Florula Wergelandiana

 (kompilat etter Knut Fægri 1988)

 

Innleiing

Gruppering av plantenamna hos Fægri

Alfabetisk oversikt over norske namn i tabell 1-4, fordelte på grupper og tabellar

Alfabetisk oversikt over norske namn i tabell 1-4, fordelte på tabellane

Presisering og oppdatering av nokre norske namn

Alfabetisk oversikt over vitskaplege namn i tabell 1-4, fordelte på tabellane

Forklaring til presentasjonen. a.  b.

Dei aksepterte oppslagsnamna (217) hos Fægri  Tabell 1a, 1b

Sikre namn (62) i tillegg til Fægris oppslagsnamn  Tabell 2a, 2b

Nokså trulege namn (28) i tillegg til Fægris oppslagsnamn  Tabell 3a, 3b

Namn (80) nemnde av Fægri, og vurderte som mindre trulege  Tabell 4a, 4b

Fægris oppslagsnamn (160) berre med tilvising til andre namn  Tabell 5

Sluttkommentar

 

Til Wergeland forside

 

 

Innleiing

 

Knut Fægri (1909-2001) var professor i botanikk ved Universitetet i Bergen (sitat): ”Han regnes som en av verdens mest betydelige botanikere i det 20. århundre. Fægri hadde en enorm produksjon av fagbøker og populærvitenskapelige arbeider. Blant dem flere bøker om krydder, en bok om Henrik Wergelands blomster og et stort bokverk med tittelen Norges Planter. Fægris bibliografi utarbeidet ved Fægris død inneholder 570 punkter. I mer enn tredve år var professor Fægri redaktør for det populærvitenskapelige tidsskriftet Naturen.” (Wikipedia). Han var 79 år da Wergeland-boka kom.

 

Foto NRK

 

Dette plasserer forfattaren til den boka som er tema her, inn i ein stor fagleg samanheng; og boka er:

 

 

[omslag: Ulf Aas]

 

Alt ved boka er godt, bortsett frå at ho manglar ein eller fleire typar register. Det går rett nok å sjå heile den alfabetiske kommentardelen som eit stort register for hovudnamna; men fordi det er så mykje tekst og mange namn, er det knapt mogleg å halde oversikt. Føremålet med dette oppsettet er å bøte på den mangelen. Alle plantenamna i kommentardelen er samla og presenterte på fleire alfabetiske og strukturelle måtar. Sjølvsagt er ikkje dette noka erstatning for boka; skaff ho, les ho, og la entusiasmen for Wergeland som botanikar smitte frå forfattar til lesar. Sidan boka er skriven av ein slik kapasitet, er ho like god for faglitteraten, fagbotanikaren og den interesserte amatørlesaren som vil lære.

 

Fægri hadde store kulturhistoriske interesser. Mellom anna studerte han kva plantar som vart dyrka før i tida. Denne interessa førde fram til Wergeland som blomsterelskar: ”For en botaniker er det en opplevelse å møte en så rik og stort sett så «riktig» litterær blomsterhage som Henrik Wergelands.” (s. 7). Han skriv i forordet til kjeldeskriftet for dette kompilatet:

 

”Under jakt på stueplantekulturen i første halvdel av 1800-tallet ... gikk jeg gjennom en del av Wergelands mangslungne vegetasjon og noterte blomsternavn hva enten plantene vokste inne eller ute. Med dette utgangspunkt har jeg fortsatt å plukke blomster i hans forfatterskap.” (s. 7). I tre innleiingskapittel – Wergeland og blomstene, Skriftene, Blomstene – gjev han ei levande innføring i arbeidet med boka.

 

Han freistar m.a. å dokumentere kvar Wergeland hadde den store botaniske interessa og kunnskapane sine frå. Vidare tek han for seg einskilde dikt og bøker, og skriv inngåande om eit av Wergelands mest kjende verk Jan van Huysums blomsterstykke (s. 27-32). Denne boka er bygd på eit måleri som i dag er i København. Fægri studerte det der, og skriv i minste detalj om alle blomane det går an å seia noko om. Svært fascinerande, for måleriet er reprodusert i boka så ein kan følgje med. Han tek også for seg problemet med å forstå gamle plantenamn, og korleis ein del av Wergelands fantasifulle namn kan tolkast. Hovuddelen av boka er ein alfabetisk gjennomgang av alle namna han fann i Wergelands skjønnlitterære produksjon.

 

Denne avgrensinga av studien er forståeleg, for Wergeland har nokre halv-vitskaplege prosaskrifter med svært mange namn på ville artar og kulturplantar; det sentrale skriftet heiter Den norske Bondes nyttige Kundskab om de Læge-, Farve-, Garve-, samt Gift-Planter, der voxe paa hans Jord (1831). Men nokre fleire namn kunne likevel vore med; Fægri skriv: ”Forskjellige steder i skriftene er det tale om rene krydderplanter og grønnsaker. Dem har jeg stort sett ikke tatt med. Krydder nevnes riktignok også i et dikt ’Opsang for Briggen Regina’: muskat, nellikblomme, kardemomme. Korn og kål opptrer i Mennesket og kål i forskjellige fasonger: Kaal, Kaalrod, Kaalrabi, Hode-, Spids-, Blom- og Grønkaal samt Hovedkaal opptrer på forskjellige steder i prosaskriftene. Løk opptrer sammen med kålen, og reddik og nepe finnes både i prosaskriftene og en gang i Irreparabile tempus. Dill og kummen (i dette tilfelle sikkert karve) opptrer i Mennesket.” (s. 41, utheva her).

 

Karve og kål, som Fægri nemnde i sitatet ovafor, er også kommenterte på vanleg måte i boka, og er med i tabell 1. Kummen eller spisskum(men) Cuminum cyminum er i dag namnet på eit eige krydder (bruka m.a. i nøkkelost); men her blir Fægris identifikasjon følgd (òg Wergelands i Den norske Bondes nyttige Kundskab ...: Samlede Skr. IV.1.120) Det skiljet Fægri gjer mellom krydder/grønnsaker og andre plantar i vanlege tekstar, er kunstig; og etter som det blir oppdaga nye Wergeland-namn har det lita meining å fordele dei på den måten. Derfor blir nye namn, som Fægri kanskje ville hatt med her (eller utelate, pepar og tobakk t.d.), førde saman med andre nye namn i dokumentet ’Tillegg til Fægri’. Her er eit tabellarisk oppsett over dei namna Fægri omtalar som ’rene krydderplanter og grønnsaker’.

 

Norsk namn

Vitskapleg namn

Wergelands namn (etter Fægri)

 

krydder

dill

Anethum graveolens

Dild

kardemomme

Elettaria cardamomum

Kardemomme

karve (også i tabell 1)

Carum carvi

Kummen

kryddernellik

Syzygium aromaticum

Nellikblomme

muskat

Myristica fragrans

Muskat

 

grønsaker

kål (også i tabell 1)

Brassica oleracea

Spids-, Blom-, Grønkaal, Hovedkaal, Kaalrabi

kålrot

Brassica napus

ssp. rapifera

Kaalrod

løk

Allium sp.

Løg

nepe

Brassica rapa ssp. rapa

?

hagereddik

Raphanus sativus

?

 

Fægri grupperer Wergelands mange vokstrar i fire etter graden av realisme (s. 39). Dette er meiningsfylt og bør lesast i originalen; her kort om gruppene: (1) Plantar han lærde å kjenne i oppveksten ute i det fri og frå hagar og stover; dei er konkrete med grønne blad og blomar. (2) Plantar han lærde å kjenne seinare ved å studere og lesa. (3) Plantar han kjenner godt, men som blir symbol for tankar og kjensler meir enn konkrete vokstrar med rot, blad og stengel (t.d. rose og lilje). (4) Eksotiske vokstrar han aldri har sett, fantasiplantar (t.d. Terebinth, Wilwamsfrugt). Same namnet kan godt koma i meir enn ei gruppe alt etter samanhengen.

 

 

Gruppering av plantenamna hos Fægri (1988) [til namnegrupper] [til toppen]

 

A1-8 Heimlege vokstrar 

B1-4 Eksotiske vokstrar

A1 Ville tre og buskar

B1 Tre og buskar

A2 Hagetre og -buskar

B2 Urter, lav

A3 Lyng

B3 Frukt, kultur- og åkervokstrar

A4 Ville urter og grasvokstrar

B4 Nytingsmiddel og krydder

A5 Kjøkken- og kryddervokstrar

 

A6 Stove- og hageblomster 

C   Fantasiblomster

A7 Åker- og engvokstrar

 

A8 Algar, tang, sopp/lav, mose, kråkefotplantar, bregnar  

 

 

Alfabetisk oversikt over norske inngangsnamn i Tabell 1-4 (etter Fægri 1988), fordelte på grupper og tabellar [full norsk alfabetisering] [til vitskaplege namn]

 

Tolv namn står i meir enn ein tabell, men da med ulik avgrensing, det gjeld bjerk (T1, 2), bringebær (T1, 4), dvergbjerk (T1, 4), grå mose (T4, 4), kål (T1, 2), mose (T1, 2), nattfiol (T1, 4), Skabiose (T1, 4), sopp (T1, 2), springfrø (T1, 3), sverdlilje (T1, 2) og tyrihjelm (T1, 2).

 

Kursiverte namn her er ikkje bruka av Fægri, han har anten med det vitskaplege namnet eller ein meir uspesifikk omtale. Denne og neste tabellariske oversikt inneheld 387 namn. Nokre artar kan passe i to grupper; den beste er vald, men misteltein står i både A1 og 4, og timotei i A4 og 7. [T1] = Tabell 1, osb. Sjå øvst kva tabellane dekkjer. [til toppen]

 

A1-8 Heimlege vokstrar (333 einingar/takson, ikkje artar) [B1-4]

A1 Ville tre og buskar (39) [T1] [T2] [T3] [T4]

alm [T1], ask [T1], barlind [T1], bergflette [T1], bjerk [T1], bjerk/fjellbjerk [T2], bjørnebær [T1], bøk [T1], dvergbjerk [T1], dvergbjerk x fjellbjerk [T4], eik [T1], einer [T1], finnmarkspost [T4], furu [T1], gran [T1], gråor [T2], hagtorn [T1], hassel [T1], hegg [T1], istervier [T2], klunger [T2], krossved [T1], lavlandsbjerk [T2], lind [T1], lønn [T1], misteltein [T1], or [T1], osp [T1], pors [T1], rogn [T1], sandpil [T4], selje [T2], store Salix-arter [T4], svartor [T3], søtvier [T1], tysbast [T1], vier [T1], villeple [T3], vivendel [T1]

 

A2 Hagetre og -buskar (32) [T1] [T2] [T3] [T4]

alperose [T1], balsampoppel [T3], blodrose [T4], centifolierose [T2], enkel, gammeldags rose [T2], eple [T1], eplerose/vinrose [T2], gullregn [T1], hestekastanje [T2], hortensia [T4], hyll [T1], jomfrurose [T3], kaprifol [T4], kastanje [T1], kirsebær [T1], klasehyll [T4], morell [T2], månedsrose/damascenerrose [T3], poppel [T1], Provindsrose [T2], pyramidepoppel [T3], rips [T1], rose [T1], skjærsmin [T1], surkirsebær [T2], syren [T1], sølvpoppel [T2], sørgepil [T4], trollnype/pimpinellerose [T4], vanleg alperose [T4], Viburnum-arter dyrkes [T4], villvin [T3]

 

A3 Lyng (8) [T1] [T2] [T3] [T4]

bladlyng [T1], blåbær [T1], grepplyng [T4], kantlyng [T4], moselyng [T4], røsslyng [T1], tranebær [T1], tyttebær [T1]

 

A4 Ville urter og grasvokstrar (140) [T1] [T2] [T3] [T4] [A1-8]

andemat [T1], anemone [T1], arve [T1], bakkesøte/snøsøte [T4], bergknapp [T1], bjønnskjegg [T4], blåklokke [T2], blåkoll [T3], blåveis [T2], borre [T1], bringe-/bjørne-/teiebær [T4], bringebær [T1], brudelys [T4], bukkeblad [T1], bulmeurt [T1], dylle [T1], engfiol/skogfiol [T2], engsoleie [T2], eseltistel [T2], filtkongslys [T3], finnskjegg [T4], fiol [T1], Fjeldtup [T1], fjellsildre|ne [T4], forglemmegei [T1], geitrams [T1], geitsløke [T3], giftkjeks [T1], gress [T1], grobladkjempe [T1], grov nattfiol [T4], Gul(d)aks [T1], hanefot [T4], hestehov [T1], huldregras [T4], humle [T1], hundetunge [T1], hvitkløver/alsikekløver [T2], hvitveis [T2], jordbær [T1], kardeborre [T4], karve [T1], kattefot [T1], klinte [T1], klokke [T1], klubbevalmue [T4], kløver [T1], kongslys [T1], kranskonvall [T2], krypsoleie [T3], kubjelle [T4], kurvblomstret [T3], kusymre [T4], kvanne [T1], kvein [T2], kveke [T2], kystbergknapp [T4], liljekonvall [T1], linbendel [T1], linnea [T1], løvetann [T1], maiblom/bittekonvall [T4], mannasøtgress [T4], marianøklebånd [T2], marikåpe [T1], markjordbær [T2], maure [T4], Melkeknop [T1], misteltein [T1], mjølke [T4], mogop [T4], molte [T1], moskusurt [T2], myrklegg [T4], myrull [T1], myske [T1], nakkebær [T4], nattfiol [T4], natt-og-dag [T2], nesle [T1], nøkkerose [T1], nøkleblom [T1], oksetunge [T1], perikum [T1], piggeple [T1], prestekrage [T1], reinrose [T1], revebjelle [T1], rome [T1], rødkløver [T2], rødkoll [T3], rødsildre [T4], selsnepe [T1], sildre [T1], siv [T1], sivblom [T4], Skabiose [T1], skjørbuksurt [T1], skogstjerne [T1], smalkjempe [T2], smelle [T1], smyle [T3], soleie [T1], springfrø [T3], starr [T4], stinkende storkenebb [T3], storkenebb [T1], storklokke el.a. [T2], stornesle [T2], svaleurt [T1], sverdlilje [T1], sverdlilje [T2], svimling [T2], syre [T1], søte [T1], søterot [T2], takrør [T4], teiebær [T1], tepperot [T1], timotei [T2], tiriltunge [T1], tistel [T1], torskemunn [T1], Troldurt rød [T1], trollbær [T4], trollurt [T4], tvebobaldrian [T4], tyrihjelm [T1], tyrihjelm [T2], vasshår [T1], vassoleie [T4], vendelrot [T1], veronika [T1], vikke [T1], vindel [T1], vortemelk [T4], øyentrøst [T1], åkervindel [T2], ålegress [T4]

 

A5 Kjøkken- og kryddervokstrar (20) [T1] [T2] [T3] [T4]

agurk [T1], asparges [T1], Citronmelisse [T1], ert [T1], gresskar [T1], gulrot [T1], isop [T1], karse [T1], kål [T1], kål [T2], Laktuk [T1], malurt [T1], merian [T1], moskusjordbær [T2], mynte [T1], persille [T1], portulakk [T1], rabarbra [T1], rosmarin [T1], timian [T1]

 

A6 Stove- og hageblomster (65) [T1] [T2] [T3] [T4]

akeleie [T1], aloe [T1], Ambrabusk [T3], aster [T1], aurikkel [T2], balsamine [T2], blåvindel [T3], dagfiol [T4], daglilje [T3], duftert [T4], dyrkede Anchusa-arter [T4], evighetsblomster [T4], Flittig Lise [T4], fløyelsblomst [T1], georgine [T1], gyldenlakk [T1], heliotrop [T1], hyasint [T1], høstaster [T3], iris [T2], jernurt [T1], kaktusfamilien [T1], kamelia [T1], kattost [T1], kjærminde [T1], klosterpeon [T4], kornblomst [T1], kronsymre [T3], lavendel [T1], leddkaktus [T3], levkøy [T1], lilje [T1], madonnalilje [T2], marsviol [T2], mimose [T1], myrt [T1], narsiss [T1], nattens dronning [T4], nattfiol [T1], nellik [T1], oleander [T1], pasjonsblomst [T1], peon [T1], pestrot [T4], pinselilje [T2], påskelilje [T3], reseda [T1], ridderspore [T1], ringblomst [T1], Skabiose [T4], sneklokke [T1], solsikke [T1], springfrø [T1], stokkrose [T1], stuepelargonium [T2], stuesypress [T4], Sølverblomsterkolbe/Liliekolbe [T3], sørgeiris [T2], tasett [T2], trikolorvindel [T2], tulipan [T1], tåre [T1], valmue [T1], Venus’ fluefanger [T4], venusvogn=storhjelm/prakthjelm [T3]

 

A7 Åker- og engvokstrar (7) [T1] [T2] [T3] [T4]

bygg [T1], hamp [T1], havre [T1], lin [T1], potet [T1], rug [T1], timotei [T2]

 

A8 Algar, tang, sopp/lav, mose, kråkefotplantar, bregnar (23) [T1] [T2] [T3] [T4]

bjørnemose [T4], blæretang [T3], bregner [T1], fargelav [T2], grønnalge [T4], grønnbeger [T2], grå mose (lav) [T4], grå mose (mose) [T4], hussopp [T4], islandslav/brødmose [T2], jordslag [T4], kråkefot [T2], lyse grå lavarter [T3], meldrøye [T4], messinglav [T2], mose [T1], mose [T2], rød sne [T4], sopp [T1], sopp [T2], tang/tare [T1], tanglav [T4], ulvelav [T3]

 

B1-4 Eksotiske vokstrar (56) [A1-8]

B1 Tre og buskar (26) [T1] [T2] [T3] [T4]

akasie [T1], alskens Acacia-arter [T4], Atlas-seder [T4], bambus [T1], blåregn [T4], daddelpame [T1], dvergpalme [T4], ginst [T4], jasmin [T4], kokospalme [T1], kretapalme [T4], laurbærtre [T1], Mahaviblomst [T1], mahogny [T1], manna‑ask [T4], palme [T1], pinje [T1], platan [T1], Schirwansrose [T4], seder [T1], solrose [T4], sypress [T1], tamarind [T4], terebint [T1], upas [T1], Wilwamsfrugt [T1]

 

B2 Urter, lav (7) [T1] [T2] [T3] [T4]

alrune [T1], jerikorose [T2], krapprot [T1], lotus [T1], mannalav [T4], valmuen (på Flanderns slagmarker) [T4], vinrute [T1]

 

B3 Frukt, kultur- og åkervokstrar (20) [T1] [T2] [T3] [T4]

ananas [T1], appelsin [T2], artiskokk [T1], banan [T1], brødfrukttre [T1], Citrus [T1], ekte kastanje [T2], fersken [T1], fiken [T1], hirse [T1], lusern [T1], mais [T1], mandel [T1], melon [T1], oliven [T1], pomerans [T2], ris [T1], sitron [T2], sukkerrør [T1], valnøtt [T1]

 

B4 Nytingsmiddel og krydder (3) [T1] [T2] [T3] [T4]

sennep [T1], Sinesisk urt [T1], vinstokk [T1]

 

C Fantasiblomster (19, ikkje alle og ikkje i tabell, omtala under desse {namna} hos Fægri) [A1-8]

Asterpalme {palme}, Blodvalmue {valmue}, Elefant-Melon {melon}, Elskovsrose {rose}, Gyldenregn {gullregn}, Gyldentunge {gyldenlakk}, Merithimian {timian}, Mismods Klinte {kornblomst}, Maane-Malva {springfrø}, Sejersrose {rose}, Sol-Pasionsblomst {pasjonsblomst, springfrø}, Solrose {rose}, Stjerneblomme {!}, Stjerne-Heliotrop {springfrø}, Stjernepalme {palme}, Sundhedsrose {rose}, Sølvpalme {palme}, Taare-Jasmin {skjærsmin}, Viol-Kjærminde {kjærminde}

 

 

Alfabetisk oversikt over norske inngangsnamn i Tabell 1-4 (etter Fægri 1988), fordelte på tabellane [til namnegrupper] [til vitskaplege namn]

 

Reine tilvisingsnamn er ikkje med her (sjå Tabell 5). Denne og førre tabellariske oversikt inneheld 387 namn. [T1] = Tabell 1, osb. Sjå øvst kva tabellane dekkjer. [til toppen]

 

agurk [T1], akasie [T1], akeleie [T1], alm [T1], aloe [T1], alperose [T1], alrune [T1], alskens Acacia-arter [T4], Ambrabusk [T3], ananas [T1], andemat [T1], anemone [T1], appelsin [T2], artiskokk [T1], arve [T1], ask [T1], asparges [T1], aster [T1], Atlas-seder [T4], aurikkel [T2]

bakkesøte/snøsøte [T4], balsamine [T2], balsampoppel [T3], bambus [T1], banan [T1], barlind [T1], bergflette [T1], bergknapp [T1], bjerk [T1], bjerk/fjellbjerk [T2], bjønnskjegg [T4], bjørnebær [T1], bjørnemose [T4], bladlyng [T1], blodrose [T4], blæretang [T3], blåbær [T1], blåklokke [T2], blåkoll [T3], blåregn [T4], blåveis [T2], blåvindel [T3], borre [T1], bregner [T1], bringe-/bjørne-/teiebær [T4], bringebær [T1], brudelys [T4], brødfrukttre [T1], bukkeblad [T1], bulmeurt [T1], bygg [T1], bøk [T1]

centifolierose [T2], Citronmelisse [T1], Citrus [T1] [T1] [T2] [T3] [T4]

daddelpame [T1], dagfiol [T4], daglilje [T3], duftert [T4], dvergbjerk [T1], dvergbjerk x fjellbjerk [T4], dvergpalme [T4], dylle [T1], dyrkede Anchusa-arter [T4]

eik [T1], einer [T1], ekte kastanje [T2], engfiol/skogfiol [T2], engsoleie [T2], enkel, gammeldags rose [T2], eple [T1], eplerose/vinrose [T2], ert [T1], eseltistel [T2], evighetsblomster [T4]

fargelav [T2], fersken [T1], fiken [T1], filtkongslys [T3], finnmarkspost [T4], finnskjegg [T4], fiol [T1], Fjeldtup [T1], fjellsildre|ne [T4], Flittig Lise [T4], fløyelsblomst [T1], forglemmegei [T1], furu [T1]

geitrams [T1], geitsløke [T3], georgine [T1], giftkjeks [T1], ginst [T4], gran [T1], grepplyng [T4], gress [T1], gresskar [T1], grobladkjempe [T1], grov nattfiol [T4], grønnalge [T4], grønnbeger [T2], grå mose (lav) [T4], grå mose (mose) [T4], gråor [T2], Gul(d)aks [T1], gullregn [T1], gulrot [T1], gyldenlakk [T1]

hagtorn [T1], hamp [T1], hanefot [T4], hassel [T1], havre [T1], hegg [T1], heliotrop [T1], hestehov [T1], hestekastanje [T2], hirse [T1], hortensia [T4], huldregras [T4], humle [T1], hundetunge [T1], hussopp [T4], hvitkløver/alsikekløver [T2], hvitveis [T2], hyasint [T1], hyll [T1], høstaster [T3], høymol [T2]

iris [T2], islandslav/brødmose [T2], isop [T1], istervier [T2] [T1] [T2] [T3] [T4]

jasmin [T4], jerikorose [T2], jernurt [T1], jomfrurose [T3], jordbær [T1], jordslag [T4]

kaktusfamilien [T1], kamelia [T1], kantlyng [T4], kaprifol [T4], kardeborre [T4], karse [T1], karve [T1], kastanje [T1], kattefot [T1], kattost [T1], kirsebær [T1], kjærminde [T1], klasehyll [T4], klinte [T1], klokke [T1], klosterpeon [T4], klubbevalmue [T4], klunger [T2], kløver [T1], kokospalme [T1], kongslys [T1], kornblomst [T1], kranskonvall [T2], krapprot [T1], kretapalme [T4], kronsymre [T3], krossved [T1], krypsoleie [T3], kråkefot [T2], kubjelle [T4], kurvblomstret [T3], kusymre [T4], kvanne [T1], kvein [T2], kveke [T2], kystbergknapp [T4], kål [T1], kål [T2]

Laktuk [T1], laurbærtre [T1], lavendel [T1], lavlandsbjerk [T2], leddkaktus [T3], levkøy [T1], lilje [T1], liljekonvall [T1], lin [T1], linbendel [T1], lind [T1], linnea [T1], lotus [T1], lusern [T1], lyse grå lavarter [T3], lønn [T1], løvetann [T1]

madonnalilje [T2], Mahaviblomst [T1], mahogny [T1], maiblom/bittekonvall [T4], mais [T1], malurt [T1], mandel [T1], manna‑ask [T4], mannalav [T4], mannasøtgress [T4] marianøklebånd [T2], marikåpe [T1], markjordbær [T2], marsviol [T2], maure [T4], meldrøye [T4], Melkeknop [T1], melon [T1], merian [T1], messinglav [T2], mimose [T1], misteltein [T1], mjølke [T4], mogop [T4], molte [T1], morell [T2], mose [T1], mose [T2], moselyng [T4], moskusjordbær [T2], moskusurt [T2], mynte [T1], myrklegg [T4], myrt [T1], myrull [T1], myske [T1], månedsrose/damascenerrose [T3]

nakkebær [T4], narsiss [T1], nattens dronning [T4], nattfiol [T1], nattfiol [T4], natt-og-dag [T2], nellik [T1], nesle [T1], nøkkerose [T1], nøkleblom [T1]

oksetunge [T1], oleander [T1], oliven [T1], or [T1], osp [T1] [T1] [T2] [T3] [T4]

palme [T1], pasjonsblomst [T1], peon [T1], perikum [T1], persille [T1], pestrot [T4], piggeple [T1], pinje [T1], pinselilje [T2], platan [T1], pomerans [T2], poppel [T1], pors [T1], portulakk [T1], potet [T1], prestekrage [T1], Provindsrose [T2], pyramidepoppel [T3], påskelilje [T3]

rabarbra [T1], reinrose [T1], reseda [T1], revebjelle [T1], ridderspore [T1], ringblomst [T1], rips [T1], ris [T1], rogn [T1], rome [T1], rose [T1], rosmarin [T1], rug [T1], rødkløver [T2], rødkoll [T3], rødsildre [T4], rød sne [T4], røsslyng [T1]

sandpil [T4], Schirwansrose [T4], seder [T1], selje [T2], selsnepe [T1], sennep [T1], sildre [T1], Sinesisk urt [T1], sitron [T2], siv [T1], sivblom [T4], Skabiose [T1], Skabiose [T4], skjærsmin [T1], skjørbuksurt [T1], skogstjerne [T1], smalkjempe [T2], smelle [T1], smyle [T3], sneklokke [T1], soleie [T1], solrose [T4], solsikke [T1], sopp [T1], sopp [T2], springfrø [T1], springfrø [T3], starr [T4], stinkende storkenebb [T3], stokkrose [T1], store Salix-arter [T4], storkenebb [T1], storklokke el.a. [T2], stornesle [T2], stuepelargonium [T2], stuesypress [T4], sukkerrør [T1], surkirsebær [T2], svaleurt [T1], svartor [T3], sverdlilje [T1], sverdlilje [T2], svimling [T2], sypress [T1], syre [T1], syren [T1], Sølverblomsterkolbe/Liliekolbe [T3], sølvpoppel [T2], sørgeiris [T2], sørgepil [T4], søte [T1], søterot [T2], søtvier [T1]

takrør [T4], tamarind [T4], tang/tare [T1], tanglav [T4], tasett [T2], teiebær [T1], tepperot [T1], terebint [T1], timian [T1], timotei [T2], tiriltunge [T1], tistel [T1], torskemunn [T1], tranebær [T1], trikolorvindel [T2], Troldurt rød [T1], trollbær [T4], trollnype/pimpinellerose [T4], trollurt [T4], tulipan [T1], tvebobaldrian [T4], tyrihjelm [T1], tyrihjelm [T2], tysbast [T1], tyttebær [T1], tåre [T1]

ulvelav [T3], upas [T1] [T1] [T2] [T3] [T4]

valmue [T1], valmuen (på Flanderns slagmarker) [T4], valnøtt [T1], vanleg alperose [T4], vasshår [T1], vassoleie [T4], vendelrot [T1], Venus’ fluefanger [T4], venusvogn=storhjelm/prakthjelm [T3], veronika [T1], Viburnum-arter dyrkes [T4], vier [T1], vikke [T1], villeple [T3], villvin [T3], vindel [T1], vinrute [T1], vinstokk [T1], vivendel [T1], vortemelk [T4]

Wilwamsfrugt [T1]

øyentrøst [T1]

åkervindel [T2], ålegress [T4]

 

 

Presisering og oppdatering av nokre norske namn

 

Dette er (1) dei namna som står i (parentes, Fægris eigne) eller [klammer, mine] bak oppslagsnamna i tabellane, (2) det andre namnet når det er meir enn eitt artsnamn (t.d. maiblom, bittekonvall), og (3) nokre spesialtilfelle (t.d. Acacia-arter → alskens Acacia-arter). Pila viser til inngangsnamnet og tabell 1-4. Samanstillinga kan vera ei hjelp for å finne fram til uvanlege inngangsnamn. Det er ei blanding av arts-presisering (når vitskapleg namn er gjeve), ortografi, og reell namneulikskap. Kjelda til dei fleste oppdaterte namn er hovudsakeleg Norsk flora (Lid & Lid 2005) og Internett. Ein del mindre ortografiske forskjellar (som bjerk → bjørk, gress → gras, sne- → snø-) er ikkje skrivne inn der/her.

 

[til namnegrupper] [full norsk alfabetisering] [til vitskaplege namn] [T1] [T2] [T3] [T4]

abrodd → Ambrabusk [T3], Acacia-arter → alskens Acacia-arter [T4], alsikekløver → hvitkløver [T2], Anchusa-arter → dyrkede Anchusa-arter [T4], apotekerkattost → kattost [T1], balsamspringfrø → balsamine [T2], bel/bael → Wilwamsfrugt [T1], bittekonvall → maiblom [T4], bitter bergknapp → bergknapp [T1], bjørnebær → bringe-/bjørne-/teiebær [T4], bladmose → mose [T2], blomeert → duftert [T4], blåknapp → blåkoll [T3], bondepeon/bonderose → peon [T1], brødmose → islandslav [T2], damascenerrose → månedsrose [T3], edelkastanje → ekte kastanje [T2], ekte malurt → malurt [T1], engkvein → kvein [T2], engsmelle → smelle [T1], finnmarkspors → finnmarkspost [T4], fjellbjerk → bjerk [T2], fjellbjerk → dvergbjerk x fjellbjerk [T4], fjellsmelle → Fjeldtup [T1], fuglevikke → vikke [T1], grasfamilien → gras, gråselje → store Salix-arter [T4], gulaks → Gul(d)aks [T1], gyllenlakk → gyldenlakk [T1], hageeple → eple [T1], hageiris → iris [T2], hagerabarbra → rabarbra [T1], hagepoppelrose → stokkrose [T1], hagereseda → reseda [T1], hagetulipan → tulipan [T1], hattsopp → sopp [T2], heigråmose → grå mose [T4], hengjebjørk → lavlandsbjerk [T2], hodekål → kål [T2], hodesalat → Laktuk [T1], hundrebladrose → centifolierose [T2], høymol → syre [T1], kanelrose → jomfrurose [T3], karreborrefam. → Skabiose [T1], klengemaure → maure [T4], kornvalmue → valmuen (på Flanderns slagmarker) [T4], kostmelde → stuesypress [T4], kryddertimian → timian [T1], kvit(blad)lyng → bladlyng [T1], kvitsennep → sennep [T1], lav → grå mose [T4], lavarter → lyse grå lavarter [T3], libanonseder → seder [T1], Liliekolbe → Sølverblomsterkolbe [T3], lintorskemunn → torskemunn [T1], luktskjærsmin → skjærsmin [T1], lækjepestrot → pestrot [T4], løvetanntype → kurvblomstret [T3], mahua → Mahaviblomst [T1], marianøkleblom → marianøklebånd [T2], matkarse → karse [T1], mosrose → centifolierose [T2], nellikrose → centifolierose [T2], nyresildre → sildre [T1], oliventre → oliven [T1], oljetre → oliven [T1], opiumsvalmue → valmue [T1], ormetelgtypen → bregner [T1], pimpinellerose → trollnype [T4], pontisk alperose → alperose [T1], poppelrose → stokkrose [T1], prakthjelm → venusvogn [T3], prikkperikum → perikum [T1], Provencerose → centifolierose [T2], raudhyll → klasehyll [T4], raudknapp → rødkoll [T3], sandvier → sandpil [T4], seksradsbygg → bygg [T1], sibiriris → iris [T2], sitronmelisse → Citronmelisse [T1], skogfiol → engfiol [T2], skogvikke → vikke [T1], skrubbær → Troldurt rød [T1], skumtfiol → nattfiol [T1], skvalderkål → hanefot [T4], slyngsøtvier → søtvier [T1], sløkje → geitsløke [T3], småtranebær → tranebær [T1], småvendelrot → tvebobaldrian [T4], snøsøte → bakkesøte [T4], sommareik → eik [T1], sommarstokkrose → stokkrose [T1], spisslønn → lønn [T1], stankstorkenebb → stinkende storkenebb [T3], stemorsblomst → natt-og-dag [T2], storarve → arve [T1], storbjønnskjegg → bjønnskjegg [T4], storhjelm → venusvogn [T3], stortranebær → tranebær [T1], stuekalla → Sølverblomsterkolbe [T3], svarthyll → hyll [T1], svartvier → store Salix-arter [T4], symre → anemone [T1], søteart|ene → bakkesøte [T4], tasettnarsiss → tasett [T2], te → Sinesisk urt [T1], teiebær → bringe-/bjørne-/teiebær [T4], tågebær → teiebær [T1], tårepil → sørgepil [T4], venusfluefanger → Venus’ fluefanger [T4], villrose → klunger [T2], vinrose → eplerose [T2], vintereik → eik [T1], vårkjærminne → kjærminde [T1], åkerdylle → dylle [T1]

 

 

Alfabetisk oversikt over vitskaplege namn i tabell 1-4, fordelte på tabellane [til toppen] Til vitskaplege namn i tabellane: [T1b] [T2b] [T3b] [T4b]

 

Her er berre dei aksepterte vitskaplege namna førde opp. I tabellane står også alle namn som Fægri bruka, dei fleste av desse er gyldige i dag og står her, men ein del er ikkje i bruk (synonym, namnejustering).

 

Søk bokstav: [C] [D] [G] [K] [P] [S] [V]

Acacia spp. [T4], Acacia sp. [T1], Acer platanoides [T1], Aconitum lycoctonum ssp. septentrionale [T2], Aconitum napellus/A. x stoerkianum [T3], Aconitum spp. [T1], Actaea spicata [T4], Adoxa moschatellina [T2], Aegle marmelos [T1], Aegopodium podagraria [T4], Aesculus hippocastanum [T2], Aesculus hippocastanum/Castanea sativa [T1], Agrostemma githago [T1], Agrostis sp. (cf. tenuis) [T2], Alchemilla vulgaris coll. [T1], Alnus glutinosa [T3], Alnus incana [T2], Alnus spp. [T1], Aloë sp. [T1], Ananas comosum [T1], Anastatica hierochuntica [T2], Anchusa azurea o.a. [T4], Anchusa officinalis [T1], Andromeda polifolia [T1], Anemone coronaria [T3], Anemone nemorosa [T2], Anemone spp. [T1], Angelica archangelica [T1], Angelica sylvestris [T3], Antennaria dioica et al. [T1], Anthoxanthum odoratum [T1], Antiaris toxicaria [T1], Aquilegia vulgaris [T1], Arctium sp.? [T1], Arecaceae [T1], Artemisia abrotanum [T3], Artemisia absinthium [T1], Artocarpus altilis [T1], Asparagus officinalis [T1], Aster amellus [T3], Aster sp. [T1], Asteraceae o.a. [T1], Asteraceae underfam. Lactucoideae [T3], Avena sativa [T1], Avenella flexuosa [T3] [T1b] [T2b] [T3b] [T4b]

Bambuseae [T1], Batrachium spp. [T4], Betula nana [T1], Betula nana x pubescens [T4], Betula pendula [T2], Betula pubescens-komplekset [T2], Betula spp. [T1], Brassica oleracea (var. capitata) [T2], Brassica sp. [T1], Butomus umbellatus [T4]

Cactaceae [T1], Calendula officinalis [T1], Callitriche sp. [T1], Calluna vulgaris [T1], Camellia japonica [T1], Camellia sinensis [T1], Campanula latifolia el.a. [T2], Campanula rotundifolia [T2], Campanula spp. [T1], Cannabis sativa [T1], Carex sp.? [T4], Carum carvi [T1], Cassiope tetragona [T4], Castanea sativa [T2], Cedrus atlantica [T4], Cedrus libani [T1], Centaurea cyanus [T1], Cerastium arvense [T1], Cetraria islandica [T2], Chamaepericlymenum suecicum [T1], Chamaerops humilis [T4], Chamerion angustifolium [T1], Chelidonium majus [T1], Chlamydomonas nivalis [T4], Chlorociboria sp. [T2], Chlorophyta [T4], Cicuta virosa [T1], Cinna latifolia [T4], Circaea sp. [T4], Circium sp. [T1], Citrus x aurantium [T2], Citrus x lemon [T2], Citrus x sinensis [T2], Citrus sp. [T1], Claviceps purpurea [T4], Cochlearia officinalis [T1], Cocos nucifera [T1], Conium maculatum [T1], Convallaria majalis [T1], Convolvulus arvensis [T2], Convolvulus sp. [T1], Corylus avellana [T1], Crataegus sp. (monogyna) [T1], Cucumis melo [T1], Cucumis sativus [T1], Cucurbita pepo [T1], Cupressus sempervirens [T1], Cynara scolymus [T1], Cynoglossum officinale [T1] [topp vitskaplege namn]

Dahlia variabilis [T1], Daphne mezereum [T1], Datura stramonium [T1], Daucus carota [T1], Delphinium sp. [T1], Dianthus sp. [T1], Digitalis purpurea [T1], Dionaea muscipula [T4], Dipsacaceae [T1], Dipsacus fullonum [T4], Dryas octopetala [T1], Dryopteris spp. o.a. [T1] [T1b] [T2b] [T3b] [T4b]

Elytrigia repens [T2], Epilobium spp. [T4], Epiphyllum sp. [T3], Eriophorum sp. [T1], Erysimum cheiri [T1], Euphorbia sp. [T4], Euphrasia sp. [T1]

Fagus sylvatica [T1], Ficus carica [T1], Fragaria moschata [T2], Fragaria vesca [T2], Fragaria viridis [T4], Fragaria spp. [T1], Fraxinus excelsior [T1], Fraxinus ornus [T4], Fuchsia sp. [T1], Fucus vesiculosus [T3], Fucus/Ascophyllum/Laminaria spp. ofl. [T1], Fungi [T1], Fungi (hattsopp) [T2], Fungi (muggsopp) [T4]

Galanthus nivalis [T1], Galium odoratum [T1], Galium sp. (aparine) [T4], Genista sp. (tinctoria) [T4], Gentiana purpurea [T2], Gentiana spp. [T1], Gentianella campestris/Gentiana nivalis [T4], Geranium robertianum [T3], Geranium spp. [T1], Glyceria fluitans [T4] [T1b] [T2b] [T3b] [T4b]

Harrimanella hypnoides [T4], Hedera helix [T1], Helianthemum sp. [T4], Helianthus annuus [T1], Helichrysum sp. el.a. [T4], Heliotropium peruvianum [T1], Hemerocallis lilioasphodelus [T3], Hepatica nobilis [T2], Hesperis matronalis [T4], Hesperis tristis [T1], Hordeum vulgare [T1], Humulus lupulus [T1], Hyacinthus orientalis [T1], Hydrangea sp. [T4], Hyoscyamus niger [T1], Hypericum perforatum [T1], Hyssopus officinalis [T1]

Impatiens balsamina [T2], Impatiens noli-tangere [T3], Impatiens walleriana [T4], Impatiens spp. [T1], Ipomoea coerulea [T3], Ipomoea tricolor [T2], Iris pseudacorus [T2], Iris susiana [T2], Iris x germanica/I. sibirica [T2], Iris sp. [T1]

Jasminum spp. [T4], Juglans regia [T1], Juncus ofl. slekter [T1], Juniperus communis [T1]

Knautia arvensis [T3], Kochia scoparia [T4] [T1b] [T2b] [T3b] [T4b]

Laburnum anagyroides [T1], Lactuca sativa [T1], Lathyrus odoratus [T4], Laurus nobilis [T1], Lavandula angustifolia [T1], Lavatera trimestris [T1], Lecanora esculenta [T4], Lemna sp. [T1], Lepidium sativum [T1], Letharia vulpina [T3], Leucanthemum vulgare [T1], Lichenes [T2], Lichenes [T3], Lichina sp. [T4], Lilium candidum [T2], Lilium spp. [T1], Linaria vulgaris [T1], Linnaea borealis [T1], Linum usitatissimum [T1], Loiseleuria procumbens [T4], Lolium temulentum [T2], Lonicera periclymenum [T1], Lonicera sp. [T4], Lotus corniculatus [T1], Lycopodium sp. [T2] [topp vitskaplege namn]

Madhuca longifolia [T1], Maianthemum bifolium [T4], Malus sylvestris [T3], Malus x domestica [T1], Malva sp. cf. moschata [T1], Mandragora officinarum [T1], Matthiola incana [T1], Medicago sativa [T1], Melissa officinalis [T1], Mentha sp. [T1], Menyanthes trifoliata [T1], Mimosa pudica [T1], Musa sapientium [T1], Musci [T2], Musci/Lichenes [T1], Myosotis sp. [T1], Myrica gale [T1], Myrtus communis [T1]

Narcissus poëticus [T2], Narcissus pseudonarcissus [T3], Narcissus tazetta [T2], Narcissus spp. [T1], Nardus stricta [T4], Narthecium ossifragum [T1], Nerium oleander [T1], Nymphaea alba s.l. [T1], Nymphaea lotus/Nelumbo sp. [T1] [T1b] [T2b] [T3b] [T4b]

Olea europaea [T1], Omphalodes verna [T1], Onopordon acanthium [T2], Origanum majorana [T1], Oryza sativa [T1], Oxycoccus palustris/microcarpus [T1]

Paeonia officinalis [T4], Paeonia x festiva [T1], Panicum miliaceum [T1], Papaver argemone [T4], Papaver rhoeas [T4], Papaver somniferum [T1], Parmelia sp. o.a. [T4], Parthenocissus sp. [T3], Passiflora caerulea [T1], Pedicularis palustris [T4], Pelargonium sp. [T2], Petasites hybridus [T4], Petroselinum sativum [T1], Philadelphus coronarius [T1], Phleum pratense [T2], Phoenix dactylifera [T1], Phoenix theophrasti [T4], Phragmites communis [T4], Picea abies [T1], Pinus pinea [T1], Pinus sylvestris [T1], Pistacia terebinthus [T1], Pisum sativum [T1], Plantago lanceolata [T2], Plantago major [T1], Platanthera bifolia [T4], Platanthera montana [T4], Platanus sp. [T1], Poaceae [T1], Polygonatum verticillatum [T2], Polytrichum sp. [T4], Populus alba [T2], Populus cf. balsamifera [T3], Populus nigra cv. ‘Italica’ [T3], Populus tremula [T1], Populus spp. [T1], Portulaca oleracea [T1], Potentilla erecta [T1], Primula veris [T2], Primula vulgaris [T4], Primula x pubescens [T2], Primula spp. [T1], Prunus amygdalus [T1], Prunus avium [T2], Prunus cerasus [T2], Prunus padus [T1], Prunus persica [T1], Prunus spp. (avium/cerasus) [T1], Pulsatilla pratensis [T4], Pulsatilla vernalis [T4]

Quercus robur/petraea [T1] [T1b] [T2b] [T3b] [T4b] [topp vitskaplege namn]

Racomitrium lanuginosum [T4], Ranunculus acris [T2], Ranunculus repens [T3], Ranunculus sp. [T1], Reseda odorata [T1], Rheum x rhabarbarum [T1], Rhododendron catawbiense [T4], Rhododendron cfr. ponticum [T1], Rhododendron tomentosum [T4], Ribes rubrum [T1], Rosa canina/mollis coll. [T2], Rosa centifolia [T2], Rosa chinensis [T4], Rosa damascena [T3], Rosa gallica [T2], Rosa majalis var. majalis [T3], Rosa pimpinellifolia [T4], Rosa rubiginosa [T2], Rosa spp. [T1], Rosa sp. [T2], Rosa sp. [T4], Rosmarinus officinalis [T1], Rubia tinctorum [T1], Rubus chamaemorus [T1], Rubus fruticosus coll. [T1], Rubus idaeus [T1], Rubus saxatilis [T1], Rubus spp. [T4], Rumex sp. (subgen. Rumex) [T1], Ruta graveolens [T1] [T1b] [T2b] [T3b] [T4b]

Saccharum officinarum [T1], Salix caprea [T2], Salix cinerea /S. myrsinifolia o.a. [T4], Salix pentandra [T2], Salix repens var. argentea [T4], Salix x sepulcralis [T4], Salix sp. [T1], Sambucus nigra [T1], Sambucus racemosa [T4], Saxifraga granulata [T1], Saxifraga oppositifolia [T4], Saxifraga spp. [T4], Scabiosa sp. [T4], Scheuchzeria palustris [T4], Secale cereale [T1], Sedum acre [T1], Sedum anglicum [T4], Selenicerus grandiflorus [T4], Serpula lacrymans [T4], Silene acaulis? [T1], Silene vulgaris [T1], Sinapis alba [T1], Solanum tuberosum [T1], Solanum sp. (?dulcamara) [T1], Sonchus arvensis [T1], Sorbus aucuparia [T1], Spergula arvensis [T1], Succisa pratensis [T3], Swietenia mahagoni [T1], Syringa vulgaris [T1]

Tagetes patula [T1], Tamarindus indica [T4], Taraxacum sp. [T1], Taxus baccata [T1], Thymus vulgaris [T1], Tilia cordata [T1], Trichophorum cespitosum ssp. germanicum [T4], Trientalis europaea [T1], Trifolium pratense [T2], Trifolium repens/T. hybridum [T2], Trifolium spp. [T1], Tulipa x gesneriana [T1], Tussilago farfara [T1]

Ulmus glabra [T1], Urtica dioica [T2], Urtica spp. [T1] [T1b] [T2b] [T3b] [T4b]

Vaccinium myrtillus [T1], Vaccinium vitis-idaea [T1], Valeriana dioica [T4], Valeriana spp. [T1], Verbascum thapsus [T3], Verbascum sp. [T1], Verbena sp. [T1], Veronica sp. [T1], Viburnum lantana o.a. [T4], Viburnum opulus [T1], Vicia sp. = V. cracca/V. sylvatica [T1], Viola canina/V. riviniana [T2], Viola odorata [T2], Viola tricolor [T2], Viola spp. [T1], Viscum album [T1], Vitis vinifera [T1]

Wistaria chinensis [T4] [topp vitskaplege namn]

Xanthoria sp. (parietina) [T2]

Zantedeschia aethiopica [T3], Zea mays [T1], Zostera marina [T4]

 

 

Forklaring til presentasjonen [tabell 1a] [til toppen]

 

a. Kort om framstillinga i boka

 

Om presentasjonen i boka skriv Fægri (1988): ”Oversikten er ordnet alfabetisk etter plantenes nuværende vanlige norske navn. For viltvoksende planter har jeg stort sett holdt meg til Lids flora (1974), for kulturplanter til Norsk hagebruksleksikon (1960-61).” (s. 42).

 

Det er mange avvik frå dette, og her kjem slikt som dei som melder bøker leitar etter: Verken bladlyng, druehyll, lavlandsbjerk eller nokre andre namn er etter Lids flora, og i tillegg kjem 12 uvanlege namn direkte frå Wergeland. Litt uforståeleg verkar Fægris bruk av namnet rødkoll (raudknapp hos Lid = Knautia, under inngangsnamnet Skabiose) når Wergeland har rødkol for raudkløver (Trifolium, under inngangsnamnet Kløver). Enda rarare er valet av blåkoll i staden for blåknapp hos Lid (= Succisa, også under Skabiose), når blåkoll hos Lid og ’alle andre’ er Prunella vulgaris. Og apropos alfabetisering: Daddelpalme skulle stått ein plass opp – før Daglilje, Geitrams fem plassar opp – før Gentian, Kjærnrose to plassar ned – før Kjæruld, Mahaviblomst tre plassar opp – før Mahogny, Ranke ein plass opp – før Ranunkel, Tasett to plassar ned – før Taxus, medan Valdsak er på rett plass med feil skrivemåte: Valsak. Det er uklårt kva hundredags-rose er (Wergeland-namn under Rose), kan det vera hundrebladrose. – Men dette er lommerusk, og har ingen ting med dei faglege kommentarane å gjera.

 

I hovuddelen av boka blandar Fægri kommenterte og ukommenterte oppslagsnamn. For dei ukommenterte viser han kortfatta til eit anna namn (t.d. ’Pil se vier.’). Men han er ikkje heilt konsistent. Nokre gonger gjev han også kryssreferansane vitskapleg namn, t.d. ’Klinte (Agrostemma githago) – Klinte, se kornblomst.’, eller ’Merian (Majorana vulgaris) se timian’. Slike namn er tekne méd både i namnelista (Tabell 1) og referanselista (Tabell 5) her. Som nemnt er det tre innleiingskapittel i boka, og han diskuterer også status for namn der. I den alfabetiske gjennomgangen viser fire namn til denne delen, t.d. ’Kamelia (Camellia japonica) – Kamellie, se s. 40’.

 

Fleire gonger har han ein referanse til eit oppslagsord der eit namn blir godkjent, men utan at noko eige oppslag finst for denne arten. Og han reknar dei ikkje med når han tel saman namna. Eit døme er ’Desmerurt se ambrabusk’, der han under Ambrabusk omtalar ”moskusurt (Adoxa moschatellina)” slik: ”At Wergeland har kjent den («Desmerurt»), er derimot utvilsomt. Den opptrer i barnemordersken ...”.

 

Eit sitat viser korleis Fægri (1988) har vurdert og redigert stoffet (s. 42): ”I alt har Wergeland etter denne oppregning nevnt 217 [også røft 200 lenger ned på sida, men 216 s. 44] mer eller mindre veldefinerte botaniske enheter (taxa), ofte enkeltarter, men også større enheter som mose, gress eller palme. Tallet kan vanskelig fastlegges helt eksakt, for navnebruken er ikke alltid like klar. Ett og samme navn kan omfatte forskjellige arter, og samme art kan opptre under svært mange navn.” Når ein prøver å forstå korleis han har vurdert namna, er ikkje alt klart og eintydig (sjå sist i neste avsnitt).

 

Han har også ei anna summering det er vanskeleg å kontrollere: ”Av totalantallet er 108 viltvoksende i Norge og 90 mer eller mindre almindelig dyrket. De rent eksotiske er 33, og dessuten er det 15 som ikke lar seg klassifisere. Tallet her er større enn 216 [sjå ovafor; summert blir dette 246]. Det kommer av at flere kategorier omfatter både hjemlige og dyrkede arter.” (s. 44).

 

b. Kommentar til framstillinga i boka, og om framstillinga her

 

Det talet på takson Fægri gjev synest vera eit (unødvendig lågt) minimumstal, og kunne med full dekning i Wergelands tekst vore større. Til dømes omhandlar Fægri hengjebjørka saman med vanleg bjørk, sjølv om han skriv: ”Når Wergeland skriver om hengebjerk [’Hængebirk, Hængebjærk’], kan vi gå ut fra at han har lavlandsbjerken (Betula verrucosa) [no som B. pendula] i tankene. Den har sikkert dominert omkring Eidsvoll prestegård.” Når ein kjenner lokaltilhøva slik, er det like nærliggjande å tru Wergeland meiner hengjebjørk når han berre skreiv ’birk, bjerk’; og utan tvil er to artar med. Kommentaren til oppslagsnamnet Fiol byrjar han slik: ”Flere arter er her inne i billedet”, og han diskuterer fire namn som gjeld tre sikre einingar (engfiol/skogfiol, marsfiol, stemorsblomst); men han tel berre eitt takson. [til toppen]

 

I Tabell 1 finst dei fleste kommenterte oppslagsnamna (det er åtte unntak, sjå nedafor) pluss dei kryssreferansane der Fægri har med vitskapleg namn. Alle ukommenterte oppslagsnamn utan etterfølgjande vitskapleg namn, med kryssreferansar, er stilte saman i Tabell 5.

 

I Tabell 2 finst delar av dei kollektivartane/taksona i Tabell 1 som blir kommenterte under eitt oppslagsnamn, og der minst to blir godtekne som plantar Wergeland (kjende og) skreiv om. Tabell 3 viser namn trekte inn i diskusjonen av Fægri, utan at han meiner det er (rimeleg) sikre Wergeland-plantar.

 

I Tabell 4 er dei namna samla som Fægri omtalar men vurderer som mindre trulege eller uaktuelle Wergeland-plantar. Mange namn er sjølvsagt vanskelege å finplassere slik, men dette er eit forslag til oppdeling og fordeling. Dermed er alle plantenamn i Fægris alfabetiske gjennomgang, med kommentarar, førde inn i ein av desse fire tabellane, og det er til saman 387 inngangsnamn.

 

Sagt på ein annan måte: I Tabell 1 kjem først Fægris kollektive handsaming, og i ein eller fleire andre tabellar kan delar av denne eininga vera splitta frå. Så resultatet kan bli slik: (1) Fægris kollektive eining (takson) kan vanskeleg delast opp, (2) noko av den kollektive eininga blir splitta frå og noko blir att, og (3) heile innhaldet i Fægris kollektive eining blir fordelt på nye einingar. Wergelands namn og vitskapleg namn viser da kva som ligg i einiga. Berre namn som blir førde opp i tabell 2 er meint å auke talet på aksepterte plantetakson hos Wergeland (sjå Sluttkommentar).

 

Døme på (2): Poppel er inngangsnamn i boka og i Tabell 1, namnet dekkjer alle Populus-artar unntatt osp P. tremula som er kommentert for seg. Fægri godtek sølvpoppel P. alba som eiga eining, og han er førd til tabell 2 som sikker Wergeland-art. Fægri diskuterer også to andre einingar, pyramidepoppel og balsampoppel (i vid meinig); desse er førde som meir usikre Wergeland-artar i Tabell 3. I tillegg er det noko att som ikkje kan fordelast.

 

Døme på (3): Sverdlilje er inngangsnamn i boka og i Tabell 1, det dekkjer alle Iris-artar og inneheld Wergelands namn ’Iris(-1), Susas svulmende lilie, og Sverdlilie(-1)’. I Tabell 2 er sverdlilje I. pseudacorus rekna som art; sørgeirisen I. susiana ’Susas svulmende lilje’ er ført opp for seg; og endeleg er iris (blå) med Fægris forslag ’I. sibirica eller I. germanica’ også med i Tabell 2. Når det fråskilde taksonet har same namn som Fægris kollektive eining, har begge, som for sverdlilje, likt inngangsnamn i tabellane.

 

I tabell 1-4, men berre i kolonne 1 [Fægris norske namn] og kolonne 2 [Fægris vitskaplege namn], tyder komma og skråstrek ulike ting. Komma mellom to eller fleire namn viser ulike namn på same arten/taksonet (t.d. islandslav, brødmose = Cetraria islandica), mens skråstrek tyder at to eller fleire artar/takson ikkje blir skilde (t.d. fuglevikke/skogvikke = Vicia cracca/V. sylvatica). Ander stader blir skråstrek bruka om begge desse tydingane.

 

Namn/ord i tabellane i (vanlege parentesar) representerer noko Fægri sjølv skriv om, t.d. ’Ambrabusk (= ?abrodd)’. Ord i [klammer] er mine tillegg og gjeld som regel ei presisering. Fægri kallar Cerastium arvense berre ’arve’, mens floranamnet er storarve, derfor: ’arve [stor|a-]’. Kommentarane er gjorde på kortaste måte (slik som her) for best å vise kva som er nytt. Wergelands namn har stor førstebokstav som rett er; Fægris inngangsnamn har stor førstebokstav i boka, men liten her – bortsett frå når han nyttar eit usikkert forklart eller uforklart Wergeland-namn som inngangsnamn (t.d. Ambrabusk, Fjeldtup, Melkeknop). Merkeleg er eit motsett tilfelle, for Fægri skriv lapidarisk ”Laktuk er hodesalat.”; det burde vore omsnutt.

 

I Tabell 1 kan det stå eit tal etter Wergeland-namnet (i parentes, utan blank mellom namnet og parentesen); det er talet på samansetjingar med desse nama – teke frå Fægri; samansetjingane bak ’Alm(-3)’ er Almeli, Almestamme og Almetre (skrive ’Alm; -eli, -estamme, -etre’ av Fægri). Er det ikkje bindestrek før talet, viser ikkje Fægri til nokon førekomst berre med basisnamnet (det gjeld t.d. blåbær, med referansen ’Blaabærmyren’, som da vil stå som ’Blaabær(1)’ i tabellen her). ’(3)viol’ betyr at det er tre samansetjingar med viol sist i ordet, her: Beskjedenhedsviol, Blaaviol og Vaarviol. Er det bindestrek mellom parentesen og basisnamnet, har også det samansette ordet bindestrek, t.d. står ’(1)-Eg’ for ’Hjorte-Eg’, og Havre-(1) for Havre-Løve. Basisnamn kan òg stå midt i et lengre ord, ’(1)humle(-)’ viser dette og står for Vildhumleranke. Artsnamn som er gyldige no, er førde opp for seg, og under fiol gjeld det ’Martsviol’.

 

Fægri har frekvenstal for dei vanlegaste namna, dvs. ”... hvor mange ganger ordet – navnet – er påtruffet hvis flere enn fem. Som basis for statistikken er brukt dikt eller artikler, slik at samme ord i samme form normalt teller bare én gang for hver tekst. Siden diktene jo er av meget forskjellig lengde, er det klart at det statistiske grunnlag er temmelig dårlig.” (s. 41). Til dømes skriv han ’Alm (Ulmus scabra) 8’, som viser at han har registrert namnet alm frå åtte dikt eller artiklar. Når det er tre samansetjingar med Alm (sjå ovafor), betyr det at Alm står åleine fem gonger. Alle desse frekvenstala for inngangsnamn er med i Tabell 1. Han har også tilsvarande frekvenstal for samansetjingar >5, men desse er ikkje med her. Tala mine, for summen av ulike samansetjingar med inngangsnamnet, står i fare for å bli blanda saman med desse frekvenstala for einskilde samansetjingar hos Fægri, så pass på. [til toppen]

 

På side 44 summerer Fægri kva namn Wergeland har bruka mest: ”Tallene viser i hvor mange dikt, skuespill etc. navnet er brukt. ... Kollektivnavn er satt i parentes. [Namnelista er tabellarisk og har 20 namn:] rose 441, (gress) 97, bjerk 93, (mose) 90, laurbærtre 89, furu 72, eik 72, lilje 71, gran 60 [i tekstdelen: 66], (palme) 56, bergflette 49, tistel 44, fiol 42, vier 41, vinstokk 34, eple 31, osp 28 [i tekstdelen: 23], nesle 27, lyng [i tekstdelen: røsslyng] 23, valmue 22.”

 

Men kvifor ikkje ta med resten (51 namn rangert, frekvens >5): 20: sopp; 19: klokke, poppel; 18: anemone; 17: bulmeurt, kløver, nøkkerose; 16: hyasint, skjærsmin; 15: løvetann, or; 14: forglemmegei, nellik, siv, springfrø; 13: bøk, einer, hagtorn, narsiss; 12: hyll, liljekonvall, tang/tare; 11: Citrus, humle, kjærminde, myrt, tulipan, vindel; 10: rogn; 9: lønn, nøkleblom, seder; 8: alm, hegg, jordbær, kattefot, kirsebær, nattviol, syren, vivendel; 7: kastanje, pasjonsblomst, reseda, rosmarin, sypress; 6: kaktusfamilien, lind, lotus, misteltein, oliven, sverdlilje.

 

Og her er frekvensen (>5) for alle namna alfabetisk: alm 8, anemone 18, bergflette 49, bjerk 93, bulmeurt 17, bøk 13, Citrus 11, eik 72, einer 13, eple 31, fiol 42, forglemmegei 14, furu 72, gran 60 [i tekstdelen: 66], (gress) 97, hagtorn 13, hegg 8, humle 11, hyasint 16, hyll 12, jordbær 8, kaktusfamilien 6, kastanje 7, kattefot 8, kirsebær 8, kjærminde 11, klokke 19, kløver 17, laurbærtre 89, lilje 71, liljekonvall 12, lind 6, lotus 6, lyng [i tekstdelen: røsslyng] 23, lønn 9, løvetann 15, misteltein 6, (mose) 90, myrt 11, narsiss 13, nattfiol 8, nellik 14, nesle 27, nøkkerose 17, nøkleblom 9, oliven 6, or 15, osp 28 [i tekstdelen 23], (palme) 56, pasjonsblomst 7, poppel 19, reseda 7, rogn 10, rose 441, rosmarin 7, seder 9, siv 14, skjærsmin 16, sopp 20, springfrø 14, sverdlilje 6, sypress 7, syren 8, tang/tare 12, tistel 44, tulipan 11, valmue 22, vier 41, vindel 11, vinstokk 34, vivendel 8.

 

Som nemnt skriv Fægri at han aksepterer 217 oppdaterte artsnamn/taksonnamn hos Wergeland. I den alfabetiske gjennomgangen er det 148 reine referansar (dvs. oppslagsnamn utan vitskapleg namn, sjå tidlegare omtale og Tabell 5), dei blir ikkje talde. Det er 213 kommenterte oppslagsnamn (200 ’norske populærnavn’, 12 Wergeland-namn og eitt vitskapleg slektsnamn: Citrus ). Vidare er det 11 referansenamn med etterfølgjande vitskapleg namn pluss ridderpore (som ikkje har dét, men er diskutert s. 31 under omtalen av måleriet bak Jan van Huysums blomsterstykke); desse 12 blir rekna inn, og tilsaman blir dette 225 namn, altså 8 meir enn det Fægri aksepterte. Fægri gjev ikkje noko hint om løysing på denne divergensen; forklaringa må lagast og kan vera omtrent slik:

 

I den alfabetiske lista er det to inngangsord for plantedelar (Axskjæg, Ranke), og eitt for ein sommarfugl (Liguster). Dei blir berre nemnde nedafor, og da er det fem namn for mykje.

 

Tre oppslagsnamn blir etterfølgde av usikre vitskaplege namn (vist ved cfr. og ?): Alperose (Rhododendron cfr. ponticum), Burre (Arctium sp.?) og Fjeldtup (Silene acaulis?), men det verkar som han likevel reknar med desse tre.

 

Femten kommenterte oppslagsnamn har ikkje fått vitskapleg namn etter seg. Av desse er fire uproblematiske gruppenamn (bambus, bregner, palme, sopp); seks har rimeleg godt grunngjevne forslag til identifikasjon (Melkeknop, nattfiol, Sinesisk urt, siv, Skabiose, Troldurt rød); tre har kanskje meir spekulative forslag (Ambrabusk, Svaneblom, Sølverblomsterkolbe); og på to er det ingen forslag (Kjærblomst, Stjerneblomme). Det må vera nokre av desse han ikkje tel, og vurderinga har vorte slik:

 

Dei seks kommenterte oppslagsnamna nedafor er ikkje med i nokon tabell, og to namn, Ambrabusk og Sølverblomsterkolbe finst i Tabell 3 mellom trulege artar. Tabell 1 omfattar no akkurat 217 namn. Det må vedgåast at ein framleis må telja namn som Fægri ikkje var sikker på. Om Troldurt rød skriv han ein stad (s. 105, under rome): ”Troldurt er neppe identifiserbar”; men han trekkjer seg når han ved oppslagsnamnet argumenterer for at det bør vera skrubbær. Og om myske for Maiblomst: ”Helt viss på identifikasjonen er jeg ikke”. Det er fleire slike kommentarar med plass for tvil om identiteten, men det får bli med denne ransakinga. Namna som er utelatne i tabellane er:

 

Axskjæg = snerp på gras/korn (forklart av Wergeland sjølv som Arista, Blomsterhaar).

Ranke: kan visst stå for bergflette (da er vel arten underforstått), men er vanlegvis ei vekstform – i ord som Humleranke, Viinranke o.l.

Liguster = ein sommarfugl, ligustersvermaren Sphinx ligustri, hos Wergeland; ordet er med fordi sommarfuglen er knytta til planten liguster Ligustrum vulgare. Men sjølve planten, botanikken, er altså ikkje med hos Wergeland.

Kjærblomst: Dette namnet ser heller ikkje ut til å ha særleg mykje med botanikk å gjera – om det da ikkje er ein vårkjærminne-topp han ser ’over Dovres skygraa Dom’ – som vel er Snøhetta. I beste fall usannsynleg.

Stjerneblomme: Fægri skriv at den ”er av kosmisk art og har ingenting med botanikken å gjøre ...”.

Svaneblom: Fægri har namnet frå Barnemordersken og skriv: ”Ikke identifisert. ... Muligens har Wergeland hatt nøkkerose i tankene”. – Min kommentar: I diktet ’Erins Klageharpe’ i innleiinga til Spanjolen (Samlede Skrifter I.1.319) heiter det om Irland: ”Erin, ... et mørkgrønt svømmende Lotusblad liig, der vugger sin hvide/ Svanblom: O’connells Borg, skinnende fjernt over Hav.” Denne metaforen gjeld den kvite lotusnøkkerosa Nymphaea lotus og ikkje den rosa indiske lotusen Nelumbo nucifera (sjå tabell 1 og Fægris kommentar under Lotus).

 

 

Dei aksepterte oppslagsnamna (217) hos Fægri (1988)

 

Tabell 1a. Aksepterte namn, alfabetiserte etter Fægris (1988) norske inngangsnamn. Det er 205 kommenterte inngangsnamn og 11 tilvisingsnamn (kursiverte her) med etterfølgjande vitskapleg namn i boka pluss ridderspore (sjå omtale ovafor). [til namnegrupper] [full norsk alfabetisering] [til toppen]

Søk etter: [tabell 1b] [tabell 2a, b] [tabell 3a, b] [tabell 4a, b] [tabell 5]

 

Søk bokstav: [B] [D] [H] [L] [N] [R] [SM] [T] [V]

Fægris norske namn

() []: oppdaterte namn

(frekv. >5)

Fægris vitskaplege namn

med vanleg skrift: ny her

Wergelands namn (etter Fægri); i parentes tal på samansetjingar med namnet

 

 

 

agurk

Cucumis sativus, C. melo [!]

Agurk

akasie

Acacia sp.

Acacie(-1)

akeleie

Aquilegia vulgaris

Akeleje

alm (8)

Ulmus glabra, U. scabra

Alm(-3)

aloe

Aloë sp.

Aloee

alperose [pontisk a-]

Rhododendron cfr. ponticum

Alperose

alrune

Mandragora officinarum M. officinalis

Alrune

ananas

Ananas comosum

Ananassa comosa

Ananas(-1)

andemat

Lemna sp.

Vasblomme

anemone [symre] (18)

Anemone spp.

Anemone; Blaaveis el. -vis; Hepatica; Hvidveis el. -viss; Vaarsimmer

artiskokk

Cynara scolymus

Artiskok

arve [stor|a-]

Cerastium arvense

Arve; Hønsetarm

ask

Fraxinus excelsior

Ask(-1)

asparges

Asparagus officinalis

Asparges

aster

Aster sp.

Aster

bambus

Bambuseae

Bambus [topp tabell 1a]

banan

Musa sapientium

Banan; Pisang(-1)

barlind

Taxus baccata

Barlin(d); Taxus

bergflette (49)

Hedera helix

Efeu/Efev/Epheu/Ephev(-7); Fjeldflette; Muurgrønt; Ranke; Vedbend(e)(-7); Væggegrønt

bergknapp (bitter b-)

Sedum acre

Moseblomme, Mosblomst?

bjerk (93)

Betula spp.

Birk(-8), Fjeldbirk, Hængebirk(-1), (1)birk(-); Bjerk(-6), Dværgbjerk, (1)bjerk, Hængebjærk, (1)bjærk; Bjørk(j)(-1), (2)bjørk

bjørnebær

Rubus fruticosus coll.

Bjørnebær; Brombær(1)

bladlyng [kvit(blad)|l-]

Andromeda polifolia

Vild Rosmarin

blåbær

Vaccinium myrtillus

Blaabær(1)

borre

Arctium sp.?

Burre

bregner (ormetelgtypen)

Dryopteris spp. o.a.

Bregner

bringebær

Rubus idaeus

Bringebær(2)

brødfrukttre

Artocarpus altilis, A. utilis

Brødfrugt-træet

bukkeblad

Menyanthes trifoliata

Bukkeblad

bulmeurt (17)

Hyoscyamus niger

Bulme(-4)

bygg [seksrads|b-]

Hordeum vulgare

Byg

bøk (13)

Fagus sylvatica, F. sil-

Bøg(-6)

Citronmelisse [si-]

Melissa officinalis

Citronmelisse

Citrus (11)

Citrus sp.

Apelsin(-1); Citron; Lemon; Orange(-1); Fleur d’orange; Pommerantz

daddelpalme

Phoenix dactylifera

Daddelpalme

dvergbjerk

Betula nana

Dværgbjerk; Vivand, Vivang (Vidjevaand)

dylle [åker|d-]

Sonchus arvensis

Dylle

eik (72) [sommar|e-/

  vinter|e-]

Quercus robur/petraea

Eeg/Eek/Eg/Eik/Ek(-15), (1)-Eg

einer (13)

Juniperus communis

Brisk; Bruse(-2); Ener(-1); Torneriis

eple (31) [hage|e-]

Malus x domestica

Pyrus malus

Abild(-2); Æble(-5), (1)æble

ert

Pisum sativum, P. arvense

Erter

fersken

Prunus persica

Fersken

fiken

Ficus carica

Figen(1), Fignernes Træ

fiol (42)

Viola spp.

Fiol, Viol(-5), Martsviol, (3)viol; Stedmorsblomme

Fjeldtup (= ?fjellsmelle)

Silene acaulis?

Fjeldtup [topp tabell 1a]

fløyelsblomst

Tagetes patula

Fløjelsblomst

forglemmegei (14)

Myosotis sp.

Forglemmigej, Glemmigej(-2), Glemmigikke

furu (72)

Pinus sylvestris

Furu(-16), (1)furu; Fyr(-6); Tall(-1), (1)tall; Toll(1); Tyri(1)

geitrams

Chamerion angustifolium Chamaenerion a.

Epilobium; Ge(i)trams

georgine

Dahlia variabilis

Georgine

giftkjeks

Conium maculatum

Skarntyde

gran (66)

Picea abies

Gran(-18), Græna; Juletræ

gress (97) [grasfamilien]

Poaceae

Gramineae

Agrost; Arist, Ax(e)skjæg; Græs(-1), (1)græss, Hvene-græs, Kvikgræs, Finnskjæggræss; Gras; Straa; Svimmelgrøde; Thimothei; Tryssilthe

gresskar

Cucurbita pepo

Græskar

grobladkjempe

Plantago major

Kjæmpegræs; Vejbred(-2)

Gul(d)aks (= gulaks)

Anthoxanthum odoratum

Gul(d)aks, Tryssilthe

gullregn

Laburnum anagyroides

L. vulgare

Guldregn

gulrot

Daucus carota

Gulerod-(1)

gyldenlakk [-ylle-]

Erysimum cheiri Cheiranthus c.

Gyldenlak

hagtorn (13)

Crataegus sp. [monogyna]

Hagetorn; Hvidtorn; Tjørn(-2)

hamp

Cannabis sativa

Hamp

hassel

Corylus avellana

Has(s)el

havre

Avena sativa

Havre-(1)

hegg (8)

Prunus padus

Heg(-2), Hæg(-1)

heliotrop

Heliotropium peruvianum

Heliotrop

hestehov

Tussilago farfara

Farfara; Hestehov; Leirfivel

hirse

Panicum miliaceum

Milium sativum

Hirse [topp tabell 1a]

humle (11)

Humulus lupulus

Humle(-4), (1)humle(-)

hundetunge

Cynoglossum officinale

Cynoglos; Hundetunge

hyasint (16)

Hyacinthus orientalis

(1)-Hyacinth; Zwi(e)bel

hyll (svart|h-) (12)

Sambucus nigra

Hyld(-5)Hyld()

isop

Hyssopus officinalis

Isop(1)

jernurt

Verbena sp.

Verbena

jordbær (8)

Fragaria spp.

Jordbær(-2); spanske Havejordbær; Meelklump; Nakkebær

kaktusfamilien (6)

Cactaceae

Cactus/Kaktus(-2)

kamelia

Camellia japonica

Kamellie

karse [mat|k-]

Lepidium sativum

Karse

karve

Carum carvi

Karve(-1)

kastanje (7)

Aesculus hippocastanum/ Castanea sativa, C. vesca

Kastanje(-1)

kattefot (8)

Antennaria dioica et al.

Evig(heds)blomme; Harelab(-1); Immortell

kattost (apoteker|k-)

Malva sp. cf. moschata

Malva(-1)

kirsebær (8)

Prunus spp. (avium/ cerasus)

Kirsebær(-2); Morel(-2)

kjærminde (11)

  [vårkjærminne]

Omphalodes verna

Kjærminde(-1)

klinte

Agrostemma githago

Klinte

klokke (19)

Campanula spp.

Blaablom?; Blaaklokke(-1), Klokke(-2), Klukke

kløver (17)

Trifolium spp.

Kløver(-2); Rød(e)kol

kokospalme

Cocos nucifera

Kokus(2)

kongslys

Verbascum sp.

Kongelys

kornblomst

Centaurea cyanus

Blaablom; Klinte(-1), (1)Klinte; Kornblomme

krapprot

Rubia tinctorum (-rium)

Kraprod [topp tabell 1a]

krossved

Viburnum opulus

Snebold

kvanne

Angelica archangelica

Angelika; Quan(ne)(1), Quand(1)

kål

Brassica sp.

Kaal

Laktuk (hodesalat)

Lactuca sativa

Laktuk

laurbærtre (89)

Laurus nobilis

Laurbær(-10), (1)laurbær(-); Laure(-11), (1)laur(-)

lavendel

Lavandula angustifolia

L. officinalis

Lavendel(1)

levkøy

Matthiola incana

Mathiola [!] annua

Levkøj

lilje (71)

Lilium spp.

Lilie(-2), Lilje(-22), Fredslilje, Sverdlilje, Lillie(-1)

liljekonvall (12)

Convallaria majalis

Konval; Kranskonval; Lilienkonval

lin

Linum usitatissimum

Li(i)n

linbendel

Spergula arvensis

Linbændel

lind (6)

Tilia cordata

Lind(-1)

linnea

Linnaea borealis

Linnæa

lotus (6)

Nymphaea lotus/Nelumbo sp., Nelumbium sp.

Lotos(-2), Lotus(-1)

lusern

Medicago sativa

Lucerne

lønn (spiss|l-) (9)

Acer platanoides

Løn(-4)

løvetann (15)

Taraxacum sp.

Farfara; Hestehov; Leerfivel; Leontodon; Løvetand(-3)

Mahaviblomst (= mahua)

Madhuca longifolia, Madhuka l.

Mahaviblomst

mahogny

Swietenia mahagoni

Mahagony

mais

Zea mays, Z. mais

Mais

malurt [ekte m-]

Artemisia absinthium

Malurt

mandel

Prunus amygdalus

Mandel(-2)

marikåpe

Alchemilla vulgaris coll.

Alchemilla(1); Mari(e)kaabe

Melkeknop

Asteraceae o.a.

Melkeknop

melon

Cucumis melo

Melon(-1), (1)-Melon

merian

Origanum majorana Majorana vulgaris

Merian

mimose

Mimosa pudica

Mimosa; Sensitiva

misteltein (6)

Viscum album

Mistel(-1)

molte

Rubus chamaemorus

Molte(1), Multe

mose (90)

Musci/Lichenes

Lav(-1); Mos(e)(-20), (5)mos(e)

mynte

Mentha sp.

Mynthe [topp tabell 1a]

myrt (11)

Myrtus communis

Myrt(h)e(-5), Myrthe-(1)

myrull

Eriophorum sp.

Kjæruld(-1)

myske

Galium odoratum

Asperula odorata

Maiblomst?

narsiss (13)

Narcissus spp.

Narcis(se); Pindselilje, Pintselilje(1); Tacetter

nattfiol (= ?skumtfiol) (8)

Hesperis tristis

Natviol

nellik (14)

Dianthus sp.

Nelke, Nellik(-1), (3)nellik

nesle (27)

Urtica spp.

Nelde, Nesle(-4), Netle

nøkkerose (17)

Nymphaea alba s.l.

Kjærnrose; Nymfeblomme(-1), Nymfæa; Nymphæe; Vandlilje(-1); Venusblom?; Svanblom?

nøkleblom (9)

Primula spp.

Aurikel; Kublomme; Nyklebaand, Marinyklebaand; Primle, Primula(-2)

oksetunge

Anchusa officinalis

Anchuse; Oxetunge

oleander

Nerium oleander

Oleander

oliven [-|tre, oljetre] (6)

Olea europaea

Oliven-(1); Oliequist, Oljegren

or (15)

Alnus spp.

Elle; Orr(-7)

osp (23)

Populus tremula

Asp(-4), Æsp(1), Aasp(-3)

palme (56)

Arecaceae (fam.)

Palme(-19), (4)palme; Daddel(palme)

pasjonsblomst (7)

Passiflora caerulea

Passionsblomst, (1)-Passionsblomst

peon [bondepeon] (bonderose)

Paeonia [x] festiva

Bonderose; Pione, (1)-Pione

perikum [prikk|p-]

Hypericum perforatum

Perikom, Pirkom

persille

Petroselinum sativum

Persille(1), Kruspersille, Skjærspersille, Petersilje

piggeple

Datura stramonium

Pigæble

pinje

Pinus pinea

Pinie

platan

Platanus sp.

Platan

poppel (19)

Populus spp.

Poppel(-6), Sølvpoppel

pors

Myrica gale

Pors, Post

portulakk

Portulaca oleracea

Portulak

potet

Solanum tuberosum

Kartoffel(1); Potet

prestekrage

Leucanthemum vulgare Chrysanthemum leucanthemum

Præstekrave

rabarbra [hage|r-]

Rheum x rhabarbarum

Rabarber [topp tabell 1a]

reinrose

Dryas octopetala

Fjeldrose

reseda [hage|r-] (7)

Reseda odorata

Reseda(-1)

revebjelle

Digitalis purpurea

Fingerbølle; Purpur-Digitalis

ridderspore

Delphinium sp.

Ridderspore

ringblomst

Calendula officinalis

Morgenfrue

rips

Ribes rubrum

Ribs(-2)

ris

Oryza sativa

Riis

rogn (10)

Sorbus aucuparia

Rogn(-2)

rome

Narthecium ossifragum

Valdsak

rose (441)

Rosa spp.

Centifolieblomme(-1); Hyben(-10), (1)hyben; Nype(-3); Rose(-80), (11)rose, Jomfrurose, Mosrose(-2), Maanedsrose(-1), Nellikrose, Nyperose, Provencerose, Provindsrose, Schirwanrose; Torn(-5); Æblevellugt

rosmarin (7)

Rosmarinus officinalis

Rosmarin

rug

Secale cereale

Rug

røsslyng (23)

Calluna vulgaris

Lyng(-1); Røslyng(-1)

seder (libanon|s-) (9)

Cedrus libani

C. libanotica

Ceder(-1)

selsnepe

Cicuta virosa

Gifttyde; Sellsnæpe

sennep [kvit|s-]

Sinapis alba

Sennep(1)

sildre (nyre|s-)

Saxifraga granulata

Saxifraga; Steenbræk

Sinesisk Urt (= te)

Camellia sinensis

Sinesisk Urt

siv (14)

Juncus ofl. slekter

Siv(-5)

Skabiose (karreborrefam.)

 

Dipsacaceae (fam.)

Skabiose

skjærsmin [lukt|s-] (16)

Philadelphus coronarius

Jasmin(e)(-3), (1)-Jasmin

skjørbuksurt

Cochlearia officinalis

Kokleare

skogstjerne

Trientalis europaea

Skovpryd [topp tabell 1a]

smelle [eng|s-]

Silene vulgaris

Smælde

sneklokke

Galanthus nivalis

Sneblom; Sneklokke(-2)

soleie

Ranunculus sp.

Hanefod; Ranunkel; Soløie

solsikke

Helianthus annuus

Solsikke

sopp (20)

Fungi

Champignon; Paddehat; Lyseveed; Meeldug; Sop; Svamp

springfrø (14)

Impatiens spp.

Balsamine(-4); Nolimetangere

stokkrose [sommar|s-,

  (hage)poppelrose]

Lavatera trimestris

Stokrose

storkenebb

Geranium spp.

Geranium(-1); Storkenæb

sukkerrør

Saccharum officinarum

Sukkerrør

svaleurt

Chelidonium majus

Svaleurt

sverdlilje (6)

Iris sp.

Iris(-1); Susas svulmende lilie; Sverdlilie(-1)

sypress (7)

Cupressus sempervirens

C. sp.

Cypres(se)(-2)

syre ([her:] høymol)

Rumex sp. [subgen. Rumex]

Skræppe

syren (8)

Syringa vulgaris

Serin, Syren, Syringe

søte

Gentiana spp.

Enzian; Gentiane; Søterod(1)

søtvier [?slyng|s-]

Solanum sp. [?dulcamara]

Natskygge

tang/tare (12)

Fucus/Ascophyllum/

Laminaria spp. ofl.

Tang(-4); Tare(-1)

teiebær [tågebær]

Rubus saxatilis

Tejebær

tepperot

Potentilla erecta

Tormentil

terebint

Pistacia terebinthus

Terebinth

timian [krydder|t-]

Thymus vulgaris

Thimian

tiriltunge

Lotus corniculatus

Mariguldskoblomme

tistel (44)

Circium sp.

Tidsel(-9), Tistel

torskemunn [lin|t-]

Linaria vulgaris

Torskeflab

tranebær [stortranebær/

  småtranebær]

Oxycoccus palustris/ microcarpus, Vaccinium oxycoccus/microcarpus

Tranebær

Troldurt rød

  (= ?skrubbær)

Chamaepericlymenum suecicum, Cornus suecica

Troldurt rød

tulipan [hage|t-] (11)

Tulipa [x] gesneriana

Tulip(an), (2)tulip(e) [topp tabell 1a]

tyrihjelm

Aconitum spp.

Luushat; Munkehætte(-1); Stormhatt

tysbast

Daphne mezereum

Daphne; Kjælderhals

tyttebær

Vaccinium vitis-idaea

Tyttebær

tåre

Fuchsia sp.

Jesu Bloddryp, Christi Bloddryp

upas

Antiaris toxicaria

Antiaria t.

Upas

valmue (opiums|v-) (22)

Papaver somniferum

Papaver; Valmue(-7), (2)valmue

valnøtt

Juglans regia

Valnød(1)

vasshår

Callitriche sp.

Veenhaargræs

vendelrot

Valeriana spp.

Baldrian; Valeriana

veronika

Veronica sp.

Veronica; Æren(s)pris(-1)

vier (41)

Salix sp.

Pi(i)l(-5), Sandpil, (1)pil(-); Selje, Silje(-3), Silju(-3), Sylju(1); Vidje(-2), Vidju

vikke (= fugle|-/skog|-)

Vicia sp. = V. cracca/

V. sylvatica, V. sil-

Vikke

vindel (11)

Convolvulus sp.

Convolvolus sp.

Convolvel, Convolvolus(-1) Konvolvel; Snerle; Snerregræs

vinrute

Ruta graveolens

Rude(1)

vinstokk (34)

Vitis vinifera

Drue(-1); Ranke(-1); Viin(5)

vivendel (8)

Lonicera periclymenum

Caprifol(1), Kaprifol(-1); Gedeblad;

Wilwamsfrugt

  (= bel, bael)

Aegle marmelos

Wilwamsfrugt

øyentrøst

Euphrasia sp.

Øjentrøst [topp tabell 1a]

 

 

Tabell 1b. Aksepterte namn, alfabetiserte etter vitskapleg namn. Det er 205 kommenterte namn og 11 tilvisingsnamn (kursiverte her) med etterfølgjande vitskapleg namn i boka pluss ridderspore (sjå omtale ovafor).

 

Om vitskaplege namn (det som er forklart her gjeld alle tabellane). Artar har eit vitskapleg slektsnamn (med stor førstebokstav) og eit artsepitet (med liten), artsnamnet er desse to orda stilte saman. Alle fiolane er i slekta Viola, men kvar av dei må ha eit unikt artsepitet. Engfiol heiter V. canina og skogfiol V. riviniana. Dei er nokså like, så det er ikkje lett å vita kva Wergeland meinte med ’Blaaviol’ og ’Vaarviol’; det er nok ein eller helst begge, for truleg såg han berre eitt slag. Da kan ein skrive V. canina/riviniana som tyder at ein slår dei saman. Når same slektsnamnet blir bruka meir enn ein gong nær kvarandre, blir det vanlegvis forkorta etter første bruken (som her, men ein les likevel heile ordet).

 

Vitskaplege namn på plantar kan endrast over tid. Det eldste namnet skal vanlegvis brukast, og grundige studiar av eldre litteratur og innsamlingar kan gje endringar. Plantane blir også betre undersøkte med moderne metodar (genteknologi o.a.). Av same grunn kan artar skifte slekt. Salix sp. tyder ein art (species) i vierslekta, Valeriana spp. to eller fleire artar i vendelrotslekta (slik hos Fægri). Men her som (ofte) elles er det ikkje godt å skjøne kvifor han skriv det eine eller det andre (Salix har fleire aktuelle artar mens Valeriana har berre to).

 

Ein del av Fægris namn er ikkje i bruk i dag. Alm heiter no ’Ulmus glabra’; Fægri brukar namnet Ulmus scabra, som er eit synonym (dvs. at det betyr det same men ikkje skal brukast). I tabellane står Fægris vitskaplege namn i kursiv – og i tillegg, der det finst, oppdaterte namn i ’vanleg skrift’. Det nye namnet er i så fall sett fremst. Hageeple heiter no ’Malus x domestica’ (x-en seier at det er ein hybridart, dvs. med gener frå fleire artar), mens Fægri har Pyrus malus. Malus er epleslekta og Pyrus pæreslekta; før kunne begge bli førde til same slekt. Det som avgjer valet da, er kva namn som har prioritet (vanlegvis: er eldst). [til vitskaplege namn] [til namnegrupper]

Søk etter: [tabell 1a] [tabell 2a, b] [tabell 3a, b] [tabell 4a, b] [tabell 5]

 

Søk bokstav: [B] [D] [H] [L] [N] [R] [S] [T] [V]

Fægris norske namn

() []: oppdaterte namn

(frekv. >5)

Fægris vitskaplege namn

med vanleg skrift: ny her

Wergelands namn (etter Fægri); i parentes tal på samansetjingar med namnet

 

 

 

akasie

Acacia sp.

Acacie(-1)

lønn (9) (spiss|l-)

Acer platanoides

Løn(-4)

tyrihjelm

Aconitum spp.

Luushat; Munkehætte(-1); Stormhatt

Wilwamsfrugt (= bel, bael)

Aegle marmelos

Wilwamsfrugt

kastanje (7)

Aesculus hippocastanum/ Castanea sativa, C. vesca

Kastanje(-1)

klinte

Agrostemma githago

Klinte

marikåpe

Alchemilla vulgaris coll.

Alchemilla(1); Mari(e)kaabe

or (15)

Alnus spp.

Elle; Orr(-7)

aloe

Aloë sp.

Aloee

ananas

Ananas comosum

Ananassa comosa

Ananas(-1)

oksetunge

Anchusa officinalis

Anchuse; Oxetunge

bladlyng [kvit(blad)|l-]

Andromeda polifolia

Vild Rosmarin

anemone [symre] (18)

Anemone spp.

Anemone; Blaaveis el. -vis; Hepatica; Hvidveis el. -viss; Vaarsimmer

kvanne

Angelica archangelica

Angelika; Quan(ne)(1), Quand(1)

kattefot (8)

Antennaria dioica et al.

Evig(heds)blomme; Harelab(-1); Immortell

Gul(d)aks (= gulaks)

Anthoxanthum odoratum

Gul(d)aks; Tryssilthe

upas

Antiaris toxicaria

Antiaria t.

Upas

akeleie

Aquilegia vulgaris

Akeleje

borre

Arctium sp.?

Burre

palme (56)

Arecaceae (fam.)

Palme(-19), (4)palme; Daddel(palme)

malurt [ekte m-]

Artemisia absinthium

Malurt

brødfrukttre

Artocarpus altilis, A. utilis

Brødfrugt-træet

asparges

Asparagus officinalis

Asparges

aster

Aster sp.

Aster

Melkeknop

Asteraceae o.a.

Melkeknop

havre

Avena sativa

Havre-(1)

bambus

Bambuseae

Bambus [topp tabell 1b]

dvergbjerk

Betula nana

Dværgbjerk; Vivand, Vivang (Vidjevaand)

bjerk (93)

Betula spp.

Birk(-8), Fjeldbirk, Hængebirk(-1), (1)birk(-); Bjerk(-6), Dværgbjerk, (1)bjerk, Hængebjærk, (1)bjærk; Bjørk(j)(-1), (2)bjørk

kål

Brassica sp.

Kaal

kaktusfamilien (6)

Cactaceae

Cactus/Kaktus(-2)

ringblomst

Calendula officinalis

Morgenfrue

vasshår

Callitriche sp.

Veenhaargræs

røsslyng (23)

Calluna vulgaris

Lyng(-1); Røslyng(-1)

kamelia

Camellia japonica

Kamellie

Sinesisk Urt (= te)

Camellia sinensis

Sinesisk Urt

klokke (19)

Campanula spp.

Blaablom?; Blaaklokke(-1), Klokke(-2), Klukke

hamp

Cannabis sativa

Hamp

karve

Carum carvi

Karve(-1)

seder (libanon|s-) (9)

Cedrus libani

C. libanotica

Ceder(-1)

kornblomst

Centaurea cyanus

Blaablom; Klinte(-1), (1)Klinte; Kornblomme

arve [stor|a-]

Cerastium arvense

Arve; Hønsetarm

Troldurt rød (= ?skrubbær)

Chamaepericlymenum suecicum, Cornus suecica

Troldurt rød

geitrams

Chamerion angustifolium Chamaenerion a.

Epilobium; Ge(i)trams

svaleurt

Chelidonium majus

Svaleurt

selsnepe

Cicuta virosa

Gifttyde; Sellsnæpe

tistel (44)

Circium sp.

Tidsel(-9), Tistel

Citrus (11)

Citrus sp.

Apelsin(-1); Citron; Lemon; Orange(-1); Fleur d’orange; Pommerantz

skjørbuksurt

Cochlearia officinalis

Kokleare

kokospalme

Cocos nucifera

Kokus(2)

giftkjeks

Conium maculatum

Skarntyde

liljekonvall (12)

Convallaria majalis

Konval; Kranskonval; Lilienkonval

vindel (11)

Convolvulus sp.

Convolvolus sp.

Convolvel, Convolvolus(-1), Konvolvel; Snerle; Snerregræs

hassel

Corylus avellana

Has(s)el

hagtorn (13)

Crataegus sp. [monogyna]

Hagetorn; Hvidtorn; Tjørn(-2)

melon

Cucumis melo

Melon(-1), (1)-Melon

agurk

Cucumis sativus

C. melo [!]

Agurk

gresskar

Cucurbita pepo

Græskar

sypress (7)

Cupressus sempervirens

C. sp.

Cypres(se)(-2)

artiskokk

Cynara scolymus

Artiskok

hundetunge

Cynoglossum officinale

Cynoglos; Hundetunge

georgine

Dahlia variabilis

Georgine

tysbast

Daphne mezereum

Daphne; Kjælderhals

piggeple

Datura stramonium

Pigæble

gulrot

Daucus carota

Gulerod-(1)

ridderspore

Delphinium sp.

Ridderspore

nellik (14)

Dianthus sp.

Nelke, Nellik(-1), (3)nellik

revebjelle

Digitalis purpurea

Fingerbølle; Purpur-Digitalis

Skabiose (karreborrefam.)

Dipsacaceae (fam.)

Skabiose

reinrose

Dryas octopetala

Fjeldrose

bregner (ormetelgtypen)

Dryopteris spp. o.a.

Bregner

myrull

Eriophorum sp.

Kjæruld(-1)

gyldenlakk [-ylle-]

Erysimum cheiri Cheiranthus c.

Gyldenlak

øyentrøst

Euphrasia sp.

Øjentrøst [topp tabell 1b]

bøk (13)

Fagus sylvatica, F. sil-

Bøg(-6)

fiken

Ficus carica

Figen(1), Fignernes Træ

jordbær (8)

Fragaria spp.

Jordbær(-2); spanske Havejordbær; Meelklump; Nakkebær

ask

Fraxinus excelsior

Ask(-1)

tåre

Fuchsia sp.

Jesu Bloddryp, Christi Bloddryp

tang, tare (12)

Fucus/Ascophyllum/

Laminaria spp. ofl.

Tang(-4); Tare(-1)

sopp (20)

Fungi

Champignon; Paddehat; Lyseveed; Meeldug; Sop; Svamp

sneklokke

Galanthus nivalis

Sneblom; Sneklokke(-2)

myske

Galium odoratum Asperula odorata

Maiblomst?

søte

Gentiana spp.

Enzian; Gentiane; Søterod(1)

storkenebb

Geranium spp.

Geranium(-1); Storkenæb

bergflette (49)

Hedera helix

Efeu/Efev/Epheu/Ephev(-7); Fjeldflette; Muurgrønt; Ranke; Vedbend(e)(-7); Væggegrønt

solsikke

Helianthus annuus

Solsikke

heliotrop

Heliotropium peruvianum

Heliotrop

nattfiol (8) (= ?skumtfiol)

Hesperis tristis

Natviol

bygg [seksrads|b-]

Hordeum vulgare

Byg

humle (11)

Humulus lupulus

Humle(-4), (1)humle(-)

hyasint (16)

Hyacinthus orientalis

(1)-Hyacinth; Zwi(e)bel

bulmeurt (17)

Hyoscyamus niger

Bulme(-4)

perikum [prikk|p-]

Hypericum perforatum

Perikom, Pirkom

isop

Hyssopus officinalis

Isop(1)

springfrø (14)

Impatiens spp.

Balsamine(-4); Nolimetangere

sverdlilje (6)

Iris sp.

Iris(-1); Susas svulmende lilie; Sverdlilie(-1)

valnøtt

Juglans regia

Valnød(1)

siv (14)

Juncus ofl. slekter

Siv(-5)

einer (13)

Juniperus communis

Brisk; Bruse(-2); Ener(-1); Torneriis

gullregn

Laburnum anagyroides

L. vulgare

Guldregn

Laktuk (hodesalat)

Lactuca sativa

Laktuk

laurbærtre (89)

Laurus nobilis

Laurbær(-10), (1)laurbær(-); Laure(-11), (1)laur(-)

lavendel

Lavandula angustifolia

L. officinalis

Lavendel(1)

stokkrose [sommar|s-,

  (hage)poppelrose]

Lavatera trimestris

Stokrose

andemat

Lemna sp.

Vasblomme

karse [mat|k-]

Lepidium sativum

Karse

prestekrage

Leucanthemum vulgare Chrysanthemum leucanthemum

Præstekrave

lilje (71)

Lilium spp.

Lilie(-2), Lilje(-22), Fredslilje, Sverdlilje, Lillie(-1)

torskemunn [lin|t-]

Linaria vulgaris

Torskeflab

linnea

Linnaea borealis

Linnæa

lin

Linum usitatissimum

Li(i)n

vivendel (8)

Lonicera periclymenum

Caprifol(1), Kaprifol(-1); Gedeblad

tiriltunge

Lotus corniculatus

Mariguldskoblomme

Mahaviblomst (= mahua)

Madhuca longifolia Madhuka l.

Mahaviblomst

eple (31) [hage|e-]

Malus x domestica

Pyrus malus

Abild(-2); Æble(-5), (1)æble

kattost (apoteker|k-)

Malva sp. cf. moschata

Malva(-1)

alrune

Mandragora officinarum M. officinalis

Alrune

levkøy

Matthiola incana

Mathiola [!] annua

Levkøj

lusern

Medicago sativa

Lucerne

Citronmelisse

Melissa officinalis

Citronmelisse

mynte

Mentha sp.

Mynthe [topp tabell 1b]

bukkeblad

Menyanthes trifoliata

Bukkeblad

mimose

Mimosa pudica

Mimosa; Sensitiva

banan

Musa sapientium

Banan; Pisang(-1)

mose (90)

Musci/Lichenes

Lav(-1); Mose(e)(-20), (5)mos(e)

forglemmegei (14)

Myosotis sp.

Forglemmigej, Glemmigej(-2), Glemmigikke

pors

Myrica gale

Pors, Post

myrt (11)

Myrtus communis

Myrt(h)e(-5), Myrthe-(1)

narsiss (13)

Narcissus spp.

Narcis(se); Pindselilje, Pintselilje(1); Tacetter

rome

Narthecium ossifragum

Valdsak

oleander

Nerium oleander

Oleander

nøkkerose (17)

Nymphaea alba s.l.

Kjærnrose; Nymfeblomme(-1), Nymfæa, Nymphæe; Vandlilje(-1); Venusblom?; Svanblom?

lotus (6)

Nymphaea lotus/Nelumbo sp., Nelumbium sp.

Lotos(-2), Lotus(-1)

oliven [-|tre, oljetre] (6)

Olea europaea

Oliven-(1); Oliequist, Oljegren

kjærminde [vårkjærminne]

  (11)

Omphalodes verna

Kjærminde(-1)

merian

Origanum majorana Majorana vulgaris

Merian

ris

Oryza sativa

Riis

tranebær [stortranebær/

  småtranebær]

Oxycoccus palustris/ microcarpus, Vaccinium oxycoccus/microcarpus

Tranebær

peon

Paeonia [x] festiva

Bonderose; Pione, (1)-Pione

hirse

Panicum miliaceum Milium sativum

Hirse [topp tabell 1b]

valmue (opiums|v-) (22)

Papaver somniferum

Papaver; Valmue(-7), (2)valmue

pasjonsblomst (7)

Passiflora caerulea

Passionsblomst, (1)-Passionsblomst

persille

Petroselinum sativum

Persille(1), Kruspersille, Skjærspersille, Petersilje

skjærsmin [lukt|s-] (16)

Philadelphus coronarius

Jasmin(e)(-3), (1)-Jasmin

daddelpalme

Phoenix dactylifera

Daddelpalme

gran (66)

Picea abies

Gran(-18), Græna; Juletræ

pinje

Pinus pinea

Pinie

furu (72)

Pinus sylvestris

Furu(-16), (1)furu; Fyr(-6); Tall(-1), (1)tall; Toll(1); Tyri(1)

terebint

Pistacia terebinthus

Terebinth

ert

Pisum sativum, P. arvense

Erter

grobladkjempe

Plantago major

Kjæmpegræs; Vejbred(-2)

platan

Platanus sp.

Platan

gress (97) [grasfamilien]

Poaceae

Gramineae

Agrost; Arist, Ax(e)skjæg; Græs(-1), (1)græss, Hvene-græs, Kvikgræs, Finnskjæggræss; Gras; Straa; Svimmelgrøde; Thimothei; Tryssilthe

osp (23)

Populus tremula

Asp(-4), Æsp(1), Aasp(-3)

poppel (19)

Populus spp.

Poppel(-6), Sølvpoppel

portulakk

Portulaca oleracea

Portulak

tepperot

Potentilla erecta

Tormentil

nøkleblom (9)

Primula spp.

Aurikel; Kublomme; Nyklebaand, Marinyklebaand; Primle, Primula(-2)

mandel

Prunus amygdalus

Mandel(-2)

hegg (8)

Prunus padus

Heg(-2), Hæg(-1)

fersken

Prunus persica

Fersken

kirsebær (8)

Prunus spp. (avium/ cerasus)

Kirsebær(-2); Morel(-2)

eik [sommar|e-/ vinter|e-]

  (72)

Quercus robur/petraea

Eeg/Eek/Eg/Eik/Ek(-15), (1)-Eg

soleie

Ranunculus sp.

Hanefod; Ranunkel; Soløie

reseda [hage|r-] (7)

Reseda odorata

Reseda(-1)

rabarbra

Rheum x rhabarbarum

Rabarber [topp tabell 1b]

alperose [pontisk a-]

Rhododendron cfr. ponticum

Alperose

rips

Ribes rubrum

Ribs(-2)

rose (441)

Rosa spp.

Centifolieblomme(-1); Hyben(-10), (1)hyben; Nype(-3); Rose(-80), (11)rose, Jomfrurose, Mosrose(-2), Maanedsrose(-1), Nellikrose, Nyperose, Provencerose, Provindsrose, Schirwanrose; Torn(-5); Æblevellugt

rosmarin (7)

Rosmarinus officinalis

Rosmarin

krapprot

Rubia tinctorum (-rium)

Kraprod

molte

Rubus chamaemorus

Molte(1), Multe

bjørnebær

Rubus fruticosus coll.

Bjørnebær; Brombær(1)

bringebær

Rubus idaeus

Bringebær(2)

teiebær [tågebær]

Rubus saxatilis

Tejebær

syre ([her:] høymol)

Rumex sp. [subgen. Rumex]

Skræppe

vinrute

Ruta graveolens

Rude(1)

sukkerrør

Saccharum officinarum

Sukkerrør

vier (41)

Salix sp.

Pi(i)l(-5), Sandpil, (1)pil(-); Selje, Silje(-3), Silju(-3), Sylju(1); Vidje(-2), Vidju

hyll (svart|h-) (12)

Sambucus nigra

Hyld(-5)Hyld()

sildre (nyre|s-)

Saxifraga granulata

Saxifraga; Steenbræk

Rug

Secale cereale

Rug

bergknapp (bitter b-)

Sedum acre

Moseblomme, Mosblomst?

Fjeldtup (= ?fjellsmelle)

Silene acaulis?

Fjeldtup

smelle [eng|s-]

Silene vulgaris

Smælde

sennep [kvit|s-]

Sinapis alba

Sennep(1)

potet

Solanum tuberosum

Kartoffel(1); Potet

søtvier [?slyng|s-]

Solanum sp. [?dulcamara]

Natskygge

dylle [åker|d-]

Sonchus arvensis

Dylle

rogn (10)

Sorbus aucuparia

Rogn(-2)

linbendel

Spergula arvensis

Linbændel

mahogny

Swietenia mahagoni

Mahagony

syren (8)

Syringa vulgaris

Serin, Syren, Syringe

fløyelsblomst

Tagetes patula

Fløjelsblomst

løvetann (15)

Taraxacum sp.

Farfara; Hestehov; Leerfivel; Leontodon; Løvetand(-3)

barlind

Taxus baccata

Barlin(d); Taxus

timian [krydder|t-]

Thymus vulgaris

Thimian

lind (6)

Tilia cordata

Lind(-1)

skogstjerne

Trientalis europaea

Skovpryd

kløver (17)

Trifolium spp.

Kløver(-2); Rød(e)kol

tulipan [hage|t-] (11)

Tulipa [x] gesneriana

Tulip(an), (2)tulip(e)

hestehov

Tussilago farfara

Farfara; Hestehov; Leirfivel

alm (8)

Ulmus glabra, U. scabra

Alm(-3)

nesle (27)

Urtica spp.

Nelde, Nesle(4), Netle

blåbær

Vaccinium myrtillus

Blaabær(1)

tyttebær

Vaccinium vitis-idaea

Tyttebær

vendelrot

Valeriana spp.

Baldrian; Valeriana

kongslys

Verbascum sp.

Kongelys

jernurt

Verbena sp.

Verbena

veronika

Veronica sp.

Veronica; Æren(s)pris(-1)

krossved

Viburnum opulus

Snebold

vikke (= fugle|-/skog|-)

Vicia sp. = V. cracca/

V. sylvatica, V. sil-

Vikke

fiol (42)

Viola spp.

Fiol, Viol(-5), Martsviol, (3)viol; Stedmorsblomme

misteltein (6)

Viscum album

Mistel(-1)

vinstokk (34)

Vitis vinifera

Drue(-1); Ranke(-1); Viin(5)

mais

Zea mays, Z. mais

Mais

 

 

Sikre namn (62) i tillegg til Fægris oppslagsnamn [til namnegrupper] [til toppen]

 

Her følgjer alle namn som Fægri (1988) på sett og vis godkjenner med grunnlag i Wergelands tekstar, men som fell inn under ei kollektiv handsaming og som han (merkeleg nok) ikkje reknar med. Etter inngangsnamnet her står det kvar kommentaren finst – i {slike klammer}, t.d. er første namnet, appelsin, omtala under oppslagsnamnet {Citrus}. Vitskaplege namn hos Fægri er i kursiv, vitskaplege namn i vanleg skrift her er sett til av meg. Kursiverte inngangsnamn står ikkje hos Fægri, men er det vanlege norske namnet på artar han diskuterer.

 

Tabell 2a. Sikre namn, alfabetiserte etter Fægris (1988) norske namn i teksten

Søk etter: [tabell 2b] [tabell 1a, b] [tabell 3a, b] [tabell 4a, b] [tabell 5] [til namnegrupper] [full norsk alfabetisering]

 

Fægris norske namn

[oppdatert namn]

{oppslagsnamn} {! = same}

Fægris vitskaplege namn

med vanleg skrift: ny her

Wergelands namn som blir diskutert

 

 

 

appelsin {Citrus}

Citrus x sinensis

Apelsin; Orange

aurikkel {nøkleblom}

Primula x pubescens

Aurikel

balsamine

  [balsamspringfrø]

  {springfrø}

Impatiens balsamina

I. balsamita

Balsamine

bjerk, fjellbjerk {bjerk}

Betula pubescens-komplekset

Birk, Bjerk, Fjeldbirk, Fjeldbjerk

blåklokke {klokke}

Campanula rotundifolia

Blaaklokke, Klokke

blåveis {anemone}

Hepatica nobilis

Blåveis el -|vis; Hepatica; Anemone

centifolierose,

  hundrebladrose,

  mosrose, nellikrose,

  Provencerose {rose}

Rosa centifolia

Centifolieblomme, Hundreblads-rose, Mosrose, Nellikrose, Provencerose

ekte kastanje [edel|k-]

  {kastanje}

Castanea sativa

C. vesca

Kastanje

engfiol/skogfiol {fiol}

Viola canina/V. riviniana

Blaaviol; Vaarviol

engsoleie {soleie}

Ranunculus acris

Soleie

enkel, gammeldags rose

  {rose}

Rosa sp.

Bondehyben

eplerose, vinrose {rose}

Rosa rubiginosa

Æblevellugt

eseltistel {tistel}

Onopordon acanthium

Skotlands tistel

fargelav {mose}

Lichenes

Mos på Moen

grønnbeger {sopp}

Chlorociboria sp.

Chlorosplenium aeruginosum

Lyseveed

gråor {or}

Alnus incana

Elle, Orr

hestekastanje {kastanje}

Aesculus hippocastanum

Kastanje

hvitkløver/alsikekløver

  {kløver}

Trifolium repens/

T. hybridum

Kløver

hvitveis {anemone}

Anemone nemorosa

Hvidveis el. -|viss

iris (blå) [hageiris/sibiriris]

  {sverdlilje}

Iris [x] germanica/

I. sibirica

Iris

islandslav, brødmose

  {mose}

Cetraria islandica

Islandsk Mose

istervier

  {laurbærtre} {vier}

Salix pentandra

laureglinsende, laureagtig [om blad]

jerikorose {rose}

Anastatica hierochuntica

Jericho-Rose

klunger (villrose) {rose}

Rosa canina/mollis coll.

Hyben, Vildrose, Nype-Klyng

kranskonvall

  {liljekonvall}

Polygonatum verticillatum

Kranskonval

kråkefot {mose}

Lycopodium sp.

Ulve-fodmose; Kraakefod-Mose

kvein {gress} [?eng|k-]

Agrostis sp. [cf. tenuis]

Agrost; Hvene-græs

kveke {gress}

Elytrigia repens

Kvikgræs

kål [hode|-] {kål}

Brassica oleracea [var. capitata]

Kaal

lavlandsbjerk

  [hengjebjørk] {bjerk}

Betula pendula

B. verrucosa

Hængebirk, Hængebjærk

madonnalilje {lilje}

Lilium candidum

Lilje ofl. [topp Tabell 2a]

marianøklebånd [-e|blom]

  {nøkleblom}

Primula veris

Marinyklebaand; Kublomme; Kusimmer

markjordbær {jordbær}

Fragaria vesca

Jordbær

marsviol {fiol}

Viola odorata

Martsviol; Beskedenhetsviol

messinglav {mose}

Xanthoria sp. [parietina]

gule Moseflekker [på tre i allé]

morell {kirsebær}

Prunus avium

Morel

mose [bladmose] {!}

Musci

Mos(e)

moskusjordbær

  {jordbær}

Fragaria moschata

spanske Havejordbær

moskusurt {Ambrabusk}

Adoxa moschatellina

Desmerurt

natt-og-dag

  (stemorsblomst) {fiol}

Viola tricolor

Stedmorsblomme

pinselilje {narsiss}

Narcissus poëticus

Pindselilje, Pintselilje

pomerans {Citrus}

Citrus x aurantium

C. medica

Pommerantz

Provindsrose {rose}

Rosa gallica

Provindsrose

rødkløver {kløver}

Trifolium pratense

Rød(e)kol

selje {vier}

Salix caprea

Selje, Silje, Silju(pibe)

sitron {Citrus}

Citrus x lemon

Citron; Lemon

smalkjempe {løvetann}

Plantago lanceolata

Plantago lanceolata [pseudonym, cf. s. 139]

sopp [hattsopp] {!}

Fungi

Champignon; Paddehat; Sop; Svamp

storklokke el.a. {klokke}

  {Melkeknop}

Campanula latifolia el.a.

Stor Blaaklokke; Melkeknop

stornesle {nesle}

Urtica dioica

Nelde, Nesle, Netle

stuepelargonium

  {storkenebb} {ert}

Pelargonium sp.

Geranium sp.

Geranium (i barnekammervinduet)

surkirsebær {kirsebær}

Prunus cerasus

Kirsebær

sverdlilje {!}

Iris pseudacorus

Sverdlilie

svimling {kornblomst}

Lolium temulentum

Svimmelgrøde

sølvpoppel {poppel}

Populus alba

Sølverpoppel

sørgeiris {sverdlilje}

Iris susiana

Susas svulmende lilie

søterot {søte}

Gentiana purpurea

Gentiane; Søterotblomme

tasett [-t|narsiss] {narsiss}

Narcissus tazetta

N. tazzetta [!]

Tacett

timotei {gress}

Phleum pratense

Thimothei

trikolorvindel {vindel}

Ipomoea tricolor

Convolvler med de trende Farver

tyrihjelm {!}

Aconitum lycoctonum spp. septentrionale

A. septentrionale

Luushat; Stormhat

åkervindel {vindel}

Convolvulus arvensis

Convolvolus a.

Snerle

 

 

Tabell 2b. Sikre namn, alfabetiserte etter vitskapleg namn [til namnegrupper] [full norsk alfabetisering] [til vitskaplege namn] [til toppen]

Søk etter: [tabell 2a] [tabell 1a, b] [tabell 3a, b] [tabell 4a, b] [tabell 5]

 

Fægris norske namn

[oppdatert namn]

{oppslagsnamn} {! = same}

Fægris vitskaplege namn

med vanleg skrift: ny her

Wergelands namn som blir diskutert

 

 

 

tyrihjelm {!}

Aconitum lycoctonum spp. septentrionale

A. septentrionale

Luushat; Stormhat

moskusurt {Ambrabusk}

Adoxa moschatellina

Desmerurt

hestekastanje {kastanje}

Aesculus hippocastanum

Kastanje

kvein {gress} [?eng|k-]

Agrostis sp. [cf. tenuis]

Agrost; Hvene-græs

gråor {or}

Alnus incana

Elle, Orr

jerikorose {rose}

Anastatica hierochuntica

Jericho-Rose

hvitveis {anemone}

Anemone nemorosa

Hvidveis el. -|viss

lavlandsbjerk

  [hengjebjørk] {bjerk}

Betula pendula

B. verrucosa

Hængebirk, Hængebjærk

bjerk, fjellbjerk {bjerk}

Betula pubescens-komplekset

Birk, Bjerk, Fjeldbirk, Fjeldbjerk

kål [hode|-] {kål}

Brassica oleracea [var. capitata]

Kaal

storklokke el.a. {klokke}

  {Melkeknop}

Campanula latifolia el.a.

Stor Blaaklokke, Melkeknop

blåklokke {klokke}

Campanula rotundifolia

Blaaklokke, Klokke

ekte kastanje [edel|k-]

  {kastanje}

Castanea sativa

C. vesca

Kastanje

islandslav, brødmose

  {mose}

Cetraria islandica

Islandsk Mose

grønnbeger {sopp}

Chlorociboria sp.

Chlorosplenium aeruginosum

Lyseveed

pomerans {Citrus}

Citrus x aurantium

C. medica

Pommerantz

sitron {Citrus}

Citrus x lemon

Citron; Lemon

appelsin {Citrus}

Citrus x sinensis

Apelsin; Orange

åkervindel {vindel}

Convolvulus arvensis

Convolvolus a.

Snerle

kveke {gress}

Elytrigia repens

Kvikgræs

moskusjordbær {jordbær}

Fragaria moschata

spanske Havejordbær

markjordbær {jordbær}

Fragaria vesca

Jordbær

sopp [hattsopp] {!}

Fungi

Champignon; Paddehat; Sop; Svamp

søterot {søte}

Gentiana purpurea

Gentiane; Søterotblomme

blåveis {anemone}

Hepatica nobilis

Blåveis el. -|vis; Hepatica; Anemone

balsamine

  [balsamspringfrø]

  {springfrø}

Impatiens balsamina

I. balsamita

Balsamine

trikolorvindel {vindel}

Ipomoea tricolor

Convolvolus med de trende Farver

iris (blå) [hageiris/sibiriris]

  {sverdlilje}

Iris [x] germanica/

I. sibirica

Iris

sverdlilje {!}

Iris pseudacorus

Sverdlilie

sørgeiris {sverdlilje}

Iris susiana

Susas svulmende lilie

fargelav {mose}

Lichenes

Mos på Moen

madonnalilje {lilje}

Lilium candidum

Lilie ofl.

svimling {kornblomst}

Lolium temulentum

Svimmelgrøde

kråkefot {mose}

Lycopodium sp.

Ulve-fodmose; Kraakefod-Mose

mose [bladmose] {!}

Musci

Mos(e)

pinselilje {narsiss}

Narcissus poëticus

Pindselilje, Pintselilje [topp Tabell 2b]

tasett [-t|narsiss] {narsiss}

Narcissus tazetta

N. tazzetta [!]

Tacett

eseltistel {tistel}

Onopordon acanthium

Skotlands tistel

stuepelargonium

  {storkenebb} {ert}

Pelargonium sp.

Geranium sp.

Geranium (i barnekammervinduet)

timotei {gress}

Phleum pratense

Thimothei

smalkjempe {løvetann}

Plantago lanceolata

Plantago lanceolata [pseudonym, cf. s. 139]

kranskonvall {liljekonvall}

Polygonatum verticillatum

Kranskonval

sølvpoppel {poppel}

Populus alba

Sølverpoppel

marianøklebånd [-e|blom]

  {nøkleblom}

Primula veris

Marinyklebaand; Kublomme; Kusimmer

aurikkel {nøkleblom}

Primula x pubescens

Aurikel

morell {kirsebær}

Prunus avium

Morel

surkirsebær {kirsebær}

Prunus cerasus

Kirsebær

engsoleie {soleie}

Ranunculus acris

Soleie

klunger (villrose) {rose}

Rosa canina/mollis coll.

Hyben, Vildrose, Rose-Klyng

centifolierose,

  hundrebladrose,

  mosrose, nellikrose,

  Provencerose {rose}

Rosa centifolia

Centifolieblomme, Hundreblads-rose, Mosrose, Nellikrose, Provencerose

Provindsrose {rose}

Rosa gallica

Provindsrose

eplerose, vinrose {rose}

Rosa rubiginosa

Æblevellugt

enkel, gammeldags rose

  {rose}

Rosa sp.

Bondehyben

selje {vier}

Salix caprea

Selje, Silje, Silju(pibe)

istervier

  {laurbærtre}{vier}

Salix pentandra

laureglinsende, laureagtig [om blad]

rødkløver {kløver}

Trifolium pratense

Rød(e)kol

hvitkløver/alsikekløver

  {kløver}

Trifolium repens/

T. hybridum

Kløver

stornesle {nesle}

Urtica dioica

Nelde, Nesle, Netle

engfiol/skogfiol {fiol}

Viola canina/V. riviniana

Blaaviol, Vaarviol

marsviol {fiol}

Viola odorata

Martsviol; Beskedenhetsviol

natt-og-dag

  (stemorsblomst) {fiol}

Viola tricolor

Stedmorsblomme

messinglav {mose}

Xanthoria sp. [parietina]

gule Moseflekker [på tre i allé]

 

 

Nokså trulege namn (28) i tillegg til Fægris oppslagsnamn [til namnegrupper] [full norsk alfabetisering] [til toppen]

 

Namna i denne tabellen er omtala under oppslagsnamna som står i {slike klammer}; og Wergelands namn er dét som er diskutert. Etter Fægri (1988) er det sannsynleg at (mange av) desse artane/taksona er omtala av Wergeland, men på upresist måte. Kursiverte norske namn er ikkje bruka av Fægri.

 

Tabell 3a. Nokså trulege namn, alfabetiserte etter Fægris (1988) norske namn i teksten

Søk etter: [tabell 3b] [tabell 1a, b] [tabell 2a, b] [tabell 4a, b] [tabell 5]

 

Fægris norske namn

[oppdatert namn]

{oppslagsnamn}

Fægris vitskaplege namn

med vanleg skrift: ny her

Wergelands namn som blir diskutert

 

Ambrabusk (= ?abrodd)

Artemisia abrotanum

Ambrabusk

balsampoppel

  {poppel} {osp}

Populus cf. balsamifera

(til medisinsk harpiks)

blæretang {tang}

Fucus vesiculosus

Tangblomst

blåkoll [-|knapp]

  {Skabiose}

Succisa pratensis

Skabiose

blåvindel {vindel}

Ipomoea coerulea

Convolvel

daglilje {lilje}

Hemerocallis lilioasphodelus, H. flava

Lilje (gul)

filtkongslys {kongslys}

Verbascum thapsus

Kongelys

geitsløke [sløkje]

  {kvanne}

Angelica sylvestris

A. sil-

Angelika’s lange kartov

høstaster {aster}

Aster amellus

Aster

jomfrurose (= fylt form av

  kanelrose) {rose}

Rosa majalis var. majalis

R. foecundissima

Jomfrurose

kronsymre {anemone}

Anemone coronaria

Anemone

krypsoleie {soleie}

Ranunculus repens

Hanefod

kurvblomstret

  (løvetanntype)

  {Melkeknop}

Asteraceae underfam. Lactucoideae,

underfam. Cichorieae

Melkeknop

leddkaktus

  {kaktusfamilien}

Epiphyllum sp.

Phyllocactus sp.

Cactus, Kaktus

lyse grå lavarter {mose}

Lichenes

Mossens blege Klippeflor

månedsrose, damascener-

  rose {rose}

Rosa damascena

Maanedsrose

pyramidepoppel {poppel}

Populus nigra cv. ’Italica’ P. n. f. fastigiata

Poppel-Gade [paa Kirkegaarden]

påskelilje {narsiss}

Narcissus pseudonarcissus

Narcis(se)

rødkoll [raudknapp]

  {Skabiose}

Knautia arvensis

Skabiose

smyle {gress}

Avenella flexuosa Deschampsia f.

Silkesjø af ... Finskjæggræs

springfrø {springfrø}

Impatiens noli-tangere

Nolimetangere

stinkende storkenebb

  [stank|s-] {storkenebb}

Geranium robertianum

Storkenæb

svartor {or}

Alnus glutinosa

Orr

Sølverblomsterkolbe {!}/

  Liliekolbe (stuekalla)

  {lilje}

Zantedeschia aethiopica

Sølverblomsterkolbe, Liliekolbe

ulvelav {mose}

Letharia vulpina

ulvemoste Tydalsfjelde

venusvogn=storhjelm/

  prakthjelm

  {tyrihjelm}

Aconitum napellus/

A. x stoerkianum

A. napellus etc.

Lushat, Munkehætte?

villeple {eple}

Malus sylvestris

vildt Æbletræ

villvin {vinstokk}

  {bergflette}

Parthenocissus sp.

Viinløv

 

 

Tabell 3b. Nokså trulege namn, alfabetiserte etter vitskapleg namn [til namnegrupper] [full norsk alfabetisering] [til vitskaplege namn] [til toppen]

Søk etter: [tabell 3a] [tabell 1a, b] [tabell 2a, b] [tabell 4a, b] [tabell 5]

 

Fægris norske namn

[oppdatert namn]

{oppslagsnamn}

Fægris vitskaplege namn

med vanleg skrift: ny her

Wergelands namn som blir diskutert

 

venusvogn=storhjelm/

  prakthjelm {tyrihjelm}

Aconitum napellus/

A. x stoerkianum

A. napellus etc.

Lushat, Munkehætte?

svartor {or}

Alnus glutinosa

Elle, Orr

kronsymre {anemone}

Anemone coronaria

Anemone

geitsløke [sløkje] {kvanne}

Angelica sylvestris, A. sil-

Angelika’s lange kartov

Ambrabusk (= ?abrodd)

Artemisia abrotanum

Ambrabusk

høstaster {aster}

Aster amellus

Aster

kurvblomstret

  (løvetanntype)

  {Melkeknop}

Asteraceae underfam. Lactucoideae

A. underfam. Cichorieae

Melkeknop

smyle {gress}

Avenella flexuosa Deschampsia f.

Silkesjø af ... Finskjæggræs

leddkaktus

  {kaktusfamilien}

Epiphyllum sp.

Phyllocactus sp.

Cactus, Kaktus

blæretang {tang/tare}

Fucus vesiculosus

Tangblomst

stinkende storkenebb

  [stank|s-] {storkenebb}

Geranium robertianum

Storkenæb

daglilje {lilje}

Hemerocallis lilioasphodelus, H. flava

Lilje (gul)

springfrø {springfrø}

Impatiens noli-tangere

Nolimetangere

blåvindel {vindel}

Ipomoea coerulea

Convolvel

rødkoll [raudknapp]

  {Skabiose}

Knautia arvensis

Skabiose

ulvelav {mose}

Letharia vulpina

ulvemoste Tydalsfjelde

lyse grå lavarter {mose}

Lichenes

Mossens blege Klippeflor

villeple {eple}

Malus sylvestris

vildt Æbletræ

påskelilje {narsiss}

Narcissus pseudonarcissus

Narcis(se)

villvin {vinstokk}

  {bergflette}

Parthenocissus sp.

Viinløv

balsampoppel

  {poppel} {osp}

Populus cf. balsamifera

(til medisinsk harpiks)

pyramidepoppel {poppel}

Populus nigra cv. ’Italica’

P. n. f. fastigiata

Poppelgade (paa Kirkegaarden)

krypsoleie {soleie}

Ranunculus repens

Hanefod

månedsrose, damascener-

  rose {rose}

Rosa damascena

Maanedsrose

jomfrurose (= fylt form av

  kanelrose) {rose}

Rosa majalis var. majalis R. foecundissima

Jomfrurose

blåkoll [-|knapp]

  {Skabiose}

Succisa pratensis

Skabiose

filtkongslys {kongslys}

Verbascum thapsus

Kongelys

Sølverblomsterkolbe {!}/

  Liliekolbe (stuekalla)

  {lilje}

Zantedeschia aethiopica

Sølverblomsterkolbe, Liliekolbe

 

 

Namn (80) nemnde av Fægri, og vurderte som mindre trulege eller uaktuelle Wergeland-plantar [til namnegrupper] [full norsk alfabetisering] [til toppen]

 

Namna i denne tabellen er omtala under oppslagsnamna som står i {slike klammer}; og Wergelands namn er dét som blir diskutert. Kursiverte norske namn er ikkje bruka av Fægri.

 

Tabell 4a. Mindre trulege Wergeland-plantar, alfabetiserte etter Fægris (1988) norske namn i teksten

Søk etter: [tabell 4b] [tabell 1a, b] [tabell 2a, b] [tabell 3a, b] [tabell 5]

 

Fægris norske namn

[oppdatert namn]

{oppslagsnamn}

Fægris vitskaplege namn

med vanleg skrift: ny her

Wergelands namn som blir diskutert

 

alskens Acacia-arter

  {mimose}

Acacia spp.

Mimosa

Atlas-seder {seder}

Cedrus atlantica

Seder

bakkesøte/snøsøte

  (søteart|ene) {søte}

Gentianella campestris/

Gentiana nivalis

Enzianen blå

bjønnskjegg {gress}

  [stor|b-]

Trichophorum cespitosum ssp. germanicum

Scirpus c. ssp. g.

Finskjæggræs

bjørnemose {bergknapp}

Polytrichum sp.

Moseblomme

blodrose {rose}

Rosa chinensis

R. semperflorens

Blodrose

bringe-/bjørne-/teiebær

  {rose}

Rubus spp.

Klynger

blåregn {gullregn}

Wistaria chinensis

Guldregn

brudelys {siv}

Butomus umbellatus

blomstrende Siv

dagfiol {nattfiol}

Hesperis matronalis

Natviol

duftert [blomeert] {ert}

Lathyrus odoratus

Erter

dvergbjerk x fjellbjerk

  {bjerk}

Betula nana x pubescens

Fjellbjerk

dvergpalme {palme}

Chamaerops humilis

Palme

dyrkede Anchusa-arter

  {oksetunge}

Anchusa azurea o.a.

Anchuse

evighetsblomster

  {kattefot}

Helichrysum sp. el.a.

Immortell

finnmarkspost [-s|pors]

  {pors}

Rhododendron tomentosum

Ledum palustre

Post

finnskjegg {gress}

Nardus stricta

Finskjæggræs

fjellsildre|ne

  {sildre, Fjeldtup}

Saxifraga spp.

Fjeldtup?

Flittig Lise {springfrø}

Impatiens walleriana

Balsamine

ginst {røsslyng}

Genista sp. [tinctoria]

den vrede blodlystne Torn

grepplyng {Fjeldtup}

Loiseleuria procumbens

Fjeldtup

grov nattfiol {nattfiol}

Platanthera montana

P. chlorantha

Natviol

grønnalge {tang/tare}

Chlorophyta

grønn Tangblom

grå mose [her: lav] {mose}

Parmelia sp. o.a.

Tagmose graa

grå mose [heigråmose]

  {mose}

Racomitrium lanuginosum Rhacomitrium sp.

Tagmose graa

hanefot [skvalderkål]

  {soleie}

Aegopodium podagraria

Hanefod

hortensia {krossved}

Hydrangea sp.

Hortensia sp.

Snebold

huldregras {gress}

Cinna latifolia, C. pendula

Blyttia suaveolens

Hvene-græs

hussopp {sopp}

Serpula lacrymans

en tærende Sop

jasmin {skjærsmin}

Jasminum spp.

Jasmin

jordslag {sopp}

Fungi (muggsopp)

Meeldug

kantlyng {bergknapp}

Cassiope tetragona

Moseblomme

kaprifol {bergflette}

Lonicera sp.

Kaprifol

kardeborre {borre}

Dipsacus fullonum

Burre

klasehyll [raudhyll] {hyll}

Sambucus racemosa

Hyld

klosterpeon {peon}

Paeonia officinalis

Pione

klubbevalmue

  {Troldurt rød}

Papaver argemone

Troldurt rød [topp Tabell 4a]

kretapalme {palme}

Phoenix theophrasti

Palme

kubjelle {nøkleblom}

Pulsatilla pratensis

Kublomme

kusymre {nøkleblom}

Primula vulgaris

Kublomme

kystbergknapp

  {bergknapp}

Sedum anglicum

Moseblomme

maiblom, bittekonvall

  {myske}

Maianthemum bifolium

Maj-

Maiblomst

manna-ask

  {gress: manna}

Fraxinus ornus

Manna

mannalav {gress: manna}

Lecanora esculenta

Manna

mannasøtgress

  {gress: manna}

Glyceria fluitans

Manna

maure [?klenge|m-]

  {vindel}

Galium sp. [?aparine]

Snerle, Snærre

meldrøye {kornblomst}

Claviceps purpurea

Klinte

mjølke {geitrams}

Epilobium spp.

Epilobium

mogop {bergknapp}

Pulsatilla vernalis

Moseblomme

moselyng {bergknapp}

Harrimanella hypnoides

Cassiope h.

Moseblomme

myrklegg {Troldurt rød}

Pedicularis palustris

Troldurt rød

nakkebær {jordbær}

Fragaria viridis

Nakkebær

nattens dronning

  {kaktusfamilien}

Selenicerus grandiflorus

Cactus, Kaktus

nattfiol {nattfiol}

Platanthera bifolia

Natviol

pestrot [lækje|p-] {syre}

Petasites hybridus

Skræppe

rødsildre {Fjeldtup}

Saxifraga oppositifolia

Fjeldtup

rød sne {tang/tare}

Chlamydomonas nivalis Sphaerella n.

Jøklens ... Snes blegrøde Farve

sandpil [-|vier] {vier}

Salix repens var. argentea

S. arenaria

Sandpil

Schirwansrose {rose}

Rosa sp.

Schirwans Roser, Persiens Rosenhøie

sivblom {siv}

Scheuchzeria palustris

Sivblomster blege

Skabiose {!}

Scabiosa sp.

Skabiose

solrose {rose}

Helianthemum sp.

solrose

starr {siv}

Carex sp.?

Starr

store Salix-arter {vier}

  [gråselje, svartvier o.a.]

Salix cinerea,

S. myrsinifolia o.a.

Selje, Silje, Silju

stuesypress [kostmelde]

  {sypress}

Kochia scoparia

Cypres

sørgepil (tårepil) {vier}

Salix x sepulcralis

S. babylonica

Sørgepil, Tårepil [topp Tabell 4a]

takrør {siv}

Phragmites communis

det Sivblad, som bævrer o.l.

tamarind {terebint}

Tamarindus indica

Terebinth

tanglav {tang/tare}

Lichina sp.

Acarospora sp.

Tangblom(st)

trollbær {Troldurt rød}

Actaea spicata

Troldurt rød

trollnype, pimpinelle-

  rose {røsslyng}

Rosa pimpinellifolia

den vrede blodlystne Torn

trollurt {Troldurt rød}

Circaea sp.

Troldurt rød

tvebobaldrian {vendelrot}

  [småvendelrot]

Valeriana dioica

Tveboe-Baldrian

valmuen (på Flanderns

  slagmarker) {peon}

  [kornvalmue]

Papaver rhoeas

Hæders-Pione

vanleg alperose {alperose}

Rhododendron catawbiense

Alperose

vassoleie {andemat}

Batrachium spp. Ranunculus sect. B.

Vasblomme

Venus’ fluefanger

  [venus|f-] {mimose}

Dionaea muscipula

Mimose

Viburnum-arter dyrkes

  {krossved}

Viburnum lantana o.a.

(en hekk av) Viburner og Jasmin

vortemelk {Melkeknop}

Euphorbia sp.

Melkeknop

ålegress {tang/tare}

Zostera marina

tangdækkede Hytte

 

 

Tabell 4b. Mindre trulege Wergeland-plantar, alfabetiserte etter vitskaplege namn

Søk etter: [tabell 4a] [tabell 1a, b] [tabell 2a, b] [tabell 3a, b] [tabell 5] [til namnegrupper] [til vitskaplege namn] [full norsk alfabetisering] [til toppen]

 

Fægris norske namn

[oppdatert namn]

{oppslagsnamn}

Fægris vitskaplege namn

med vanleg skrift: ny her

Wergelands namn som blir diskutert

 

alskens Acacia-arter

  {mimose}

Acacia spp.

Mimosa

trollbær {Troldurt rød}

Actaea spicata

Troldurt rød

hanefot [skvalderkål]

  {soleie}

Aegopodium podagraria

Hanefod

dyrkede Anchusa-arter

  {oksetunge}

Anchusa azurea o.a.

Anchuse

vassoleie {andemat}

Batrachium spp. Ranunculus sect. B.

Vasblomme

dvergbjerk x fjellbjerk

  {bjerk}

Betula nana x pubescens

Fjeldbjerk

brudelys {siv}

Butomus umbellatus

blomstrende Siv

starr {siv}

Carex sp.?

Starr

kantlyng {bergknapp}

Cassiope tetragona

Moseblomme

Atlas-seder {seder}

Cedrus atlantica

Seder

dvergpalme {palme}

Chamaerops humilis

Palme

rød sne {tang/tare}

Chlamydomonas nivalis Sphaerella n.

Jøklens ... Snes blegrøde Farve

grønnalge {tang/tare}

Chlorophyta

grønn Tangblom

huldregras {gress}

Cinna latifolia C. pendula

Blyttia suaveolens

Hvene-græs

trollurt {Troldurt rød}

Circaea sp.

Troldurt rød

meldrøye {kornblomst}

Claviceps purpurea

Klinte

Venus’ fluefanger

  [venus|f-] {mimose}

Dionaea muscipula

Mimose

kardeborre {borre}

Dipsacus fullonum

Burre

mjølke {geitrams}

Epilobium spp.

Epilobium

vortemelk {Melkeknop}

Euphorbia sp.

Melkeknop

nakkebær {jordbær}

Fragaria viridis

Nakkebær

manna-ask {gress: manna}

Fraxinus ornus

Manna

jordslag {sopp}

Fungi (muggsopp)

Meeldug

maure [?klenge|m-]

  {vindel}

Galium sp. [?aparine]

Snerle, Snærre

ginst {røsslyng}

Genista sp. [tinctoria]

den vrede blodlystne Torn

bakkesøte/snøsøte

  (søteart|ene) {søte}

Gentianella campestris/

Gentiana nivalis

Enzianen blå

mannasøtgress

  {gress: manna}

Glyceria fluitans

Manna

moselyng {bergknapp}

Harrimanella hypnoides Cassiope h.

Moseblomme

solrose {rose}

Helianthemum sp.

Solrose

evighetsblomster {kattefot}

Helichrysum sp. el.a.

Immortell

dagfiol {nattfiol}

Hesperis matronalis

Natviol

hortensia {krossved}

Hydrangea sp.

Hortensia sp.

Snebold

Flittig Lise {springfrø}

Impatiens walleriana

Balsamine

jasmin {skjærsmin}

Jasminum spp.

Jasmin

stuesypress [kostmelde]

  {sypress}

Kochia scoparia

Cypres

duftert [blomeert] {ert}

Lathyrus odoratus

Erter

mannalav {gress: manna}

Lecanora esculenta

Manna

tanglav {tang/tare}

Lichina sp.

Acarospora sp.

Tangblom(st)

grepplyng {Fjeldtup}

Loiseleuria procumbens

Fjeldtup

kaprifol {bergflette}

Lonicera sp.

Kaprifol [topp Tabell 4b]

maiblom, bittekonvall

  {myske}

Maianthemum bifolium

Maj-

Maiblomst

finnskjegg {gress}

Nardus stricta

Finskjæggræs

klosterpeon {peon}

Paeonia officinalis

Pione

klubbevalmue

  {Troldurt rød}

Papaver argemone

Troldurt rød

valmuen (på Flanderns

  slagmarker) {peon}

Papaver rhoeas

Hæders-Pione

grå mose [her: lav] {mose}

Parmelia sp. o.a.

Tagmose graa

myrklegg {Troldurt rød}

Pedicularis palustris

Troldurt rød

pestrot [lækje|p-] {syre}

Petasites hybridus

Skræppe

kretapalme {palme}

Phoenix theophrasti

Palme

takrør {siv}

Phragmites communis

det Sivblad, som bævrer o.l.

nattfiol {nattfiol}

Platanthera bifolia

Natviol

grov nattfiol {nattfiol}

Platanthera montana

P. chlorantha

Natviol

bjørnemose {bergknapp}

Polytrichum sp.

Moseblomme

kusymre {nøkleblom}

Primula vulgaris

Kublomme

kubjelle {nøkleblom}

Pulsatilla pratensis

Kublomme

mogop {bergknapp}

Pulsatilla vernalis

Moseblomme

grå mose [heigråmose]

  {mose}

Racomitrium lanuginosum

Rhacomitrium sp.

Tagmose graa

vanleg alperose

  {alperose}

Rhododendron catawbiense

Alperose

finnmarkspost [-s|pors]

  {pors}

Rhododendron tomentosum

Ledum palustre

Post

blodrose {rose}

Rosa chinensis

R. semperflorens

Blodrose

trollnype, pimpinellerose

  {røsslyng}

Rosa pimpinellifolia

den vrede blodlystne Torn

Schirwansrose {rose}

Rosa sp.

Schirwans Roser, Persiens Rosenhøie

bringe-/bjørne-/teiebær

  {rose}

Rubus spp.

Klynger

store Salix-arter {vier}

  [gråselje, svartvier o.a.]

Salix cinerea

S. myrsinifolia o.a.

Selje, Silje, Silju

sandpil [-|vier] {vier}

Salix repens var. argentea

S. arenaria

Sandpil

sørgepil (tårepil) {vier}

Salix x sepulcralis

S. babylonica

Sørgepil, Tårepil

klasehyll [raudhyll] {hyll}

Sambucus racemosa

Hyld

rødsildre {Fjeldtup}

Saxifraga oppositifolia

Fjeldtup

fjellsildre|ne

  {sildre, Fjeldtup}

Saxifraga spp.

Fjeldtup?

Skabiose {!}

Scabiosa sp.

Skabiose

sivblom {siv}

Scheuchzeria palustris

Sivblomster blege [topp Tabell 4b]

kystbergknapp

  {bergknapp}

Sedum anglicum

Moseblomme

nattens dronning

  {kaktusfamilien}

Selenicerus grandiflorus

Cactus, Kaktus

hussopp {sopp}

Serpula lacrymans

en tærende Sop

tamarind {terebint}

Tamarindus indica

Terebinth

bjønnskjegg {gress}

  [stor|b-]

Trichophorum cespitosum ssp. germanicum

Scirpus c. ssp. g.

Finskjæggræs

tvebobaldrian {vendelrot}

  [småvendelrot]

Valeriana dioica

Tveboe-Baldrian

Viburnum-arter dyrkes

  {krossved}

Viburnum lantana o.a.

(en hekk av) Viburner og Jasmin

blåregn {gullregn}

Wistaria chinensis

Guldregn

ålegress {tang/tare}

Zostera marina

tangdækkede Hytte

 

 

Fægris (1988) oppslagsnamn utan kommentarar (160) med tilvisingar til andre namn

 

Tabell 5. Tilvisingsnamna. Fægri skriv t.d. ’Abild se eple’. Her står ’→’ i staden for ’se’. Elleve kursiverte namn her er følgde av vitskapleg namn i teksten, og er også med i Tabell 1. Namnelista nedafor inneheld 149 reine tilvisingsnamn, og desse elleve namna. [til namnegrupper] [full norsk alfabetisering] [til toppen]

Søk etter: [tabell 1a, b] [tabell 2a, b] [tabell 3a, b] [tabell 4a, b]

 

Abild → eple, Anchusa → oksetunge, Angelica → kvann, Appelsin → Citrus, Arista → gress, Axskjæg, Asp → osp, Asterpalme → palme, Aurikel → nøkleblom

Baldrian → vendelrot, Balsamine → springfrø, Blaablom → kornblomst, Blåklokke → klokke, Blåveis → anemone, Brombær → bjørnebær, Bruse → einer, Bukkeblad → s. 20, Burre → borre

Caprifolium → bergflette, Convolvolus → vindel, Cynogloss → hundetunge, cf. hyasint, Cypres → sypress

Daglilje → lilje, Daddelpalme → palme, Daphne → tysbast, Desmerurt → ambrabusk, Druer → vinstokk

Efeu, Efev → bergflette, Entsian, Enzian → søte, Epheu, Ephev → bergflette, Epilobium → geitrams, Evig(heds)blomme → kattefot

Farfara → løvetann, Fingerbølle → revebjelle, Fjeldflette → bergflette, Fjeldrose → reinrose, Følblom → løvetann

Gedeblad → bergflette, Gentian → søte, Georgine → kornblomst, Geranium → storkenebb, Gifttyde → selsnepe, Glemmigei → forglemmegei, Gul(d)aks → gress, Gyldenregn, Gyldentunge → gullregn, gyldenlakk

Hanefot → soleie, Harelab → kattefot, Heliotrop → s. 19, Hepatica → anemone, Hestehov → løvetann, Hestekastanje → kastanje, Hundetunge → hyasint, oksetunge, Hvenegræs → gress, Hvidveis, -viis → anemone, Hyben → rose, Hønsetarm → arve

Immorteller → kattefot, Iris → sverdlilje

Jasmin(e) → skjærsmin, Jericho-Rose → rose, Juletre → gran

Kamelia → s. 20, Kaprifol → vivendel, Kjælderhals → tysbast, Kjærnrose → vannlilje [feil for: nøkkerose], Kjæruld → myrull, Klinte → kornblomst, Kokleare → skjørbuksurt, Konval → liljekonvall, Konvolvolus → vindel, Kranskonval → liljekonvall, Kristi bloddrypp → tåre, Kublomme → nøklebånd [feil for: -|blom], Kvikgræs → gress

Lav → mose, Lemon → Citrus, Leontodon → løvetann, Lushat → tyrihjelm, Lyng → røsslyng, Lyseveedgrønt → sopp

Maiblomst → myske, Malva → kattost, Manna → gress, Mariguldskoblomme → tiriltunge, Marinyklebaand → nøklebånd [feil for: -|blom], Meeldug → sopp, Meelklump → jordbær, Merian → timian, Moreller → kirsebær, Morgenfrue → ringblomst, Moskusurt → ambrabusk, Multe → molte, Muurgrønt → bergflette

Nakkebær → jordbær, Natskygge → søtvier, Noli-me-tangere → springfrø, Nymfæ → nøkkerose, Nype → rose

Orangeblom → Citrus

Paddehat → sopp, Pil → vier, Pinselilje → narsiss, Pisang → banan, Pommerantz → Citrus, Post → pors, Primle, Primula → nøkleblom, Purpur-Digitalis → revebjelle

Qvanne → kvanne [der rett: Qua-]

Ranunkel → soleie, Ranke → bergflette, Ridderspore → s. 31, Rødkol → kløver

Saxifraga → sildre, Selje → vier, Serin → syren, Sfinx → liguster, Silje → vier, Skarntyde → giftkjeks, Skræppe → syre, Snebold → krossved, Snerle, Snerre → vindel, Solrose → rose, Sphinx → liguster, Starr → siv, Stedmorsblomst → fiol, Steenbræk → sildre, Stormhat → tyrihjelm, Svamp → sopp, Svimmelgrøde → kornblomst, Sylju → vidje [feil for: vier]

Tasett → narsiss, Tall → furu, Taxus → barlind, Thimothei → gress, Tidsel → tistel, Tjørn → hagtorn, Toll → furu, Tormentil → tepperot, Torn → rose, Torneriis → ener, rose, Tryssildthe → gress

Ulvemose → mose

Valsak → rome [der rett: -lds-], Vandlilje → nøkkerose, Vasblomme → andemat, Vasshår → andemat, Vedbend → bergflette, Veenhaarsgræs → andemat [der: -r|g-], Vejbred → grobladkjempe, Venusblom → vannlilje [feil for: nøkkerose], Viburne → krossved, Villvin → vinstokk, Viol → fiol, Vivand → dvergbjerk

Ydunsæble → eple

Zwiebel → hyasint

Æble → eple, Ærenpriis veronika, Æsp → osp

Ålegress → tang, Aasp → osp [til toppen]

 

 

Sluttkommentar [til toppen]

 

Henrik Wergeland vart fødd 17. juni 1808, og det var nyleg stor jubilering etter 200 år. Både på papir og nett vart det skrive mykje.

 

Nettsida http://www.wergeland2008.no/Articlelist.aspx?m=273 har ein eigen part om Wergeland som botanikar. Mykje av stoffet er henta nettopp frå boka til Fægri. Eit oppslag har reproduksjon av bildet bak Jan van Huysums blomsterstykke, og kommentarar om artane er tekne nokså direkte frå Fægris bok. Det er også eigne sider om 24 planteartar/-tema, med bilde, omtale og gode sitat frå Wergelands tekst. Skrivarar er Inger Nordal og Klaus Høiland, Universitetet i Oslo. Ei svært interessant og lærerik nettside.

 

Nettsida http://www.naturmuseum.no/ArtikkelsideSimple.aspx?m=83&amid=196. Per Arvid Åsen ved Agder naturmuseum og botaniske hage skriv om Wergeland og rosene. ”Opplysninger som knyttes til hans diktning er hentet mer eller mindre ordrett fra Knut Fægris bok ...”. Her er bilde og omtale av seks rosesortar: Provinsrose, jomfrurose, sentifolierose, eplerose, mosrose og vill nyperose. Om jomfrurose skriv Åsen: ”Når Wergeland bruker betegnelsen Jomfrurose, har han sikkert [!] brukt det danske navnet på forskjellige hvite eller lyserøde roser, især former av Rosa x alba, eller hvit prestegårdsrose.”

 

Dette er eit avvik frå Fægri, som skriv (s. 110): ”Jomfrurosen er i dag navnet på R. foecundissima, en fylt form av kanelrose, R. majalis.” Det er eit bilde av denne rosa i boka til Fægri, og vi ser (sitat) ”en liten, rotet, rød blomst”. Det er liten tvil om at prestegårdsrosa vinn i jomfrueleg ynde og venlek, men det avgjer sjølvsagt ikkje spørsmålet. Noko kan tala for at Åsen har rett, men i listene her blir Fægri følgd. – På måleriet Wergeland tok som utgangspunkt for Jan van Huysums blomsterstykke er det tre sentrale roser, og to er Rosa centifolia. Fægri skriv (s. 28): ”Den tredje rosen er litt vanskeligere å identifisere. Den kan også ha vært en fylt hvit rose (R. alba).”

 

Til slutt til spørsmålet om kor mange planteartar/takson som er omtala i Wergelands produksjon (frårekna nokre fagprega botaniske bøker). Fægri var for kritisk, han godkjende stundom 2-3 artar/takson i ei slekt, men talde berre ein. Hans Citrus dekkjer appelsin, pomerans og sitron (to meir enn han rekna); hans nøkleblom dekkjer aurikkel og marianøkleblom (eín meir); anemone omfattar sikker kvitveis og blåveis (eín meir); under liljekonvall nemner han i tillegg kranskonvall som sikker, osb. Ein gjennomgang av Tabell 2 på denne måten fører til eit tillegg på over 30 takson, og saman med Fægris 217 blir talet rundt 250. Dette talet er sikker ikkje for stort, nokre namn i Tabell 3 er mesta like sikre som dei i Tabell 2. Men her har eg late Fægris kommentarar vega sterkt.

 

Dikteren og hans blomster. Florula Wergelandiana

av Knut Fægri vart trekt fram og nytta og kommentert i Wergeland-året. Det er da også ei bok som ikkje har sin like hos oss. For framtida vil ho leva saman med Wergelands blomstrande lyriske verk, og er dermed, som dét, sikra evig liv. Først og fremst: les Wergeland, men det er lærerikt og svært nyttig også å lesa Fægris bok.

 

På førehand og undervegs, ta med denne kategoriske, kravfulle formuleringa hans om ’Dikteren og hans blomster’: ”Uten å forstå Wergelands holdning til blomstene, forstår man ikke Wergeland.” (s. 138). [til toppen]

 

Til Wergeland forside

 

Laga av:

Arne A. Frisvoll

Finnmyrvegen 22

7350 Buvika

e-post: arne@diktarbiologi.net