Her følgjer gjennomgang av registreringane for fuglelæte i Olav Aukrusts bøker og brev
Samlelister A: Fuglelæte, lydytring
Samleliste B: Fuglelæte, fuglenamn
Boklister: Sidetal for registrerte ord med fuglelæte
Fuglelæte: Alle registrerte lydord og fuglar
Samlelister A: Fuglelæte, lydytring
A1 Lydherming (1) [A2-lydsubstantiv] [A3-lydverb] [B-fuglenamn] [til boklister]
Jo
Jo: ei natt han va’ ute på hella/ .../ då skreik det so illherveleg, –/ og som han no stod der og kopa,/ høyrde han bergulven ropa/ der sat han, det fanes fro,/ og hua sitt frøsande «Jo»! Skaldespor (dikt)
A2 Lydforklaring, substantiv (31) [A1-lydherming] [A3-lydverb] [B-fuglenamn] [til boklister] [til toppen]
blistring, brus, etterklang, fuglefløyte, gaukgjelings-ljom, gauk-ljom, gjèling, gledeljon, gråt, gufs, lerkesong, leven, ljod/fuglaljod, ljom, mæle/fuglemæle, mål/fuglemål, rovfugle-skrik, sigersljod, sjog, skjoreskratt, skratt, skrik: fugleskrik, song/fuglesong, sporve-pistring, sus, svanesong, tone, tunge, vise, vårlæte, ørneskrik
blistring: enn i fred for skjoreskratt,/ ikkje skræmd av sporve-pistring/ .../ uppe fyrr enn hanen gol,/ .../ byrja blanke star si blistring Hamar i Hellom
brus: i sol sin styrke, sin ofse nyt ho [ørn],/ sin fridom gjel ho med sigersljod/ .../ med brus i fjørham og sol i blod Solrenning
etterklang: fagran fugl sette fjør i vêret, fauk over hav ... men ofte såg eg ein blenk av hans skinande fjører, og etterklangar høyrer eg ofte av ljomen hans Skaldespor (tekst)
fuglefløyte: men ven var fuglefløyta,/ kvar hende gong det kvitra,/ når skogen våt av bløyta/ i kveld-glansen glitra,/ .../ på eventyr- og gullfugl-vis/ då song det som frå paradis Hamar i Hellom
gaukgjelings-ljom: eg høyrde den hildrande gaukgjelings-ljom/ og låg som fortrolla der og lydde Himmelvarden
gauk-ljom: den gauk-ljom i lid og den kyrkjeklokke-klong –/ rett aldri så kjem det meg or hugen Himmelvarden
gjèling: gjèling i djupet,/ rovfugle-skrik Himmelvarden
gledeljon: fuglemæle kvitrande/ sælt på greinom glitrande, –/ endå halvt forstøkte attpå torslått-regnet,/ de er so ljuve lyde på,/ .../de gjeve glimt um visse med gledeljon Solrenning
gråt: frå langt inni ei vindpipe surra det og skvatra:/ det peip og skar og kvæste, det let som skratt og gråt –/ det låg ei arg kjøtmeis der og baska trøytt og våt Hamar i Hellom
gufs: og ei ørn slo ned ... gufsen av slagfugl, sjogen av kvelvde vengkolvar saud gjenom lufti Skaldespor (tekst) [topp lydsubstantiv]
lerkesong: lat oss høyre på den rette lerkesongen Skaldespor (tekst)
leven: no held sporven eit synda leven i barved-kosten Himmelvarden
ljod/fuglaljod: fuglaljod glitra um kveld Himmelvarden; ville fuglane mot meg kvitra/ sitt ljod ut Solrenning; fugleljod [tittel på dikt] Solrenning [sigersljod, s.d.]
ljom: jamvel fuglesongen/ gav berre einkvan gongen,/ med lange millomrom,/ i lid og lundar ljom Hamar i Hellom; fagran fugl sette fjør i vêret, fauk over hav ... men ofte såg eg ein blenk av hans skinande fjører, og etterklangar høyrer eg ofte av ljomen hans Skaldespor (tekst) [gaukgjelings-ljom, gauk-ljom; s.d.]
mæle/fuglemæle: sæl ho sviv på fagre engjer, høyrer blide fuglemæle Himmelvarden; nye mæle/ i fuglemålom lét Himmelvarden; eg høyrde tusundtal fuglemæle Himmelvarden; fuglemæle kvitrande/ sælt på greinom glitrande, –/ endå halvt forstøkte attpå torslått-regnet,/ de er so ljuve lyde på,/ .../de gjeve glimt um visse med gledeljon Solrenning
mål: fuglemål: vårlæte blankt i fuglemålom læt Himmelvarden; nye mæle/ i fuglemålom lét Himmelvarden; og fuglemåli glitra,/ og himlen spegla seg/ i klåre, blanke kjelda Himmelvarden; frygd er fødd av sut og saknad,/ tusund fuglemål hev vakna Hamar i Hellom; frå myhankehurring og fuglemål til kyrkjeklokke og toredunder Skaldespor (tekst); atter er det mai og fuglemål i lidom; atter er det vår Skaldespor (tekst) [topp lydsubstantiv]
rovfugle-skrik: gjèling i djupet,/ rovfugle-skrik Himmelvarden
sigersljod: i sol sin styrke, sin ofse nyt ho [ørn],/ sin fridom gjel ho med sigersljod/ .../ med brus i fjørham og sol i blod Solrenning
sjog: og ei ørn slo ned ... gufsen av slagfugl, sjogen av kvelvde vengkolvar saud gjenom lufti Skaldespor (tekst)
skjoreskratt: enn i fred for skjoreskratt,/ ikkje skræmd av sporve-pistring/ .../ uppe fyrr enn hanen gol,/ .../ byrja blanke star si blistring Hamar i Hellom
skratt: frå langt inni ei vindpipe surra det og skvatra:/ det peip og skar og kvæste, det let som skratt og gråt –/ det låg ei arg kjøtmeis der og baska trøytt og våt Hamar i Hellom [skjoreskratt, s.d.]
skrik: fugleskrik: eg høyrer fælslege/ fugleskrik/ frå nifse, halvnakne/ ørne-ungar Himmelvarden [rovfugle-skrik, ørneskrik; s.d.]
song/fuglesong: glade hugbod slær ned med kvitrande/ fuglesong i min heilagdom Himmelvarden; din sæle song er i fuglemunnar Himmelvarden; jamvel fuglesongen/ gav berre einkvan gongen,/ med lange millomrom,/ i lid og lundar ljom Hamar i Hellom; skotfrie sviv dei, min lengsels fuglar,/ .../ dei vekkjer skapande adelsvilje/ dei syng ein signande song til den Solrenning; i skogen gjekk eg rusla/ og lydde sæl på fuglesong Solrenning [lerkesong, svanesong; s.d.]
sporve-pistring: enn i fred for skjoreskratt,/ ikkje skræmd av sporve-pistring/ .../ uppe fyrr enn hanen gol,/ .../ byrja blanke star si blistring Hamar i Hellom
sus: skal det være benløse fugler – hører man da ikke susen av tolv vildænder Skaldespor (tekst) [topp lydsubstantiv]
svanesong: svanesongen i elskhugsdraum Himmelvarden; ifra rundne dages/ hav en sorgfuld klages/ svanesang har dirret i en sælsom drøm Skaldespor (dikt); Brorsons svanesongar [dikt] Skaldespor (tekst); Henrik Wergeland på sottesengi, sigrande, syngjande sine sublime svanesongar [dikt] Skaldespor (tekst)
tone: sorgalskire tonar/ som lidingstvegne/ smil og gråt forsonar:/ nyfødd-fegne/ fuglemæle kvitrande/ sælt på greinom glitrande, –/ endå halvt forstøkte attpå torslått-regnet,/ de er so ljuve lyde på Solrenning
tunge: fritt må kvar få røre si tunge, som fuglen i lund Skaldespor (tekst)
vise: kvar fugl var liksom halvredd,/ og flaug frå busk til busk,/ og slutta visa halvkvedd,/ og skvatt i regn og rusk Hamar i Hellom
vårlæte: vårlæte blankt/ i fuglemålom læt Himmelvarden
ørneskrik: med ørneskrik ikring meg og avgrunns-elv innunder Himmelvarden; eg er den motsetningsrike/ krig millom usamde krav, –/ det bråville ørneskriket Solrenning og Skaldespor (tekst)
A3 Lydforklaring, verb (42) [A1-lydherming] [A2-lydsubstantiv] [B-fuglenamn] [til boklister] [til toppen]
å: baska, brusa/brusande, bråsmella, å fræsa: fræsande, frøsa: frøsande, gala, galdra, glitra, gufsa, hakka, halvkveda: halvkvedd, hjala, hogga, hua, høyra, høyrast, kakka, klinga, klunka, kvitra/kvitrande, kvæsa/kvæsande, ljoda, låta, órna, pipa, pipra, ropa, skjera, skrika, skræma, skvatra/skvatrande, smala, snadra: snadrande, spela, spå, ståke, surra, susa, syda, syngja, trolla, tuta
å baska/baskande: frå langt inni ei vindpipe surra det og skvatra:/ det peip og skar og kvæste, det lét som skratt og gråt –/ det låg ei arg kjøtmeis der og baska trøytt og våt Hamar i Hellom; teken or reiret og kasta i ville avgrunnen, som ørneungen, ... i låglandsmyri baskande med berre halvferduge vengjer Skaldespor (tekst)
å brusa/brusande: brusar gjenom rømdi/ som ørn over orm,/ fyller heile verdi/ med solskin og storm Himmelvarden; jamt og samt gjenom lufti susa det,/ bråe, eldøygde fuglar brusa det Himmelvarden; og ørni brusa, og ormen rømde Himmelvarden; alle himlens fuglar bruse,/alle heimsens vindar suse Hamar i Hellom; for lære vil eg deg ørnelivet,/ .../ med brusande fjørham og brand i blod Solrenning; då gjel ei brusande ørn i bringa Solrenning
å bråsmella: stups det bråsmall i breide fjørkolven:/ ørni .../ ... den kvitklødde .../ kløyvde stilla med vengen strid Himmelvarden
å fræsa: fræsande: mår og gaupe og jerv og korp og fræsande slagfugl – her var det sett, her var det heime Hamar i Hellom
å frøsa: frøsande: ei natt han va’ ute på hella/ .../ då skreik det so illherveleg, –/ og som han no stod der og kopa,/ høyrde han bergulven ropa/ der sat han, det fanes fro,/ og hua sitt frøsande «Jo»! Skaldespor (dikt) [topp lydverb]
å gala: hanen, han gjèl Himmelvarden; hanen gjèl Himmelvarden; fjellgauken gjel/ høgt uppi ei lid Himmelvarden; fjellgauken gol imillom kyrkjeklokke-slag Himmelvarden; unglauvet glitra i gje[l]om,/ og fjellgauken trolla og gol Himmelvarden; og gauken gol, og skogen grét/ i regn og strålestraum Himmelvarden; korpen som gjèl over stridan straum Himmelvarden; hanen gjel og røyk stig på gardom Hamar i Hellom; og korpen, han klunka og gol uppi høgt Hamar i Hellom; d’er høyran’ te, korpen veit anna enn vêr –/ han gjel so forbanna ilt Hamar i Hellom; når hanen stend på Nonshø, gjel månen Hamar i Hellom; veldug rann soli, til fjells og til skogs,/ og glansen kom,/ og gauken gol Hamar i Hellom; enn i fred for skjoreskratt,/ ikkje skræmd av sporve-pistring/ .../ uppe fyrr enn hanen gol,/ .../ byrja blanke star si blistring Hamar i Hellom; det hende gauken gløymde seg/ og gol ein einsleg gong/ å nei, kor vent det ljoda Hamar i Hellom; og fagrast gaukan’ høyrest rundt meg gala Solrenning; frå Langleite-lidom/ so frygdefullt ein gauk einkvan hende gongen gol Solrenning; regnet skein i rogn og hegg,/ og gauken gol av gleda Solrenning; då gjel ei brusande ørn i bringa Solrenning; ljuvt er morgonlandet, der gjel gauken Solrenning; i sol sin styrke, sin ofse nyt ho [ørn],/ sin fridom gjel ho med sigersljod/ .../ med brus i fjørham og sol i blod Solrenning; ørnenaturi er i/ den ned-dotne, naudkomne ungen/ og difor so skrik han si pine,/ og difor so gjel han i frygd/ mot storørni Solrenning; is og jøklar brann i sol,/ old var årle, ørnar gol Norske terningar; men lagna’n legg stundi til rette –/ stundi fyrr hanen gjel Skaldespor (dikt); sume høyrde Ørni gala Skaldespor (dikt); ”Kå fan er det du sit og gjel”, sa’n [bergulv] Skaldespor (dikt); ár var aldra/ þat er arar gullo [= åre i old,/ då ørnane gol, cf. s. 405] Skaldespor (tekst); men sy’ vakre, varme Lidom, nord og ovanfor Gaukstad og Øverli, der er det no i dei tidom, at gauken gjel, – for i dag er det 17. mai ... og som dei gamle sa: “Den 16. gjel’n, den 17. ska’n gålå, den 18. ha’n gole” Skaldespor (tekst); lagnaden legg berre stundi til rettes ... stundi, da hanen gjel Skaldespor (tekst); årle i old,/ då ørnir golu,/ flaut heilagt vatn/ or himilfjellom Skaldespor (tekst)
å galdra: so tidt vart det burte/ til veslaste rest –/ det fuglane galdra/ og tolkane skvaldra Solrenning; lat korpane skræme/ og galdre seg håse Solrenning
å glitra: fuglaljod glitra um kveld Himmelvarden; og fuglemåli glitra,/ og himlen spegla seg/ i klåre, blanke kjelda Himmelvarden; høyr, i mål og fuglemunnar/ glitra Norigs nye vår Hamar i Hellom [topp lydverb]
å gufsa: med ørnevengjer gufsa det natur Skaldespor (tekst)
å hakka: feigdarfuglen kom på ruta,/ .../ nifs der spå-bleik sat’n hakka Himmelvarden; på loftet .../ der høyrest det noko som hakkar, –/ .../ ein tolgmeis hev tvinga seg inn –/ høgg i eit blo’-rise skinn Skaldespor (dikt)
å halvkveda: halvkvedd: kvar fugl var liksom halvredd,/ og flaug frå busk til busk,/ og slutta visa halvkvedd,/ og skvatt i regn og rusk Hamar i Hellom
å hjala: då høyrde eg Solørnen hjala Hamar i Hellom
å hogga: ein tolgmeis hev tvinga seg inn –/ høgg i eit blo’-rise skinn Skaldespor (dikt)
å hua: ei natt han va’ ute på hella/ .../ då skreik det so illherveleg, –/ og som han no stod der og kopa,/ høyrde han bergulven ropa/ der sat han, det fanes fro,/ og hua sitt frøsande «Jo»! Skaldespor (dikt)
å høyra: høyr dei tolv villender flyr/ over mork og myrull-myr Hamar i Hellom
å høyrast: og fagrast gaukan’ høyrest rundt meg gala Solrenning; på loftet .../ der høyrest det noko som hakkar, –/ kven er det som sit der og kakkar?/ .../ ein tolgmeis hev tvinga seg inn Skaldespor (dikt)
å kakka: feigdarfuglen kom på ruta,/ kom og kakka Himmelvarden; på loftet .../ der høyrest det noko som hakkar, –/ kven er det som sit der og kakkar?/ .../ ein tolgmeis hev tvinga seg inn Skaldespor (dikt)
å klinga: skogen blødde,/ og kvite korpar klong Himmelvarden; korpen klong/ over øre flòg og stup Himmelvarden [topp lydverb]
å klunka: høgt upp-ivi meg/ klunkar korpen/ og lògar soli/ på blankan himling Himmelvarden; og korpen, han klunka og gol uppi høgt Hamar i Hellom
å kvitra/kvitrande: glade hugbod slær ned med kvitrande/ fuglesong i min heilagdom Himmelvarden; so bar det ljose lidi upp,/ og alle fuglar kvitra Himmelvarden; allstad livde og skolv og hurra det,/ .../ ja, voks og grodde og peip og kvitra det Himmelvarden; men ven var fuglefløyta,/ kvar hende gong det kvitra,/ når skogen våt av bløyta/ i kveld-glansen glitra,/ .../ på eventyr- og gullfugl-vis/ då song det som frå paradis Hamar i Hellom; ville fuglane mot meg kvitra/ sitt ljod ut Solrenning; fuglemæle kvitrande/ sælt på greinom glitrande, –/ endå halvt forstøkte attpå torslått-regnet,/ de er so ljuve lyde på,/ .../de gjeve glimt um visse med gledeljon Solrenning
å kvæsa/kvæsande: sjå der i hengbratte, heite urdi –/ ligg ørni kvæsande arg og stygg Himmelvarden; frå langt inni ei vindpipe surra det og skvatra:/ det peip og skar og kvæste, det lét som skratt og gråt –/ det låg ei arg kjøtmeis der og baska trøytt og våt Hamar i Hellom
å ljoda: det hende gauken gløymde seg/ og gol ein einsleg gong/ å nei, kor vent det ljoda Hamar i Hellom
å låta: vårlæte blankt i fuglemålom læt Himmelvarden; nye mæle/ i fuglemålom lét Himmelvarden; eg som i min ungdom høyrde ottefuglan’ let Norske terningar, Skaldespor (tekst)
å órna: rovfugl órnar i blåe berg Himmelvarden
å pipa: fugleungar pip i lodne, løynde reir Himmelvarden; allstad livde og skolv og hurra det,/ .../ ja, voks og grodde og peip og kvitra det Himmelvarden; frå langt inni ei vindpipe surra det og skvatra:/ det peip og skar og kvæste, det let som skratt og gråt –/ det låg ei arg kjøtmeis der og baska trøytt og våt Hamar i Hellom
å pipra: den fugl som piprar i morgonglansen Himmelvarden
å ropa: ei natt han va’ ute på hella/ .../ då skreik det so illherveleg, –/ og som han no stod der og kopa,/ høyrde han bergulven ropa/ der sat han, det fanes fro,/ og hua sitt frøsande «Jo»! Skaldespor (dikt) [topp lydverb]
å skjera: frå langt inni ei vindpipe surra det og skvatra:/ det peip og skar og kvæste, det lét som skratt og gråt –/ det låg ei arg kjøtmeis der og baska trøytt og våt Hamar i Hellom
å skrika: ørnenaturi er i/ den ned-dotne, naudkomne ungen/ og difor so skrik han si pine,/ og difor so gjel han i frygd/ mot storørni 452 Solrenning; ei natt han va’ ute på hella/ .../ då skreik det so illherveleg, –/ og som han no stod der og kopa,/ høyrde han bergulven ropa/ der sat han, det fanes fro,/ og hua sitt frøsande «Jo»! Skaldespor (dikt)
å skræma: lat korpane skræme/ og galdre seg håse Solrenning
å skvatra/skvatrande: frå langt inni ei vindpipe surra det og skvatra:/ det peip og skar og kvæste, det lét som skratt og gråt –/ det låg ei arg kjøtmeis der og baska trøytt og våt Hamar i Hellom; lat ufygle ståke,/ den skvatrande skreid,/ med skjor og med kråke,/ du anse ‘kje dei Solrenning [topp lydverb]
å smala: i lauv det smala, når fuglan’ sette seg Himmelvarden
å snadra: snadrande: mange småskaldar ... vert feit, snadrande gås i staden for ørn eller falk Skaldespor (tekst)
å spela: gullfuglen spela og soli ho skein Hamar i Hellom
å spå: du, som gjekk her varm og sådde,/ medan uvêrsfuglan’ spådde Norske terningar; når hin onde ugle tuter, når den spår sygdom til døden og lugter lig Skaldespor (tekst)
å ståke: lat ufygle ståke,/ den skvatrande skreid,/ med skjor og med kråke, du anse ‘kje dei Solrenning
å surra: frå langt inni ei vindpipe surra det og skvatra:/ det peip og skar og kvæste, det lét som skratt og gråt –/ det låg ei arg kjøtmeis der og baska trøytt og våt Hamar i Hellom
å susa: jamt og samt gjenom lufti susa det,/ bråe, eldøygde fuglar brusa det Himmelvarden; høyrer eg ørni på vengjom susar Himmelvarden; der ørn hev susa og jerven jakta Hamar i Hellom
å syda: og ei ørn slo ned ... gufsen av slagfugl, sjogen av kvelvde vengkolvar saud gjenom lufti Skaldespor (tekst) [topp lydverb]
å syngja: og tjønni glødde,/ og svarte svanur song Himmelvarden; sistpå var det/ som morgonfuglan’ song Himmelvarden; blomar gledde seg, fuglane song Himmelvarden; ungt var lauvet, ljose jentun’;/ lerka steig og song Hamar i Hellom; men ven var fuglefløyta,/ kvar hende gong det kvitra,/ når skogen våt av bløyta/ i kveld-glansen glitra,/ .../ på eventyr- og gullfugl-vis/ då song det som frå paradis Hamar i Hellom; sol og regn sin strålegøys/ gaus på greiner tvegne/ .../ fuglar song so fegne Solrenning; skotfrie sviv dei, min lengsels fuglar,/ .../ dei vekkjer skapande adelsvilje/ dei syng ein signande song til den Solrenning; då song det i ei svane/ eg bar i mi bringe Skaldespor (dikt); då skein det i skume skogen eingong/ ein paradisfugl som so ljuvlegt song/ i brusande morgonvind Skaldespor (tekst) og (dikt); i dag fekk eg høyre ein fugl syngje um at festen næste helg ... skal vera ein fest for meg Skaldespor (tekst)
å trolla: unglauvet glitra i gje[l]om,/ og fjellgauken trolla og gol Himmelvarden
å tuta: en uveirsnat, mens bergulven tuter fra Tronoberget Skaldespor (tekst); når hin onde ugle tuter, når den spår sygdom til døden og lugter lig Skaldespor (tekst)
Samleliste B: Fuglelæte, fuglenamn (16 + 6) [A1-lydherming] [A2-lydsubstantiv] [A3-lydverb] [til boklister] [til toppen]
Kjende namn: bergulv, gauk, gås, hane, kjøtmeis/tolgmeis, korp, kråke, lerke, rovfugl/slagfugl, skjor, sporv, star, svane, ugle, villand, ørn
Uklare namn: feigdarfugl, gullfugl, ottefugl/morgonfugl, paradisfugl, svana den svarte, uvêrsfugl
Kjende namn (16):
bergulv: ei natt han va’ ute på hella/ .../ då skreik det so illherveleg, –/ og som han no stod der og kopa,/ høyrde han bergulven ropa/ der sat han, det fanes fro,/ og hua sitt frøsande «Jo»! Skaldespor (dikt); «Kå fan er det du sit og gjel», sa’n [bergulv] Skaldespor (dikt); en uveirsnat, mens bergulven tuter fra Tronoberget Skaldespor (tekst)
gauk: den gauk-ljom i lid og den kyrkjeklokke-klong –/ rett aldri så kjem det meg or hugen Himmelvarden; eg høyrde den hildrande gaukgjelings-ljom/ og låg som fortrolla der og lydde Himmelvarden; fjellgauken gjel/ høgt uppe i ei lid Himmelvarden; og gauken gol, og skogen gret/ i regn og strålestraum Himmelvarden; unglauvet glitra i gje[l]om,/ og fjellgauken trolla og gol Himmelvarden; fjellgauken gol imillom kyrkjeklokke-slag Himmelvarden; det hende gauken gløymde seg/ og gol ein einsleg gong/ å nei, kor vent det ljoda Hamar i Hellom; veldug rann soli, til fjells og til skogs,/ og glansen kom,/ og gauken gol Hamar i Hellom; frå Langleite-lidom/ so frygdefullt ein gauk einkvan hende gongen gol Solrenning; regnet skein i rogn og hegg,/ og gauken gol av gleda Solrenning; og fagrast gaukan’ høyrest rundt meg gala Solrenning; ljuvt er morgonlandet, der gjel gauken Solrenning; men sy’ vakre, varme Lidom, nord og ovanfor Gaukstad og Øverli, der er det no i dei tidom, at gauken gjel, - for i dag er det 17. mai ... og som dei gamle sa: “Den 16. gjel’n, den 17 ska’n gålå, og 18. ha’n gole” Skaldespor (tekst)
gås: mange småskaldar ... vert feit, snadrande gås i staden for ørn og falk Skaldespor (tekst) [topp fuglenamn]
hane: hanen gjel Himmelvarden; hanen, han gjel Himmelvarden; enn i fred for skjoreskratt,/ ikkje skræmd av sporve-pistring/ .../ uppe fyrr enn hanen gol,/ .../ byrja blanke star si blistring Hamar i Hellom; hanen gjel og røyk stig på gardom Hamar i Hellom; når hanen stend på Nonshø, gjel månen Hamar i Hellom; men lagna’n legg stundi til rette –/ stundi fyrr hanen gjel Skaldespor (dikt); lagnaden legg berre stundi til rettes ... stundi, da hanen gjel Skaldespor (tekst)
kjøtmeis/tolgmeis: frå langt inni ei vindpipe surra det og skvatra:/ det peip og skar og kvæste, det let som skratt og gråt –/ det låg ei arg kjøtmeis der og baska trøytt og våt Hamar i Hellom; på loftet .../ der høyrest det noko som hakkar, –/ kven er det som sit der og kakkar?/ .../ ein tolgmeis hev tvinga seg inn –/ høgg i eit blo’-rise skinn Skaldespor (dikt)
korp: høgt upp-ivi meg/ klunkar korpen/ og lógar soli/ på blankan himling Himmelvarden; korpen klong/ over øre flòg og stup Himmelvarden; skogen blødde,/ og kvite korpar klong Himmelvarden; korpen som gjel over stridan straum Himmelvarden; d’er høyran’ te, korpen veit anna enn vêr –/ han gjel så forbanna ilt Hamar i Hellom; og korpen, han klunka og gol uppi høgt Hamar i Hellom; lat korpane skræme/ og galdre seg håse Solrenning [topp liste B]
kråke: lat ufygle ståke,/ den skvatrande skreid,/ med skjor og med kråke, du anse ‘kje dei Solrenning
lerke: ungt var lauvet, ljose jentun’;/ lerka steig og song Hamar i Hellom; lat oss høyre på den rette lerkesongen Skaldespor (tekst)
rovfugl/slagfugl: gjèling i djupet,/ rovfugle-skrik Himmelvarden; rovfugl órnar i blåe berg Himmelvarden; mår og gaupe og jerv og korp og fræsande slagfugl – her var det sett, her var det heime Hamar i Hellom
skjor: enn i fred for skjoreskratt,/ ikkje skræmd av sporve-pistring/ .../ uppe fyrr enn hanen gol,/ .../ byrja blanke star si blistring Hamar i Hellom; lat ufygle ståke,/ den skvatrande skreid,/ med skjor og med kråke, du anse ‘kje dei Solrenning
sporv: no held sporven eit synda leven i barved-kosten Himmelvarden; enn i fred for skjoreskratt,/ ikkje skræmd av sporve-pistring/ .../ uppe fyrr enn hanen gol,/ / byrja blanke star si blistring Hamar i Hellom [topp fuglenamn]
star: i den stundi soli spratt,/ enn i fred for skjoreskratt,/ ikkje skræmd av sporve-pistring/ glitrande på pipa bratt,/ uppe fyrr enn hanen gol,/ blind i røyk og morgonsol/ byrja blanke star si blistring Hamar i Hellom
svane: og tjønni glødde,/ og svarte svanur song Himmelvarden; svanesongen i elskhugsdraum Himmelvarden; Brorsons svanesongar Skaldespor (tekst); då song det i ei svane/ eg bar i mi bringe Skaldespor (dikt); ifra rundne dages/ hav en sorgfuld klages/ svanesang har dirret i en sælsom drøm Skaldespor (dikt); Henrik Wergeland på sottesengi, sigrande, syngjande sine sublime svanesongar Skaldespor (tekst)
ugle: når hin onde ugle tuter, når den spår sygdom til døden og lugter lig Skaldespor (tekst)
villand: høyr dei tolv villender flyr/ over mork og myrull-myr Hamar i Hellom; skal det være benløse fugler – hører man da ikke susen av tolv vildænder Skaldespor (tekst)
ørn: brusar gjenom rømdi/ som ørn over orm,/ fyller heile verdi/ med solskin og storm Himmelvarden; og ørni brusa, og ormen rømde Himmelvarden; stups det bråsmall i breide fjørkolven:/ ørni ... den kvitklødde .../ kløyvde stilla med vengen strid Himmelvarden; med ørneskrik ikring meg og avgrunns-elv innunder Himmelvarden; høyrer eg ørni på vengjom susar Himmelvarden; eg høyrer fælslege/ fugleskrik/ frå nifse, halvnakne/ ørne-ungar Himmelvarden; då høyrde eg Solørnen hjala Hamar i Hellom; der ørn hev susa og jerven jakta Hamar i Hellom; då gjel ei brusande ørn i bringa Solrenning; eg er den motsetningsrike/ krig millom usamde krav,–/ det bråville ørneskriket Solrenning; for lære vil eg deg ørnelivet,/ .../ med brusande fjørham og brand i blod Solrenning; ørnenaturi er i/ den ned-dotne, naudkomne ungen/ og difor so skrik han si pine,/ og difor so gjel han i frygd/ mot storørni Solrenning; i sol sin styrke, sin ofse nyt ho [ørn],/ sin fridom gjel ho med sigersljod/ .../ med brus i fjørham og sol i blod Solrenning; is og jøklar brann i sol,/ old var årle, ørnar gol Norske terningar; sume høyrde Ørni gala Skaldespor (dikt); og ei ørn slo ned ... gufsen av slagfugl, sjogen av kvelvde vengkolvar saud gjenom lufti Skaldespor (tekst); årle i old,/ då ørnir golu,/ flaut heilagt vatn/ or himilfjellom Skaldespor (tekst); ár var aldra/ þat er arar gullo [= åre i old,/ då ørnane gol, cf. s. 405] Skaldespor (tekst); eg er den motsetningsrike/ krig millom usamde krav,/ det bråville ørneskriket Skaldespor (tekst); teken or reiret og kasta i ville avgrunnen, som ørneungen, ... i låglandsmyri baskande med berre halvferduge vengjer Skaldespor (tekst); med ørnevengjer gufsa det natur Skaldespor (tekst)
Uklare namn (6): [topp fuglenamn]
feigdarfugl: kom på ruta,/ .../ nifs der spå-bleik sat’n hakka Himmelvarden
gullfugl: men ven var fuglefløyta,/ kvar hende gong det kvitra,/ når skogen våt av bløyta/ i kveld-glansen glitra,/ .../ på eventyr- og gullfugl-vis/ då song det som frå paradis Hamar i Hellom; gullfuglen spela og soli ho skein Hamar i Hellom
ottefugl/morgonfugl: sistpå var det/ som morgonfuglan’ song/ .../ og kyrkjeklokkun’ klong Himmelvarden; eg som i min ungdom høyrde ottefuglan’ let Norske terningar og Skaldespor (tekst)
paradisfugl: då skein det i skume skogen eingong/ ein paradisfugl som so ljuvlegt song/ i brusande morgonvind Skaldespor (tekst) og (dikt)
svana den svarte: og tjønni glødde,/ og svarte svanur song Himmelvarden
uvêrsfugl: du, som gjekk her varm og sådde,/ medan uvêrsfuglan’ spådde Norske terningar
Boklister: Sidetal for registrerte ord med fuglelæte i Olav Aukrusts bøker og brev [A1-lydherming] [A2-lydsubstantiv] [A3-lydverb] [B-fuglenamn] [til toppen]
Søk på boktitlar og finn ord og sidetal. Oppsettet nedafor er forklart på same stad i fila for fuglelæte hos Hamsun, men med den forskjell at nedafor er alle lydord kursiverte.
Himmelvarden 1916 (Dikt i samling 1967: 7-203. GNF)
Hamar i Hellom 1926 (Dikt i samling 1967: 207-314. GNF)
Solrenning 1930 (Dikt i samling 1967: 317-461. GNF)
Norske terningar 1931 (Dikt i samling 1967: 467-496. GNF)
Skaldespor (tekst): Artiklar - Talar - Brev. 1952 (s. 49-325; ved Leif Mæhle. GNF)
Skaldespor: Dikt. 1952 (s. 331-395; ved Leif Mæhle. GNF)
lydsubstantiv: [lydsubstantiv]
gaukgjelings-ljom eg høyrde den hildrande gaukgjelings-ljom/ og låg som fortrolla der og lydde 25 [både gjeling og ljom]
gauk-ljom: den gauk-ljom i lid og den kyrkjeklokke-klong –/ rett aldri så kjem det meg or hugen 26
gjèling, rovfugle-skrik: gjèling i djupet,/ rovfugle-skrik 107
leven: no held sporven eit synda leven/ i barved-kosten 20
ljod/fuglaljod: fuglaljod glitra um kveld 27
mæle/fuglemæle: sæl ho sviv på fagre engjer,/ høyrer blide fuglemæle 25; nye mæle/ i fuglemålom lét 48; eg høyrde tusundtal fuglemæle 175
mål/fuglemål: vårlæte blankt/ i fuglemålom læt 20f.; nye mæle/ i fuglemålom lét 48; og fuglemåli glitra,/ og himlen spegla seg/ i klåre, blanke kjelda 165
skrik/fugleskrik: eg høyrer fælslege/ fugleskrik/ frå nifse, halvnakne/ ørne-ungar 108
song/fuglesong: glade hugbod slær ned med kvitrande/ fuglesong i min heilagdom 79; din sæle song er i fuglemunnar 170
svanesong: svanesongen i elskhugsdraum 118
vårlæte: vårlæte blankt/ i fuglemålom læt 20f
ørneskrik: med ørneskrik ikring meg og avgrunns-elv innunder 83
lydverb: [lydverb]
å brusa: brusar gjenom rømdi/ som ørn over orm,/ fyller heile verdi/ med solskin og storm 31; og ørni brusa, og ormen rømde 86; jamt og samt gjenom lufti susa det,/ bråe, eldøygde fuglar brusa det 175
å bråsmella: stups det bråsmall i breide fjørkolven:/ ørni ... den kvitklødde .../ kløyvde stilla med vengen strid 167
å gala: hanen, han gjèl 14; hanen gjèl 16; fjellgauken gjel/ høgt uppi ei lid 21; fjellgauken gol imillom kyrkjeklokke-slag 25; unglauvet glitra i gje[l]om,/ og fjellgauken trolla og gol 27; og gauken gol, og skogen grét/ i regn og strålestraum 96; korpen som gjèl over stridan straum 118
å glitra: fuglaljod glitra um kveld 27; og fuglemåli glitra,/ og himlen spegla seg/ i klåre, blanke kjelda 165
å hakka, å kakka: feigdarfuglen kom på ruta,/ kom og kakka,/ nifs der spå-bleik sat’n hakka 24
å klinga: skogen blødde,/ og kvite korpar klong 41; korpen klong/ over øre flòg og stup 45
å klunka: høgt upp-ivi meg/ klunkar korpen/ og lògar soli/ på blankan himling 106
å kvitra/kvitrande: glade hugbod slær ned med kvitrande/ fuglesong i min heilagdom 79; so bar det ljose lidi upp,/ og alle fuglar kvitra 131; allstad livde og skolv og hurra det, / .../ ja, voks og grodde og peip og kvitra det 175
å kvæsa/kvæsande: sjå der i hengbratte, heite urdi –/ ligg ørni kvæsande arg og stygg 109
å låta: vårlæte blankt/ i fuglemålom læt 20; nye mæle/ i fuglemålom lét 48
å órna: rovfugl órnar i blåe berg 14
å pipa: fugleungar pip/ i lodne, løynde reir 21; allstad livde og skolv og hurra det,/ .../ ja, voks og grodde og peip og kvitra det 175
å pipra: den fugl som piprar i morgonglansen 173
å smala: i lauv det smala, når fuglan’ sette seg 175
å susa: jamt og samt gjenom lufti susa det,/ bråe, eldøygde fuglar brusa det 175; høyrer eg ørni på vengjom susar 181
å syngja: og tjønni glødde,/ og svarte svanur song 41; sistpå var det/ som morgonfuglan’ song/ .../ og kyrkjeklokkun’ klong 44; blomane gledde seg, fuglane song 62
å trolla: unglauvet glitra i gje[l]om,/ og fjellgauken trolla og gol 27
lydsubstantiv: [lydsubstantiv]
blistring, skjoreskratt, sporve-pistring: enn i fred for skjoreskratt,/ ikkje skræmd av sporve-pistring/ .../ uppe fyrr enn hanen gol,/ .../ byrja blanke star si blistring 273f
fuglefløyte: men ven var fuglefløyta,/ kvar hende gong det kvitra,/ når skogen våt av bløyta/ i kveld-glansen glitra,/ .../ på eventyr- og gullfugl-vis/ då song det som frå paradis 309f
gråt, skratt: frå langt inni ei vindpipe surra det og skvatra:/ det peip og skar og kvæste, det lét som skratt og gråt –/ det låg ein arg kjøtmeis der og baska trøytt og våt 228
ljom, song/fuglesong: jamvel fuglesongen/ gav berre einkvan gongen,/ med lange millomrom,/ i lid og lundar ljom 309
mål/fuglemål: frygd er fødd av sut og saknad,/ tusund fuglemål hev vakna 273
vise: kvar fugl var liksom halvredd,/ og flaug so stilt frå busk til busk,/ og slutta visa halvkvedd,/ og skvatt i regn og rusk 309
lydverb: [lydverb]
å baska, å kvæsa, å pipa, å skjera, å skvatra, å surra: frå langt inni ei vindpipe surra det og skvatra:/ det peip og skar og kvæste, det lét som skratt og gråt –/ det låg ein arg kjøtmeis der og baska trøytt og våt 228
å brusa: alle himlens fuglar bruse,/ alle heimsens vindar suse 307
å fræsa: fræsande: mår og gaupe og jerv og korp og fræsande slagfugl – her var det sett, her var det heime Hamar i Hellom
å gala: hanen gjel og røyk stig på gardom 220; og korpen, han klunka og gol uppi høgt 223; d’er høyran’ te, korpen veit anna enn vêr –/ han gjel so forbanna ilt 224; når hanen stend på Nonshø, gjel månen 234; veldug rann soli, til fjells og til skogs,/ og glansen kom,/ og gauken gol 261; enn i fred for skjoreskratt,/ ikkje skræmd av sporve-pistring/ .../ uppe fyrr enn hanen gol,/ .../ byrja blanke star si blistring 273f; det hende gauken gløymde seg/ og gol ein einsleg gong/ å nei, kor vent det ljoda 309
å glitra: høyr, i mål og fuglemunnar/ glitra Norigs nye vår 242
å halvkveda/halvkvedd: kvar fugl var liksom halvredd,/ og flaug frå busk til busk,/ og slutta visa halvkvedd,/ og skvatt i regn og rusk 309
å hjala: då høyrde eg Solørnen hjala 314
å høyra: høyr dei tolv villender flyr/ over mork og myrull-myr 301
å klunka: og korpen, han klunka og gol uppi høgt 223
å kvitra: men ven var fuglefløyta,/ kvar hende gong det kvitra,/ når skogen våt av bløyta/ i kveld-glansen glitra,/ .../ på eventyr- og gullfugl-vis/ då song det som frå paradis 309f
å ljoda: det hende gauken gløymde seg/ og gol ein einsleg gong/ å nei, kor vent det ljoda 309
å spela: gullfuglen spela og soli ho skein 212
å susa: der ørn hev susa og jerven jakta 219
å syngja: ungt var lauvet, ljose jentun’;/ lerka steig og song 242; men ven var fuglefløyta,/ kvar hende gong det kvitra,/ når skogen våt av bløyta/ i kveld-glansen glitra,/ .../ på eventyr- og gullfugl-vis/ då song det som frå paradis 309f
lydsubstantiv: [lydsubstantiv]
brus, sigersljod: i sol sin styrke, sin ofse nyt ho [ørn],/ sin fridom gjel ho med sigersljod/ .../ med brus i fjørham og sol i blod 397
gledeljon, mæle/fuglemæle, tone: sorgalskire tonar/ som lidingstvegne/ smil og gråt forsonar:/ nyfødd-fegne/ fuglemæle kvitrande/ sælt på greinom glitrande, –/ endå halvt forstøkte attpå torslått-regnet,/ de er so ljuve lyde på,/ .../ de gjeve glimt um visse med gledeljon 436
ljod/fugleljod: ville fuglane mot meg kvitra/ sitt ljod ut 429; fugleljod [tittel på dikt] 436
song/fuglesong: skotfrie sviv dei, min lengsels fuglar,/ .../ dei vekkjer skapande adelsvilje/ dei syng ein signande song til den 341; i skogen gjekk eg rusla/ og lydde sæl på fuglesong 362
ørneskrik: eg er den motsetningsrike/ krig millom usamde krav, -/ det bråville ørneskriket 382
lydverb: [lydverb]
å brusa/brusande: då gjel ei brusande ørn i bringa 368; for lære vil eg deg ørnelivet,/ .../ med brusande fjørham og brand i blod 396
å gala: og fagrast gaukan’ høyrest rundt meg gala 322; frå Langleite-lidom/ so frygdefullt ein gauk einkvan hende gongen gol 325; regnet skein i rogn og hegg,/ og gauken gol av gleda 363; då gjel ei brusande ørn i bringa 368; ljuvt er morgonlandet, der gjel gauken 387; i sol sin styrke, sin ofse nyt ho [ørn],/ sin fridom gjel ho med sigersljod/ .../ med brus i fjørham og sol i blod 397; ørnenaturi er i/ den ned-dotne, naudkomne ungen/ og difor so skrik han si pine,/ og difor so gjel han i frygd/ mot storørni 452
å galdra: so tidt vart det burte/ til veslaste rest –/ det fuglane galdra/ og tolkane skvaldra 432; lat korpane skræme/ og galdre seg håse 432
å høyrast: og fagrast gaukan’ høyrest rundt meg gala 322
å kvitra/kvitrande: ville fuglane mot meg kvitra/ sitt ljod ut 429; fuglemæle kvitrande/ sælt på greinom glitrande, –/ endå halvt forstøkte attpå torslått-regnet,/ de er so ljuve lyde på,/ .../de gjeve glimt um visse med gledeljon 436
å skrika: ørnenaturi er i/ den ned-dotne, naudkomne ungen/ og difor so skrik han si pine,/ og difor so gjel han i frygd/ mot storørni 452
å skræme: lat korpane skræme/ og galdre seg håse 432
å skvatra/skvatrande, å ståke: lat ufygle ståke,/ den skvatrande skreid,/ med skjor og med kråke,/ du anse ‘kje dei 432
å syngja: sol og regn sin strålegøys/ gaus på greiner tvegne/ .../ fuglar song so fegne 327; skotfrie sviv dei, min lengsels fuglar,/ .../ dei vekkjer skapande adelsvilje/ dei syng ein signande song til den 341
lydverb:
å gala: is og jøklar brann i sol,/ old var årle, ørnar gol 496
å låta: eg som i min ungdom høyrde ottefuglan’ let 471
å spå: du, som gjekk her varm og sådde,/ medan uvêrsfuglan’ spådde 480
Skaldespor (tekst) [til boklister] [til toppen]
lydsubstantiv: [lydsubstantiv]
etterklang, ljom: fagran fugl sette fjør i vêret, fauk seg over hav ... men ofte såg eg ein blenk av hans skinande fjører, og etterklangar høyrer eg ofte av ljomen hans 299
gufs, sjog: og ei ørn slo ned ... gufsen av slagfugl, sjogen av kvelvde vengkolvar saud gjenom lufti 88
lerkesong: lat oss høyre på den rette lerkesongen 162
mål/fuglemål: frå myhankehurring og fuglemål til kyrkjeklokke og toredunder 69; atter er det mai og fuglemål i lidom; atter er det vår 136
sus: skal det være benløse fugler – hører man da ikke susen av tolv vildænder 81
svanesong: Brorsons svanesongar [dikt] 65; Henrik Wergeland på sottesengi, sigrande, syngjande sine sublime svanesongar [dikt] 104
tunge: fritt må kvar få røre si tunge, som fuglen i lund 117
ørneskrik: eg er den motsetningsrike/ krig millom usamde krav,/ det bråville ørneskriket 178
lydverb: [lydverb]
å baska: teken or reiret og kasta i ville avgrunnen, som ørneungen, ... i låglandsmyri baskande med berre halvferduge vengjer Skaldespor (tekst)
å gala: ár var aldra/ þat er arar gullo 118 [= åre i old,/ då ørnane gol, sjå s. 405]; men sy’ vakre, varme Lidom, nord og ovanfor Gaukstad og Øverli, der er det no i dei tidom, at gauken gjel, – for i dag er det 17. mai ... og som dei gamle sa: “Den 16. gjel’n, den 17. ska’n gålå, den 18. ha’n gole” 136; lagnaden legg berre stundi til rettes ... stundi, da hanen gjel 154; årle i old,/ då ørnir golu,/ flaut heilagt vatn/ or himilfjellom 247
å gufsa: med ørnevengjer gufsa det natur Skaldespor 160
å låta: eg som i min ungdom høyrde ottefuglan’ let 295
å snadra/snadrande: mange småskaldar ... vert feit, snadrande gås i staden for ørn eller falk 286
å syda: og ei ørn slo ned ... gufsen av slagfugl, sjogen av kvelvde vengkolvar saud gjenom lufti 88
å syngja: då skein det i skume skogen eingong/ ein paradisfugl som so ljuvlegt song/ i brusande morgonvind 153; i dag fekk eg høyre ein fugl syngje um at festen næste helg ... skal vera ein fest for meg 314
å tuta: en uveirsnat, mens bergulven tuter fra Tronoberget 60; når hin onde ugle tuter, når den spår sygdom til døden og lugter lig 81
Skaldespor (dikt) [til boklister] [til toppen]
lydherming: [lydherming]
Jo: ei natt han va’ ute på hella/ .../ då skreik det so illherveleg, –/ og som han no stod der og kopa,/ høyrde han bergulven ropa/ der sat han, det fanes fro,/ og hua sitt frøsande «Jo»! 374
lydsubstantiv: [lydsubstantiv]
svanesong: ifra rundne dages/ hav en sorgfuld klages/ svanesang har dirret i en sælsom drøm 337
lydverb: [lydverb]
å gala: men lagna’n legg stundi til rette –/ stundi fyrr hanen gjel 388; sume høyrde Ørni gala 389; «Kå fan er det du sit og gjel», sa’n [bergulv] 374
å hakka, å hogga, å kakka: på loftet .../ der høyrest det noko som hakkar, –/ kven er det som sit der og kakkar?/ .../ ein tolgmeis hev tvinga seg inn –/ høgg i eit blo’-rise skinn 368
å frøsa/frøsande, å hua, å ropa, å skrika: ei natt han va’ ute på hella/ .../ då skreik det so illherveleg, –/ og som han no stod der og kopa,/ høyrde han bergulven ropa / der sat han, det fanes fro,/ og hua sitt frøsande «Jo» 374
å syngja: då song det i ei svane/ eg bar i mi bringe 354; då skein det i skume skogen ein gong/ ein paradisfugl – som so ljuvleg song/ i brusande morgonvind 390
Fuglelæte: oppsummering, alle registrerte lydord og fuglar [til boklister] [til toppen]
lydherming (1) [lydherming]
Jo
lydforklaring, substantiv (31) [lydforklaring substantiv]
blistring, brus, etterklang, fuglefløyte, gaukgjelings-ljom, gauk-ljom, gjèling, gledeljon, gråt, gufs, lerkesong, leven, ljod/fuglaljod, ljom, mæle/fuglemæle, mål/fuglemål, rovfugle-skrik, sigersljod, sjog, skjoreskratt, skratt, skrik: fugleskrik, song/fuglesong, sporve-pistring, sus, svanesong, tone, tunge, vise, vårlæte, ørneskrik
lydforklaring, verb (42) [lydforklaring verb]
å: baska, brusa/brusande, bråsmella, fræsa: fræsande, frøsa: frøsande, gala, galdra, glitra, gufsa, hakka, halvkveda: halvkvedd, hjala, hogga, hua, høyra, høyrast, kakka, klinga, klunka, kvitra/kvitrande, kvæsa/kvæsande, ljoda, låta, órna, pipa, pipra, ropa, skjera, skrika, skræma, skvatra/skvatrande, smala, snadra: snadrande, spela, spå, ståke, surra, susa, syda, syngja, trolla, tuta
fuglar med lydytring (16 + 7) [fuglenamn]
Kjende namn: bergulv, gauk, gås, hane, kjøtmeis/tolgmeis, korp, kråke, lerke, rovfugl/slagfugl, skjor, sporv, star, svane, ugle, villand, ørn
Uklare namn: feigdarfugl, gullfugl, ottefugl/morgonfugl, paradisfugl, svana den svarte, uvêrsfugl
Laga av:
Arne A. Frisvoll
Finnmyrvegen 22
7350 Buvika
e-post: arne@diktarbiologi.net