fægris kollektive eining, har begge, som for sverdlilje, likt inngangsnamn i tabellane.
I tabell 1-4, men berre i kolonne 1 [Fægris norske namn] og kolonne 2 [Fægris vitskaplege namn], tyder komma og skråstrek ulike ting. Komma mellom to eller fleire namn viser ulike namn på same arten/taksonet (t.d. islandslav, brødmose = Cetraria islandica), mens skråstrek tyder at to eller fleire artar/takson ikkje blir skilde (t.d. fuglevikke/skogvikke = Vicia cracca/V. sylvatica). Ander stader blir skråstrek bruka om begge desse tydingane.
Namn/ord i tabellane i (vanlege parentesar) representerer noko Fægri sjølv skriv om, t.d. ’Ambrabusk (= ?abrodd)’. Ord i [klammer] er mine tillegg og gjeld som regel ei presisering. Fægri kallar Cerastium arvense berre ’arve’, mens floranamnet er storarve, derfor: ’arve [stor|a-]’. Kommentarane er gjorde på kortaste måte (slik som her) for best å vise kva som er nytt. Wergelands namn har stor førstebokstav som rett er; Fægris inngangsnamn har stor førstebokstav i boka, men liten her – bortsett frå når han nyttar eit usikkert forklart eller uforklart Wergeland-namn som inngangsnamn (t.d. Ambrabusk, Fjeldtup, Melkeknop). Merkeleg er eit motsett tilfelle, for Fægri skriv lapidarisk ”Laktuk er hodesalat.”; det burde vore omsnutt.
I Tabell 1 kan det stå eit tal etter Wergeland-namnet (i parentes, utan blank mellom namnet og parentesen); det er talet på samansetjingar med desse nama – teke frå Fægri; samansetjingane bak ’Alm(-3)’ er Almeli, Almestamme og Almetre (skrive ’Alm; -eli, -estamme, -etre’ av Fægri). Er det ikkje bindestrek før talet, viser ikkje Fægri til nokon førekomst berre med basisnamnet (det gjeld t.d. blåbær, med referansen ’Blaabærmyren’, som da vil stå som ’Blaabær(1)’ i tabellen her). ’(3)viol’ betyr at det er tre samansetjingar med viol sist i ordet, her: Beskjedenhedsviol, Blaaviol og Vaarviol. Er det bindestrek mellom parentesen og basisnamnet, har også det samansette ordet bindestrek, t.d. står ’(1)-Eg’ for ’Hjorte-Eg’, og Havre-(1) for Havre-Løve. Basisnamn kan òg stå midt i et lengre ord, ’(1)humle(-)’ viser dette og står for Vildhumleranke. Artsnamn som er gyldige no, er førde opp for seg, og under fiol gjeld det ’Martsviol’.
Fægri har frekvenstal for dei vanlegaste namna, dvs. ”... hvor mange ganger ordet – navnet – er påtruffet hvis flere enn fem. Som basis for statistikken er brukt dikt eller artikler, slik at samme ord i samme form normalt teller bare én gang for hver tekst. Siden diktene jo er av meget forskjellig lengde, er det klart at det statistiske grunnlag er temmelig dårlig.” (s. 41). Til dømes skriv han ’Alm (Ulmus scabra) 8’, som viser at han har registrert namnet alm frå åtte dikt eller artiklar. Når det er tre samansetjingar med Alm (sjå ovafor), betyr det at Alm står åleine fem gonger. Alle desse frekvenstala for inngangsnamn er med i Tabell 1. Han har også tilsvarande frekvenstal for samansetjingar >5, men desse er ikkje med her. Tala mine, for summen av ulike samansetjingar med inngangsnamnet, står i fare for å bli blanda saman med desse frekvenstala for einskilde samansetjingar hos Fægri, så pass på. [til toppen]
På side 44 summerer Fægri kva namn Wergeland har bruka mest: ”Tallene viser i hvor mange dikt, skuespill etc. navnet er brukt. ... Kollektivnavn er satt i parentes. [Namnelista er tabellarisk og har 20 namn:] rose 441, (gress) 97, bjerk 93, (mose) 90, laurbærtre 89, furu 72, eik 72, lilje 71, gran 60 [i tekstdelen: 66], (palme) 56, bergflette 49, tistel 44, fiol 42, vier 41, vinstokk 34, eple 31, osp 28 [i tekstdelen: 23], nesle 27, lyng [i tekstdelen: røsslyng] 23, valmue 22.”
Men kvifor ikkje ta med resten (51 namn rangert, frekvens >5): 20: sopp; 19: klokke, poppel; 18: anemone; 17: bulmeurt, kløver, nøkkerose; 16: hyasint, skjærsmin; 15: løvetann, or; 14: forglemmegei, nellik, siv, springfrø; 13: bøk, einer, hagtorn, narsiss; 12: hyll, liljekonvall, tang/tare; 11: Citrus, humle, kjærminde, myrt, tulipan, vindel; 10: rogn; 9: lønn, nøkleblom, seder; 8: alm, hegg, jordbær, kattefot, kirsebær, nattviol, syren, vivendel; 7: kastanje, pasjonsblomst, reseda, rosmarin, sypress; 6: kaktusfamilien, lind, lotus, misteltein, oliven, sverdlilje.
Og her er frekvensen (>5) for alle namna alfabetisk: alm 8, anemone 18, bergflette 49, bjerk 93, bulmeurt 17, bøk 13, Citrus 11, eik 72, einer 13, eple 31, fiol 42, forglemmegei 14, furu 72, gran 60 [i tekstdelen: 66], (gress) 97, hagtorn 13, hegg 8, humle 11, hyasint 16, hyll 12, jordbær 8, kaktusfamilien 6, kastanje 7, kattefot 8, kirsebær 8, kjærminde 11, klokke 19, kløver 17, laurbærtre 89, lilje 71, liljekonvall 12, lind 6, lotus 6, lyng [i tekstdelen: røsslyng] 23, lønn 9, løvetann 15, misteltein 6, (mose) 90, myrt 11, narsiss 13, nattfiol 8, nellik 14, nesle 27, nøkkerose 17, nøkleblom 9, oliven 6, or 15, osp 28 [i tekstdelen 23], (palme) 56, pasjonsblomst 7, poppel 19, reseda 7, rogn 10, rose 441, rosmarin 7, seder 9, siv 14, skjærsmin 16, sopp 20, springfrø 14, sverdlilje 6, sypress 7, syren 8, tang/tare 12, tistel 44, tulipan 11, valmue 22, vier 41, vindel 11, vinstokk 34, vivendel 8.
Som nemnt skriv Fægri at han aksepterer 217 oppdaterte artsnamn/taksonnamn hos Wergeland. I den alfabetiske gjennomgangen er det 148 reine referansar (dvs. oppslagsnamn utan vitskapleg namn, sjå tidlegare omtale og Tabell 5), dei blir ikkje talde. Det er 213 kommenterte oppslagsnamn (200 ’norske populærnavn’, 12 Wergeland-namn og eitt vitskapleg slektsnamn: Citrus ). Vidare er det 11 referansenamn med etterfølgjande vitskapleg namn pluss ridderpore (som ikkje har dét, men er diskutert s. 31 under omtalen av måleriet bak Jan van Huysums blomsterstykke); desse 12 blir rekna inn, og tilsaman blir dette 225 namn, altså 8 meir enn det Fægri aksepterte. Fægri gjev ikkje noko hint om løysing på denne divergensen; forklaringa må lagast og kan vera omtrent slik:
I den alfabetiske lista er det to inngangsord for plantedelar (Axskjæg, Ranke), og eitt for ein sommarfugl (Liguster). Dei blir berre nemnde nedafor, og da er det fem namn for mykje.
Tre oppslagsnamn blir etterfølgde av usikre vitskaplege namn (vist ved cfr. og ?): Alperose (Rhododendron cfr. ponticum), Burre (Arctium sp.?) og Fjeldtup (Silene acaulis?), men det verkar som han likevel reknar med desse tre.
Femten kommenterte oppslagsnamn har ikkje fått vitskapleg namn etter seg. Av desse er fire uproblematiske gruppenamn (bambus, bregner, palme, sopp); seks har rimeleg godt grunngjevne forslag til identifikasjon (Melkeknop, nattfiol, Sinesisk urt, siv, Skabiose, Troldurt rød); tre har kanskje meir spekulative forslag (Ambrabusk, Svaneblom, Sølverblomsterkolbe); og på to er det ingen forslag (Kjærblomst, Stjerneblomme). Det må vera nokre av desse han ikkje tel, og vurderinga har vorte slik:
Dei seks kommenterte oppslagsnamna nedafor er ikkje med i nokon tabell, og to namn, Ambrabusk og Sølverblomsterkolbe finst i Tabell 3 mellom trulege artar. Tabell 1 omfattar no akkurat 217 namn. Det må vedgåast at ein framleis må telja namn som Fægri ikkje var sikker på. Om Troldurt rød skriv han ein stad (s. 105, under rome): ”Troldurt er neppe identifiserbar”; men han trekkjer seg når han ved oppslagsnamnet argumenterer for at det bør vera skrubbær. Og om myske for Maiblomst: ”Helt viss på identifikasjonen er jeg ikke”. Det er fleire slike kommentarar med plass for tvil om identiteten, men det får bli med denne ransakinga. Namna som er utelatne i tabellane er:
Axskjæg = snerp på gras/korn (forklart av Wergeland sjølv som Arista, Blomsterhaar).
Ranke: kan visst stå for bergflette (da er vel arten underforstått), men er vanlegvis ei vekstform – i ord som Humleranke, Viinranke o.l.
Liguster = ein sommarfugl, ligustersvermaren Sphinx ligustri, hos Wergeland; ordet er med fordi sommarfuglen er knytta til planten liguster Ligustrum vulgare. Men sjølve planten, botanikken, er altså ikkje med hos Wergeland.
Kjærblomst: Dette namnet ser heller ikkje ut til å ha særleg mykje med botanikk å gjera – om det da ikkje er ein vårkjærminne-topp han ser ’over Dovres skygraa Dom’ – som vel er Snøhetta. I beste fall usannsynleg.
Stjerneblomme: Fægri skriv at den ”er av kosmisk art og har ingenting med botanikken å gjøre ...”.
Svaneblom: Fægri har namnet frå Barnemordersken og skriv: ”Ikke identifisert. ... Muligens har Wergeland hatt nøkkerose i tankene”. – Min kommentar: I diktet ’Erins Klageharpe’ i innleiinga til Spanjolen (Samlede Skrifter I.1.319) heiter det om Irland: ”Erin, ... et mørkgrønt svømmende Lotusblad liig, der vugger sin hvide/ Svanblom: O’connells Borg, skinnende fjernt over Hav.” Denne metaforen gjeld den kvite lotusnøkkerosa Nymphaea lotus og ikkje den rosa indiske lotusen Nelumbo nucifera (sjå tabell 1 og Fægris kommentar under Lotus).
Dei aksepterte oppslagsnamna (217) hos Fægri (1988)
Tabell 1a. Aksepterte namn, alfabetiserte etter Fægris (1988) norske inngangsnamn. Det er 205 kommenterte inngangsnamn og 11 tilvisingsnamn (kursiverte her) med etterfølgjande vitskapleg namn i boka pluss ridderspore (sjå omtale ovafor). [til namnegrupper] [full norsk alfabetisering] [til toppen]
Søk etter: [tabell 1b] [tabell 2a, b] [tabell 3a, b] [tabell 4a, b] [tabell 5]
Søk bokstav: [B] [D] [H] [L] [N] [R] [SM] [T] [V]
Fægris norske namn () []: oppdaterte namn (frekv. >5) |
Fægris vitskaplege namn med vanleg skrift: ny her |
Wergelands namn (etter Fægri); i parentes tal på samansetjingar med namnet |
|
|
|
agurk |
Cucumis sativus, C. melo [!] |
Agurk |
akasie |
Acacia sp. |
Acacie(-1) |
akeleie |
Aquilegia vulgaris |
Akeleje |
alm (8) |
Ulmus glabra, U. scabra |
Alm(-3) |
aloe |
Aloë sp. |
Aloee |
alperose [pontisk a-] |
Rhododendron cfr. ponticum |
Alperose |
alrune |
Mandragora officinarum M. officinalis |
Alrune |
ananas |
Ananas comosum Ananassa comosa |
Ananas(-1) |
andemat |
Lemna sp. |
Vasblomme |
anemone [symre] (18) |
Anemone spp. |
Anemone; Blaaveis el. -vis; Hepatica; Hvidveis el. -viss; Vaarsimmer |
artiskokk |
Cynara scolymus |
Artiskok |
arve [stor|a-] |
Cerastium arvense |
Arve; Hønsetarm |
ask |
Fraxinus excelsior |
Ask(-1) |
asparges |
Asparagus officinalis |
Asparges |
aster |
Aster sp. |
Aster |
Bambuseae |
Bambus [topp tabell 1a] |
|
banan |
Musa sapientium |
Banan; Pisang(-1) |
barlind |
Taxus baccata |
Barlin(d); Taxus |
bergflette (49) |
Hedera helix |
Efeu/Efev/Epheu/Ephev(-7); Fjeldflette; Muurgrønt; Ranke; Vedbend(e)(-7); Væggegrønt |
bergknapp (bitter b-) |
Sedum acre |
Moseblomme, Mosblomst? |
bjerk (93) |
Betula spp. |
Birk(-8), Fjeldbirk, Hængebirk(-1), (1)birk(-); Bjerk(-6), Dværgbjerk, (1)bjerk, Hængebjærk, (1)bjærk; Bjørk(j)(-1), (2)bjørk |
bjørnebær |
Rubus fruticosus coll. |
Bjørnebær; Brombær(1) |
bladlyng [kvit(blad)|l-] |
Andromeda polifolia |
Vild Rosmarin |
blåbær |
Vaccinium myrtillus |
Blaabær(1) |
borre |
Arctium sp.? |
Burre |
bregner (ormetelgtypen) |
Dryopteris spp. o.a. |
Bregner |
bringebær |
Rubus idaeus |
Bringebær(2) |
brødfrukttre |
Artocarpus altilis, A. utilis |
Brødfrugt-træet |
bukkeblad |
Menyanthes trifoliata |
Bukkeblad |
bulmeurt (17) |
Hyoscyamus niger |
Bulme(-4) |
bygg [seksrads|b-] |
Hordeum vulgare |
Byg |
bøk (13) |
Fagus sylvatica, F. sil- |
Bøg(-6) |
Citronmelisse [si-] |
Melissa officinalis |
Citronmelisse |
Citrus (11) |
Citrus sp. |
Apelsin(-1); Citron; Lemon; Orange(-1); Fleur d’orange; Pommerantz |
Phoenix dactylifera |
Daddelpalme |
|
dvergbjerk |
Betula nana |
Dværgbjerk; Vivand, Vivang (Vidjevaand) |
dylle [åker|d-] |
Sonchus arvensis |
Dylle |
eik (72) [sommar|e-/ vinter|e-] |
Quercus robur/petraea |
Eeg/Eek/Eg/Eik/Ek(-15), (1)-Eg |
einer (13) |
Juniperus communis |
Brisk; Bruse(-2); Ener(-1); Torneriis |
eple (31) [hage|e-] |
Malus x domestica Pyrus malus |
Abild(-2); Æble(-5), (1)æble |
ert |
Pisum sativum, P. arvense |
Erter |
fersken |
Prunus persica |
Fersken |
fiken |
Ficus carica |
Figen(1), Fignernes Træ |
fiol (42) |
Viola spp. |
Fiol, Viol(-5), Martsviol, (3)viol; Stedmorsblomme |
Fjeldtup (= ?fjellsmelle) |
Silene acaulis? |
Fjeldtup [topp tabell 1a] |
fløyelsblomst |
Tagetes patula |
Fløjelsblomst |
forglemmegei (14) |
Myosotis sp. |
Forglemmigej, Glemmigej(-2), Glemmigikke |
furu (72) |
Pinus sylvestris |
Furu(-16), (1)furu; Fyr(-6); Tall(-1), (1)tall; Toll(1); Tyri(1) |
geitrams |
Chamerion angustifolium Chamaenerion a. |
Epilobium; Ge(i)trams |
georgine |
Dahlia variabilis |
Georgine |
giftkjeks |
Conium maculatum |
Skarntyde |
gran (66) |
Picea abies |
Gran(-18), Græna; Juletræ |
gress (97) [grasfamilien] |
Poaceae Gramineae |
Agrost; Arist, Ax(e)skjæg; Græs(-1), (1)græss, Hvene-græs, Kvikgræs, Finnskjæggræss; Gras; Straa; Svimmelgrøde; Thimothei; Tryssilthe |
gresskar |
Cucurbita pepo |
Græskar |
grobladkjempe |
Plantago major |
Kjæmpegræs; Vejbred(-2) |
Gul(d)aks (= gulaks) |
Anthoxanthum odoratum |
Gul(d)aks, Tryssilthe |
gullregn |
Laburnum anagyroides L. vulgare |
Guldregn |
gulrot |
Daucus carota |
Gulerod-(1) |
gyldenlakk [-ylle-] |
Erysimum cheiri Cheiranthus c. |
Gyldenlak |
hagtorn (13) |
Crataegus sp. [monogyna] |
Hagetorn; Hvidtorn; Tjørn(-2) |
hamp |
Cannabis sativa |
Hamp |
hassel |
Corylus avellana |
Has(s)el |
havre |
Avena sativa |
Havre-(1) |
hegg (8) |
Prunus padus |
Heg(-2), Hæg(-1) |
heliotrop |
Heliotropium peruvianum |
Heliotrop |
hestehov |
Tussilago farfara |
Farfara; Hestehov; Leirfivel |
hirse |
Panicum miliaceum Milium sativum |
Hirse [topp tabell 1a] |
humle (11) |
Humulus lupulus |
Humle(-4), (1)humle(-) |
hundetunge |
Cynoglossum officinale |
Cynoglos; Hundetunge |
hyasint (16) |
Hyacinthus orientalis |
(1)-Hyacinth; Zwi(e)bel |
hyll (svart|h-) (12) |
Sambucus nigra |
Hyld(-5) |
isop |
Hyssopus officinalis |
Isop(1) |
jernurt |
Verbena sp. |
Verbena |
jordbær (8) |
Fragaria spp. |
Jordbær(-2); spanske Havejordbær; Meelklump; Nakkebær |
kaktusfamilien (6) |
Cactaceae |
Cactus/Kaktus(-2) |
kamelia |
Camellia japonica |
Kamellie |
karse [mat|k-] |
Lepidium sativum |
Karse |
karve |
Carum carvi |
Karve(-1) |
kastanje (7) |
Aesculus hippocastanum/ Castanea sativa, C. vesca |
Kastanje(-1) |
kattefot (8) |
Antennaria dioica et al. |
Evig(heds)blomme; Harelab(-1); Immortell |
kattost (apoteker|k-) |
Malva sp. cf. moschata |
Malva(-1) |
kirsebær (8) |
Prunus spp. (avium/ cerasus) |
Kirsebær(-2); Morel(-2) |
kjærminde (11) [vårkjærminne] |
Omphalodes verna |
Kjærminde(-1) |
klinte |
Agrostemma githago |
Klinte |
klokke (19) |
Campanula spp. |
Blaablom?; Blaaklokke(-1), Klokke(-2), Klukke |
kløver (17) |
Trifolium spp. |
Kløver(-2); Rød(e)kol |
kokospalme |
Cocos nucifera |
Kokus(2) |
kongslys |
Verbascum sp. |
Kongelys |
kornblomst |
Centaurea cyanus |
Blaablom; Klinte(-1), (1)Klinte; Kornblomme |
krapprot |
Rubia tinctorum (-rium) |
Kraprod [topp tabell 1a] |
krossved |
Viburnum opulus |
Snebold |
kvanne |
Angelica archangelica |
Angelika; Quan(ne)(1), Quand(1) |
kål |
Brassica sp. |
Kaal |
Laktuk (hodesalat) |
Lactuca sativa |
Laktuk |
laurbærtre (89) |
Laurus nobilis |
Laurbær(-10), (1)laurbær(-); Laure(-11), (1)laur(-) |
lavendel |
Lavandula angustifolia L. officinalis |
Lavendel(1) |
levkøy |
Matthiola incana Mathiola [!] annua |
Levkøj |
lilje (71) |
Lilium spp. |
Lilie(-2), Lilje(-22), Fredslilje, Sverdlilje, Lillie(-1) |
liljekonvall (12) |
Convallaria majalis |
Konval; Kranskonval; Lilienkonval |
lin |
Linum usitatissimum |
Li(i)n |
linbendel |
Spergula arvensis |
Linbændel |
lind (6) |
Tilia cordata |
Lind(-1) |
linnea |
Linnaea borealis |
Linnæa |
lotus (6) |
Nymphaea lotus/Nelumbo sp., Nelumbium sp. |
Lotos(-2), Lotus(-1) |
lusern |
Medicago sativa |
Lucerne |
lønn (spiss|l-) (9) |
Acer platanoides |
Løn(-4) |
løvetann (15) |
Taraxacum sp. |
Farfara; Hestehov; Leerfivel; Leontodon; Løvetand(-3) |
Mahaviblomst (= mahua) |
Madhuca longifolia, Madhuka l. |
Mahaviblomst |
mahogny |
Swietenia mahagoni |
Mahagony |
mais |
Zea mays, Z. mais |
Mais |
malurt [ekte m-] |
Artemisia absinthium |
Malurt |
mandel |
Prunus amygdalus |
Mandel(-2) |
marikåpe |
Alchemilla vulgaris coll. |
Alchemilla(1); Mari(e)kaabe |
Melkeknop |
Asteraceae o.a. |
Melkeknop |
melon |
Cucumis melo |
Melon(-1), (1)-Melon |
merian |
Origanum majorana Majorana vulgaris |
Merian |
mimose |
Mimosa pudica |
Mimosa; Sensitiva |
misteltein (6) |
Viscum album |
Mistel(-1) |
molte |
Rubus chamaemorus |
Molte(1), Multe |
mose (90) |
Musci/Lichenes |
Lav(-1); Mos(e)(-20), (5)mos(e) |
mynte |
Mentha sp. |
Mynthe [topp tabell 1a] |
myrt (11) |
Myrtus communis |
Myrt(h)e(-5), Myrthe-(1) |
myrull |
Eriophorum sp. |
Kjæruld(-1) |
myske |
Galium odoratum Asperula odorata |
Maiblomst? |
narsiss (13) |
Narcissus spp. |
Narcis(se); Pindselilje, Pintselilje(1); Tacetter |
nattfiol (= ?skumtfiol) (8) |
Hesperis tristis |
Natviol |
nellik (14) |
Dianthus sp. |
Nelke, Nellik(-1), (3)nellik |
nesle (27) |
Urtica spp. |
Nelde, Nesle(-4), Netle |
nøkkerose (17) |
Nymphaea alba s.l. |
Kjærnrose; Nymfeblomme(-1), Nymfæa; Nymphæe; Vandlilje(-1); Venusblom?; Svanblom? |
nøkleblom (9) |
Primula spp. |
Aurikel; Kublomme; Nyklebaand, Marinyklebaand; Primle, Primula(-2) |
oksetunge |
Anchusa officinalis |
Anchuse; Oxetunge |
oleander |
Nerium oleander |
Oleander |
oliven [-|tre, oljetre] (6) |
Olea europaea |
Oliven-(1); Oliequist, Oljegren |
or (15) |
Alnus spp. |
Elle; Orr(-7) |
osp (23) |
Populus tremula |
Asp(-4), Æsp(1), Aasp(-3) |
palme (56) |
Arecaceae (fam.) |
Palme(-19), (4)palme; Daddel(palme) |
pasjonsblomst (7) |
Passiflora caerulea |
Passionsblomst, (1)-Passionsblomst |
peon [bondepeon] (bonderose) |
Paeonia [x] festiva |
Bonderose; Pione, (1)-Pione |
perikum [prikk|p-] |
Hypericum perforatum |
Perikom, Pirkom |
persille |
Petroselinum sativum |
Persille(1), Kruspersille, Skjærspersille, Petersilje |
piggeple |
Datura stramonium |
Pigæble |
pinje |
Pinus pinea |
Pinie |
platan |
Platanus sp. |
Platan |
poppel (19) |
Populus spp. |
Poppel(-6), Sølvpoppel |
pors |
Myrica gale |
Pors, Post |
portulakk |
Portulaca oleracea |
Portulak |
potet |
Solanum tuberosum |
Kartoffel(1); Potet |
prestekrage |
Leucanthemum vulgare Chrysanthemum leucanthemum |
Præstekrave |
rabarbra [hage|r-] |
Rheum x rhabarbarum |
Rabarber [topp tabell 1a] |
reinrose |
Dryas octopetala |
Fjeldrose |
reseda [hage|r-] (7) |
Reseda odorata |
Reseda(-1) |
revebjelle |
Digitalis purpurea |
Fingerbølle; Purpur-Digitalis |
ridderspore |
Delphinium sp. |
Ridderspore |
ringblomst |
Calendula officinalis |
Morgenfrue |
rips |
Ribes rubrum |
Ribs(-2) |
ris |
Oryza sativa |
Riis |
rogn (10) |
Sorbus aucuparia |
Rogn(-2) |
rome |
Narthecium ossifragum |
Valdsak |
rose (441) |
Rosa spp. |
Centifolieblomme(-1); Hyben(-10), (1)hyben; Nype(-3); Rose(-80), (11)rose, Jomfrurose, Mosrose(-2), Maanedsrose(-1), Nellikrose, Nyperose, Provencerose, Provindsrose, Schirwanrose; Torn(-5); Æblevellugt |
rosmarin (7) |
Rosmarinus officinalis |
Rosmarin |
rug |
Secale cereale |
Rug |
røsslyng (23) |
Calluna vulgaris |
Lyng(-1); Røslyng(-1) |
seder (libanon|s-) (9) |
Cedrus libani C. libanotica |
Ceder(-1) |
selsnepe |
Cicuta virosa |
Gifttyde; Sellsnæpe |
sennep [kvit|s-] |
Sinapis alba |
Sennep(1) |
sildre (nyre|s-) |
Saxifraga granulata |
Saxifraga; Steenbræk |
Sinesisk Urt (= te) |
Camellia sinensis |
Sinesisk Urt |
siv (14) |
Juncus ofl. slekter |
Siv(-5) |
Skabiose (karreborrefam.)
|
Dipsacaceae (fam.) |
Skabiose |
skjærsmin [lukt|s-] (16) |
Philadelphus coronarius |
Jasmin(e)(-3), (1)-Jasmin |
skjørbuksurt |
Cochlearia officinalis |
Kokleare |
skogstjerne |
Trientalis europaea |
Skovpryd [topp tabell 1a] |
smelle [eng|s-] |
Silene vulgaris |
Smælde |
sneklokke |
Galanthus nivalis |
Sneblom; Sneklokke(-2) |
soleie |
Ranunculus sp. |
Hanefod; Ranunkel; Soløie |
solsikke |
Helianthus annuus |
Solsikke |
sopp (20) |
Fungi |
Champignon; Paddehat; Lyseveed; Meeldug; Sop; Svamp |
springfrø (14) |
Impatiens spp. |
Balsamine(-4); Nolimetangere |
stokkrose [sommar|s-, (hage)poppelrose] |
Lavatera trimestris |
Stokrose |
storkenebb |
Geranium spp. |
Geranium(-1); Storkenæb |
sukkerrør |
Saccharum officinarum |
Sukkerrør |
svaleurt |
Chelidonium majus |
Svaleurt |
sverdlilje (6) |
Iris sp. |
Iris(-1); Susas svulmende lilie; Sverdlilie(-1) |
sypress (7) |
Cupressus sempervirens C. sp. |
Cypres(se)(-2) |
syre ([her:] høymol) |
Rumex sp. [subgen. Rumex] |
Skræppe |
syren (8) |
Syringa vulgaris |
Serin, Syren, Syringe |
søte |
Gentiana spp. |
Enzian; Gentiane; Søterod(1) |
søtvier [?slyng|s-] |
Solanum sp. [?dulcamara] |
Natskygge |
tang/tare (12) |
Fucus/Ascophyllum/ Laminaria spp. ofl. |
Tang(-4); Tare(-1) |
teiebær [tågebær] |
Rubus saxatilis |
Tejebær |
tepperot |
Potentilla erecta |
Tormentil |
terebint |
Pistacia terebinthus |
Terebinth |
timian [krydder|t-] |
Thymus vulgaris |
Thimian |
tiriltunge |
Lotus corniculatus |
Mariguldskoblomme |
tistel (44) |
Circium sp. |
Tidsel(-9), Tistel |
torskemunn [lin|t-] |
Linaria vulgaris |
Torskeflab |
tranebær [stortranebær/ småtranebær] |
Oxycoccus palustris/ microcarpus, Vaccinium oxycoccus/microcarpus |
Tranebær |
Troldurt rød (= ?skrubbær) |
Chamaepericlymenum suecicum, Cornus suecica |
Troldurt rød |
tulipan [hage|t-] (11) |
Tulipa [x] gesneriana |
Tulip(an), (2)tulip(e) [topp tabell 1a] |
tyrihjelm |
Aconitum spp. |
Luushat; Munkehætte(-1); Stormhatt |
tysbast |
Daphne mezereum |
Daphne; Kjælderhals |
tyttebær |
Vaccinium vitis-idaea |
Tyttebær |
tåre |
Fuchsia sp. |
Jesu Bloddryp, Christi Bloddryp |
upas |
Antiaris toxicaria Antiaria t. |
Upas |
valmue (opiums|v-) (22) |
Papaver somniferum |
Papaver; Valmue(-7), (2)valmue |
valnøtt |
Juglans regia |
Valnød(1) |
vasshår |
Callitriche sp. |
Veenhaargræs |
vendelrot |
Valeriana spp. |
Baldrian; Valeriana |
veronika |
Veronica sp. |
Veronica; Æren(s)pris(-1) |
vier (41) |
Salix sp. |
Pi(i)l(-5), Sandpil, (1)pil(-); Selje, Silje(-3), Silju(-3), Sylju(1); Vidje(-2), Vidju |
vikke (= fugle|-/skog|-) |
Vicia sp. = V. cracca/ V. sylvatica, V. sil- |
Vikke |
vindel (11) |
Convolvulus sp. Convolvolus sp. |
Convolvel, Convolvolus(-1) Konvolvel; Snerle; Snerregræs |
vinrute |
Ruta graveolens |
Rude(1) |
vinstokk (34) |
Vitis vinifera |
Drue(-1); Ranke(-1); Viin(5) |
vivendel (8) |
Lonicera periclymenum |
Caprifol(1), Kaprifol(-1); Gedeblad; |
Wilwamsfrugt (= bel, bael) |
Aegle marmelos |
Wilwamsfrugt |
øyentrøst |
Euphrasia sp. |
Øjentrøst [topp tabell 1a] |
Tabell 1b. Aksepterte namn, alfabetiserte etter vitskapleg namn. Det er 205 kommenterte namn og 11 tilvisingsnamn (kursiverte her) med etterfølgjande vitskapleg namn i boka pluss ridderspore (sjå omtale ovafor).
Om vitskaplege namn (det som er forklart her gjeld alle tabellane). Artar har eit vitskapleg slektsnamn (med stor førstebokstav) og eit artsepitet (med liten), artsnamnet er desse to orda stilte saman. Alle fiolane er i slekta Viola, men kvar av dei må ha eit unikt artsepitet. Engfiol heiter V. canina og skogfiol V. riviniana. Dei er nokså like, så det er ikkje lett å vita kva Wergeland meinte med ’Blaaviol’ og ’Vaarviol’; det er nok ein eller helst begge, for truleg såg han berre eitt slag. Da kan ein skrive V. canina/riviniana som tyder at ein slår dei saman. Når same slektsnamnet blir bruka meir enn ein gong nær kvarandre, blir det vanlegvis forkorta etter første bruken (som her, men ein les likevel heile ordet).
Vitskaplege namn på plantar kan endrast over tid. Det eldste namnet skal vanlegvis brukast, og grundige studiar av eldre litteratur og innsamlingar kan gje endringar. Plantane blir også betre undersøkte med moderne metodar (genteknologi o.a.). Av same grunn kan artar skifte slekt. Salix sp. tyder ein art (species) i vierslekta, Valeriana spp. to eller fleire artar i vendelrotslekta (slik hos Fægri). Men her som (ofte) elles er det ikkje godt å skjøne kvifor han skriv det eine eller det andre (Salix har fleire aktuelle artar mens Valeriana har berre to).
Ein del av Fægris namn er ikkje i bruk i dag. Alm heiter no ’Ulmus glabra’; Fægri brukar namnet Ulmus scabra, som er eit synonym (dvs. at det betyr det same men ikkje skal brukast). I tabellane står Fægris vitskaplege namn i kursiv – og i tillegg, der det finst, oppdaterte namn i ’vanleg skrift’. Det nye namnet er i så fall sett fremst. Hageeple heiter no ’Malus x domestica’ (x-en seier at det er ein hybridart, dvs. med gener frå fleire artar), mens Fægri har Pyrus malus. Malus er epleslekta og Pyrus pæreslekta; før kunne begge bli førde til same slekt. Det som avgjer valet da, er kva namn som har prioritet (vanlegvis: er eldst). [til vitskaplege namn] [til namnegrupper]
Søk etter: [tabell 1a] [tabell 2a, b] [tabell 3a, b] [tabell 4a, b] [tabell 5]
Søk bokstav: [B] [D] [H] [L] [N] [R] [S] [T] [V]
Fægris norske namn () []: oppdaterte namn (frekv. >5) |
Fægris vitskaplege namn med vanleg skrift: ny her |
Wergelands namn (etter Fægri); i parentes tal på samansetjingar med namnet |
|
|
|
akasie |
Acacia sp. |
Acacie(-1) |
lønn (9) (spiss|l-) |
Acer platanoides |
Løn(-4) |
tyrihjelm |
Aconitum spp. |
Luushat; Munkehætte(-1); Stormhatt |
Wilwamsfrugt (= bel, bael) |
Aegle marmelos |
Wilwamsfrugt |
kastanje (7) |
Aesculus hippocastanum/ Castanea sativa, C. vesca |
Kastanje(-1) |
klinte |
Agrostemma githago |
Klinte |
marikåpe |
Alchemilla vulgaris coll. |
Alchemilla(1); Mari(e)kaabe |
or (15) |
Alnus spp. |
Elle; Orr(-7) |
aloe |
Aloë sp. |
Aloee |
ananas |
Ananas comosum Ananassa comosa |
Ananas(-1) |
oksetunge |
Anchusa officinalis |
Anchuse; Oxetunge |
bladlyng [kvit(blad)|l-] |
Andromeda polifolia |
Vild Rosmarin |
anemone [symre] (18) |
Anemone spp. |
Anemone; Blaaveis el. -vis; Hepatica; Hvidveis el. -viss; Vaarsimmer |
kvanne |
Angelica archangelica |
Angelika; Quan(ne)(1), Quand(1) |
kattefot (8) |
Antennaria dioica et al. |
Evig(heds)blomme; Harelab(-1); Immortell |
Gul(d)aks (= gulaks) |
Anthoxanthum odoratum |
Gul(d)aks; Tryssilthe |
upas |
Antiaris toxicaria Antiaria t. |
Upas |
akeleie |
Aquilegia vulgaris |
Akeleje |
borre |
Arctium sp.? |
Burre |
palme (56) |
Arecaceae (fam.) |
Palme(-19), (4)palme; Daddel(palme) |
malurt [ekte m-] |
Artemisia absinthium |
Malurt |
brødfrukttre |
Artocarpus altilis, A. utilis |
Brødfrugt-træet |
asparges |
Asparagus officinalis |
Asparges |
aster |
Aster sp. |
Aster |
Melkeknop |
Asteraceae o.a. |
Melkeknop |
havre |
Avena sativa |
Havre-(1) |
bambus |
Bambuseae |
Bambus [topp tabell 1b] |
dvergbjerk |
Betula nana |
Dværgbjerk; Vivand, Vivang (Vidjevaand) |
bjerk (93) |
Betula spp. |
Birk(-8), Fjeldbirk, Hængebirk(-1), (1)birk(-); Bjerk(-6), Dværgbjerk, (1)bjerk, Hængebjærk, (1)bjærk; Bjørk(j)(-1), (2)bjørk |
kål |
Brassica sp. |
Kaal |
kaktusfamilien (6) |
Cactaceae |
Cactus/Kaktus(-2) |
ringblomst |
Calendula officinalis |
Morgenfrue |
vasshår |
Callitriche sp. |
Veenhaargræs |
røsslyng (23) |
Calluna vulgaris |
Lyng(-1); Røslyng(-1) |
kamelia |
Camellia japonica |
Kamellie |
Sinesisk Urt (= te) |
Camellia sinensis |
Sinesisk Urt |
klokke (19) |
Campanula spp. |
Blaablom?; Blaaklokke(-1), Klokke(-2), Klukke |
hamp |
Cannabis sativa |
Hamp |
karve |
Carum carvi |
Karve(-1) |
seder (libanon|s-) (9) |
Cedrus libani C. libanotica |
Ceder(-1) |
kornblomst |
Centaurea cyanus |
Blaablom; Klinte(-1), (1)Klinte; Kornblomme |
arve [stor|a-] |
Cerastium arvense |
Arve; Hønsetarm |
Troldurt rød (= ?skrubbær) |
Chamaepericlymenum suecicum, Cornus suecica |
Troldurt rød |
geitrams |
Chamerion angustifolium Chamaenerion a. |
Epilobium; Ge(i)trams |
svaleurt |
Chelidonium majus |
Svaleurt |
selsnepe |
Cicuta virosa |
Gifttyde; Sellsnæpe |
tistel (44) |
Circium sp. |
Tidsel(-9), Tistel |
Citrus (11) |
Citrus sp. |
Apelsin(-1); Citron; Lemon; Orange(-1); Fleur d’orange; Pommerantz |
skjørbuksurt |
Cochlearia officinalis |
Kokleare |
kokospalme |
Cocos nucifera |
Kokus(2) |
giftkjeks |
Conium maculatum |
Skarntyde |
liljekonvall (12) |
Convallaria majalis |
Konval; Kranskonval; Lilienkonval |
vindel (11) |
Convolvulus sp. Convolvolus sp. |
Convolvel, Convolvolus(-1), Konvolvel; Snerle; Snerregræs |
hassel |
Corylus avellana |
Has(s)el |
hagtorn (13) |
Crataegus sp. [monogyna] |
Hagetorn; Hvidtorn; Tjørn(-2) |
melon |
Cucumis melo |
Melon(-1), (1)-Melon |
agurk |
Cucumis sativus C. melo [!] |
Agurk |
gresskar |
Cucurbita pepo |
Græskar |
sypress (7) |
Cupressus sempervirens C. sp. |
Cypres(se)(-2) |
artiskokk |
Cynara scolymus |
Artiskok |
hundetunge |
Cynoglossum officinale |
Cynoglos; Hundetunge |
georgine |
Dahlia variabilis |
Georgine |
tysbast |
Daphne mezereum |
Daphne; Kjælderhals |
piggeple |
Datura stramonium |
Pigæble |
gulrot |
Daucus carota |
Gulerod-(1) |
ridderspore |
Delphinium sp. |
Ridderspore |
nellik (14) |
Dianthus sp. |
Nelke, Nellik(-1), (3)nellik |
revebjelle |
Digitalis purpurea |
Fingerbølle; Purpur-Digitalis |
Skabiose (karreborrefam.) |
Dipsacaceae (fam.) |
Skabiose |
reinrose |
Dryas octopetala |
Fjeldrose |
bregner (ormetelgtypen) |
Dryopteris spp. o.a. |
Bregner |
myrull |
Eriophorum sp. |
Kjæruld(-1) |
gyldenlakk [-ylle-] |
Erysimum cheiri Cheiranthus c. |
Gyldenlak |
øyentrøst |
Euphrasia sp. |
Øjentrøst [topp tabell 1b] |
bøk (13) |
Fagus sylvatica, F. sil- |
Bøg(-6) |
fiken |
Ficus carica |
Figen(1), Fignernes Træ |
jordbær (8) |
Fragaria spp. |
Jordbær(-2); spanske Havejordbær; Meelklump; Nakkebær |
ask |
Fraxinus excelsior |
Ask(-1) |
tåre |
Fuchsia sp. |
Jesu Bloddryp, Christi Bloddryp |
tang, tare (12) |
Fucus/Ascophyllum/ Laminaria spp. ofl. |
Tang(-4); Tare(-1) |
sopp (20) |
Fungi |
Champignon; Paddehat; Lyseveed; Meeldug; Sop; Svamp |
sneklokke |
Galanthus nivalis |
Sneblom; Sneklokke(-2) |
myske |
Galium odoratum Asperula odorata |
Maiblomst? |
søte |
Gentiana spp. |
Enzian; Gentiane; Søterod(1) |
storkenebb |
Geranium spp. |
Geranium(-1); Storkenæb |
bergflette (49) |
Hedera helix |
Efeu/Efev/Epheu/Ephev(-7); Fjeldflette; Muurgrønt; Ranke; Vedbend(e)(-7); Væggegrønt |
solsikke |
Helianthus annuus |
Solsikke |
heliotrop |
Heliotropium peruvianum |
Heliotrop |
nattfiol (8) (= ?skumtfiol) |
Hesperis tristis |
Natviol |
bygg [seksrads|b-] |
Hordeum vulgare |
Byg |
humle (11) |
Humulus lupulus |
Humle(-4), (1)humle(-) |
hyasint (16) |
Hyacinthus orientalis |
(1)-Hyacinth; Zwi(e)bel |
bulmeurt (17) |
Hyoscyamus niger |
Bulme(-4) |
perikum [prikk|p-] |
Hypericum perforatum |
Perikom, Pirkom |
isop |
Hyssopus officinalis |
Isop(1) |
springfrø (14) |
Impatiens spp. |
Balsamine(-4); Nolimetangere |
sverdlilje (6) |
Iris sp. |
Iris(-1); Susas svulmende lilie; Sverdlilie(-1) |
valnøtt |
Juglans regia |
Valnød(1) |
siv (14) |
Juncus ofl. slekter |
Siv(-5) |
einer (13) |
Juniperus communis |
Brisk; Bruse(-2); Ener(-1); Torneriis |
gullregn |
Laburnum anagyroides L. vulgare |
Guldregn |
Laktuk (hodesalat) |
Lactuca sativa |
Laktuk |
laurbærtre (89) |
Laurus nobilis |
Laurbær(-10), (1)laurbær(-); Laure(-11), (1)laur(-) |
lavendel |
Lavandula angustifolia L. officinalis |
Lavendel(1) |
stokkrose [sommar|s-, (hage)poppelrose] |
Lavatera trimestris |
Stokrose |
andemat |
Lemna sp. |
Vasblomme |
karse [mat|k-] |
Lepidium sativum |
Karse |
prestekrage |
Leucanthemum vulgare Chrysanthemum leucanthemum |
Præstekrave |
lilje (71) |
Lilium spp. |
Lilie(-2), Lilje(-22), Fredslilje, Sverdlilje, Lillie(-1) |
torskemunn [lin|t-] |
Linaria vulgaris |
Torskeflab |
linnea |
Linnaea borealis |
Linnæa |
lin |
Linum usitatissimum |
Li(i)n |
vivendel (8) |
Lonicera periclymenum |
Caprifol(1), Kaprifol(-1); Gedeblad |
tiriltunge |
Lotus corniculatus |
Mariguldskoblomme |
Mahaviblomst (= mahua) |
Madhuca longifolia Madhuka l. |
Mahaviblomst |
eple (31) [hage|e-] |
Malus x domestica Pyrus malus |
Abild(-2); Æble(-5), (1)æble |
kattost (apoteker|k-) |
Malva sp. cf. moschata |
Malva(-1) |
alrune |
Mandragora officinarum M. officinalis |
Alrune |
levkøy |
Matthiola incana Mathiola [!] annua |
Levkøj |
lusern |
Medicago sativa |
Lucerne |
Citronmelisse |
Melissa officinalis |
Citronmelisse |
mynte |
Mentha sp. |
Mynthe [topp tabell 1b] |
bukkeblad |
Menyanthes trifoliata |
Bukkeblad |
mimose |
Mimosa pudica |
Mimosa; Sensitiva |
banan |
Musa sapientium |
Banan; Pisang(-1) |
mose (90) |
Musci/Lichenes |
Lav(-1); Mose(e)(-20), (5)mos(e) |
forglemmegei (14) |
Myosotis sp. |
Forglemmigej, Glemmigej(-2), Glemmigikke |
pors |
Myrica gale |
Pors, Post |
myrt (11) |
Myrtus communis |
Myrt(h)e(-5), Myrthe-(1) |
narsiss (13) |
Narcissus spp. |
Narcis(se); Pindselilje, Pintselilje(1); Tacetter |
rome |
Narthecium ossifragum |
Valdsak |
oleander |
Nerium oleander |
Oleander |
nøkkerose (17) |
Nymphaea alba s.l. |
Kjærnrose; Nymfeblomme(-1), Nymfæa, Nymphæe; Vandlilje(-1); Venusblom?; Svanblom? |
lotus (6) |
Nymphaea lotus/Nelumbo sp., Nelumbium sp. |
Lotos(-2), Lotus(-1) |
oliven [-|tre, oljetre] (6) |
Olea europaea |
Oliven-(1); Oliequist, Oljegren |
kjærminde [vårkjærminne] (11) |
Omphalodes verna |
Kjærminde(-1) |
merian |
Origanum majorana Majorana vulgaris |
Merian |
ris |
Oryza sativa |
Riis |
tranebær [stortranebær/ småtranebær] |
Oxycoccus palustris/ microcarpus, Vaccinium oxycoccus/microcarpus |
Tranebær |
peon |
Paeonia [x] festiva |
Bonderose; Pione, (1)-Pione |
hirse |
Panicum miliaceum Milium sativum |
Hirse [topp tabell 1b] |
valmue (opiums|v-) (22) |
Papaver somniferum |
Papaver; Valmue(-7), (2)valmue |
pasjonsblomst (7) |
Passiflora caerulea |
Passionsblomst, (1)-Passionsblomst |
persille |
Petroselinum sativum |
Persille(1), Kruspersille, Skjærspersille, Petersilje |
skjærsmin [lukt|s-] (16) |
Philadelphus coronarius |
Jasmin(e)(-3), (1)-Jasmin |
daddelpalme |
Phoenix dactylifera |
Daddelpalme |
gran (66) |
Picea abies |
Gran(-18), Græna; Juletræ |
pinje |
Pinus pinea |
Pinie |
furu (72) |
Pinus sylvestris |
Furu(-16), (1)furu; Fyr(-6); Tall(-1), (1)tall; Toll(1); Tyri(1) |
terebint |
Pistacia terebinthus |
Terebinth |
ert |
Pisum sativum, P. arvense |
Erter |
grobladkjempe |
Plantago major |
Kjæmpegræs; Vejbred(-2) |
platan |
Platanus sp. |
Platan |
gress (97) [grasfamilien] |
Poaceae Gramineae |
Agrost; Arist, Ax(e)skjæg; Græs(-1), (1)græss, Hvene-græs, Kvikgræs, Finnskjæggræss; Gras; Straa; Svimmelgrøde; Thimothei; Tryssilthe |
osp (23) |
Populus tremula |
Asp(-4), Æsp(1), Aasp(-3) |
poppel (19) |
Populus spp. |
Poppel(-6), Sølvpoppel |
portulakk |
Portulaca oleracea |
Portulak |
tepperot |
Potentilla erecta |
Tormentil |
nøkleblom (9) |
Primula spp. |
Aurikel; Kublomme; Nyklebaand, Marinyklebaand; Primle, Primula(-2) |
mandel |
Prunus amygdalus |
Mandel(-2) |
hegg (8) |
Prunus padus |
Heg(-2), Hæg(-1) |
fersken |
Prunus persica |
Fersken |
kirsebær (8) |
Prunus spp. (avium/ cerasus) |
Kirsebær(-2); Morel(-2) |
eik [sommar|e-/ vinter|e-] (72) |
Quercus robur/petraea |
Eeg/Eek/Eg/Eik/Ek(-15), (1)-Eg |
soleie |
Ranunculus sp. |
Hanefod; Ranunkel; Soløie |
reseda [hage|r-] (7) |
Reseda odorata |
Reseda(-1) |
rabarbra |
Rheum x rhabarbarum |
Rabarber [topp tabell 1b] |
alperose [pontisk a-] |
Rhododendron cfr. ponticum |
Alperose |
rips |
Ribes rubrum |
Ribs(-2) |
rose (441) |
Rosa spp. |
Centifolieblomme(-1); Hyben(-10), (1)hyben; Nype(-3); Rose(-80), (11)rose, Jomfrurose, Mosrose(-2), Maanedsrose(-1), Nellikrose, Nyperose, Provencerose, Provindsrose, Schirwanrose; Torn(-5); Æblevellugt |
rosmarin (7) |
Rosmarinus officinalis |
Rosmarin |
krapprot |
Rubia tinctorum (-rium) |
Kraprod |
molte |
Rubus chamaemorus |
Molte(1), Multe |
bjørnebær |
Rubus fruticosus coll. |
Bjørnebær; Brombær(1) |
bringebær |
Rubus idaeus |
Bringebær(2) |
teiebær [tågebær] |
Rubus saxatilis |
Tejebær |
syre ([her:] høymol) |
Rumex sp. [subgen. Rumex] |
Skræppe |
vinrute |
Ruta graveolens |
Rude(1) |
sukkerrør |
Saccharum officinarum |
Sukkerrør |
vier (41) |
Salix sp. |
Pi(i)l(-5), Sandpil, (1)pil(-); Selje, Silje(-3), Silju(-3), Sylju(1); Vidje(-2), Vidju |
hyll (svart|h-) (12) |
Sambucus nigra |
Hyld(-5) |
sildre (nyre|s-) |
Saxifraga granulata |
Saxifraga; Steenbræk |
Rug |
Secale cereale |
Rug |
bergknapp (bitter b-) |
Sedum acre |
Moseblomme, Mosblomst? |
Fjeldtup (= ?fjellsmelle) |
Silene acaulis? |
Fjeldtup |
smelle [eng|s-] |
Silene vulgaris |
Smælde |
sennep [kvit|s-] |
Sinapis alba |
Sennep(1) |
potet |
Solanum tuberosum |
Kartoffel(1); Potet |
søtvier [?slyng|s-] |
Solanum sp. [?dulcamara] |
Natskygge |
dylle [åker|d-] |
Sonchus arvensis |
Dylle |
rogn (10) |
Sorbus aucuparia |
Rogn(-2) |
linbendel |
Spergula arvensis |
Linbændel |
mahogny |
Swietenia mahagoni |
Mahagony |
syren (8) |
Syringa vulgaris |
Serin, Syren, Syringe |
fløyelsblomst |
Tagetes patula |
Fløjelsblomst |
løvetann (15) |
Taraxacum sp. |
Farfara; Hestehov; Leerfivel; Leontodon; Løvetand(-3) |
barlind |
Taxus baccata |
Barlin(d); Taxus |
timian [krydder|t-] |
Thymus vulgaris |
Thimian |
lind (6) |
Tilia cordata |
Lind(-1) |
skogstjerne |
Trientalis europaea |
Skovpryd |
kløver (17) |
Trifolium spp. |
Kløver(-2); Rød(e)kol |
tulipan [hage|t-] (11) |
Tulipa [x] gesneriana |
Tulip(an), (2)tulip(e) |
hestehov |
Tussilago farfara |
Farfara; Hestehov; Leirfivel |
alm (8) |
Ulmus glabra, U. scabra |
Alm(-3) |
nesle (27) |
Urtica spp. |
Nelde, Nesle(4), Netle |
blåbær |
Vaccinium myrtillus |
Blaabær(1) |
tyttebær |
Vaccinium vitis-idaea |
Tyttebær |
vendelrot |
Valeriana spp. |
Baldrian; Valeriana |
kongslys |
Verbascum sp. |
Kongelys |
jernurt |
Verbena sp. |
Verbena |
veronika |
Veronica sp. |
Veronica; Æren(s)pris(-1) |
krossved |
Viburnum opulus |
Snebold |
vikke (= fugle|-/skog|-) |
Vicia sp. = V. cracca/ V. sylvatica, V. sil- |
Vikke |
fiol (42) |
Viola spp. |
Fiol, Viol(-5), Martsviol, (3)viol; Stedmorsblomme |
misteltein (6) |
Viscum album |
Mistel(-1) |
vinstokk (34) |
Vitis vinifera |
Drue(-1); Ranke(-1); Viin(5) |
mais |
Zea mays, Z. mais |
Mais |
Sikre namn (62) i tillegg til Fægris oppslagsnamn [til namnegrupper] [til toppen]
Her følgjer alle namn som Fægri (1988) på sett og vis godkjenner med grunnlag i Wergelands tekstar, men som fell inn under ei kollektiv handsaming og som han (merkeleg nok) ikkje reknar med. Etter inngangsnamnet her står det kvar kommentaren finst – i {slike klammer}, t.d. er første namnet, appelsin, omtala under oppslagsnamnet {Citrus}. Vitskaplege namn hos Fægri er i kursiv, vitskaplege namn i vanleg skrift her er sett til av meg. Kursiverte inngangsnamn står ikkje hos Fægri, men er det vanlege norske namnet på artar han diskuterer.
Tabell 2a. Sikre namn, alfabetiserte etter Fægris (1988) norske namn i teksten
Søk etter: [tabell 2b] [tabell 1a, b] [tabell 3a, b] [tabell 4a, b] [tabell 5] [til namnegrupper] [full norsk alfabetisering]
Fægris norske namn [oppdatert namn] {oppslagsnamn} {! = same} |
Fægris vitskaplege namn med vanleg skrift: ny her |
Wergelands namn som blir diskutert |
|
|
|
appelsin {Citrus} |
Citrus x sinensis |
Apelsin; Orange |
aurikkel {nøkleblom} |
Primula x pubescens |
Aurikel |
balsamine [balsamspringfrø] {springfrø} |
Impatiens balsamina I. balsamita |
Balsamine |
bjerk, fjellbjerk {bjerk} |
Betula pubescens-komplekset |
Birk, Bjerk, Fjeldbirk, Fjeldbjerk |
blåklokke {klokke} |
Campanula rotundifolia |
Blaaklokke, Klokke |
blåveis {anemone} |
Hepatica nobilis |
Blåveis el -|vis; Hepatica; Anemone |
centifolierose, hundrebladrose, mosrose, nellikrose, Provencerose {rose} |
Rosa centifolia |
Centifolieblomme, Hundreblads-rose, Mosrose, Nellikrose, Provencerose |
ekte kastanje [edel|k-] {kastanje} |
Castanea sativa C. vesca |
Kastanje |
engfiol/skogfiol {fiol} |
Viola canina/V. riviniana |
Blaaviol; Vaarviol |
engsoleie {soleie} |
Ranunculus acris |
Soleie |
enkel, gammeldags rose {rose} |
Rosa sp. |
Bondehyben |
eplerose, vinrose {rose} |
Rosa rubiginosa |
Æblevellugt |
eseltistel {tistel} |
Onopordon acanthium |
Skotlands tistel |
fargelav {mose} |
Lichenes |
Mos på Moen |
grønnbeger {sopp} |
Chlorociboria sp. Chlorosplenium aeruginosum |
Lyseveed |
gråor {or} |
Alnus incana |
Elle, Orr |
hestekastanje {kastanje} |
Aesculus hippocastanum |
Kastanje |
hvitkløver/alsikekløver {kløver} |
Trifolium repens/ T. hybridum |
Kløver |
hvitveis {anemone} |
Anemone nemorosa |
Hvidveis el. -|viss |
iris (blå) [hageiris/sibiriris] {sverdlilje} |
Iris [x] germanica/ I. sibirica |
Iris |
islandslav, brødmose {mose} |
Cetraria islandica |
Islandsk Mose |
istervier {laurbærtre} {vier} |
Salix pentandra |
laureglinsende, laureagtig [om blad] |
jerikorose {rose} |
Anastatica hierochuntica |
Jericho-Rose |
klunger (villrose) {rose} |
Rosa canina/mollis coll. |
Hyben, Vildrose, Nype-Klyng |
kranskonvall {liljekonvall} |
Polygonatum verticillatum |
Kranskonval |
kråkefot {mose} |
Lycopodium sp. |
Ulve-fodmose; Kraakefod-Mose |
kvein {gress} [?eng|k-] |
Agrostis sp. [cf. tenuis] |
Agrost; Hvene-græs |
kveke {gress} |
Elytrigia repens |
Kvikgræs |
kål [hode|-] {kål} |
Brassica oleracea [var. capitata] |
Kaal |
lavlandsbjerk [hengjebjørk] {bjerk} |
Betula pendula B. verrucosa |
Hængebirk, Hængebjærk |
madonnalilje {lilje} |
Lilium candidum |
Lilje ofl. [topp Tabell 2a] |
marianøklebånd [-e|blom] {nøkleblom} |
Primula veris |
Marinyklebaand; Kublomme; Kusimmer |
markjordbær {jordbær} |
Fragaria vesca |
Jordbær |
marsviol {fiol} |
Viola odorata |
Martsviol; Beskedenhetsviol |
messinglav {mose} |
Xanthoria sp. [parietina] |
gule Moseflekker [på tre i allé] |
morell {kirsebær} |
Prunus avium |
Morel |
mose [bladmose] {!} |
Musci |
Mos(e) |
moskusjordbær {jordbær} |
Fragaria moschata |
spanske Havejordbær |
moskusurt {Ambrabusk} |
Adoxa moschatellina |
Desmerurt |
natt-og-dag (stemorsblomst) {fiol} |
Viola tricolor |
Stedmorsblomme |
pinselilje {narsiss} |
Narcissus poëticus |
Pindselilje, Pintselilje |
pomerans {Citrus} |
Citrus x aurantium C. medica |
Pommerantz |
Provindsrose {rose} |
Rosa gallica |
Provindsrose |
rødkløver {kløver} |
Trifolium pratense |
Rød(e)kol |
selje {vier} |
Salix caprea |
Selje, Silje, Silju(pibe) |
sitron {Citrus} |
Citrus x lemon |
Citron; Lemon |
smalkjempe {løvetann} |
Plantago lanceolata |
Plantago lanceolata [pseudonym, cf. s. 139] |
sopp [hattsopp] {!} |
Fungi |
Champignon; Paddehat; Sop; Svamp |
storklokke el.a. {klokke} {Melkeknop} |
Campanula latifolia el.a. |
Stor Blaaklokke; Melkeknop |
stornesle {nesle} |
Urtica dioica |
Nelde, Nesle, Netle |
stuepelargonium {storkenebb} {ert} |
Pelargonium sp. Geranium sp. |
Geranium (i barnekammervinduet) |
surkirsebær {kirsebær} |
Prunus cerasus |
Kirsebær |
sverdlilje {!} |
Iris pseudacorus |
Sverdlilie |
svimling {kornblomst} |
Lolium temulentum |
Svimmelgrøde |
sølvpoppel {poppel} |
Populus alba |
Sølverpoppel |
sørgeiris {sverdlilje} |
Iris susiana |
Susas svulmende lilie |
søterot {søte} |
Gentiana purpurea |
Gentiane; Søterotblomme |
tasett [-t|narsiss] {narsiss} |
Narcissus tazetta N. tazzetta [!] |
Tacett |
timotei {gress} |
Phleum pratense |
Thimothei |
trikolorvindel {vindel} |
Ipomoea tricolor |
Convolvler med de trende Farver |
tyrihjelm {!} |
Aconitum lycoctonum spp. septentrionale A. septentrionale |
Luushat; Stormhat |
åkervindel {vindel} |
Convolvulus arvensis Convolvolus a. |
Snerle |
Tabell 2b. Sikre namn, alfabetiserte etter vitskapleg namn [til namnegrupper] [full norsk alfabetisering] [til vitskaplege namn] [til toppen]
Søk etter: [tabell 2a] [tabell 1a, b] [tabell 3a, b] [tabell 4a, b] [tabell 5]
Fægris norske namn [oppdatert namn] {oppslagsnamn} {! = same} |
Fægris vitskaplege namn med vanleg skrift: ny her |
Wergelands namn som blir diskutert |
|
|
|
tyrihjelm {!} |
Aconitum lycoctonum spp. septentrionale A. septentrionale |
Luushat; Stormhat |
moskusurt {Ambrabusk} |
Adoxa moschatellina |
Desmerurt |
hestekastanje {kastanje} |
Aesculus hippocastanum |
Kastanje |
kvein {gress} [?eng|k-] |
Agrostis sp. [cf. tenuis] |
Agrost; Hvene-græs |
gråor {or} |
Alnus incana |
Elle, Orr |
jerikorose {rose} |
Anastatica hierochuntica |
Jericho-Rose |
hvitveis {anemone} |
Anemone nemorosa |
Hvidveis el. -|viss |
lavlandsbjerk [hengjebjørk] {bjerk} |
Betula pendula B. verrucosa |
Hængebirk, Hængebjærk |
bjerk, fjellbjerk {bjerk} |
Betula pubescens-komplekset |
Birk, Bjerk, Fjeldbirk, Fjeldbjerk |
kål [hode|-] {kål} |
Brassica oleracea [var. capitata] |
Kaal |
storklokke el.a. {klokke} {Melkeknop} |
Campanula latifolia el.a. |
Stor Blaaklokke, Melkeknop |
blåklokke {klokke} |
Campanula rotundifolia |
Blaaklokke, Klokke |
ekte kastanje [edel|k-] {kastanje} |
Castanea sativa C. vesca |
Kastanje |
islandslav, brødmose {mose} |
Cetraria islandica |
Islandsk Mose |
grønnbeger {sopp} |
Chlorociboria sp. Chlorosplenium aeruginosum |
Lyseveed |
pomerans {Citrus} |
Citrus x aurantium C. medica |
Pommerantz |
sitron {Citrus} |
Citrus x lemon |
Citron; Lemon |
appelsin {Citrus} |
Citrus x sinensis |
Apelsin; Orange |
åkervindel {vindel} |
Convolvulus arvensis Convolvolus a. |
Snerle |
kveke {gress} |
Elytrigia repens |
Kvikgræs |
moskusjordbær {jordbær} |
Fragaria moschata |
spanske Havejordbær |
markjordbær {jordbær} |
Fragaria vesca |
Jordbær |
sopp [hattsopp] {!} |
Fungi |
Champignon; Paddehat; Sop; Svamp |
søterot {søte} |
Gentiana purpurea |
Gentiane; Søterotblomme |
blåveis {anemone} |
Hepatica nobilis |
Blåveis el. -|vis; Hepatica; Anemone |
balsamine [balsamspringfrø] {springfrø} |
Impatiens balsamina I. balsamita |
Balsamine |
trikolorvindel {vindel} |
Ipomoea tricolor |
Convolvolus med de trende Farver |
iris (blå) [hageiris/sibiriris] {sverdlilje} |
Iris [x] germanica/ I. sibirica |
Iris |
sverdlilje {!} |
Iris pseudacorus |
Sverdlilie |
sørgeiris {sverdlilje} |
Iris susiana |
Susas svulmende lilie |
fargelav {mose} |
Lichenes |
Mos på Moen |
madonnalilje {lilje} |
Lilium candidum |
Lilie ofl. |
svimling {kornblomst} |
Lolium temulentum |
Svimmelgrøde |
kråkefot {mose} |
Lycopodium sp. |
Ulve-fodmose; Kraakefod-Mose |
mose [bladmose] {!} |
Musci |
Mos(e) |
pinselilje {narsiss} |
Narcissus poëticus |
Pindselilje, Pintselilje [topp Tabell 2b] |
tasett [-t|narsiss] {narsiss} |
Narcissus tazetta N. tazzetta [!] |
Tacett |
eseltistel {tistel} |
Onopordon acanthium |
Skotlands tistel |
stuepelargonium {storkenebb} {ert} |
Pelargonium sp. Geranium sp. |
Geranium (i barnekammervinduet) |
timotei {gress} |
Phleum pratense |
Thimothei |
smalkjempe {løvetann} |
Plantago lanceolata |
Plantago lanceolata [pseudonym, cf. s. 139] |
kranskonvall {liljekonvall} |
Polygonatum verticillatum |
Kranskonval |
sølvpoppel {poppel} |
Populus alba |
Sølverpoppel |
marianøklebånd [-e|blom] {nøkleblom} |
Primula veris |
Marinyklebaand; Kublomme; Kusimmer |
aurikkel {nøkleblom} |
Primula x pubescens |
Aurikel |
morell {kirsebær} |
Prunus avium |
Morel |
surkirsebær {kirsebær} |
Prunus cerasus |
Kirsebær |
engsoleie {soleie} |
Ranunculus acris |
Soleie |
klunger (villrose) {rose} |
Rosa canina/mollis coll. |
Hyben, Vildrose, Rose-Klyng |
centifolierose, hundrebladrose, mosrose, nellikrose, Provencerose {rose} |
Rosa centifolia |
Centifolieblomme, Hundreblads-rose, Mosrose, Nellikrose, Provencerose |
Provindsrose {rose} |
Rosa gallica |
Provindsrose |
eplerose, vinrose {rose} |
Rosa rubiginosa |
Æblevellugt |
enkel, gammeldags rose {rose} |
Rosa sp. |
Bondehyben |
selje {vier} |
Salix caprea |
Selje, Silje, Silju(pibe) |
istervier {laurbærtre}{vier} |
Salix pentandra |
laureglinsende, laureagtig [om blad] |
rødkløver {kløver} |
Trifolium pratense |
Rød(e)kol |
hvitkløver/alsikekløver {kløver} |
Trifolium repens/ T. hybridum |
Kløver |
stornesle {nesle} |
Urtica dioica |
Nelde, Nesle, Netle |
engfiol/skogfiol {fiol} |
Viola canina/V. riviniana |
Blaaviol, Vaarviol |
marsviol {fiol} |
Viola odorata |
Martsviol; Beskedenhetsviol |
natt-og-dag (stemorsblomst) {fiol} |
Viola tricolor |
Stedmorsblomme |
messinglav {mose} |
Xanthoria sp. [parietina] |
gule Moseflekker [på tre i allé] |
Nokså trulege namn (28) i tillegg til Fægris oppslagsnamn [til namnegrupper] [full norsk alfabetisering] [til toppen]
Namna i denne tabellen er omtala under oppslagsnamna som står i {slike klammer}; og Wergelands namn er dét som er diskutert. Etter Fægri (1988) er det sannsynleg at (mange av) desse artane/taksona er omtala av Wergeland, men på upresist måte. Kursiverte norske namn er ikkje bruka av Fægri.
Tabell 3a. Nokså trulege namn, alfabetiserte etter Fægris (1988) norske namn i teksten
Søk etter: [tabell 3b] [tabell 1a, b] [tabell 2a, b] [tabell 4a, b] [tabell 5]
Fægris norske namn [oppdatert namn] {oppslagsnamn} |
Fægris vitskaplege namn med vanleg skrift: ny her |
Wergelands namn som blir diskutert |
Ambrabusk (= ?abrodd) |
Artemisia abrotanum |
Ambrabusk |
balsampoppel {poppel} {osp} |
Populus cf. balsamifera |
(til medisinsk harpiks) |
blæretang {tang} |
Fucus vesiculosus |
Tangblomst |
blåkoll [-|knapp] {Skabiose} |
Succisa pratensis |
Skabiose |
blåvindel {vindel} |
Ipomoea coerulea |
Convolvel |
daglilje {lilje} |
Hemerocallis lilioasphodelus, H. flava |
Lilje (gul) |
filtkongslys {kongslys} |
Verbascum thapsus |
Kongelys |
geitsløke [sløkje] {kvanne} |
Angelica sylvestris A. sil- |
Angelika’s lange kartov |
høstaster {aster} |
Aster amellus |
Aster |
jomfrurose (= fylt form av kanelrose) {rose} |
Rosa majalis var. majalis R. foecundissima |
Jomfrurose |
kronsymre {anemone} |
Anemone coronaria |
Anemone |
krypsoleie {soleie} |
Ranunculus repens |
Hanefod |
kurvblomstret (løvetanntype) {Melkeknop} |
Asteraceae underfam. Lactucoideae, underfam. Cichorieae |
Melkeknop |
leddkaktus {kaktusfamilien} |
Epiphyllum sp. Phyllocactus sp. |
Cactus, Kaktus |
lyse grå lavarter {mose} |
Lichenes |
Mossens blege Klippeflor |
månedsrose, damascener- rose {rose} |
Rosa damascena |
Maanedsrose |
pyramidepoppel {poppel} |
Populus nigra cv. ’Italica’ P. n. f. fastigiata |
Poppel-Gade [paa Kirkegaarden] |
påskelilje {narsiss} |
Narcissus pseudonarcissus |
Narcis(se) |
rødkoll [raudknapp] {Skabiose} |
Knautia arvensis |
Skabiose |
smyle {gress} |
Avenella flexuosa Deschampsia f. |
Silkesjø af ... Finskjæggræs |
springfrø {springfrø} |
Impatiens noli-tangere |
Nolimetangere |
stinkende storkenebb [stank|s-] {storkenebb} |
Geranium robertianum |
Storkenæb |
svartor {or} |
Alnus glutinosa |
Orr |
Sølverblomsterkolbe {!}/ Liliekolbe (stuekalla) {lilje} |
Zantedeschia aethiopica |
Sølverblomsterkolbe, Liliekolbe |
ulvelav {mose} |
Letharia vulpina |
ulvemoste Tydalsfjelde |
venusvogn=storhjelm/ prakthjelm {tyrihjelm} |
Aconitum napellus/ A. x stoerkianum A. napellus etc. |
Lushat, Munkehætte? |
villeple {eple} |
Malus sylvestris |
vildt Æbletræ |
villvin {vinstokk} {bergflette} |
Parthenocissus sp. |
Viinløv |
Tabell 3b. Nokså trulege namn, alfabetiserte etter vitskapleg namn [til namnegrupper] [full norsk alfabetisering] [til vitskaplege namn] [til toppen]
Søk etter: [tabell 3a] [tabell 1a, b] [tabell 2a, b] [tabell 4a, b] [tabell 5]
Fægris norske namn [oppdatert namn] {oppslagsnamn} |
Fægris vitskaplege namn med vanleg skrift: ny her |
Wergelands namn som blir diskutert |
venusvogn=storhjelm/ prakthjelm {tyrihjelm} |
Aconitum napellus/ A. x stoerkianum A. napellus etc. |
Lushat, Munkehætte? |
svartor {or} |
Alnus glutinosa |
Elle, Orr |
kronsymre {anemone} |
Anemone coronaria |
Anemone |
geitsløke [sløkje] {kvanne} |