F a u n a H a m s u n i a n a
Fuglelæte i Knut Hamsuns bøker
Jeg kjenner alle fugler
Pan 345
Jeg ... nævner gråtende fugler, trær,
stener, græs og myrer ved navn Pan
375
Her følgjer gjennomgang av registreringane for
fuglelæte i Knut Hamsuns bøker og brev
Samleliste 1: Fuglelæte, lydytring
Samleliste 2: Fuglelæte, fuglenamn
Boklister: Fuglelæte, verk og sidetal
Fuglelæte,
registrerte lydord og fuglar
Samleliste 1:
Fuglelæte, lydytring
Lydimitasjon (4) [substantiv]
[verb] [fuglenamn] [til boklister]
gak
kra, kykeliky
pip
gak: gakgak, gakgak! sier
det langt borte ... gakgak! sier det over vore hoder Under høststjærnen
[grågås]; så klemmer du vel æsken med gakgakerne
på Brev til Marie, Knut Hamsuns
brev III [gakakerne!]
kra: kra, kra, sier kråka Benoni [herming]; han ... kunde si nogen Segelfossord, men ellers bare det rareste
krakra Segelfoss by; kapteinen ...
pratet ustyrtelig krakra Segelfoss by
kykeliky:
han blir straks oplagt, svinger stokken og retter sig, kykeliky August [herming]
pip: meiser og hængetiter
og en og anden jærnspurv lever alene i urer og krat; pippip! Pan; små fugler som stod på
ståltråd og som sa pip når de blev klemt på rette sted Markens grøde; et lidet pip av en
fugl i et træ ... gør mig godt Artikler 1889-1928
Lydforklaring, substantiv (49) [verb]
[fuglenamn] [til toppen] [til boklister]
brus,
bulder
fløit,
fløitetone-væld, fløiting, fuglekvitrer
hanegal,
harpespil, hurra, hutren
kor, kvitter/fuglekvitter
lek,
lovsang, lyd/fuglelyd
melodi, musik, måkeskrik, mål
orrespil/orfuglespil
prat: fugleprat
røst
sang/fuglesang, sangfugl, signal, sjurskrik,
skrik/fugleskrik, skrål, snak/fuglesnak, spil,
sprog, stemme, støi, svanesang
tale, tenor, tillysning, tone, tonende
nät, trille, trækspilbas, tungemål,
tusenskrik
utrop
virvarslyd, vårtone,
væsen
æventyrspil
alo: vi hørte en svær alo av
sjura Segelfoss by
brus: et brus av
duer slog ned i gaten Konerne ved
vandposten [substantiv] [verb] [fuglenamn] [til boklister]
bulder: nei maken til
bulder og æventyrspil ... og orren slutter at leke Det vilde kor; skogene hjemme stod til sine tider i et eneste
bulder av fuglelyder Stridende liv;
den gamle orhøne [Inger] sat og lydde på et søtt bulder
[kurtise] Markens grøde
fløit: så lyder et fløit - det er
måsens tenor Munken Vendt;
langt ute fra steppen lyder trækfuglenes forskjellige triller og
fløit I æventyrland.
[fløitetone-væld, fløiting, s.d.]
fløitetone-væld:
fuglens fløitetone-væld lyder gjennem skoven ... et melodisk
harpespil ... for de tause lunde Lurtonen
fløiting:
han ... lyttet en tidlang til gjøkens fløiting på den andre
siden av vågen Victoria
fuglekvitrer
[person]: denne hægtemaker ... han var intet andet end som en ussel
komediant og fuglekvitrer Rosa.
[kvitter: fuglekvitter, s.d.]
hanegal: nattogets
signal ... lyder som et enkelt hanegal i den stille nat Victoria; jeg våknet imorges ved solens opgang ... et
glædens begeistrede hanegal Munken
Vendt; et og andet blankt hanegal lyder ned til ham fra Segelfoss Børn av tiden
harpespil:
fuglens fløitetone-væld lyder gjennem skoven ... et melodisk
harpespil ... for de tause lunde Lurtonen
hurra: når
solen er nede da stemmer ... en lom op sine melankolske hurra fra et avsides
fjældvand En vandrer spiller med
sordin
hutren: jeg kunde
tydelig høre årfuglens hutren langt bak i
åsen Pan
kor: og straks strømmer koret fra tusen munder Munken Vendt [sjøfugl]; det var
stundom flere svaner i ett så det blev et kor Børn av tiden
kvitter/fuglekvitter: i skoven hørtes
fuglekvidder af forskjellig slags Den Gaadefulde;
når jeg bare kan få gå ved siden av Dem og høre
på fuglenes kvitter Mysterier;
det var gjennem hele skogen en stærk, brusende fuglekvitter Mysterier; han hørte tydelig
fuglekvitter endnu Mysterier; nu kom
hægtemakeren ... og vi hørte fuglekvitter Rosa [herming]; fundet på å kvitre fuglekvitter Rosa [herming]; den
gjennemtrængende fuglekvitter Rosa
[herming]; kvitter og sang av fugler som parret sig En vandrer spiller med sordin; der må endnu være en vis
farvetone på himlen foran ham og fuglekvidder omkring ham Over havet, Hamsuns polemiske skrifter;
jeg forstår ikke et kvidder av dette kortvæsen Brev til Marie. [fuglekvitrer, s.d.] [substantiv] [verb] [fuglenamn] [til boklister]
lek: å nei
det var ingen videre lek i skogen nu mere Stridende
liv [orre, rype]; hører ... nogen småfugler, de synger ikke
... leken er forbi, rederne er fulde av små Artikler 1889-1928
lovsang: pludselig
høres den første småfugl fra en trætop, den
vækker andre, det spør og svarer alle vegne, det er mere end sang,
det er lovsang Markens grøde
lyd/fuglelyd: det var stille ... bare et
mildt sus av veiret og en og anden fuglelyd Pan;
det er bare en meise ... hører du en ensartet, ensartet lyd Pan; de kan ikke ... si noget,
menneskelig talt ... men de får frem en lyd altså Ved rikets port [utstoppet rovfugl]; da
hører jeg en vidunderlig lyd utenfor ... det er stærer I æventyrland; fra alle øer
og holmer hørtes fuglelyder fra teist og kjeld og måke og ederfugl
Sværmere; skogene hjemme stod
til sine tider i et eneste bulder av fuglelyder Stridende liv; jeg kjendte lyden, det var grågåsen Under høststjærnen; skogen
er blit naken for løv og taus for fuglelyder Under høststjærnen; han var dertil en god komediant
til å efterligne ... fugles lyder Rosa
[herming]; hægtemakeren ... denne stakkars person med fuglelydene Rosa [herming]; måser fløi
hit og dit over alle jorder og sa sine lyd til hverandre Den siste glæde; nede på vandet ligger to
græsender, han og hun ... den ene av dem sier noget, en kort lyd, en
melodi i tre toner, den andre svarer likelydende Markens grøde; Sivert står og ser på fuglene ...
en lyd hadde seilet igjennem ham Markens
grøde [græsand]; det er orrespil i åserne på flere
steder og denne hjemlige lyd gjør utvandreren ... forsagt Markens grøde. [virvarslyd, s.d.]
melodi: men aldrig kom de melodier, den
ønskede frem I nød
[sangfugl]; to græsender, han og hun ... den ene av dem sier noget ... en
melodi i tre toner, den andre svarer likelydende ... da sier den ene noget
igjen og den andre svarer, det er det samme sprog som første gang, men
... det er stemt to oktaver høiere Markens
grøde
musik: en af
småfuglene sad borti træet og trakterede af alle krefter med musik Romanen om Reban; fuglene drev med en
vild og lidenskapelig musik, lokket, søkte hverandre Victoria
mål:
den häver sit mål, - ak den tier, og prøver igjen I nød [sangfugl].
[tungemål, s.d.]
måseskrik: deres latter og rop er rare som
måseskrik Børn av tiden
[barn]
orrespil/orfuglespil:
det er orrespil i åserne på flere steder og denne hjemlige lyd
gjør utvandreren ... forsagt Markens
grøde; en søndags eftermiddag ... en våraften med
orfuglespil i øst Artikler
1889-1928, Hamsuns polemiske skrifter
prat: fugleprat:
grågåsen - å Gud, denne underfulde plog av vinger og
fugleprat under himlen Landstrykere;
men det fuglepratet liker ikke jeg Knut
Hamsuns brev III [symbolikk i skodespel] [substantiv] [verb] [fuglenamn] [til boklister]
røst:
de duers røster er hørte Det
vilde kor; og hvis en måltrost synger så Gud hvor høit
dens røst går En vandrer
spiller med sordin; orren spiller hele veien i en eller anden ås ...
det er røster, tillysning, våren er kommet Markens grøde
sang/fuglesang: tys! svanenes sang til fjære og tang Bjørger; der rører sig et sælsomt puslende liv i deres skoge, fuglesang, dyreskrig og lodne væsners listende skridt Fra det moderne Amerikas Aandsliv; efterhvert ... blev han også mildere stemt ved ... den uavlatelige fuglesang i luften Mysterier; vårens første fuglesang Ny jord; hun minte ham om vårens første fuglesang Ny jord [jente]; de minder mig om den første fuglesang Ny jord [jente]; hvorledes vet De tiden ... fuglesangen ... skifter Pan; en lideskapelig fuglesang sitret i luften omkring ham Victoria; hett solskin og stille, med fuglesang fra barskogen Munken Vendt; kvitter og sang av fugler som parret sig En vandrer spiller med sordin; fuglene vantrives her fordi de ikke kan høre hverandres sang En vandrer spiller med sordin; en svanemor og hendes unge med sin sang mot himlen Børn av tiden [mor og barn]; han lå ... og hørte på svanernes sang langt borte ... og det var en uhyggelig sang ... det var som om vinden svinget på jærnplater, kirkefløier vendtes, store porter gik på hængslerne, hu Segelfoss by; pludselig høres den første småfugl fra en trætop, den vækker andre, det spør og svarer alle vegne, det er mere end sang, det er lovsang Markens grøde; det var også fint veir i dag, stien tør, fuglesang og løvduft i skogen Siste kapitel; nu er det mai, lyse nætter ... sprættende løv og fuglesang August; al fuglesang ... alt liv og bevægelse er død og borte Livsfragmenter; fuglesang- og Amor- og Psychekjærlighed Over havet [i am. litteratur]. [lovsang, svanesang, s.d.]
sangfugl:
som en ualmindelig indtagende sangfugl Siste
kapitel [folk]
signal: fugler kaldte
på hverandre, deres signaler fyldte luften Pan
sjurskrik:
ingen sjurskrik, intet varsel, alt er stille Segelfoss by
skrik/fugleskrik: jeg skremte op fuglene ...
selv fuglene, vare uden skrig Romanen om
Reban; skrig af fugle og dyr i skogene Fra
det moderne Amerikas Aandsliv [sitat: W. Withman]; skrikene fra en
forbifarende fugl, vinden, blodlukten Sult;
jeg ... iagttar visse fuglers skrik når jeg sår mit korn Mysterier; sjøfuglene begynder
å vakne op ... deres skrik lyder ind gjennem vore åpne vinduer ...
et støt av glæde ... ved å høre disse første
fugleskrik Pan; jeg tænker ...
på sjøfuglenes skrik Pan;
en fugl svæver over fjældet med et sprængt skrik Pan; han så efter sine fugler ...
forstod deres skrik og svarte dem med forskjellige tilrop Victoria; fuglen begynder at leke ... det buldrer av skrik og kampe
Det vilde Kor og andre dikte
[GK 1993]; og skrikene høres fra Lommen-Lasse, det lyder som skarrende
trækspilbasse Det vilde Kor og
andre dikte [GK 1993]; kråkerne rasper ut sine skrik ... og spreder
sig så ut over jorderne Under
høststjærnen; Benoni ... forstod nu på de fjærne
fugleskrik hvad som kom ... det var silden Benoni;
det var heller ikke lommen som hadde skarret et eneste skrik og dermed tiet Landstrykere; det er måser ... jeg
kjenner igjen de små skrikene deres Landstrykere;
de første skrig av en kanarifugl slog ind til mig fra sideværelset
Livsfragmenter; vi nærmer os
Amerikas kyst ... fugle med mærkelige skrig, sejl sees i alle retninger Over havet. [måseskrik, sjurskrik,
tusenskrik, s.d.] [substantiv] [verb] [fuglenamn] [til boklister]
skrål: samme kvæld ... holdt sjura et
svare skrål ... blir hun uroet ... blir det et stort skrål Segelfoss by
snak/fuglesnak: hver høst og
vår så de grågåsen ... og de hørte hendes snak opi luften Markens
grøde; et møisommelig tillært hjærnespind ...
fuglesnak, en vældig ugreie Konerne
ved vandposten [folk: skoleteori]
spil: lytter mig
til et sært og skjælvende forårets spil ... fuglen begynder
at leke Det vilde Kor og andre dikte [GK 1993]; vi skal således ikke skyte
storfugl på spillet På
gjengrodde stier. [harpespil, orrespil, trækspilbas, æventyrspil,
s.d.]
sprog: to
græsender, han og hun ... den ene av dem sier noget ... den andre svarer
likelydende ... da sier den ene noget igjen og den andre svarer, det er det
samme sprog som første gang Markens
grøde
stemme: min rigdom,
den lå i min stemme, og den har jeg tabt I nød [sangfugl]
støi:
en uhyre støi av hval og fugl vedblev å stå ut efter havet Benoni
svanesang:
Brorson har skrevet sine deilige svanesange Segelfoss
by [dikt]; så lukker Oliver pakhusdøren for kvælden, den
skriker ... pakhusdørens svanesang Konerne
ved vandposten
tale: hver høst og vår så
de grågåsen ... og de hørte hendes snak opi luften, det var
som en tale i vildelse Markens
grøde
tenor: så
lyder et fløit - det er måsens tenor Munken Vendt
tillysning:
orren spiller hele veien i en eller anden ås ... det er røster,
tillysning, våren er kommet Markens
grøde
tone: det er en
skjøn morgen og i parken synger småfuglene med kjendte toner I æventyrland; en måltrost
synger ... og mens den står deroppe på sit høieste
slår den pludselig en ret vinkel på sin tone, det er en strek
så klar og ren som skåret med diamant En vandrer spiller med sordin; to græsender, han og hun ...
den ene av dem sier noget ... en melodi i tre toner, den andre svarer
likelydende ... da sier den ene noget igjen og den andre svarer, det er det
samme sprog som første gang, men ... det er stemt to oktaver
høiere Markens grøde.
[tonende nät, vårtone, s.d.] [substantiv] [verb] [fuglenamn] [til boklister]
tonende nät:
sangfuglen kan ikke spinde sit tonende nät I nød
trille: langt ute fra steppen lyder
trækfuglenes forskjellige triller og fløit I æventyrland
trækspilbas:
og lommene flyr sine gamle plasser og varsler med skarrende
trækspilbasser Det vilde kor;
og skrikene høres fra Lommen-Lasse, det lyder som skarrende
trækspilbasse Det vilde Kor og
andre dikte [GK 1993]; [spille en march med ringende basser Segelfoss by 226 (trækspil)]
tungemål:
i skogen utenfor byen våknet et spillende liv av ... fugler med fremmede
tungemål Victoria
tusenskrik:
med ... et virvar, et tusenskrik av fugler joges silden ind i fjorden Benoni
utrop: hvor dog
disse småskapninger laget naive utrop Ny
jord [trost]
virvarslyd: masser av trost jager en kråke
... de sjauer svært, det er som en virvarslyd av ubrukbare kastagnetter En vandrer spiller med sordin
vårtone:
de minder mig om den første fuglesang, den første varme
vårtone Ny jord [jente]
væsen:
de høster sin vin under ... ellevildt væsen av spurvene Det vilde kor
æventyrspil:
nei maken til bulder og æventyrspil ... og orren slutter at leke Det vilde kor
Lydforklaring, verb (58) [substantiv] [fuglenamn] [til toppen] [til boklister]
å:
bruse/brusende, buldre
harke, hoste, hutre, hvæse/hvæsende,
høre, høres
kakle/kaklende, kalde, kjike, kurre, kvitre
larme, latterle, leke, lokke,
lyde/likelydende, lytte
nidskratte
pipe, pludre, prate, prøve
raspe, ryste
si, sitre, sjaue, skarre/skarrende,
skjælve: skjælvende, skoggerle, skogre, skratte,
skravle, skrike/skrikende, skråle,
småsnakke, snadre, snakke, spille/spillende, spinde,
spørre, stemme op, storskratte, strømme, støie, sukke, svare, synge/syngende
tie, traktere, tute
varsle,
våkne
ærte
å bruse/brusende:
det var gjennem hele skogen en stærk, brusende fuglekvitter Mysterier; han kom brusende som byens
den fornemste hane Redaktør Lynge
[folk]; paradisfugler bruser Det vilde
kor [verb] [substantiv] [fuglenamn] [til boklister]
å buldre:
fuglen begynder at leke ... det buldrer av skrik og kampe Det vilde Kor og andre dikte [GK 1993]
å gale: fan
skal gale Mysterier; be fan gale sig Mysterier; fan gale mig Mysterier; fan gale dig Mysterier; en hane galer ...
hørte du, sa han, en hane gol ... når du bare er aldeles sikker
på at hanen gol Pan; noget
galer igjen ... nei hvor kan du tro at noget galer igjen ... det var ingenting
som gol ... det var bare en høne som gol Pan; jeg hører ... en hane som galer nede ved Sirilund ...
hørte du, Iselin, en hane gol også til os ... hanen vedblir
å gale på Sirilund Pan;
en rød hane galer i mig Livets
spil; en rød hane gol i Dem Livets
spil; he-he, det er fan gale mig storartet Aftenrøde; snart tænker jeg hanerne galer Munken Vendt; si tvetydigheter og
å gale op med visestubber Kratskog; det var som jeg gol Det vilde kor [folk]; det stunder mot
regn, for hønerne gol Det vilde
kor; hanen ... så ut som den gol ... det var ret at hanen gol Sværmere [veirhane]; la sine sorte
haner gale ild over byen Stridende liv
[kanoner]; magterne lovet å la sine sorte haner gale ved Dardanellerne Stridende liv [kanoner]; jeg står
ikke og utfordrer min motstander og galer imot ham Den siste glæde [folk]; fan skal gale mig Segelfoss by [folk]; fan gale mig Segelfoss by [folk]; de prøvet
også å gale og lærte det ikke ... de høner, de
sørgelige høner i menneskeverdenen Ringen sluttet; en hane gol ... jeg hørte den hane gale Knut Hamsuns brev I; at være hane
er vanskeligt, kan man ikke gale godt så klikker det Knut Hamsun som han var, Knut
Hamsuns brev II
å harke: da han er like ved målet harker
ravnen sakte Konerne ved vandposten
[jente, herming]; ravnen harker hårdt Konerne
ved vandposten [jente, herming]
å hoste:
det er som måsen skriker | spriker | og hoster så de kjiker Knut Hamsun som han var
å hutre:
om våren og sommeren hutret orren oppe i åsen Stridende liv; blot orfuglen sad og huttred langt borte, skoggerlo,
klapped med vingerne, mækred og rysted sin lille krop Artikler 1889-1928, Hamsuns polemiske
skrifter
å hvæse/hvæsende:
stundom pep de, stundom hvæset de Segelfoss
by [sjurunger]; sjurungerne gapte og hvæset som
smådjævler Segelfoss by;
kom ... nær et rypereir og fik en flaksende og hvæsende mor imot
sig Markens grøde; en rugende
rype slår pludselig op ved hans føtter og hvæser vildt Markens grøde; rypen har alt
store unger og hvæser ikke mere Markens
grøde [verb] [substantiv] [fuglenamn] [til boklister]
å høre:
når jeg bare kan få gå ved siden av Dem og høre
på fuglenes kvitter Mysterier;
han hørte tydelig fuglekvitter endnu Mysterier;
hør, der synger en fugl allerede Mysterier;
hør hvor fuglene synger i vilden sky Mysterier;
jeg har ikke hørt fuglene synge i ni måneder før i dag Ny jord; jeg kunde tydelig høre
årfuglens hutren langt bak i åsen Pan; jeg hører en syngende fugl opp ei åsen, det er
bare en meise ... hører du en ensartet, ensartet lyd ... ja jeg hører den Pan;
sjøfuglene begynder å vakne op ... et støt av glæde
... ved å høre disse første fugleskrik Pan; en hane galer ... hørte du, sa han, en hane gol Pan; jeg hører ... en hane som
galer nede ved Sirilund ... hørte du, Iselin, en hane gol også til
os Pan; de ... hørte fuglene
synge i skogene Victoria;
hører jeg en vidunderlig lyd utenfor ... det er stærer som pludrer
herute I æventyrland; de duers
røster er hørte Det vilde
kor; jeg ... kjendte igjen det ene sted efter det andre ... der
hørte vi grågåsen Under
høststjærnen; nu kom hægtemakeren ... og vi hørte
fuglekvitter Rosa [herming]; fuglene
vantrives her fordi de ikke kan høre hverandres sang En vandrer spiller med sordin;
igår hørte jeg svanerne spille langt ute Børn av tiden; vi hørte en svær alo av sjura Segelfoss by; han lå ... og
hørte på svanernes sang langt borte Segelfoss by; hver høst og vår så de
grågåsen ... og de hørte hendes snak opi luften Markens grøde; komme igjen ... og
være helt til påsketider for å høre de syngende svaner
Men livet lever; i skogkanten
hører jeg nogen småfugler Artikler
1889-1928; ved hvert punktum hørte jeg orhanen oppe i åsen Artikler 1889-1928, Knut Hamsuns polemiske
skrifter; så begynder man at høre gjøken og alle
fuglene Hamsuns polemiske skrifter
[sitat: J. Turi]; en hane gol ... jeg hørte den hane gale Knut Hamsuns brev I
å høres:
i skoven hørtes fuglekvidder af forskjellig slags Den Gaadefulde; luften er så stille at orfuglen høres
å spille på den andre siden av vågen Victoria; og skrikene høres fra Lommen-Lasse, det lyder som
skarrende trækspilbasse Det vilde
Kor og andre dikte [GK 1993]; fra alle øer og holmer hørtes
fuglelyder fra teist og kjeld og måke og ederfugl Sværmere; pludselig høres den første
småfugl fra en trætop Markens
grøde
å kakle/kaklende:
hun kaglet som en liten høne og forstod ikke noget Dronning Tamara [jente]; den ene piken vilde kakle til den andre
pike Ringen sluttet; de kaklet sammen
men de verpet ikke mere Ringen sluttet
[damehøner]; de kaklende høns på Madagaskar På gjengrodde stier [folk]
å kalde:
dyr snuste, fugler kaldte på hverandre Pan; en småfugl kalder sin make Det vilde Kor og andre dikte [GK 1993]; nogen småfugler ...
kalder litt Artikler 1889-1928
å kjike
{kike}: det er som måsen skriker | spriker | og hoster så de kjiker
Knut Hamsun som han var
å kurre
[folk, som duer]: de kurret vel i et rum for sig selv Sværmere [kjærester]; han får hende ned i
høiet igjen, og ... længe sitter de og kurrer Siste kapitel
å kvitre:
nu og da kvitret en fugl Mysterier;
og fuglene kvitrer høit i de svære kastanjetrær Kratskog; og spurvene kvidrer i trærne Det vilde kor; hægtemakeren står der med sit spil i
munden og kvitrer Rosa; da jeg kom
nær nok kvitret han ikke mere Rosa
[herming]; står du og kvitrer så sent på nat Rosa [herming]; siden jeg hadde slikt
geni for å kvitre Rosa
[herming]; fundet på å kvitre fuglekvitter Rosa [herming]; han smælder nu i å kvitre i takt til
Overkroppens gang Rosa [herming]; jeg
har prøvet å kvitre i ørene på ham Rosa [herming]; åker og eng vokste og blomstret og duftet, småfugl
kvidret Men livet lever; og fuglene
kvidrede sterkt i de gamle kastanjetrær Livsfragmenter; føler ... glæde og velbehag ...
når en liden fugl kvidrer i et træ Knut Hamsuns brev III [verb] [substantiv] [fuglenamn] [til boklister]
å larme: en morgen larmer fuglene værre
end ellers Sværmere
å latterle:
skjorene ... hoppet ... bortover markerne og skrattet og latterlo hele dagen Benoni. [å skoggerle, s.d.]
å leke:
det er duft i haven og det leker også stærer i
bjørketopperne derute Victoria;
nei maken til bulder og æventyrspil ... og orren slutter at leke Det vilde kor; fuglen begynder at leke
... det buldrer av skrik og kampe Det
vilde Kor og andre dikte [GK 1993]
å lokke:
en meise ... har sittet på samme sted i to nætter og lokket Pan; fuglene drev med en vild og
lidenskapelig musik, lokket, søkte hverandre Victoria; hører
... nogen småfugler, de synger ikke, men kalder litt, nei de lokker ikke
mere nu, leken er forbi Artikler
1889-1928
å lyde/likelydende:
fuglens fløitetone-væld lyder gjennem skoven Lurtonen; fra steppen lyder trækfuglenes forskjellige triller
og fløit I æventyrland; og skrikene høres fra
Lommen-Lasse, det lyder som skarrende trækspilbasse Det vilde Kor og andre dikte [GK 1993]; et og andet blankt hanegal
lyder Børn av tiden; nede
på vandet ligger to græsender, han og hun ... den ene av dem sier
noget, en kort lyd, en melodi i tre toner, den andre svarer likelydende Markens grøde
å lytte:
han ... lyttet med vemod til de kjendte fugler som allerede bygget reder i
trærne Victoria
å mækre: blot orfuglen sad og huttred langt
borte, skoggerlo, klapped med vingerne, mækred og rysted sin lille krop Artikler 1889-1928, Hamsuns polemiske
skrifter
å nidskratte:
nu gav hun sig til å ... nidskratte til ham Segelfoss by [sjur]
å pipe: stundom pep de, stundom hvæset de
Segelfoss by [sjurunger]; en
forsinket kjeld sprang med høie røder ben bortover fjæren
og pep Segelfoss by
å pludre:
og stærene pludret i grenene over deres hoder Victoria; da hører jeg en vidunderlig lyd utenfor ... det er
stærer som pludrer herute I
æventyrland; oppe på en klippe sitter en klynge store fugler og
pludrer Kratskog
å prate:
en korp sitter på en høi hammer og prater en gang ned til mig, det
var som en jærnøse skrapet mot hammeren Den siste glæde; måser ... de små skrikene deres
... de prater til hverandre med dem Landstrykere
å prøve:
den häver sit mål, - ak den tier, og prøver igjen I nød [sangfugl]
å raspe: kråkerne rasper ut sine skrik Under høststjærnen
å ryste
[her: spille (med)]: blot orfuglen sad og huttred langt borte, skoggerlo,
klapped med vingerne, mækred og rysted sin lille krop Artikler 1889-1928, Hamsuns polemiske
skrifter; en beilende storfugl som sidder og ryster i sit træ Hamsuns polemiske skrifter
å si: da sa den så højt, som den
kunde; o rejs du, min bror I nød
[sangfugl]; jeg kan også lage dem slik at de i nødsfall kan si
noget ... når man klæmmer dem ... ja, de kan ikke læres til
å si noget, menneskelig talt ... jeg ... kan lægge ind adskillig i
det de sier Ved rikets port [utstoppet
fugl]; den er av dem som tænker ... men den sier ikke noget Ved rikets port [utstoppet fugl];
gakgak, gakgak! sier det langt borte ... gakgak! sier
det over vore hoder Under
høststjærnen [grågås]; måser fløi hit
og dit ... og sa sine lyd til hverandre Den
siste glæde; to græsender, han og hun ... den ene av dem sier
noget ... den andre svarer likelydende ... da sier den ene noget igjen og den
andre svarer Markens grøde
å sitre:
en lideskapelig fuglesang sitret i luften omkring ham Victoria
å sjaue:
masser av trost jager en kråke ... de sjauer svært En vandrer spiller med sordin
å skarre/skarrende:
lommerne ... varsler med skarrende trækspilbasser Det vilde kor; og skrikene høres fra Lommen-Lasse, det lyder
som skarrende trækspilbasse Det
vilde Kor og andre dikte [GK 1993]; lommen ... skarret et eneste skrik Landstrykere
å skjælve:
skjælvende: et sårt og
skjælvende forårets spil ... fuglen begynder at leke Det vilde Kor og andre dikte [GK 1993]
å skoggerle:
blot orfuglen sad og huttred langt borte, skoggerlo, klapped med vingerne,
mækred og rysted sin lille krop
Artikler 1889-1928, Hamsuns polemiske skrifter. [å latterle, s.d.] [verb]
[substantiv] [fuglenamn] [til boklister]
å skogre:
du ler som en rype som skogrer mot sne Munken
Vendt [jente]
å skratte: skjorene ... hoppet ... bortover
markerne og skrattet og latterlo hele dagen Benoni;
sjura er gløgg ... når hun er i sikkerhet sætter hun sig
ofte til å skratte Segelfoss by.
[å nidskratte, å storskratte, s.d.]
å skravle:
en enkelt skjur ... var begyndt å skravle Markens grøde
å skrike/skrikende:
sneen smæltet og fuglene støiet stærkt i trærne,
hoppet fra gren til gren og skrek Redaktør
Lynge; i trærne sat allerede en og anden liten trost og skrek Ny jord; trostene begyndte å
skrike aldeles ellevilde utenfor Ny jord;
jeg ... vaknet ikke igjen før sjøfuglene var begyndt å
skrike Pan; kråkerne samlet sig
i flokker og skrek Pan; det var en
stor fornøyelse å iagtta trostene som sat i trætoppene og
stirret mot solen og skrek Pan;
masser av sjøfugl snadret og skrek i luften og i fjæren Pan; langt oppe ved Æggeholmerne
skrek og fløi alle kystens fugler Pan;
det omkredser dem en grov mængde kråke og sjur som skriker og
skråler svært Benoni; om
litt så jeg Solem komme ... med en skrikende høne under armen Den siste glæde; nu hadde hun
ophørt å skrike Den siste
glæde [høne]; hva i fan skal de vildfuglene skrike så for
Segelfoss by [svaner]; hun ... la
hodet på skrå og skrek ned til ham Segelfoss by [sjur]; blir hun uroet da skriker hun og varsler andre
sjurer at de også skal skrike godt for sig Segelfoss by; det er da svært hvor sjura skriker oppe hos os Segelfoss by; hvad var det sjura skrek
så svært for Segelfoss by;
han sier at kom og lat os se hvad sjura skriker for Segelfoss by; en flok skrikende sjurer forfølger en mand
på veien Segelfoss by; sjura
fulgte ham efter veiene og skrek Segelfoss
by; men sjura skriker efter mig Segelfoss
by; svanerne: de skrek så ilde og skræmte ham Segelfoss by; og sjura - nei sjura skrek
ikke Segelfoss by; hønerne som
gik der og ... pludselig skrek uhyre beskadiget efter værpingen Markens grøde; det begyndte
å stå fugl over stedet, skrikende sjur og kråke Markens grøde; trosten skrek
så til mig på veien Siste
kapitel; en måseflok ... skrek og kastet sig op og ned i luften August; vi kom ind i et hus fuldt av
fæle dyr og ... skrikende fugler i bur Ringen sluttet; kanarifuglen skreg/havde skreget Livsfragmenter; blot fuglen skreg som
rasende i sideværelset Livsfragmenter
[kanarifugl]; di onde ånder ligesom flaksede om sengen med sine svart[e]
vinger og skreg lig rovfuglene, når man nærmer sig deres reder Hamsuns polemiske skrifter [sitat: L.
Oftedal]; det er som måsen skriker | spriker | og hoster så de
kjiker Knut Hamsun som han var; der
skreg en fugl ... og det var ligefrem spot og skam så den skreg Knut Hamsuns brev I; og her er ikke ti
skridt til vandet ... og der skriger lommen Knut
Hamsuns brev II; her skriger så forfærdelig mange måser
(måger) her foran mine vinduer Knut
Hamsuns brev II
å skråle: det omkredser dem en
grov mængde kråke og sjur som skriker og skråler svært Benoni
å småsnakke:
hønerne som gik der og småsnakket ... efter værpingen Markens grøde
å snadre:
masser av sjøfugl snadret og skrek i luften og i fjæren Pan; og så begyndte de å
snadre halvhøit videre Siste
kapitel [folk]
å snakke:
et fremmed sjurpar ... snakker sig imellem Segelfoss
by. [å småsnakke, s.d.]
å spille/spillende:
fuglene kjender mig ... de lægger hodet på skakke og ser på
mig og litt efter spiller de op Mysterier;
alle fugler tidde, bare årfuglen spillet langt borte, den
spillet altid Pan; luften er så
stille at orfuglen høres å spille på den andre siden av
vågen Victoria; i skogen
utenfor byen våknet et spillende liv av ... fugler Victoria; på den andre siden av vågen begyndte
gjøken å spille op Victoria;
da spilte svanen, nu spiller ingen Det
vilde kor, Den siste glæde; igår hørte jeg svanerne
spille langt ute Børn av tiden;
den lille by var gåt til ro, svanerne spilte langt ute Segelfoss by; svanerne spiller langt ute
som før Segelfoss by; og ret i sør spiller svanerne Segelfoss by; orren spiller hele veien i en eller anden ås ... våren
er kommet Markens grøde
å spinde: sangfuglen kan ikke spinde sit tonende
nät I nød
å spørre pludselig
høres den første småfugl fra en trætop, den
vækker andre, det spør og svarer alle vegne Markens grøde
å stemme op:
da stemmer ... en lom op sine melankolske hurra fra et avsides fjældvand En vandrer spiller med sordin
å storskratte:
om vinteren storskrattet rypen nede i kjærrene Stridende liv
å strømme:
og straks strømmer koret fra tusen munder Munken Vendt [sjøfugl]
å støie: sneen smæltet og fuglene
støiet stærkt i trærne, hoppet fra gren til gren og skrek Redaktør Lynge; hvad fanden
støjed nu hanen for og holdt ej sit næb istedet Knut Hamsuns brev I [verb]
[substantiv] [fuglenamn] [til boklister]
å sukke: den sätter sig, vil ikke klage,
men sukker dog I nød
[sangfugl]
å svare:
han narrer småfuglene til å våkne og svare ham Rosa; to græsender, han og hun ...
den ene av dem sier noget ... den andre svarer likelydende ... da sier den ene
noget igjen og den andre svarer Markens
grøde; pludselig høres den første småfugl fra en
trætop, den vækker andre, det spør og svarer alle vegne Markens grøde
å synge/syngende:
skovfuglene sang sin aftentak til den algode skaber Den Gaadefulde; i træerne sad hundreder af småfugle og
sang Den Gaadefulde; og - slig, som
fuglene sang deroppe Bjørger;
jeg fløj som en fugl rundt og rundt forat svæve og synge om
altings mening ... synge ... synge [osv.] Fra
det moderne Amerikas Aandsliv [sit. W. Whitman];
en liten fugl sang i et træ på den andre
siden av gaten Sult; hør, der
synger en fugl allerede ... fuglene sang Mysterier;
hør hvor fuglene synger i vilden sky ... de er aldeles tossete og gale Mysterier; solen var ifærd med å gå ned ... og
småfuglene fløi fra træ til træ og sang Mysterier; fuglene sang i de små
nydelige haver ved hvert hus Mysterier;
jeg har ikke hørt fuglene synge i ni måneder før i dag Ny jord; om morgningen den syttende mai
sang fuglene over byen Ny jord; jeg
hører en syngende fugl oppe i åsen, det er bare en meise Pan; nogen fugler begynder å synge
når andre tier Pan; de ...
hørte fuglene synge i skogene Victoria;
det er en skjøn morgen og i parken synger småfuglene med kjendte
toner I æventyrland; han
skjulte et lite spil i munden og kunde synge som en skog fuld av småfugl Rosa [herming]; hægtemakeren ...
var en skog med syngende fugler Rosa
[herming]; linerlen ... flyr ... oppå et gjærde og synger En vandrer spiller med sordin; en
måltrost synger ... høit ... klar og ren ... så synger den
nedover igjen bløtt og deilig En
vandrer spiller med sordin; nei fuglene sang ikke heller ... nu var de
fløiet andre steder hen August;
komme igjen ... og være helt til påsketider for å høre
de syngende svaner Men livet lever;
hører ... nogen småfugler, de synger ikke ... men kalder litt Artikler 1889-1928; solen skinner, fugle
synger, himlen er blå Hamsuns
polemiske skrifter
å tie: den häver sit mål, - ak den
tier, og prøver igjen I nød
[sangfugl]; alle fugler tidde Pan;
meisen tidde oppe i åsen, skogen lå død Pan; nogen fugler begynder å synge når andre tier Pan; hver sjøfugl tidde I æventyrland; ti stille, I
fugler, og lat mig i fred Det vilde kor; kvælden lier, alle fugler tier En vandrer spiller med sordin; det var
heller ikke lommen som hadde skarret et eneste skrik og dermed tiet Landstrykere; og jeg lægger mig
... når natten dæmrer og fuglen tier i træerne Over havet, Hamsuns polemiske skrifter
å traktere:
en af småfuglene ... trakterede af alle krefter med musik Romanen om Reban
å tute:
uglen i egen høie person vil tute som bare pokker Det vilde kor
å varsle:
lommerne ... varsler med skarrende trækspilbasser Det vilde kor; blir hun uroet da skriker hun og varsler andre sjurer
Segelfoss by; indbrudd hos hr.
Holmengrå ... ja og det var det sjura varslet om Segelfoss by [verb] [substantiv] [fuglenamn] [til boklister]
å våkne:
sjøfuglene begynder å vakne [!] op Pan; om en stund vilde sjøfuglene våkne Siesta; utenfor byen våknet et
spillende liv av ... fugler Victoria;
solen skinner over verden, måken er våknet, klokken er tre Sværmere; han narrer småfuglene
til å våkne og svare ham Rosa
å ærte:
får hun fat i en kat eller hund ærter hun livet av den og har stor
moro Segelfoss by [sjur]
Samleliste 2: Fuglelæte, fuglenamn (30) [verb] [substantiv] [til
toppen] [til boklister]
Søk
etter første ord for bokstaven.
ederfugl
fjærfæ: hane/høne
gjøk,
græsand, grågås
hængetit
jærnspurv
kanarifugl,
kjeld, kråke
linerle, lom
meise, måltrost, måse
paradisfugl
ravn, rovfugl, rype
sjur, spurv,
storfugl, stær, svane
teist, trost
ugle
due: de duers røster er hørte Det vilde kor; et brus av duer slog ned
i gaten Konerne ved vandposten [=
bydue]
ederfugl:
fra alle øer og holmer hørtes fuglelyder fra teist og kjeld og
måke og ederfugl Sværmere [fuglenamn]
[substantiv] [verb] [til boklister]
fjærfæ ▪>hane: han kom brusende som byens den
fornemste hane Redaktør Lynge;
en hane galer ... hørte du, sa han, en hane gol ... når du bare er
aldeles sikker på at hanen gol Pan;
jeg hører ... en hane som galer nede ved Sirilund ... hørte du,
Iselin, en hane gol også til os ... hanen vedblir å gale på
Sirilund Pan; en rød hane
galer i mig Livets spil; en
rød hane gol i Dem Livets spil;
nattogets signal ... lyder som et enkelt hanegal i den stille nat Victoria; jeg våknet imorges ved
solens opgang ... et glædens begeistrede hanegal Munken Vendt; snart tænker jeg hanerne galer Munken Vendt; hanen ... så ut som
den gol ... det var ret at hanen gol Sværmere
[veirhane]; la sine sorte haner gale ild over byen Stridende liv [kanoner]; magterne lovet å la sine sorte haner
gale ved Dardanellerne Stridende liv
[kanoner]; et og andet blankt hanegal lyder ned til ham fra Segelfoss Børn av tiden; han blir straks
oplagt, svinger stokken og retter sig, kykeliky August [herming]; en hane gol ...
jeg hørte den hane gale Knut
Hamsuns brev I; hvad fanden støjed nu hanen for og holdt ej sit
næb istedet Knut Hamsuns brev I;
at være hane er vanskeligt, kan man ikke gale godt så klikker det Knut Hamsun som han var, Knut Hamsuns brev
II
▪>høne: noget galer igjen ... nei
hvor kan du tro at noget galer igjen ... det var ingenting som gol ... det var
bare en høne som gol Pan; hun
kaglet som en liten høne og forstod ikke noget Dronning Tamara [jente]; det stunder mot regn, for hønerne
gol Det vilde kor; om litt så
jeg Solem komme ... med en skrikende høne under armen Den siste glæde; hønerne
som gik der og småsnakket ... eller pludselig skrek uhyre beskadiget
efter værpingen Markens
grøde; de kaklet sammen men de verpet ikke mere, de prøvet
også å gale og lærte det ikke ... de høner, de
sørgelige høner i menneskeverdenen Ringen sluttet; den ene piken vilde kakle til den andre piken Ringen sluttet; å de kaklende
høns på Madagaskar På
gjengrodde stier [folk]
gjøk: på den andre siden av vågen
begyndte gjøken å spille op
Victoria; han ... lyttet en tidlang til gjøkens fløiting
på den andre siden av vågen Victoria;
så begynder man at høre gjøken og alle fuglene Hamsuns polemiske skrifter [sitat: J.
Turi]
græsand:
nede på vandet ligger to græsender, han og hun ... den ene av dem
sier noget, en kort lyd, en melodi i tre toner, den andre svarer likelydende
... da sier den ene noget igjen og den andre svarer, det er det samme sprog som
første gang, men så frelst at det er en liten salighet: det er
stemt to oktaver høiere Markens
grøde
grågås:
gakgak, gakgak! sier det langt borte ... gakgak! sier
det over vore hoder Under
høststjærnen; jeg kjendte lyden, det var grågåsen Under høststjærnen; jeg ...
kjendte igjen det ene sted efter det andre ... der hørte vi
grågåsen Under
høststjærnen; hver høst og vår så de
grågåsen ... og de hørte hendes
snak opi luften, det var som en tale i vildelse Markens grøde; grågåsen - å Gud,
denne underfulde plog av vinger og fugleprat under himlen Landstrykere
hane, sjå:
fjærfæ ▪>hane
høne,
sjå: fjærfæ ▪>høne [fuglenamn]
[substantiv] [verb] [til boklister]
hængetit
(granmeis): meiser og hængetiter og en og anden jærnspurv lever
alene i urer og krat; pippip! Pan
jærnspurv:
meiser og hængetiter og en og anden jærnspurv lever alene i urer og
krat; pippip! Pan
kanarifugl: de første skrig av en kanarifugl
slog ind til mig fra sideværelset Livsfragmenter;
kanarifuglen skreg/havde skreget Livsfragmenter
kjeld: fra alle
øer og holmer hørtes fuglelyder fra teist og kjeld og måke
og ederfugl Sværmere; en
forsinket kjeld sprang med høie røde ben bortover fjæren og
pep Segelfoss by
kråke:
kråkerne samlet sig i flokker og skrek Pan; kråkerne rasper ut sine skrik ... og spreder sig ut over
jorderne Under høststjærnen;
kra, kra, sier kråka Benoni
[herming]; det omkredser dem en grov
mængde kråke og sjur som skriker og skråler svært Benoni; masser av trost jager en
kråke ... de sjauer svært, det er som en virvarslyd av ubrukbare
kastagnetter En vandrer spiller med
sordin; han ... kunde si nogen Segelfossord, men ellers bare det rareste
krakra Segelfoss by; kapteinen ...
pratet ustyrtelig krakra Segelfoss by;
det begyndte å stå fugl over stedet, skrikende skjur og kråke
Markens grøde
linerle: linerlen ...
flyr ... oppå et gjærde og synger En vandrer spiller med sordin
lom: og lommene
flyr sine gamle plasser og varsler med skarrende trækspilbasser Det vilde kor; og skrikene høres
fra Lommen-Lasse, det lyder som skarrende trækspilbasse Det vilde Kor og andre dikt [GK 1993];
når solen er nede da stemmer ... en lom op sine melankolske hurra fra et
avsides fjældvand En vandrer
spiller med sordin; det var heller ikke lommen som hadde skarret et eneste
skrik og dermed tiet Landstrykere; og
her er ikke ti skridt til vandet ... og der skriger lommen Knut Hamsuns brev II
meise
(kjøtt|-s): jeg hører en syngende fugl oppe i åsen, det er
bare en meise, den har sittet på samme sted i to nætter og lokket
... hører du en ensartet, ensartet lyd ... den har sittet der i to
nætter ... meisen tidde oppe i åsen Pan; meiser og hængetiter og en og anden jærnspurv
lever alene i urer og krat; pippip! Pan
måltrost:
og hvis en måltrost synger så Gud hvor høit dens røst
går, og mens den står deroppe på sit høieste
slår den pludselig en ret vinkel på sin tone, det er en strek
så klar og ren som skåret med diamant; så synger den nedover
igjen bløtt og deilig En vandrer
spiller med sordin [fuglenamn] [substantiv] [verb] [til boklister]
måse:
så lyder et fløit - det er måsens tenor Munken Vendt; fra alle øer og holmer hørtes
fuglelyder fra teist og kjeld og måke og ederfugl Sværmere; solen skinner over verden, måken er
våknet, klokken er tre Sværmere;
måser fløi hit og dit over alle jorder og sa sine lyd til
hverandre Den siste glæde;
deres latter og rop er rare som måseskrik Børn av tiden [barn]; det er måser ... jeg kjenner
igjen de små skrikene deres, de er pene, de prater til hverandre med dem Landstrykere; en måseflok ...
skrek og kastet sig op og ned i luften August; det er som måsen skriker | spriker | og hoster
så de kjiker Knut Hamsun som han
var; her skriger så forfærdelig mange måser (måger)
her foran mine vinduer Knut Hamsuns brev
II
orfugl, år|-, orre: jeg kunde tydelig høre årfuglens hutren langt bak i åsen Pan; årfuglen spillet langt borte,
den spillet altid Pan; luften er
så stille at orfuglen høres å spille på den andre
siden av vågen Victoria; nei
maken til bulder og æventyrspil ... og orren slutter at leke Det vilde kor; om våren og
sommeren hutret orren oppe i åsen Stridende
liv; den gamle orhøne [Inger] sat og lydde på et søtt
bulder [kurtise] Markens grøde;
det er orrespil i åserne på flere steder og denne hjemlige lyd
gjør utvandreren ... forsagt Markens
grøde; orren spiller hele veien i en eller anden ås ... det er
røster, tillysning, våren er kommet Markens grøde; en søndags eftermiddag ... en
våraften med orfuglespil i øst Artikler
1889-1928; Hamsuns polemiske skrifter;
ved hvert punktum hørte jeg orhanen oppe i åsen Artikler 1889-1928, Hamsuns polemiske
skrifter; blot orfuglen sad og huttred langt borte, skoggerlo, klapped med
vingerne, mækred og rysted sin lille krop Artikler 1889-1928, Hamsuns polemiske skrifter
paradisfugl:
paradisfugler bruser Det vilde kor
[fuglar i Paradiset]
ravn, korp: en korp
sitter på en høi hammer og prater en gang ned til mig, det var som
en jærnøse skrapet mot hammeren Den siste glæde; da han er like ved målet harker ravnen
sakte Konerne ved vandposten [jente,
herming]; ravnen harker hårdt Konerne
ved vandposten [jente, herming]
rovfugl: di onde
ånder ligesom flaksede om sengen med sine svart[e] vinger og skreg lig
rovfuglene, når man nærmer sig deres reder Hamsuns polemiske skrifter [sitat: L. Oftedal]
rype: du ler som en
rype som skogrer mot sne Munken Vendt
[jente]; om vinteren storskrattet rypen nede i kjærrene Stridende liv; kom ... nær et
rypereir og fik en flaksende og hvæsende mor imot sig Markens grøde; en rugende rype
slår pludselig op ved hans føtter og hvæser vildt Markens grøde; rypen har alt
store unger og hvæser ikke mere Markens
grøde [fuglenamn] [substantiv] [verb] [til boklister]
sjur: skjorene ... hoppet ... bortover
markerne og skrattet og latterlo hele dagen Benoni;
det omkredser dem en grov mængde kråke og sjur som skriker og
skråler svært Benoni; vi
hørte en svær alo av sjura Segelfoss
by; ingen sjurskrik, intet varsel, alt er stille Segelfoss by; samme kvæld ... holdt sjura et svare
skrål ... blir hun uroet ... blir det et stort skrål Segelfoss by; sjurungerne gapte og
hvæset som smådjævler Segelfoss
by; sjura er gløgg ... når hun er i sikkerhet sætter hun
sig ofte til å skratte Segelfoss by;
blir hun uroet da skriker hun og varsler andre sjurer Segelfoss by; det er da svært hvor sjura skriker oppe hos oss
Segelfoss by; hvad var det sjura
skrek så svært for Segelfoss
by; han sier at kom og lat os se hvad sjura skriker for Segelfoss by; en flok skrikende sjurer
forfølger en mand på veien Segelfoss
by; sjura fulgte ham efter veiene og skrek Segelfoss by; men sjura skriker efter mig Segelfoss by; og sjura - nei sjura skrek ikke Segelfoss by; et fremmed sjurpar ... snakker sig imellem Segelfoss by; indbrudd hos hr.
Holmengrå ... ja det var det sjura varslet om Segelfoss by; en enkelt skjur ... var begyndt å skravle Markens grøde; det begyndte
å stå fugl over stedet, skrikende skjur og kråke Markens grøde
spurv: og spurvene
kvidrer i trærne Det vilde kor;
de høster sin vin under ... ellevildt væsen av spurvene Det vilde kor
storfugl:
vi skal således ikke skyte storfugl på spillet På gjengrodde stier; en beilende storfugl som sidder og
ryster i sit træ Hamsuns polemiske
skrifter
stær:
det er duft i haven og det leker også stærer i
bjørketopperne derute Victoria;
og stærene pludret i grenene over deres hoder Victoria; da hører jeg en vidunderlig lyd utenfor ... det er
stærer som pludrer herute I
æventyrland
svane: tys! svanenes
sang til fjære og tang Bjørger;
da spilte svanen, nu spiller ingen Det
vilde kor, Den siste glæde; en svanemor og
hendes unge med sin sang mot himlen Børn
av tiden [mor og barn]; igår hørte jeg svanerne spille langt
ute, det var stundom flere svaner i ett og det ble et kor Børn av tiden; han lå ... og hørte på
svanernes sang langt borte ... og det var en uhyggelig sang ... det var som om
vinden svinget på jærnplater, kirkefløier vendtes, store
porter gik på hængslerne, hu Segelfoss
by; den lille by var gåt til ro, svanerne spilte langt ute Segelfoss by; svanerne spiller langt ute
som før Segelfoss by;
svanerne: de skrek så ilde og skræmte ham Segelfoss by; Brorson har skrevet sine deilige svanesange Segelfoss by [siste dikt]; og ret i
sør spiller svanerne Segelfoss by;
så lukker Oliver pakhusdøren for kvælden, den skriker ...
pakhusdørens svanesang Konerne ved
vandposten; komme igjen ... og være helt til påsketider for
å høre de syngende svaner Men
livet lever
teist: fra alle øer og holmer
hørtes fuglelyder fra teist og kjeld og måke og ederfugl Sværmere
trost: i
trærne sat allerede en og anden liten trost og skrek Ny jord; trostene begyndte å skrike aldeles ellevilde utenfor
Ny jord; det var en stor
fornøyelse å iagtta trostene som sat i trætoppene og stirret
mot solen og skrek Pan; masser av
trost jager en kråke ... de sjauer svært, det er som en virvarslyd
av ubrukbare kastagnetter En vandrer
spiller med sordin; trosten skrek så til mig på veien Siste kapitel
ugle: uglen i egen
høie person vil tute som bare pokker Det
vilde kor [fuglenamn] [substantiv] [verb] [til boklister]
Boklister: Fuglelæte, verk
og sidetal [til
toppen]
Søk på boktittel og kom til sidetal
for sitat frå bøkene.
I
listene kjem lydhermingar først (berre fire) - følgd av lydorda,
som er substantiv i ubunden form eintal, og så verba i infinitiv.
Fuglenamna må finnast under lydane. To til fleire registrerte ord kan
stå i same sitatet. Da er substantiva førde opp saman, og likeins
verba nedafor. Kursiverte ord i sitat viser at desse orda har eigne
oppføringar. Eksempel frå Det
vilde kor: ”bulder,
æventyrspil: nei maken til bulder og
æventyrspil ... og orren slutter at leke
[s.]
Inngangsorda er dei som står i listene;
der er alle substantiv med tillegget fugle|-
førde saman med rotordet fordi dei ikkje gjev meir informasjon (t.d.
sang/fuglesang, skrik/fugleskrik). Men same type ordlaging med fuglenamn er
førde for seg (t.d. hanegal, sjurskrik) – med unntak for to
synonyme namn (orrespil/orfuglspil). Verba har nokre presens partisippformer
(t.d. å hvæse/hvæsende, å skarre/skarrende, og det
spesielle å lyde/likelydende), og dei er førde saman med infinitivsforma.
Inngangsordet er alltid méd (sjølv om det ikkje finst i dei
aktuelle sitata); dei andre formene er tekne med der dei finst.
Eitt substantiv førekjem berre som
samansett ord (prat: fugleprat), eitt verb berre som presens partisipp (å
skjælve: skjælvende), og ein art har to namn med eigne læte
(fjærfæ: høne og hane).
Søkelista er alfabetisk, men
presentasjonen kronologisk, 52 titlar.
Aftenrøde 1898 (Samlede verker 14: 128-184, 1956. GNF)
Artikler 1889-1928 (GNF 1965: 9-148, Fakkelbok 73 v/ Francis Bull)
August 1930 (Samlede
verker 11: 7-261, 1955. GNF)
Benoni 1908 (Samlede
verker 5: 7-162, 1955. GNF)
Bjørger 1878 (Trohaugs Forlag 1981:
7-144)
Brev til Marie (Aschehoug 1970: 9-263, v/ Tore Hamsun)
Børn av tiden 1913 (Samlede verker 6: 7-189, 1955. GNF)
Den Gaadefulde 1877 (GNF 1959: 2-31, faksimileutg.)
Den siste glæde 1912 (Samlede verker 7: 7-142, 1955. GNF)
Det
vilde kor 1904 (Samlede
verker 15: 177-236, 1956. GNF) (Det vilde Kor og andre dikte. Gyldendals
klassikere 1993: 9-141. Forkorta GK)
Dronning Tamara 1903 (Samlede verker 15: 7-71, 1956. GNF)
En vandrer spiller med sordin 1909 (Samlede verker 5: 305-423, 1955. GNF)
Fra det moderne Amerikas Aandsliv 1889 (GNF
1962: 7-131, v/ Tore Hamsun)
Hamsuns polemiske skrifter (GNF 1998: 19-278, v/
Gunvald Hermundstad)
I nød 1879 (Austestad, A. 1993. Knut Hamsun i
Øystese, s. 60-61. Friske Tankar)
I æventyrland 1903 (Samlede verker 3: 165-290, 1954. GNF)
Knut Hamsun som han var (GNF 1956: 31-239, v/ Tore Hamsun)
Knut Hamsuns brev [I]
1879-1895 (GNF 1994. Tala gjeld brev nr. 1-404)
Knut Hamsuns brev [II]
1896-1907 (GNF 1995. Tala gjeld brev nr. 405-779)
Knut Hamsuns brev [III]
1908-1914 (GNF 1996. Tala gjeld brev nr. 780-1285)
Knut Hamsuns brev [IV-VII] [ingen reg.]
Konerne ved vandposten 1920 (Samlede verker 8: 7-293, 1955. GNF)
Kratskog 1903 (Samlede verker 4: 7-122, 1955. GNF)
Landstrykere 1927 (Samlede verker 10: 7-334, 1955. GNF)
Livet ivold 1910 (Samlede verker 15: 74-174, 1956. GNF)
Livets spil 1896 (Samlede verker 14: 72-125, 1956. GNF)
Livsfragmenter (GNF 1988: 9-127, v/ Lars Frode Larsen)
Lurtonen [1877-79] (Hamsun-Selskapet 1995: [13-31], vers 1-56, v/
L.F. Larsen)
Markens grøde 1917 (Samlede verker 7: 145-397, 1955. GNF)
Men livet lever 1933 (Samlede verker 12: 7-315, 1955. GNF)
Munken Vendt 1902 (Samlede verker 14: 186-375, 1956. GNF)
Mysterier 1892 (Samlede verker 1: 143-373, 1954. GNF)
Ny jord 1893 (Samlede verker: 2: 139-330, 1954. GNF)
Over havet (GNF 1990: 9-114, v/ Lars Frode Larsen)
Pan 1894 (Samlede
verker 2: 333-423, 1954. GNF)
På gjengrodde stier 1949 (Samlede verker 15: 239-335, 1956. GNF)
På turné (GNF 1960: 17-127, v/
Tore Hamsun)
Redaktør Lynge 1893 (Samlede verker 2: 7-136, 1954. GNF)
Ringen sluttet 1936 (Samlede verker 13: 7-240, 1956. GNF)
Romanen om Reban [1877-79] (Hamsun-Selskapet 1997: 39-60)
Rosa 1908 (Samlede
verker 5: 165-301, 1955. GNF)
Segelfoss by 1915 (Samlede verker 6: 193-447, 1955. GNF)
Siesta 1897 (Samlede
verker 3: 7-88, 1954. GNF)
Siste kapitel 1923 (Samlede verker 9: 7-301, 1955. GNF)
Stridende liv 1905 (Samlede verker 4: 189-311, 1955. GNF)
Sult 1890 (Samlede
verker 1: 7-140, 1954. GNF)
Svermere 1904 (Samlede verker 4: 125-185, 1955. GNF)
Under høststjærnen 1906 (Samlede verker 4: 315-395, 1955. GNF)
Ved rikets port 1895 (Samlede verker 14: 6-69, 1956. GNF)
Victoria 1898 (Samlede verker 3: 90-162, 1954. GNF)
Den Gaadefulde 1877 (GNF
1959: 2-31, faksimileutg.) [til
boklister]
[til toppen]
fuglelæte:
kvitter/fuglekvitter: i skoven hørtes fuglekvidder af
forskjellig slags 17
å
høres:
i skoven hørtes fuglekvidder
af forskjellig slags 17
å
synge:
skovfuglene sang sin aftentak til den algode skaber 9; i træerne sad
hundreder af småfugle og sang 22
Bjørger 1878 (Trohaugs
Forlag 1981: 7-144) [substantiv] [verb] [fuglenamn]
fuglelæte:
sang: tys! svanenes sang til fjære og
tang 97
å
synge:
og - slig, som fuglene sang deroppe 56
Lurtonen [1877-79] (Hamsun-Selskapet
1995: [13-31], vers 1-56, v/ L.F. Larsen) [til
boklister]
[til toppen]
fuglelæte:
fløitetone-væld,
harpespil:
fuglens fløitetone-væld lyder
gjennem skoven ... et melodisk harpespil ... for de tause lunde: v. 5
å
lyde:
fuglens fløitetone-væld
lyder gjennem skoven: v. 5
Romanen om Reban [1877-79] (Hamsun-Selskapet 1997:
39-60) [substantiv] [verb] [fuglenamn]
fuglelæte:
musik: en af småfuglene sad borti
træet og trakterede af alle
krefter med musik 39
skrik: jeg skremte op fuglene ... selv
fuglene, vare uden skrig 45
å
traktere:
en af småfuglene ... trakterede af alle krefter med musik 39
I nød 1879 (Austestad, A. 1993.
Knut Hamsun i Øystese, s. 60-61) [til
boklister]
[til toppen]
fuglelæte:
melodi: men aldrig kom de melodier, den
ønskede frem 60 (v. 5) [sangfugl]
mål: den häver sit mål, - ak den tier, og prøver igjen 60 (v. 5) [sangfugl]
stemme: min rigdom, den lå i min stemme,
og den har jeg tabt 60 (v. 3) [sangfugl]
tonende
nät:
sangfuglen kan ikke spinde sit
tonende nät 60 (v. 1)
å
prøve, å tie:
den häver sit mål, - ak
den tier, og prøver igjen 60 (v. 5) [sangfugl]
å
si: da sa den
så højt, som den kunde; o rejs du, min bror 61 (v. 6) [sangfugl]
å
spinde:
sangfuglen kan ikke spinde sit tonende
nät 60 (v. 1)
å
sukke:
den sätter sig, vil ikke klage, men sukker dog 60 (v. 2) [sangfugl]
Fra det moderne Amerikas Aandsliv 1889 (GNF
1962: 7-131, v/ Tore Hamsun) [substantiv] [verb] [fuglenamn]
fuglelæte:
sang/fuglesang: der
rører sig et sælsomt puslende liv i deres skoge, fuglesang,
dyreskrig og lodne væsners listende skridt 71
skrik: skrig af
fugle og dyr i skogene 38 [sitat: W. Whitman]
å synge:
jeg fløj som en fugl rundt og rundt forat svæve og synge om
altings mening ... synge ... synge ... [osv.] 37 [sitat: W. Whitman]
Sult 1890 (Samlede
verker 1: 7-140, 1954. GNF) [til boklister] [til toppen]
fuglelæte:
skrik: skrikene fra
en forbifarende fugl, vinden, blodlukten 86
å synge:
en liten fugl sang i et træ på den andre siden av gaten 61
Mysterier 1892 (Samlede
verker 1: 143-373, 1954. GNF) [substantiv] [verb] [fuglenamn]
fuglelæte:
kvitter/fuglekvitter:
når jeg bare kan få gå ved siden av Dem og høre på fuglenes kvitter
167; det var gjennem hele skogen en stærk, brusende fuglekvitter 346; han hørte
tydelig fuglekvitter endnu 368
sang, fuglesang:
efterhvert ... blev han også mildere stemt ved ... den uavlatelige
fuglesang i luften 347
skrik: jeg ...
iagttar visse fuglers skrik når jeg sår mit korn 332
å bruse/brusende:
det var gjennem hele skogen en stærk, brusende fuglekvitter 346
å gale:
fan skal gale 167, 339; be fan gale sig 207; fan gale mig 232, 249, 272; fan
gale dig 332
å høre:
når jeg bare kan få gå ved siden av Dem og høre
på fuglenes kvitter 167; han
hørte tydelig fuglekvitter
endnu 368; hør, der synger en
fugl allerede 224; hør hvor fuglene synger
i vilden sky 285
å kvitre: nu og da kvitret en fugl 254
å spille:
fuglene kjender mig ... de lægger hodet på skakke og ser på
mig og litt efter spiller de op 284
å synge:
hør, der synger en fugl
allerede ... fuglene sang 224; hør
hvor fuglene synger i vilden sky ... de er aldeles tossete og gale 285; solen
var ifærd med å gå ned ... og småfuglene fløi
fra træ til træ og sang 341; fuglene sang i de små nydelige
haver ved hvert hus 358
Redaktør
Lynge 1893 (Samlede verker 2:
7-136, 1954. GNF) [til boklister] [til
toppen]
fuglelæte:
å bruse/brusende:
han kom brusende som byens den fornemste hane 86 [folk]
å skrike, å støie:
sneen smæltet og fuglene støiet stærkt i trærne,
hoppet fra gren til gren og skrek 110
Ny jord 1893 (Samlede
verker: 2: 139-330, 1954. GNF) [substantiv] [verb] [fuglenamn]
fuglelæte:
sang/fuglesang:
vårens første fuglesang 180 [2 ggr.]; hun minte ham om
vårens første fuglesang 180 [jente]; de minder mig om den
første fuglesang 185 [jente]
utrop: hvor dog
disse småskapninger laget naive utrop 180 [trost]
vårtone:
de minder mig om den første fuglesang,
den første varme vårtone 185 [jente]
å høre:
jeg har ikke hørt fuglene synge
i ni måneder før i dag 160
å skrike:
i trærne sat allerede en og anden liten trost og skrek 180; trostene begyndte
å skrike aldeles ellevilde utenfor 180
å synge:
jeg har ikke hørt fuglene
synge i ni måneder før i dag 160; om morgningen den syttende mai
sang fuglene over byen 227
Pan 1894 (Samlede
verker 2: 333-423, 1954. GNF) [til boklister] [til toppen]
fuglelæte:
pip: meiser og
hængetiter og en og anden jærnspurv lever alene i urer og krat;
pippip! 400
hutren: jeg kunde
tydelig høre årfuglens
hutren langt bak i åsen 334
lyd/fuglelyd: det var
stille ... bare et mildt sus av veiret og en og anden fuglelyd 341; det er bare
en meise ... hører du en
ensartet, ensartet lyd 357
sang/fuglesang:
hvorledes vet De tiden ... fuglesangen .. skifter 347
signal: fugler kaldte på hverandre, deres signaler
fyldte luften 345
skrik/fugleskrik:
sjøfuglene begynder å vakne op
... deres skrik lyder ind gjennem vore åpne vinduer ... et støt av
glæde ... ved å høre
disse første fugleskrik 366; jeg tænker ... på
sjøfuglenes skrik 333; en fugl svæver over fjældet med et
sprængt skrik 384
å gale:
en hane galer ... hørte du, sa
han, en hane gol ... når du bare er aldeles sikker på at hanen gol
377; noget galer igjen ... nei hvor kan du tro at noget galer igjen ... det var
ingenting som gol ... det var bare en høne som gol 378; jeg hører ... en hane som galer nede
ved Sirilund ... hørte du,
Iselin, en hane gol også til os ... hanen vedblir å gale på
Sirilund 378
å høre:
jeg kunde tydelig høre årfuglens hutren langt bak i åsen 334; jeg hører en syngende fugl opp ei åsen, det er
bare en meise ... hører du en ensartet, ensartet lyd ... ja jeg hører den 357; sjøfuglene begynder å vakne op ... et støt av
glæde ... ved å høre disse første fugleskrik 366; en hane galer ... hørte du, sa han, en
hane gol 377; jeg hører ... en
hane som galer nede ved Sirilund ...
hørte du, Iselin, en hane gol
også til os 378
å kalde:
dyr snuste, fugler kaldte på hverandre 345
å lokke:
en meise ... har sittet på samme sted i to nætter og lokket 357
å skrike:
jeg ... vaknet ikke igjen før sjøfuglene var begyndt å
skrike 334; kråkerne samlet sig i flokker og skrek 337; det var en stor
fornøielse å iagtta trostene som sat i trætoppene og stirret
mot solen og skrek 339; masser av sjøfugl snadret og skrek i luften og i fjæren 350; langt oppe ved
Æggeholmerne skrek og fløi alle kystens fugler 375
å snadre:
masser av sjøfugl snadret og skrek
i luften og i fjæren 350
å spille: alle fugler tidde, bare årfuglen spillet langt borte, den spillet altid
338
å synge/syngende:
jeg hører en syngende fugl oppe
i åsen, det er bare en meise 357; nogen fugler begynder å synge
når andre tier 347
å tie:
alle fugler tidde 338; meisen tidde oppe i åsen, skogen lå
død 357; nogen fugler begynder å synge når andre tier 347
å våkne:
sjøfuglene begynder å vakne [!] op 366
Ved rikets port 1895 (Samlede
verker 14: 6-69, 1956. GNF) [substantiv] [verb] [fuglenamn]
fuglelæte:
lyd [utstoppet
fugl]: de kan ikke ... si noget,
menneskelig talt ... men de får frem en lyd altså 31
å si [utstoppet
fugl]: jeg kan også lage dem slik at de i nødsfall kan si noget
... når man klæmmer dem ... ja, de kan ikke læres til å
si noget, menneskelig talt ... jeg ... kan lægge ind adskillig i det de sier
31; den er av dem som tænker ... men den sier ikke noget 40
Livets spil 1896 (Samlede
verker 14: 72-125, 1956. GNF) [til boklister] [til toppen]
fuglelæte:
å gale:
en rød hane galer i mig 97; en rød hane gol i Dem 101
Siesta 1897 (Samlede
verker 3: 7-88, 1954. GNF) [substantiv] [verb] [fuglenamn]
fuglelæte:
å våkne:
om en stund ville sjøfuglene våkne 57
Aftenrøde 1898 (Samlede
verker 14: 128-184, 1956. GNF) [til boklister] [til toppen]
fuglelæte:
å gale:
he-he, det er fan gale mig storartet 137
Victoria 1898 (Samlede
verker 3: 90-162, 1954. GNF) [substantiv] [verb] [fuglenamn]
fuglelæte:
fløiting:
han ... lyttet en tidlang til gjøkens fløiting på den andre
siden av vågen 127
hanegal: nattogets
signal ... lyder som et enkelt hanegal i den stille nat 120
musik: fuglene drev
med en vild og lidenskapelig musik, lokket,
søkte hverandre 99
sang/fuglesang: en
lideskapelig fuglesang sitret i
luften omkring ham 127
skrik: han så
efter sine fugler ... forstod deres skrik og svarte dem med forskjellige tilrop
91
tungemål:
i skogen utenfor byen våknet et
spillende liv av ... fugler med
fremmede tungemål 120
å høre:
de ... hørte fuglene synge i
skogene 155
å høres:
luften er så stille at orfuglen høres å spille på den andre siden av vågen 119
å leke:
det er duft i haven og det leker også stærer i
bjørketopperne derute 130
å lokke:
fuglene drev med en vild og lidenskapelig musik,
lokket, søkte hverandre 99
å lytte:
han ... lyttet med vemod til de kjendte fugler som allerede bygget reder i
trærne 98
å pludre:
og stærene pludret i grenene over deres hoder 137
å sitre:
en lideskapelig fuglesang sitret i
luften omkring ham 127
å spille/spillende:
luften er så stille at orfuglen høres å spille på den
andre siden av vågen 119; utenfor byen våknet et spillende liv av ... fugler 120; på den andre
siden av vågen begyndte gjøken å spille op 125
å synge:
de ... hørte fuglene synge i
skogene 155
å våkne:
utenfor byen våknet et spillende
liv av ... fugler 120
Munken Vendt 1902 (Samlede
verker 14: 186-375, 1956. GNF) [til boklister] [til toppen]
fuglelæte:
fløit, tenor:
så lyder et fløit - det er måsens tenor 343
hanegal: jeg
våknet imorges ved solens opgang ... et glædens begeistrede hanegal
199
kor: og straks strømmer koret fra tusen munder
343 [sjøfugl]
sang/fuglesang:
hett solskin og stille, med fuglesang fra barskogen 273
å gale:
snart tænker jeg hanerne galer 201
å skogre:
du ler som en rype som skogrer mot sne 241 [jente]
å strømme:
og straks strømmer koret fra
tusen munder 343 [sjøfugl]
I
æventyrland 1903 (Samlede verker 3:
165-290, 1954. GNF) [substantiv] [verb]
[fuglenamn]
fuglelæte:
fløit, trille:
langt ute fra steppen lyder
trækfuglenes forskjellige triller og fløit 184
lyd: da
hører jeg en vidunderlig lyd utenfor ... det er stærer 167
tone: det er en
skjøn morgen og i parken synger
småfuglene med kjendte toner 280
å høre:
da hører jeg en vidunderlig lyd
utenfor ... det er stærer som pludrer
herute167
å lyde:
fra steppen lyder trækfuglenes forskjellige triller og fløit
184
å pludre:
da hører jeg en vidunderlig lyd utenfor ... det er stærer som
pludrer herute167
å synge:
det er en skjøn morgen og i parken synger småfuglene med kjendte toner 280
å tie:
hver sjøfugl tidde 203
Kratskog 1903 (Samlede
verker 4: 7-122, 1955. GNF) [til boklister] [til toppen]
fuglelæte:
å gale:
si tvetydigheter og å gale op med visestubber 119 [jenter]
å kvitre:
og fuglene kvitret høit i de svære kastanjetrær 110
å pludre:
oppe på en klippe sitter en klynge store fugler og pludrer 17
Dronning Tamara 1903 (Samlede
verker 15: 7-71, 1956. GNF) [substantiv] [verb] [fuglenamn]
fuglelæte:
å kakle:
hun kaglet som en liten høne og forstod ikke noget 62 [jente]
Det vilde kor 1904 (Samlede
verker 15: 177-236, 1956. GNF) (Det vilde Kor og andre dikte. Gyldendals
klassikere 1993: 9-141; forkorta GK) [til boklister]
[til toppen]
fuglelæte:
bulder, æventyrspil:
nei maken til bulder og æventyrspil ... og orren slutter at leke 181
røst:
de duers røster er hørte
203
skrik: fuglen
begynder at leke ... det buldrer av skrik og kampe [GK 18]; og
skrikene høres fra Lommen-Lasse, det lyder
som skarrende trækspilbasse [GK
102]
spil: lytter mig
til et sært og skjælvende
forårets spil ... fuglen begynder at
leke [GK 18]
trækspilbas:
og lommene flyr sine gamle plasser og varsler
med skarrende trækspilbasser
235
væsen:
de høster sin vin under ... ellevildt væsen av spurvene 202
å bruse:
paradisfugler bruser 223
å buldre:
fuglen begynder at leke ... det
buldrer av skrik og kampe [GK 18]
å gale:
det var som jeg gol [folk] 184, 185; det stunder mot regn, for hønerne
gol 234
å høre:
de duers røster er
hørte 203
å kalde:
en småfugl kalder sin make [GK 124]
å kvitre:
og spurvene kvidrer i trærne 203
å leke:
nei maken til bulder og æventyrspil ... og orren slutter [GK
18: fuglen begynder] at leke 181
å lyde, å høres:
og skrikene høres fra
Lommen-Lasse, det lyder som skarrende
trækspilbasse [GK 102]
å skarre/skarrende, å varsle: lommerne ... varsler
med [GK 102: lyder som] skarrende trækspilbasser 235
å skjælve/skjælvende:
et sårt og skjælvende forårets spil ... fuglen begynder at
leke [GK 18]
å spille:
da spilte svanen, nu spiller ingen 232
å tie:
ti stille, I fugler, og lat mig i fred 217, 218
å tute:
uglen i egen høie person vil tute som bare pokker 193
Svermere 1904 (Samlede
verker 4: 125-185, 1955. GNF) [substantiv] [verb] [fuglenamn]
fuglelæte:
lyd/fuglelyd: fra
alle øer og holmer hørtes
fuglelyder fra teist og kjeld og måke og ederfugl 143
å gale:
hanen ... så ut som den gol ... det var ret at hanen gol 164 [veirhane]
å høres:
fra alle øer og holmer hørtes fuglelyder
fra teist og kjeld og måke og ederfugl 143
å kurre:
de kurret vel i et rum for sig selv 183 [kjærester]
å larme:
en morgen larmer fuglene værre end ellers 174
å våkne:
solen skinner over verden, måken er våknet, klokken er tre 152
Stridende liv 1905 (Samlede
verker 4: 189-311, 1955. GNF) [til boklister] [til toppen]
fuglelæte:
bulder, lyd:
skogene hjemme stod til sine tider i et eneste bulder av fuglelyder 209
lek: å nei
det var ingen videre lek i skogen nu mere 209 [orre, rype]
å gale
[kanoner]: la sine sorte haner gale ild over byen 305; magterne lovet å
la sine sorte haner gale ved Dardanellerne 307
å hutre:
om våren og sommeren hutret orren oppe i åsen 209
å storskratte:
om vinteren storskrattet rypen nede i kjærrene 209
Under
høststjærnen 1906 (Samlede verker 4: 315-395,
1955. GNF) [substantiv]
[verb] [fuglenamn]
fuglelæte:
gak: gakgak, gakgak! sier det langt borte ... gakgak! sier det over vore hoder 336 [grågås]
lyd: jeg kjendte
lyden, det var grågåsen 336; skogen er blit naken for løv og
taus for fuglelyder 349
skrik:
kråkerne rasper ut sine skrik
... og spreder sig så ut over jorderne 349
å høre:
jeg ... kjendte igjen det ene sted efter det andre ... der hørte vi
grågåsen 360
å raspe:
kråkerne rasper ut sine skrik
349
å si: gakgak, gakgak! sier det langt borte ... gakgak! sier det over vore hoder 336
[grågås]
Benoni 1908 (Samlede
verker 5: 7-162, 1955. GNF) [til boklister] [til toppen]
fuglelæte:
kra: kra, kra,
sier kråka 100 [herming]
skrik/fugleskrik:
Benoni ... forstod nu på de fjærne fugleskrik hvad som kom ... det
var silden 18
støi:
en uhyre støi av hval og fugl vedblev å stå ut efter havet
18
tusenskrik:
med ... et virvar, et tusenskrik av fugler joges silden ind i fjorden 18
å latterle, å skratte: skjorene ... hoppet
... bortover markerne og skrattet og latterlo hele dagen 66
å skrike, å skråle:
det omkredser dem en grov mængde kråke og sjur som skriker og
skråler svært 104
Rosa 1908 (Samlede
verker 5: 165-301, 1955. GNF) [substantiv] [verb] [fuglenamn]
fuglelæte:
fuglekvitrer
[person]: denne hægtemaker ... han var intet andet end som en ussel
komediant og fuglekvitrer 259
kvitter/fuglekvitter
[herming]: nu kom hægtemakeren ... og vi hørte fuglekvitter 179;
fundet på å kvitre
fuglekvitter 217; den gjennemtrængende fuglekvitter 218
lyd/fuglelyd
[herming]: han var dertil en god komediant til å efterligne ... fugles
lyder 167; hægtemakeren ... denne stakkars person med fuglelydene 185
å høre:
nu kom hægtemakeren ... og vi hørte fuglekvitter 179 [herming]
å kvitre
[herming]: hægtemakeren står der med sit spil i munden og kvitrer
206; da jeg kom nær nok kvitret han ikke mere 206; står du og
kvitrer så sent på nat 206; siden jeg hadde slikt geni for å
kvitre 207; fundet på å kvitre fuglekvitter
217; han smælder nu i å kvitre i takt til Overkroppens gang 218;
jeg har prøvet å kvitre i ørene på ham 257
å svare, å våkne:
han narrer småfuglene til å våkne og svare ham 206
å synge/syngende
[herming]: han skjulte et lite spil i munden og kunde synge som en skog fuld av
småfugl 167; hægtemakeren ... var en skog med syngende fugler 179
En vandrer spiller med
sordin 1909 (Samlede verker 5:
305-423, 1955. GNF) [til boklister] [til
toppen]
fuglelæte:
hurra: når
solen er nede da stemmer ... en lom op sine melankolske hurra fra et avsides
fjældvand 305
kvitter: kvitter og sang av fugler som parret sig 343
røst: og hvis en måltrost synger så Gud hvor høit
dens røst går 305
sang: kvitter og sang av fugler som parret sig
343; fuglene vantrives her fordi de ikke kan høre hverandres sang 348
tone: en
måltrost synger ... og mens den
står deroppe på sit høieste slår den pludselig en ret
vinkel på sin tone, det er en strek så klar og ren som skåret
med diamant 305
virvarslyd:
masser av trost jager en kråke ... de sjauer
svært, det er som en virvarslyd av ubrukbare kastagnetter 310
å høre:
fuglene vantrives her fordi de ikke kan høre hverandres sang 348
å sjaue:
masser av trost jager en kråke ... de sjauer svært 310
å stemme op:
da stemmer ... en lom op sine melankolske hurra
fra et avsides fjældvand 305
å synge:
linerlen ... flyr ... oppå et gjærde og synger 305; en
måltrost synger ... høit ... klar og ren ... så synger den
nedover igjen bløtt og deilig 305
å tie:
kvælden lier, alle fugler tier 316
Livet ivold 1910 (Samlede
verker 15: 74-174, 1956. GNF) [substantiv] [verb] [fuglenamn]
fuglelæte:
[ingen]
Den siste glæde
1912 (Samlede verker 7: 7-142,
1955. GNF) [til boklister] [til
toppen]
fuglelæte:
lyd: måser
fløi hit og dit over alle jorder og sa
sine lyd til hverandre 84
å gale:
jeg står ikke og utfordrer min motstander og galer imot ham 23 [folk]
å prate:
en korp sitter på en høi hammer og prater en gang ned til mig, det
var som en jærnøse skrapet mot hammeren 37
å si:
måser fløi hit og dit ... og sa sine lyd til hverandre 84
å skrike/skrikende:
om litt så jeg Solem komme ... med en skrikende høne under armen
54; nu hadde hun ophørt å skrike 54 [høne]
å spille:
da spilte svanen, nu spiller ingen 118
Børn
av tiden 1913 (Samlede verker 6:
7-189, 1955. GNF)
[substantiv] [verb] [fuglenamn]
fuglelæte:
hanegal: et og andet
blankt hanegal lyder ned til ham fra
Segelfoss 181
kor: det var
stundom flere svaner i ett så det blev et kor 54
måseskrik:
deres latter og rop er rare som måseskrik 48 [barn]
sang: en svanemor
og hendes unge med sin sang mot himlen 109 [mor og barn]
å høre, å spille:
igår hørte jeg svanerne spille langt ute 54
å lyde:
et og andet blankt hanegal lyder 181
Segelfoss by 1915 (Samlede
verker 6: 193-447, 1955. GNF) [til boklister] [til toppen]
fuglelæte:
kra: han ... kunde
si nogen Segelfossord, men ellers bare det rareste krakra 429; kapteinen ...
pratet ustyrtelig krakra 430
alo: vi hørte en svær alo av sjura
363
sang: han lå
... og hørte på
svanernes sang langt borte ... og det var en uhyggelig sang ... det var som om
vinden svinget på jærnplater, kirkefløier vendtes, store
porter gik på hængslerne, hu 204
sjurskrik:
ingen sjurskrik, intet varsel, alt er stille 446
skrål:
samme kvæld ... holdt sjura et svare skrål ... blir hun uroet ...
blir det et stort skrål 355
svanesang:
Brorson har skrevet sine deilige svanesange 418 [dikt]
å gale:
fan skal gale mig 252; fan gale mig 321
å hvæse:
stundom pep de, stundom hvæset
de 258 [sjurunger]; sjurungerne gapte og hvæset som
smådjævler 258
å høre:
vi hørte en svær alo av
sjura 363; han lå ... og hørte på svanernes sang langt borte 204
å nidskratte:
nu gav hun sig til å ... nidskratte til ham 246 [sjur]
å pipe:
stundom pep de, stundom hvæset
de 258 [sjurunger]; en forsinket kjeld sprang med høie røde ben
bortover fjæren og pep 368
å skratte:
sjura er gløgg ... når hun er i sikkerhet sætter hun sig
ofte til å skratte 245
å skrike/skrikende:
hva i fan skal de vildfuglene skrike så for 205 [svaner]; hun ... la
hodet på skrå og skrek ned til ham 246 [sjur]; blir hun uroet da
skriker hun og varsler andre sjurer
at de også skal skrike godt for sig 355; det er da svært hvor sjura
skriker oppe hos os 355; hvad var det sjura skrek så svært for 362;
han sier at kom og lat os se hvad sjura skriker for 363; en flok skrikende
sjurer forfølger en mand på veien 381; sjura fulgte ham efter
veiene og skrek 407; men sjura skriker efter mig 413; svanerne: de skrek
så ilde og skræmte ham 418; og sjura - nei sjura skrek ikke 433
å snakke:
et fremmed sjurpar ... snakker sig imellem 282
å spille:
den lille by var gåt til ro, svanerne spilte langt ute 227; svanerne
spiller langt ute som før 228; og ret i sør spiller svanerne 447
å varsle:
blir hun uroet da skriker hun og
varsler andre sjurer 355; indbrudd hos hr. Holmengrå ... ja og det var
det sjura varslet om 362
å ærte:
får hun fat i en kat eller hund ærter hun livet av den og har stor
moro 245 [sjur]
Markens grøde
1917 (Samlede verker 7:
145-397, 1955. GNF)
[substantiv] [verb] [fuglenamn]
fuglelæte:
pip: små
fugler som stod på ståltråd og som sa pip når de blev
klemt på rette sted 389
bulder: den gamle
orhøne [Inger] sat og lydde på et søtt bulder [kurtise] 318
lovsang, sang:
pludselig høres den
første småfugl fra en trætop, den vækker andre, det spør og svarer alle vegne, det er mere end sang, det er lovsang 388
lyd: nede på
vandet ligger to græsender, han og hun ... den ene av dem sier noget, en kort lyd, en melodi i tre toner, den andre svarer likelydende 362; Sivert står og ser på fuglene ... en
lyd hadde seilet igjennem ham 362 [græsand]; det er orrespil i åserne på flere steder og denne hjemlige lyd
gjør utvandreren ... forsagt 388
melodi, sprog, tone:
to græsender, han og hun ... den ene av dem sier noget ... en melodi i tre toner, den andre svarer likelydende ... da sier den ene noget igjen og den andre svarer, det er det samme sprog som
første gang, men ... det er stemt to oktaver høiere 362
orrespil:
det er orrespil i åserne på flere steder og denne hjemlige lyd gjør utvandreren ... forsagt
388
røst:
orren spiller hele veien i en eller
anden ås ... det er røster, tillysning,
våren er kommet 388
snak, tale:
hver høst og vår så de grågåsen ... og de hørte hendes snak opi luften, det
var som en tale i vildelse 247
tillysning:
orren spiller hele veien i en eller
anden ås ... det er røster,
tillysning, våren er kommet Markens
grøde 388
å hvæse:
kom ... nær et rypereir og fik en flaksende og hvæsende mor imot
sig 247; en rugende rype slår pludselig op ved hans føtter og
hvæser vildt 146; rypen har alt store unger og hvæser ikke mere 322
å høre:
hver høst og vår så de grågåsen ... og de
hørte hendes snak opi luften
247
å høres, å
spørre: pludselig høres den første
småfugl fra en trætop, den vækker andre, det spør og svarer alle vegne 388
å lyde/likelydende:
nede på vandet ligger to græsender, han og hun ... den ene av dem sier noget, en kort lyd, en melodi i tre toner, den andre svarer likelydende ...
da sier den ene noget igjen og den
andre svarer, det er det samme sprog som første gang, men
så frelst at det er en liten salighet: det er stemt to oktaver
høiere Markens grøde
å si:
to græsender, han og hun ... den ene av dem sier noget ... den andre svarer likelydende ... da sier den ene
noget igjen og den andre svarer 362
å skravle:
en enkelt skjur ... var begyndt å skravle 293
å skrike/skrikende:
hønerne som gik der og ... pludselig skrek uhyre beskadiget efter
værpingen 217; det begyndte å stå fugl over stedet, skrikende
skjur og kråke 293
å småsnakke:
hønerne som gik der og småsnakket ... efter værpingen 217
å spille:
orren spiller hele veien i en eller anden ås ... våren er kommet
388
å svare:
to græsender, han og hun ... den ene av dem sier noget ... den andre svarer likelydende ... da sier den ene noget igjen og den andre
svarer 362; pludselig høres
den første småfugl fra en trætop, den vækker andre,
det spør og svarer alle vegne
388
Konerne ved vandposten
1920 (Samlede verker 8:
7-293, 1955. GNF) [til boklister] [til
toppen]
fuglelæte:
brus: et brus av
duer slog ned i gaten 21 [bydue]
snak/fuglesnak: et
møisommelig tillært hjærnespind ... fuglesnak, en
vældig ugreie 180 [folk: boklærdom]
svanesang:
så lukker Oliver pakhusdøren for kvælden, den skriker ...
pakhusdørens svanesang 72
å harke:
da han er like ved målet harker ravnen sakte 76 [jente]; ravnen harker
hårdt 77 [jente]
Siste kapitel 1923 (Samlede
verker 9: 7-301, 1955. GNF) [substantiv] [verb] [fuglenamn]
fuglelæte:
sang/fuglesang: det
var også fint veir i dag, stien tør, fuglesang og løvduft i
skogen 262
sangfugl:
som en ualmindelig indtagende sangfugl 89 [folk]
å kurre:
han får hende ned i høiet igjen, og ... længe sitter de og
kurrer 144 [folk, som duer]
å skrike:
trosten skrek så til mig på veien 11
å snadre:
og så begyndte de å snadre halvhøit videre 21 [folk, som
ender]
Landstrykere 1927 (Samlede
verker 10: 7-334, 1955. GNF) [til boklister] [til toppen]
fuglelæte:
prat/fugleprat:
grågåsen - å Gud, denne underfulde plog av vinger og
fugleprat under himlen 103
skrik: det var
heller ikke lommen som hadde skarret
et eneste skrik og dermed tiet 204; det er måser ... jeg kjenner igjen de
små skrikene deres 231
å prate:
måser ... de små skrikene
deres ... de prater til hverandre med dem 231
å skarre, å tie:
det var heller ikke lommen som hadde skarret et eneste skrik og dermed tiet 204
August 1930 (Samlede
verker 11: 7-261, 1955. GNF) [substantiv] [verb] [fuglenamn]
fuglelæte:
kykeliky:
han blir straks oplagt, svinger stokken og retter sig, kykeliky 215 [herming]
sang/fuglesang: nu
er det mai, lyse nætter ... sprættende løv og fuglesang 191
å skrike:
en måseflok ... skrek og kastet sig op og ned i luften 170
å synge:
nei fuglene sang ikke heller ... nu var de fløiet andre steder hen 191
Men livet lever 1933 (Samlede
verker 12: 7-315, 1955. GNF) [til boklister] [til toppen]
fuglelæte:
å kvitre:
åker og eng vokste og blomstret og duftet, småfugl kvidret 103
å høre, å synge/syngende:
komme igjen ... og være helt til påsketider for å høre
de syngende svaner 285
Ringen sluttet 1936 (Samlede
verker 13: 7-240, 1956. GNF) [substantiv] [verb] [fuglenamn]
fuglelæte:
å gale:
de prøvet også å gale og lærte det ikke ... de
høner, de sørgelige høner i menneskeverdenen 233
å kakle:
den ene piken vilde kakle til den andre piken 145; de kaklet sammen men de
verpet ikke mere 233 [damehøner]
å skrike/skrikende:
vi kom ind i et hus fuldt av fæle dyr og ... skrikende fugler i bur 83
På
gjengrodde stier 1949 (Samlede verker 15:
239-335, 1956. GNF) [til boklister] [til
toppen]
fuglelæte:
spill: vi skal
således ikke skyte storfugl på spillet 324
å kakle/kaklende:
de kaklende høns på Madagaskar 248 [folk]
På
turné (GNF 1960: 17-127, v/
Tore Hamsun)
[substantiv] [verb] [fuglenamn]
fuglelæte:
[ingen]
Artikler 1889-1928 (GNF
1965: 9-148, Fakkelbok 73 v/ Francis Bull) [til boklister]
[til toppen]
fuglelæte:
pip: et lidet pip
av en fugl i et træ ... gør mig godt 97
lek: hører
... nogen småfugler, de synger
ikke ... leken er forbi, rederne er fulde av små 133
orrespil/orfuglespil:
en søndags eftermiddag ... en våraften med orfuglespil i
øst 10
å høre:
ved hvert punktum hørte jeg orhanen oppe i åsen 11; i skogkanten
hører jeg nogen småfugler 133
å hutre, å mækre,
å ryste, å skoggerle: blot orfuglen sad og
huttred langt borte, skoggerlo, klapped med vingerne, mækred og rysted
sin lille krop 12
å kalde, å lokke, å
synge: i skogkanten hører jeg nogen småfugler, de synger ikke, men kalder
litt, nei de lokker ikke mere nu, leken
er forbi 133
Livsfragmenter (GNF
1988: 9-127, v/ Lars Frode Larsen) [substantiv] [verb] [fuglenamn]
fuglelæte:
sang/fuglesang: al
fuglesang ... alt liv og bevægelse er død og borte 106
skrik: de
første skrig av en kanarifugl slog ind til mig fra sideværelset 38
å kvitre:
og fuglene kvidrede sterkt i de gamle kastanjetrær 43
å skrike:
kanarifuglen skreg/havde skreget 39; blot fuglen skreg som rasende i
sideværelset 40 [kanarifugl]
Over havet (GNF
1990: 9-114, v/ Lars Frode Larsen) [til boklister] [til toppen]
fuglelæte:
kvitter/fuglekvitter:
der må endnu være en vis farvetone på himlen foran ham og
fuglekvidder omkring ham 55
sang/fuglesang:
fuglesang- og Amor- og Psychekjærlighed 26 [i am. litteratur]
skrik: vi nærmer
os Amerikas kyst ... fugle med mærkelige skrig, sejl sees i alle
retninger 93
å tie:
og jeg lægger mig ... når natten dæmrer og fuglen tier i
træerne 46
Hamsuns
polemiske skrifter (GNF 1998: 19-278, v/
Gunvald Hermundstad)
[substantiv] [verb] [fuglenamn]
fuglelæte:
kvitter/fuglekvitter:
der må endnu være en vis farvetone på himlen fora[n] ham og
fuglekvidder omkring ham 47
orrespil/orfuglespil:
en søndags eftermiddag ... en våraften med orfuglespil i
øst 56
å høre:
ved hvert punktum hørte jeg orhanen oppe i åsen 56; så
begynder man at høre gjøken og alle fuglene 194 [sitat: J. Turi]
å hutre, å mækre,
å skoggerle: blot orfuglen sad og huttred lang[t]
borte, skoggerlo, klapped med vingerne, mækred og rysted sin lille krop 57
å ryste:
blot orfuglen sad og ... rysted sin lille krop 57; en beilende storfugl som
sidder og ryster i sit træ 171
å skrike:
di onde ånder ligesom flaksede om sengen med sine svart[e] vinger og
skreg lig rovfuglene, når man nærmer sig deres reder 89 [sitat: L.
Oftedal]
å synge:
solen skinner, fugle synger, himlen er blå 95
å tie:
og jeg lægger mig ... når natten dæmrer og fuglen tier i
trærne 42
Knut Hamsun som han var (GNF
1956: 31-239, v/ Tore Hamsun) [til boklister] [til toppen]
fuglelæte:
å gale:
at være hane er vanskeligt, kan man ikke gale godt så klikker det
117
å hoste, å kjike, å
skrike: det er som måsen skriker | spriker | og
hoster så de kjiker [mot s.] 224
Brev til Marie (Aschehoug
1970: 9-263, v/ Tore Hamsun) [substantiv] [verb] [fuglenamn]
fuglelæte:
gak: så
klemmer du vel æsken med gakgakerne på 141
kvitter: jeg
forstår ikke et kvidder av dette kortvæsen 168
Knut Hamsuns brev [I] 1879-1895 (GNF 1994. Tala gjeld brev nr. 1-404) [til boklister] [til toppen]
fuglelæte:
å gale, å høre:
en hane gol ... jeg hørte den hane gale 330n
å skrike:
der skreg en fugl ... og det var ligefrem spot og skam så den skreg 330n
å støie:
hvad fanden støjed nu hanen for og holdt ej sit næb istedet 330n
Knut Hamsuns brev [II] 1896-1907 (GNF 1995. Tala gjeld brev nr. 405-779) [substantiv] [verb] [fuglenamn]
fuglelæte:
å gale:
at være hane er vanskeligt, kan man ikke gale godt så klikker det
737
å skrike:
og her er ikke ti skridt til vandet ... og der skriger lommen 439; her skriger
så forfærdelig mange måser (måger) her foran mine
vinduer 551
Knut Hamsuns brev [III] 1908-1914 (GNF 1996. Tala gjeld brev nr. 780-1285) [til boklister] [til toppen]
fuglelæte:
gak: så
klæmmer du vel æsken med gakakerne [!] på 1254
prat/fugleprat: men
det fuglepratet liker ikke jeg 1017 [symbolikk i skodespel]
å kvitre:
føler ... glæde og velbehag ... når en liden fugl kvidrer i
et træ 886
Knut Hamsuns brev [IV] 1915-1924
Knut Hamsuns brev [V] 1925-1933
Knut Hamsuns brev [VI] 1934-1950
Knut Hamsuns brev [VII] Supplement [til
boklister] [til toppen]
fuglelæte:
[ingen]
Fuglelæte oppsummering, registrerte lydord og fuglar [til
toppen]
lydimitasjon (4 lydar) [lydimitasjon]
gak, kra,
kykeliky, pip
lydforklaring, substantiv (49 basisord) [substantiv] [til boklister]
alo, brus,
bulder, fløit, fløitetone-væld, fløiting,
fuglekvitrer, hanegal, harpespil, hurra, hutren, kor, kvitter/fuglekvitter,
lek, lovsang, lyd/fuglelyd, melodi, musik, måkeskrik, mål,
orrespil/orfuglespil, prat: fugleprat, røst, sang/fuglesang, sangfugl,
signal, sjurskrik, skrik/fugleskrik, skrål, snak/fuglesnak, spil, sprog,
stemme, støi, svanesang, tale, tenor, tillysning, tone, tonende
nät, trille, trækspilbas, tungemål, tusenskrik, utrop,
virvarslyd, vårtone, væsen, æventyrspil
lydforklaring,
verb (58 basisord) [verb] [til boklister]
å: bruse/brusende, buldre, gale, harke,
hoste, hutre, hvæse/hvæsende, høre, høres,
kakle/kaklende, kalde, kjike, kurre, kvitre, larme, latterle, leke, lokke,
lyde/likelydende, lytte, mækre, nidskratte, pipe, pludre, prate, prøve,
raspe, ryste, si, sitre, sjaue, skarre/skarrende, skjælve:
skjælvende, skoggerle, skogre, skratte, skravle, skrike/skrikende,
skråle, småsnakke, snadre, snakke, spille/spillende, spinde,
spørre, stemme op, storskratte, strømme, støie, sukke,
svare, synge/syngende, tie, traktere, tute, varsle, våkne, ærte
fuglar med lydytring (30)
[fuglenamn] [til boklister]
due, ederfugl,
fjærfæ: hane/høne, gjøk, græsand,
grågås, hængetit, jærnspurv, kanarifugl, kjeld,
kråke, linerle, lom, meise, måltrost, måse, orfugl,
paradisfugl, ravn, rovfugl, rype, sjur, spurv, storfugl, stær, svane,
teist, trost, ugle
[til
toppen]
Tilbake til Hamsun forside
Laga
av:
Arne A. Frisvoll
Finnmyrvegen 22
7350 Buvika
e-post: arne@diktarbiologi.net