F a u n a   H a m s u n i a n a

Fuglelæte i Knut Hamsuns bøker

 

Jeg kjenner alle fugler Pan 345

Jeg ... nævner gråtende fugler, trær, stener, græs og myrer ved navn Pan 375

 

Her følgjer gjennomgang av registreringane for fuglelæte i Knut Hamsuns bøker og brev

 

Samleliste 1: Fuglelæte, lydytring

Samleliste 2: Fuglelæte, fuglenamn

Boklister: Fuglelæte, verk og sidetal

Fuglelæte, registrerte lydord og fuglar

 

Til Hamsun forside

 

Samleliste 1: Fuglelæte, lydytring

 

Lydimitasjon

Lydforklaring, substantiv

Lydforklaring, verb

 

 

Lydimitasjon (4) [substantiv] [verb] [fuglenamn] [til boklister]

 

gak

kra, kykeliky

pip

 

gak: gakgak, gakgak! sier det langt borte ... gakgak! sier det over vore hoder Under høststjærnen [grågås]; så klemmer du vel æsken med gakgakerne på Brev til Marie, Knut Hamsuns brev III [gakakerne!]

kra: kra, kra, sier kråka Benoni [herming]; han ... kunde si nogen Segelfossord, men ellers bare det rareste krakra Segelfoss by; kapteinen ... pratet ustyrtelig krakra Segelfoss by

kykeliky: han blir straks oplagt, svinger stokken og retter sig, kykeliky August [herming]

pip: meiser og hængetiter og en og anden jærnspurv lever alene i urer og krat; pippip! Pan; små fugler som stod på ståltråd og som sa pip når de blev klemt på rette sted Markens grøde; et lidet pip av en fugl i et træ ... gør mig godt Artikler 1889-1928

 

 

Lydforklaring, substantiv (49) [verb] [fuglenamn] [til toppen] [til boklister]

 

alo

brus, bulder

fløit, fløitetone-væld, fløiting, fuglekvitrer

hanegal, harpespil, hurra, hutren

kor, kvitter/fuglekvitter

lek, lovsang, lyd/fuglelyd

melodi, musik, måkeskrik, mål

orrespil/orfuglespil

prat: fugleprat

røst

sang/fuglesang, sangfugl, signal, sjurskrik, skrik/fugleskrik, skrål, snak/fuglesnak, spil, sprog, stemme, støi, svanesang

tale, tenor, tillysning, tone, tonende nät, trille, trækspilbas, tungemål, tusenskrik

utrop

virvarslyd, vårtone, væsen

æventyrspil

 

alo: vi hørte en svær alo av sjura Segelfoss by

brus: et brus av duer slog ned i gaten Konerne ved vandposten [substantiv] [verb] [fuglenamn] [til boklister]

bulder: nei maken til bulder og æventyrspil ... og orren slutter at leke Det vilde kor; skogene hjemme stod til sine tider i et eneste bulder av fuglelyder Stridende liv; den gamle orhøne [Inger] sat og lydde på et søtt bulder [kurtise] Markens grøde

fløit: så lyder et fløit - det er måsens tenor Munken Vendt; langt ute fra steppen lyder trækfuglenes forskjellige triller og fløit I æventyrland. [fløitetone-væld, fløiting, s.d.]

fløitetone-væld: fuglens fløitetone-væld lyder gjennem skoven ... et melodisk harpespil ... for de tause lunde Lurtonen

fløiting: han ... lyttet en tidlang til gjøkens fløiting på den andre siden av vågen Victoria

fuglekvitrer [person]: denne hægtemaker ... han var intet andet end som en ussel komediant og fuglekvitrer Rosa. [kvitter: fuglekvitter, s.d.]

hanegal: nattogets signal ... lyder som et enkelt hanegal i den stille nat Victoria; jeg våknet imorges ved solens opgang ... et glædens begeistrede hanegal Munken Vendt; et og andet blankt hanegal lyder ned til ham fra Segelfoss Børn av tiden

harpespil: fuglens fløitetone-væld lyder gjennem skoven ... et melodisk harpespil ... for de tause lunde Lurtonen

hurra: når solen er nede da stemmer ... en lom op sine melankolske hurra fra et avsides fjældvand En vandrer spiller med sordin

hutren: jeg kunde tydelig høre årfuglens hutren langt bak i åsen Pan

kor: og straks strømmer koret fra tusen munder Munken Vendt [sjøfugl]; det var stundom flere svaner i ett så det blev et kor Børn av tiden

kvitter/fuglekvitter: i skoven hørtes fuglekvidder af forskjellig slags Den Gaadefulde; når jeg bare kan få gå ved siden av Dem og høre på fuglenes kvitter Mysterier; det var gjennem hele skogen en stærk, brusende fuglekvitter Mysterier; han hørte tydelig fuglekvitter endnu Mysterier; nu kom hægtemakeren ... og vi hørte fuglekvitter Rosa [herming]; fundet på å kvitre fuglekvitter Rosa [herming]; den gjennemtrængende fuglekvitter Rosa [herming]; kvitter og sang av fugler som parret sig En vandrer spiller med sordin; der må endnu være en vis farvetone på himlen foran ham og fuglekvidder omkring ham Over havet, Hamsuns polemiske skrifter; jeg forstår ikke et kvidder av dette kortvæsen Brev til Marie. [fuglekvitrer, s.d.] [substantiv] [verb] [fuglenamn] [til boklister]

lek: å nei det var ingen videre lek i skogen nu mere Stridende liv [orre, rype]; hører ... nogen småfugler, de synger ikke ... leken er forbi, rederne er fulde av små Artikler 1889-1928

lovsang: pludselig høres den første småfugl fra en trætop, den vækker andre, det spør og svarer alle vegne, det er mere end sang, det er lovsang Markens grøde

lyd/fuglelyd: det var stille ... bare et mildt sus av veiret og en og anden fuglelyd Pan; det er bare en meise ... hører du en ensartet, ensartet lyd Pan; de kan ikke ... si noget, menneskelig talt ... men de får frem en lyd altså Ved rikets port [utstoppet rovfugl]; da hører jeg en vidunderlig lyd utenfor ... det er stærer I æventyrland; fra alle øer og holmer hørtes fuglelyder fra teist og kjeld og måke og ederfugl Sværmere; skogene hjemme stod til sine tider i et eneste bulder av fuglelyder Stridende liv; jeg kjendte lyden, det var grågåsen Under høststjærnen; skogen er blit naken for løv og taus for fuglelyder Under høststjærnen; han var dertil en god komediant til å efterligne ... fugles lyder Rosa [herming]; hægtemakeren ... denne stakkars person med fuglelydene Rosa [herming]; måser fløi hit og dit over alle jorder og sa sine lyd til hverandre Den siste glæde; nede på vandet ligger to græsender, han og hun ... den ene av dem sier noget, en kort lyd, en melodi i tre toner, den andre svarer likelydende Markens grøde; Sivert står og ser på fuglene ... en lyd hadde seilet igjennem ham Markens grøde [græsand]; det er orrespil i åserne på flere steder og denne hjemlige lyd gjør utvandreren ... forsagt Markens grøde. [virvarslyd, s.d.]

melodi: men aldrig kom de melodier, den ønskede frem I nød [sangfugl]; to græsender, han og hun ... den ene av dem sier noget ... en melodi i tre toner, den andre svarer likelydende ... da sier den ene noget igjen og den andre svarer, det er det samme sprog som første gang, men ... det er stemt to oktaver høiere Markens grøde

musik: en af småfuglene sad borti træet og trakterede af alle krefter med musik Romanen om Reban; fuglene drev med en vild og lidenskapelig musik, lokket, søkte hverandre Victoria

mål: den häver sit mål, - ak den tier, og prøver igjen I nød [sangfugl]. [tungemål, s.d.]

måseskrik: deres latter og rop er rare som måseskrik Børn av tiden [barn]

orrespil/orfuglespil: det er orrespil i åserne på flere steder og denne hjemlige lyd gjør utvandreren ... forsagt Markens grøde; en søndags eftermiddag ... en våraften med orfuglespil i øst Artikler 1889-1928, Hamsuns polemiske skrifter

prat: fugleprat: grågåsen - å Gud, denne underfulde plog av vinger og fugleprat under himlen Landstrykere; men det fuglepratet liker ikke jeg Knut Hamsuns brev III [symbolikk i skodespel] [substantiv] [verb] [fuglenamn] [til boklister]

røst: de duers røster er hørte Det vilde kor; og hvis en måltrost synger så Gud hvor høit dens røst går En vandrer spiller med sordin; orren spiller hele veien i en eller anden ås ... det er røster, tillysning, våren er kommet Markens grøde

sang/fuglesang: tys! svanenes sang til fjære og tang Bjørger; der rører sig et sælsomt puslende liv i deres skoge, fuglesang, dyreskrig og lodne væsners listende skridt Fra det moderne Amerikas Aandsliv; efterhvert ... blev han også mildere stemt ved ... den uavlatelige fuglesang i luften Mysterier; vårens første fuglesang Ny jord; hun minte ham om vårens første fuglesang Ny jord [jente]; de minder mig om den første fuglesang Ny jord [jente]; hvorledes vet De tiden ... fuglesangen ... skifter Pan; en lideskapelig fuglesang sitret i luften omkring ham Victoria; hett solskin og stille, med fuglesang fra barskogen Munken Vendt; kvitter og sang av fugler som parret sig En vandrer spiller med sordin; fuglene vantrives her fordi de ikke kan høre hverandres sang En vandrer spiller med sordin; en svanemor og hendes unge med sin sang mot himlen Børn av tiden [mor og barn]; han lå ... og hørte på svanernes sang langt borte ... og det var en uhyggelig sang ... det var som om vinden svinget på jærnplater, kirkefløier vendtes, store porter gik på hængslerne, hu Segelfoss by; pludselig høres den første småfugl fra en trætop, den vækker andre, det spør og svarer alle vegne, det er mere end sang, det er lovsang Markens grøde; det var også fint veir i dag, stien tør, fuglesang og løvduft i skogen Siste kapitel; nu er det mai, lyse nætter ... sprættende løv og fuglesang August; al fuglesang ... alt liv og bevægelse er død og borte Livsfragmenter; fuglesang- og Amor- og Psychekjærlighed Over havet [i am. litteratur]. [lovsang, svanesang, s.d.]

sangfugl: som en ualmindelig indtagende sangfugl Siste kapitel [folk]

signal: fugler kaldte på hverandre, deres signaler fyldte luften Pan

sjurskrik: ingen sjurskrik, intet varsel, alt er stille Segelfoss by

skrik/fugleskrik: jeg skremte op fuglene ... selv fuglene, vare uden skrig Romanen om Reban; skrig af fugle og dyr i skogene Fra det moderne Amerikas Aandsliv [sitat: W. Withman]; skrikene fra en forbifarende fugl, vinden, blodlukten Sult; jeg ... iagttar visse fuglers skrik når jeg sår mit korn Mysterier; sjøfuglene begynder å vakne op ... deres skrik lyder ind gjennem vore åpne vinduer ... et støt av glæde ... ved å høre disse første fugleskrik Pan; jeg tænker ... på sjøfuglenes skrik Pan; en fugl svæver over fjældet med et sprængt skrik Pan; han så efter sine fugler ... forstod deres skrik og svarte dem med forskjellige tilrop Victoria; fuglen begynder at leke ... det buldrer av skrik og kampe Det vilde Kor og andre dikte [GK 1993]; og skrikene høres fra Lommen-Lasse, det lyder som skarrende trækspilbasse Det vilde Kor og andre dikte [GK 1993]; kråkerne rasper ut sine skrik ... og spreder sig så ut over jorderne Under høststjærnen; Benoni ... forstod nu på de fjærne fugleskrik hvad som kom ... det var silden Benoni; det var heller ikke lommen som hadde skarret et eneste skrik og dermed tiet Landstrykere; det er måser ... jeg kjenner igjen de små skrikene deres Landstrykere; de første skrig av en kanarifugl slog ind til mig fra sideværelset Livsfragmenter; vi nærmer os Amerikas kyst ... fugle med mærkelige skrig, sejl sees i alle retninger Over havet. [måseskrik, sjurskrik, tusenskrik, s.d.] [substantiv] [verb] [fuglenamn] [til boklister]

skrål: samme kvæld ... holdt sjura et svare skrål ... blir hun uroet ... blir det et stort skrål Segelfoss by

snak/fuglesnak: hver høst og vår så de grågåsen ... og de hørte hendes snak opi luften Markens grøde; et møisommelig tillært hjærnespind ... fuglesnak, en vældig ugreie Konerne ved vandposten [folk: skoleteori]

spil: lytter mig til et sært og skjælvende forårets spil ... fuglen begynder at leke Det vilde Kor og andre dikte [GK 1993]; vi skal således ikke skyte storfugl på spillet På gjengrodde stier. [harpespil, orrespil, trækspilbas, æventyrspil, s.d.]

sprog: to græsender, han og hun ... den ene av dem sier noget ... den andre svarer likelydende ... da sier den ene noget igjen og den andre svarer, det er det samme sprog som første gang Markens grøde

stemme: min rigdom, den lå i min stemme, og den har jeg tabt I nød [sangfugl]

støi: en uhyre støi av hval og fugl vedblev å stå ut efter havet Benoni

svanesang: Brorson har skrevet sine deilige svanesange Segelfoss by [dikt]; så lukker Oliver pakhusdøren for kvælden, den skriker ... pakhusdørens svanesang Konerne ved vandposten

tale: hver høst og vår så de grågåsen ... og de hørte hendes snak opi luften, det var som en tale i vildelse Markens grøde

tenor: så lyder et fløit - det er måsens tenor Munken Vendt

tillysning: orren spiller hele veien i en eller anden ås ... det er røster, tillysning, våren er kommet Markens grøde

tone: det er en skjøn morgen og i parken synger småfuglene med kjendte toner I æventyrland; en måltrost synger ... og mens den står deroppe på sit høieste slår den pludselig en ret vinkel på sin tone, det er en strek så klar og ren som skåret med diamant En vandrer spiller med sordin; to græsender, han og hun ... den ene av dem sier noget ... en melodi i tre toner, den andre svarer likelydende ... da sier den ene noget igjen og den andre svarer, det er det samme sprog som første gang, men ... det er stemt to oktaver høiere Markens grøde. [tonende nät, vårtone, s.d.] [substantiv] [verb] [fuglenamn] [til boklister]

tonende nät: sangfuglen kan ikke spinde sit tonende nät I nød

trille: langt ute fra steppen lyder trækfuglenes forskjellige triller og fløit I æventyrland

trækspilbas: og lommene flyr sine gamle plasser og varsler med skarrende trækspilbasser Det vilde kor; og skrikene høres fra Lommen-Lasse, det lyder som skarrende trækspilbasse Det vilde Kor og andre dikte [GK 1993]; [spille en march med ringende basser Segelfoss by 226 (trækspil)]

tungemål: i skogen utenfor byen våknet et spillende liv av ... fugler med fremmede tungemål Victoria

tusenskrik: med ... et virvar, et tusenskrik av fugler joges silden ind i fjorden Benoni

utrop: hvor dog disse småskapninger laget naive utrop Ny jord [trost]

virvarslyd: masser av trost jager en kråke ... de sjauer svært, det er som en virvarslyd av ubrukbare kastagnetter En vandrer spiller med sordin

vårtone: de minder mig om den første fuglesang, den første varme vårtone Ny jord [jente]

væsen: de høster sin vin under ... ellevildt væsen av spurvene Det vilde kor

æventyrspil: nei maken til bulder og æventyrspil ... og orren slutter at leke Det vilde kor

 

 

Lydforklaring, verb (58) [substantiv] [fuglenamn] [til toppen] [til boklister]

 

å:

bruse/brusende, buldre

gale

harke, hoste, hutre, hvæse/hvæsende, høre, høres

kakle/kaklende, kalde, kjike, kurre, kvitre

larme, latterle, leke, lokke, lyde/likelydende, lytte

mækre

nidskratte

pipe, pludre, prate, prøve

raspe, ryste

si, sitre, sjaue, skarre/skarrende, skjælve: skjælvende, skoggerle, skogre, skratte, skravle, skrike/skrikende, skråle, småsnakke, snadre, snakke, spille/spillende, spinde, spørre, stemme op, storskratte, strømme, støie, sukke, svare, synge/syngende

tie, traktere, tute

varsle, våkne

ærte

 

å bruse/brusende: det var gjennem hele skogen en stærk, brusende fuglekvitter Mysterier; han kom brusende som byens den fornemste hane Redaktør Lynge [folk]; paradisfugler bruser Det vilde kor [verb] [substantiv] [fuglenamn] [til boklister]

å buldre: fuglen begynder at leke ... det buldrer av skrik og kampe Det vilde Kor og andre dikte [GK 1993]

å gale: fan skal gale Mysterier; be fan gale sig Mysterier; fan gale mig Mysterier; fan gale dig Mysterier; en hane galer ... hørte du, sa han, en hane gol ... når du bare er aldeles sikker på at hanen gol Pan; noget galer igjen ... nei hvor kan du tro at noget galer igjen ... det var ingenting som gol ... det var bare en høne som gol Pan; jeg hører ... en hane som galer nede ved Sirilund ... hørte du, Iselin, en hane gol også til os ... hanen vedblir å gale på Sirilund Pan; en rød hane galer i mig Livets spil; en rød hane gol i Dem Livets spil; he-he, det er fan gale mig storartet Aftenrøde; snart tænker jeg hanerne galer Munken Vendt; si tvetydigheter og å gale op med visestubber Kratskog; det var som jeg gol Det vilde kor [folk]; det stunder mot regn, for hønerne gol Det vilde kor; hanen ... så ut som den gol ... det var ret at hanen gol Sværmere [veirhane]; la sine sorte haner gale ild over byen Stridende liv [kanoner]; magterne lovet å la sine sorte haner gale ved Dardanellerne Stridende liv [kanoner]; jeg står ikke og utfordrer min motstander og galer imot ham Den siste glæde [folk]; fan skal gale mig Segelfoss by [folk]; fan gale mig Segelfoss by [folk]; de prøvet også å gale og lærte det ikke ... de høner, de sørgelige høner i menneskeverdenen Ringen sluttet; en hane gol ... jeg hørte den hane gale Knut Hamsuns brev I; at være hane er vanskeligt, kan man ikke gale godt så klikker det Knut Hamsun som han var, Knut Hamsuns brev II

å harke: da han er like ved målet harker ravnen sakte Konerne ved vandposten [jente, herming]; ravnen harker hårdt Konerne ved vandposten [jente, herming]

å hoste: det er som måsen skriker | spriker | og hoster så de kjiker Knut Hamsun som han var

å hutre: om våren og sommeren hutret orren oppe i åsen Stridende liv; blot orfuglen sad og huttred langt borte, skoggerlo, klapped med vingerne, mækred og rysted sin lille krop Artikler 1889-1928, Hamsuns polemiske skrifter

å hvæse/hvæsende: stundom pep de, stundom hvæset de Segelfoss by [sjurunger]; sjurungerne gapte og hvæset som smådjævler Segelfoss by; kom ... nær et rypereir og fik en flaksende og hvæsende mor imot sig Markens grøde; en rugende rype slår pludselig op ved hans føtter og hvæser vildt Markens grøde; rypen har alt store unger og hvæser ikke mere Markens grøde [verb] [substantiv] [fuglenamn] [til boklister]

å høre: når jeg bare kan få gå ved siden av Dem og høre på fuglenes kvitter Mysterier; han hørte tydelig fuglekvitter endnu Mysterier; hør, der synger en fugl allerede Mysterier; hør hvor fuglene synger i vilden sky Mysterier; jeg har ikke hørt fuglene synge i ni måneder før i dag Ny jord; jeg kunde tydelig høre årfuglens hutren langt bak i åsen Pan; jeg hører en syngende fugl opp ei åsen, det er bare en meise ... hører du en ensartet, ensartet lyd ... ja jeg hører den Pan; sjøfuglene begynder å vakne op ... et støt av glæde ... ved å høre disse første fugleskrik Pan; en hane galer ... hørte du, sa han, en hane gol Pan; jeg hører ... en hane som galer nede ved Sirilund ... hørte du, Iselin, en hane gol også til os Pan; de ... hørte fuglene synge i skogene Victoria; hører jeg en vidunderlig lyd utenfor ... det er stærer som pludrer herute I æventyrland; de duers røster er hørte Det vilde kor; jeg ... kjendte igjen det ene sted efter det andre ... der hørte vi grågåsen Under høststjærnen; nu kom hægtemakeren ... og vi hørte fuglekvitter Rosa [herming]; fuglene vantrives her fordi de ikke kan høre hverandres sang En vandrer spiller med sordin; igår hørte jeg svanerne spille langt ute Børn av tiden; vi hørte en svær alo av sjura Segelfoss by; han lå ... og hørte på svanernes sang langt borte Segelfoss by; hver høst og vår så de grågåsen ... og de hørte hendes snak opi luften Markens grøde; komme igjen ... og være helt til påsketider for å høre de syngende svaner Men livet lever; i skogkanten hører jeg nogen småfugler Artikler 1889-1928; ved hvert punktum hørte jeg orhanen oppe i åsen Artikler 1889-1928, Knut Hamsuns polemiske skrifter; så begynder man at høre gjøken og alle fuglene Hamsuns polemiske skrifter [sitat: J. Turi]; en hane gol ... jeg hørte den hane gale Knut Hamsuns brev I

å høres: i skoven hørtes fuglekvidder af forskjellig slags Den Gaadefulde; luften er så stille at orfuglen høres å spille på den andre siden av vågen Victoria; og skrikene høres fra Lommen-Lasse, det lyder som skarrende trækspilbasse Det vilde Kor og andre dikte [GK 1993]; fra alle øer og holmer hørtes fuglelyder fra teist og kjeld og måke og ederfugl Sværmere; pludselig høres den første småfugl fra en trætop Markens grøde

å kakle/kaklende: hun kaglet som en liten høne og forstod ikke noget Dronning Tamara [jente]; den ene piken vilde kakle til den andre pike Ringen sluttet; de kaklet sammen men de verpet ikke mere Ringen sluttet [damehøner]; de kaklende høns på Madagaskar På gjengrodde stier [folk]

å kalde: dyr snuste, fugler kaldte på hverandre Pan; en småfugl kalder sin make Det vilde Kor og andre dikte [GK 1993]; nogen småfugler ... kalder litt Artikler 1889-1928

å kjike {kike}: det er som måsen skriker | spriker | og hoster så de kjiker Knut Hamsun som han var

å kurre [folk, som duer]: de kurret vel i et rum for sig selv Sværmere [kjærester]; han får hende ned i høiet igjen, og ... længe sitter de og kurrer Siste kapitel

å kvitre: nu og da kvitret en fugl Mysterier; og fuglene kvitrer høit i de svære kastanjetrær Kratskog; og spurvene kvidrer i trærne Det vilde kor; hægtemakeren står der med sit spil i munden og kvitrer Rosa; da jeg kom nær nok kvitret han ikke mere Rosa [herming]; står du og kvitrer så sent på nat Rosa [herming]; siden jeg hadde slikt geni for å kvitre Rosa [herming]; fundet på å kvitre fuglekvitter Rosa [herming]; han smælder nu i å kvitre i takt til Overkroppens gang Rosa [herming]; jeg har prøvet å kvitre i ørene på ham Rosa [herming]; åker og eng vokste og blomstret og duftet, småfugl kvidret Men livet lever; og fuglene kvidrede sterkt i de gamle kastanjetrær Livsfragmenter; føler ... glæde og velbehag ... når en liden fugl kvidrer i et træ Knut Hamsuns brev III  [verb] [substantiv] [fuglenamn] [til boklister]

å larme: en morgen larmer fuglene værre end ellers Sværmere

å latterle: skjorene ... hoppet ... bortover markerne og skrattet og latterlo hele dagen Benoni. [å skoggerle, s.d.]

å leke: det er duft i haven og det leker også stærer i bjørketopperne derute Victoria; nei maken til bulder og æventyrspil ... og orren slutter at leke Det vilde kor; fuglen begynder at leke ... det buldrer av skrik og kampe Det vilde Kor og andre dikte [GK 1993]

å lokke: en meise ... har sittet på samme sted i to nætter og lokket Pan; fuglene drev med en vild og lidenskapelig musik, lokket, søkte hverandre Victoria; hører ... nogen småfugler, de synger ikke, men kalder litt, nei de lokker ikke mere nu, leken er forbi Artikler 1889-1928

å lyde/likelydende: fuglens fløitetone-væld lyder gjennem skoven Lurtonen; fra steppen lyder trækfuglenes forskjellige triller og fløit I æventyrland; og skrikene høres fra Lommen-Lasse, det lyder som skarrende trækspilbasse Det vilde Kor og andre dikte [GK 1993]; et og andet blankt hanegal lyder Børn av tiden; nede på vandet ligger to græsender, han og hun ... den ene av dem sier noget, en kort lyd, en melodi i tre toner, den andre svarer likelydende Markens grøde

å lytte: han ... lyttet med vemod til de kjendte fugler som allerede bygget reder i trærne Victoria

å mækre: blot orfuglen sad og huttred langt borte, skoggerlo, klapped med vingerne, mækred og rysted sin lille krop Artikler 1889-1928, Hamsuns polemiske skrifter

å nidskratte: nu gav hun sig til å ... nidskratte til ham Segelfoss by [sjur]

å pipe: stundom pep de, stundom hvæset de Segelfoss by [sjurunger]; en forsinket kjeld sprang med høie røder ben bortover fjæren og pep Segelfoss by

å pludre: og stærene pludret i grenene over deres hoder Victoria; da hører jeg en vidunderlig lyd utenfor ... det er stærer som pludrer herute I æventyrland; oppe på en klippe sitter en klynge store fugler og pludrer Kratskog

å prate: en korp sitter på en høi hammer og prater en gang ned til mig, det var som en jærnøse skrapet mot hammeren Den siste glæde; måser ... de små skrikene deres ... de prater til hverandre med dem Landstrykere

å prøve: den häver sit mål, - ak den tier, og prøver igjen I nød [sangfugl]

å raspe: kråkerne rasper ut sine skrik Under høststjærnen

å ryste [her: spille (med)]: blot orfuglen sad og huttred langt borte, skoggerlo, klapped med vingerne, mækred og rysted sin lille krop Artikler 1889-1928, Hamsuns polemiske skrifter; en beilende storfugl som sidder og ryster i sit træ Hamsuns polemiske skrifter

å si: da sa den så højt, som den kunde; o rejs du, min bror I nød [sangfugl]; jeg kan også lage dem slik at de i nødsfall kan si noget ... når man klæmmer dem ... ja, de kan ikke læres til å si noget, menneskelig talt ... jeg ... kan lægge ind adskillig i det de sier Ved rikets port [utstoppet fugl]; den er av dem som tænker ... men den sier ikke noget Ved rikets port [utstoppet fugl]; gakgak, gakgak! sier det langt borte ... gakgak! sier det over vore hoder Under høststjærnen [grågås]; måser fløi hit og dit ... og sa sine lyd til hverandre Den siste glæde; to græsender, han og hun ... den ene av dem sier noget ... den andre svarer likelydende ... da sier den ene noget igjen og den andre svarer Markens grøde

å sitre: en lideskapelig fuglesang sitret i luften omkring ham Victoria

å sjaue: masser av trost jager en kråke ... de sjauer svært En vandrer spiller med sordin

å skarre/skarrende: lommerne ... varsler med skarrende trækspilbasser Det vilde kor; og skrikene høres fra Lommen-Lasse, det lyder som skarrende trækspilbasse Det vilde Kor og andre dikte [GK 1993]; lommen ... skarret et eneste skrik Landstrykere

å skjælve: skjælvende: et sårt og skjælvende forårets spil ... fuglen begynder at leke Det vilde Kor og andre dikte [GK 1993]

å skoggerle: blot orfuglen sad og huttred langt borte, skoggerlo, klapped med vingerne, mækred og rysted sin lille krop Artikler 1889-1928, Hamsuns polemiske skrifter. [å latterle, s.d.] [verb] [substantiv] [fuglenamn] [til boklister]

å skogre: du ler som en rype som skogrer mot sne Munken Vendt [jente]

å skratte: skjorene ... hoppet ... bortover markerne og skrattet og latterlo hele dagen Benoni; sjura er gløgg ... når hun er i sikkerhet sætter hun sig ofte til å skratte Segelfoss by. [å nidskratte, å storskratte, s.d.]

å skravle: en enkelt skjur ... var begyndt å skravle Markens grøde

å skrike/skrikende: sneen smæltet og fuglene støiet stærkt i trærne, hoppet fra gren til gren og skrek Redaktør Lynge; i trærne sat allerede en og anden liten trost og skrek Ny jord; trostene begyndte å skrike aldeles ellevilde utenfor Ny jord; jeg ... vaknet ikke igjen før sjøfuglene var begyndt å skrike Pan; kråkerne samlet sig i flokker og skrek Pan; det var en stor fornøyelse å iagtta trostene som sat i trætoppene og stirret mot solen og skrek Pan; masser av sjøfugl snadret og skrek i luften og i fjæren Pan; langt oppe ved Æggeholmerne skrek og fløi alle kystens fugler Pan; det omkredser dem en grov mængde kråke og sjur som skriker og skråler svært Benoni; om litt så jeg Solem komme ... med en skrikende høne under armen Den siste glæde; nu hadde hun ophørt å skrike Den siste glæde [høne]; hva i fan skal de vildfuglene skrike så for Segelfoss by [svaner]; hun ... la hodet på skrå og skrek ned til ham Segelfoss by [sjur]; blir hun uroet da skriker hun og varsler andre sjurer at de også skal skrike godt for sig Segelfoss by; det er da svært hvor sjura skriker oppe hos os Segelfoss by; hvad var det sjura skrek så svært for Segelfoss by; han sier at kom og lat os se hvad sjura skriker for Segelfoss by; en flok skrikende sjurer forfølger en mand på veien Segelfoss by; sjura fulgte ham efter veiene og skrek Segelfoss by; men sjura skriker efter mig Segelfoss by; svanerne: de skrek så ilde og skræmte ham Segelfoss by; og sjura - nei sjura skrek ikke Segelfoss by; hønerne som gik der og ... pludselig skrek uhyre beskadiget efter værpingen Markens grøde; det begyndte å stå fugl over stedet, skrikende sjur og kråke Markens grøde; trosten skrek så til mig på veien Siste kapitel; en måseflok ... skrek og kastet sig op og ned i luften August; vi kom ind i et hus fuldt av fæle dyr og ... skrikende fugler i bur Ringen sluttet; kanarifuglen skreg/havde skreget Livsfragmenter; blot fuglen skreg som rasende i sideværelset Livsfragmenter [kanarifugl]; di onde ånder ligesom flaksede om sengen med sine svart[e] vinger og skreg lig rovfuglene, når man nærmer sig deres reder Hamsuns polemiske skrifter [sitat: L. Oftedal]; det er som måsen skriker | spriker | og hoster så de kjiker Knut Hamsun som han var; der skreg en fugl ... og det var ligefrem spot og skam så den skreg Knut Hamsuns brev I; og her er ikke ti skridt til vandet ... og der skriger lommen Knut Hamsuns brev II; her skriger så forfærdelig mange måser (måger) her foran mine vinduer Knut Hamsuns brev II

å skråle: det omkredser dem en grov mængde kråke og sjur som skriker og skråler svært Benoni

å småsnakke: hønerne som gik der og småsnakket ... efter værpingen Markens grøde

å snadre: masser av sjøfugl snadret og skrek i luften og i fjæren Pan; og så begyndte de å snadre halvhøit videre Siste kapitel [folk]

å snakke: et fremmed sjurpar ... snakker sig imellem Segelfoss by. [å småsnakke, s.d.]

å spille/spillende: fuglene kjender mig ... de lægger hodet på skakke og ser på mig og litt efter spiller de op Mysterier; alle fugler tidde, bare årfuglen spillet langt borte, den spillet altid Pan; luften er så stille at orfuglen høres å spille på den andre siden av vågen Victoria; i skogen utenfor byen våknet et spillende liv av ... fugler Victoria; på den andre siden av vågen begyndte gjøken å spille op Victoria; da spilte svanen, nu spiller ingen Det vilde kor, Den siste glæde; igår hørte jeg svanerne spille langt ute Børn av tiden; den lille by var gåt til ro, svanerne spilte langt ute Segelfoss by; svanerne spiller langt ute som før Segelfoss by; og ret i sør spiller svanerne Segelfoss by; orren spiller hele veien i en eller anden ås ... våren er kommet Markens grøde

å spinde: sangfuglen kan ikke spinde sit tonende nät I nød

å spørre pludselig høres den første småfugl fra en trætop, den vækker andre, det spør og svarer alle vegne Markens grøde

å stemme op: da stemmer ... en lom op sine melankolske hurra fra et avsides fjældvand En vandrer spiller med sordin

å storskratte: om vinteren storskrattet rypen nede i kjærrene Stridende liv

å strømme: og straks strømmer koret fra tusen munder Munken Vendt [sjøfugl]

å støie: sneen smæltet og fuglene støiet stærkt i trærne, hoppet fra gren til gren og skrek Redaktør Lynge; hvad fanden støjed nu hanen for og holdt ej sit næb istedet Knut Hamsuns brev I  [verb] [substantiv] [fuglenamn] [til boklister]

å sukke: den sätter sig, vil ikke klage, men sukker dog I nød [sangfugl]

å svare: han narrer småfuglene til å våkne og svare ham Rosa; to græsender, han og hun ... den ene av dem sier noget ... den andre svarer likelydende ... da sier den ene noget igjen og den andre svarer Markens grøde; pludselig høres den første småfugl fra en trætop, den vækker andre, det spør og svarer alle vegne Markens grøde

å synge/syngende: skovfuglene sang sin aftentak til den algode skaber Den Gaadefulde; i træerne sad hundreder af småfugle og sang Den Gaadefulde; og - slig, som fuglene sang deroppe Bjørger; jeg fløj som en fugl rundt og rundt forat svæve og synge om altings mening ... synge ... synge [osv.] Fra det moderne Amerikas Aandsliv [sit. W. Whitman]; en liten fugl sang i et træ på den andre siden av gaten Sult; hør, der synger en fugl allerede ... fuglene sang Mysterier; hør hvor fuglene synger i vilden sky ... de er aldeles tossete og gale Mysterier; solen var ifærd med å gå ned ... og småfuglene fløi fra træ til træ og sang Mysterier; fuglene sang i de små nydelige haver ved hvert hus Mysterier; jeg har ikke hørt fuglene synge i ni måneder før i dag Ny jord; om morgningen den syttende mai sang fuglene over byen Ny jord; jeg hører en syngende fugl oppe i åsen, det er bare en meise Pan; nogen fugler begynder å synge når andre tier Pan; de ... hørte fuglene synge i skogene Victoria; det er en skjøn morgen og i parken synger småfuglene med kjendte toner I æventyrland; han skjulte et lite spil i munden og kunde synge som en skog fuld av småfugl Rosa [herming]; hægtemakeren ... var en skog med syngende fugler Rosa [herming]; linerlen ... flyr ... oppå et gjærde og synger En vandrer spiller med sordin; en måltrost synger ... høit ... klar og ren ... så synger den nedover igjen bløtt og deilig En vandrer spiller med sordin; nei fuglene sang ikke heller ... nu var de fløiet andre steder hen August; komme igjen ... og være helt til påsketider for å høre de syngende svaner Men livet lever; hører ... nogen småfugler, de synger ikke ... men kalder litt Artikler 1889-1928; solen skinner, fugle synger, himlen er blå Hamsuns polemiske skrifter

å tie: den häver sit mål, - ak den tier, og prøver igjen I nød [sangfugl]; alle fugler tidde Pan; meisen tidde oppe i åsen, skogen lå død Pan; nogen fugler begynder å synge når andre tier Pan; hver sjøfugl tidde I æventyrland; ti stille, I fugler, og lat mig i fred Det vilde kor; kvælden lier, alle fugler tier En vandrer spiller med sordin; det var heller ikke lommen som hadde skarret et eneste skrik og dermed tiet Landstrykere; og jeg lægger mig ... når natten dæmrer og fuglen tier i træerne Over havet, Hamsuns polemiske skrifter

å traktere: en af småfuglene ... trakterede af alle krefter med musik Romanen om Reban

å tute: uglen i egen høie person vil tute som bare pokker Det vilde kor

å varsle: lommerne ... varsler med skarrende trækspilbasser Det vilde kor; blir hun uroet da skriker hun og varsler andre sjurer Segelfoss by; indbrudd hos hr. Holmengrå ... ja og det var det sjura varslet om Segelfoss by  [verb] [substantiv] [fuglenamn] [til boklister]

å våkne: sjøfuglene begynder å vakne [!] op Pan; om en stund vilde sjøfuglene våkne Siesta; utenfor byen våknet et spillende liv av ... fugler Victoria; solen skinner over verden, måken er våknet, klokken er tre Sværmere; han narrer småfuglene til å våkne og svare ham Rosa

å ærte: får hun fat i en kat eller hund ærter hun livet av den og har stor moro Segelfoss by [sjur]

 

 

Samleliste 2: Fuglelæte, fuglenamn (30) [verb] [substantiv] [til toppen] [til boklister]

Søk etter første ord for bokstaven.

 

due

ederfugl

fjærfæ: hane/høne

gjøk, græsand, grågås

hængetit

jærnspurv

kanarifugl, kjeld, kråke

linerle, lom

meise, måltrost, måse

orfugl

paradisfugl

ravn, rovfugl, rype

sjur, spurv, storfugl, stær, svane

teist, trost

ugle

 

due: de duers røster er hørte Det vilde kor; et brus av duer slog ned i gaten Konerne ved vandposten [= bydue]

ederfugl: fra alle øer og holmer hørtes fuglelyder fra teist og kjeld og måke og ederfugl Sværmere  [fuglenamn] [substantiv] [verb] [til boklister]

fjærfæ ▪>hane: han kom brusende som byens den fornemste hane Redaktør Lynge; en hane galer ... hørte du, sa han, en hane gol ... når du bare er aldeles sikker på at hanen gol Pan; jeg hører ... en hane som galer nede ved Sirilund ... hørte du, Iselin, en hane gol også til os ... hanen vedblir å gale på Sirilund Pan; en rød hane galer i mig Livets spil; en rød hane gol i Dem Livets spil; nattogets signal ... lyder som et enkelt hanegal i den stille nat Victoria; jeg våknet imorges ved solens opgang ... et glædens begeistrede hanegal Munken Vendt; snart tænker jeg hanerne galer Munken Vendt; hanen ... så ut som den gol ... det var ret at hanen gol Sværmere [veirhane]; la sine sorte haner gale ild over byen Stridende liv [kanoner]; magterne lovet å la sine sorte haner gale ved Dardanellerne Stridende liv [kanoner]; et og andet blankt hanegal lyder ned til ham fra Segelfoss Børn av tiden; han blir straks oplagt, svinger stokken og retter sig, kykeliky August [herming]; en hane gol ... jeg hørte den hane gale Knut Hamsuns brev I; hvad fanden støjed nu hanen for og holdt ej sit næb istedet Knut Hamsuns brev I; at være hane er vanskeligt, kan man ikke gale godt så klikker det Knut Hamsun som han var, Knut Hamsuns brev II

▪>høne: noget galer igjen ... nei hvor kan du tro at noget galer igjen ... det var ingenting som gol ... det var bare en høne som gol Pan; hun kaglet som en liten høne og forstod ikke noget Dronning Tamara [jente]; det stunder mot regn, for hønerne gol Det vilde kor; om litt så jeg Solem komme ... med en skrikende høne under armen Den siste glæde; hønerne som gik der og småsnakket ... eller pludselig skrek uhyre beskadiget efter værpingen Markens grøde; de kaklet sammen men de verpet ikke mere, de prøvet også å gale og lærte det ikke ... de høner, de sørgelige høner i menneskeverdenen Ringen sluttet; den ene piken vilde kakle til den andre piken Ringen sluttet; å de kaklende høns på Madagaskar På gjengrodde stier [folk]

gjøk: på den andre siden av vågen begyndte gjøken å spille op Victoria; han ... lyttet en tidlang til gjøkens fløiting på den andre siden av vågen Victoria; så begynder man at høre gjøken og alle fuglene Hamsuns polemiske skrifter [sitat: J. Turi]

græsand: nede på vandet ligger to græsender, han og hun ... den ene av dem sier noget, en kort lyd, en melodi i tre toner, den andre svarer likelydende ... da sier den ene noget igjen og den andre svarer, det er det samme sprog som første gang, men så frelst at det er en liten salighet: det er stemt to oktaver høiere Markens grøde

grågås: gakgak, gakgak! sier det langt borte ... gakgak! sier det over vore hoder Under høststjærnen; jeg kjendte lyden, det var grågåsen Under høststjærnen; jeg ... kjendte igjen det ene sted efter det andre ... der hørte vi grågåsen Under høststjærnen; hver høst og vår så de grågåsen ... og de hørte hendes snak opi luften, det var som en tale i vildelse Markens grøde; grågåsen - å Gud, denne underfulde plog av vinger og fugleprat under himlen Landstrykere

hane, sjå: fjærfæ ▪>hane

høne, sjå: fjærfæ ▪>høne [fuglenamn] [substantiv] [verb] [til boklister]

hængetit (granmeis): meiser og hængetiter og en og anden jærnspurv lever alene i urer og krat; pippip! Pan

jærnspurv: meiser og hængetiter og en og anden jærnspurv lever alene i urer og krat; pippip! Pan

kanarifugl: de første skrig av en kanarifugl slog ind til mig fra sideværelset Livsfragmenter; kanarifuglen skreg/havde skreget Livsfragmenter

kjeld: fra alle øer og holmer hørtes fuglelyder fra teist og kjeld og måke og ederfugl Sværmere; en forsinket kjeld sprang med høie røde ben bortover fjæren og pep Segelfoss by

kråke: kråkerne samlet sig i flokker og skrek Pan; kråkerne rasper ut sine skrik ... og spreder sig ut over jorderne Under høststjærnen; kra, kra, sier kråka Benoni [herming]; det omkredser dem en grov mængde kråke og sjur som skriker og skråler svært Benoni; masser av trost jager en kråke ... de sjauer svært, det er som en virvarslyd av ubrukbare kastagnetter En vandrer spiller med sordin; han ... kunde si nogen Segelfossord, men ellers bare det rareste krakra Segelfoss by; kapteinen ... pratet ustyrtelig krakra Segelfoss by; det begyndte å stå fugl over stedet, skrikende skjur og kråke Markens grøde

linerle: linerlen ... flyr ... oppå et gjærde og synger En vandrer spiller med sordin

lom: og lommene flyr sine gamle plasser og varsler med skarrende trækspilbasser Det vilde kor; og skrikene høres fra Lommen-Lasse, det lyder som skarrende trækspilbasse Det vilde Kor og andre dikt [GK 1993]; når solen er nede da stemmer ... en lom op sine melankolske hurra fra et avsides fjældvand En vandrer spiller med sordin; det var heller ikke lommen som hadde skarret et eneste skrik og dermed tiet Landstrykere; og her er ikke ti skridt til vandet ... og der skriger lommen Knut Hamsuns brev II

meise (kjøtt|-s): jeg hører en syngende fugl oppe i åsen, det er bare en meise, den har sittet på samme sted i to nætter og lokket ... hører du en ensartet, ensartet lyd ... den har sittet der i to nætter ... meisen tidde oppe i åsen Pan; meiser og hængetiter og en og anden jærnspurv lever alene i urer og krat; pippip! Pan

måltrost: og hvis en måltrost synger så Gud hvor høit dens røst går, og mens den står deroppe på sit høieste slår den pludselig en ret vinkel på sin tone, det er en strek så klar og ren som skåret med diamant; så synger den nedover igjen bløtt og deilig En vandrer spiller med sordin  [fuglenamn] [substantiv] [verb] [til boklister]

måse: så lyder et fløit - det er måsens tenor Munken Vendt; fra alle øer og holmer hørtes fuglelyder fra teist og kjeld og måke og ederfugl Sværmere; solen skinner over verden, måken er våknet, klokken er tre Sværmere; måser fløi hit og dit over alle jorder og sa sine lyd til hverandre Den siste glæde; deres latter og rop er rare som måseskrik Børn av tiden [barn]; det er måser ... jeg kjenner igjen de små skrikene deres, de er pene, de prater til hverandre med dem Landstrykere; en måseflok ... skrek og kastet sig op og ned i luften August; det er som måsen skriker | spriker | og hoster så de kjiker Knut Hamsun som han var; her skriger så forfærdelig mange måser (måger) her foran mine vinduer Knut Hamsuns brev II

orfugl, år|-, orre: jeg kunde tydelig høre årfuglens hutren langt bak i åsen Pan; årfuglen spillet langt borte, den spillet altid Pan; luften er så stille at orfuglen høres å spille på den andre siden av vågen Victoria; nei maken til bulder og æventyrspil ... og orren slutter at leke Det vilde kor; om våren og sommeren hutret orren oppe i åsen Stridende liv; den gamle orhøne [Inger] sat og lydde på et søtt bulder [kurtise] Markens grøde; det er orrespil i åserne på flere steder og denne hjemlige lyd gjør utvandreren ... forsagt Markens grøde; orren spiller hele veien i en eller anden ås ... det er røster, tillysning, våren er kommet Markens grøde; en søndags eftermiddag ... en våraften med orfuglespil i øst Artikler 1889-1928; Hamsuns polemiske skrifter; ved hvert punktum hørte jeg orhanen oppe i åsen Artikler 1889-1928, Hamsuns polemiske skrifter; blot orfuglen sad og huttred langt borte, skoggerlo, klapped med vingerne, mækred og rysted sin lille krop Artikler 1889-1928, Hamsuns polemiske skrifter

paradisfugl: paradisfugler bruser Det vilde kor [fuglar i Paradiset]

ravn, korp: en korp sitter på en høi hammer og prater en gang ned til mig, det var som en jærnøse skrapet mot hammeren Den siste glæde; da han er like ved målet harker ravnen sakte Konerne ved vandposten [jente, herming]; ravnen harker hårdt Konerne ved vandposten [jente, herming]

rovfugl: di onde ånder ligesom flaksede om sengen med sine svart[e] vinger og skreg lig rovfuglene, når man nærmer sig deres reder Hamsuns polemiske skrifter [sitat: L. Oftedal]

rype: du ler som en rype som skogrer mot sne Munken Vendt [jente]; om vinteren storskrattet rypen nede i kjærrene Stridende liv; kom ... nær et rypereir og fik en flaksende og hvæsende mor imot sig Markens grøde; en rugende rype slår pludselig op ved hans føtter og hvæser vildt Markens grøde; rypen har alt store unger og hvæser ikke mere Markens grøde [fuglenamn] [substantiv] [verb] [til boklister]

sjur: skjorene ... hoppet ... bortover markerne og skrattet og latterlo hele dagen Benoni; det omkredser dem en grov mængde kråke og sjur som skriker og skråler svært Benoni; vi hørte en svær alo av sjura Segelfoss by; ingen sjurskrik, intet varsel, alt er stille Segelfoss by; samme kvæld ... holdt sjura et svare skrål ... blir hun uroet ... blir det et stort skrål Segelfoss by; sjurungerne gapte og hvæset som smådjævler Segelfoss by; sjura er gløgg ... når hun er i sikkerhet sætter hun sig ofte til å skratte Segelfoss by; blir hun uroet da skriker hun og varsler andre sjurer Segelfoss by; det er da svært hvor sjura skriker oppe hos oss Segelfoss by; hvad var det sjura skrek så svært for Segelfoss by; han sier at kom og lat os se hvad sjura skriker for Segelfoss by; en flok skrikende sjurer forfølger en mand på veien Segelfoss by; sjura fulgte ham efter veiene og skrek Segelfoss by; men sjura skriker efter mig Segelfoss by; og sjura - nei sjura skrek ikke Segelfoss by; et fremmed sjurpar ... snakker sig imellem Segelfoss by; indbrudd hos hr. Holmengrå ... ja det var det sjura varslet om Segelfoss by; en enkelt skjur ... var begyndt å skravle Markens grøde; det begyndte å stå fugl over stedet, skrikende skjur og kråke Markens grøde

spurv: og spurvene kvidrer i trærne Det vilde kor; de høster sin vin under ... ellevildt væsen av spurvene Det vilde kor

storfugl: vi skal således ikke skyte storfugl på spillet På gjengrodde stier; en beilende storfugl som sidder og ryster i sit træ Hamsuns polemiske skrifter

stær: det er duft i haven og det leker også stærer i bjørketopperne derute Victoria; og stærene pludret i grenene over deres hoder Victoria; da hører jeg en vidunderlig lyd utenfor ... det er stærer som pludrer herute I æventyrland

svane: tys! svanenes sang til fjære og tang Bjørger; da spilte svanen, nu spiller ingen Det vilde kor, Den siste glæde; en svanemor og hendes unge med sin sang mot himlen Børn av tiden [mor og barn]; igår hørte jeg svanerne spille langt ute, det var stundom flere svaner i ett og det ble et kor Børn av tiden; han lå ... og hørte på svanernes sang langt borte ... og det var en uhyggelig sang ... det var som om vinden svinget på jærnplater, kirkefløier vendtes, store porter gik på hængslerne, hu Segelfoss by; den lille by var gåt til ro, svanerne spilte langt ute Segelfoss by; svanerne spiller langt ute som før Segelfoss by; svanerne: de skrek så ilde og skræmte ham Segelfoss by; Brorson har skrevet sine deilige svanesange Segelfoss by [siste dikt]; og ret i sør spiller svanerne Segelfoss by; så lukker Oliver pakhusdøren for kvælden, den skriker ... pakhusdørens svanesang Konerne ved vandposten; komme igjen ... og være helt til påsketider for å høre de syngende svaner Men livet lever

teist: fra alle øer og holmer hørtes fuglelyder fra teist og kjeld og måke og ederfugl Sværmere

trost: i trærne sat allerede en og anden liten trost og skrek Ny jord; trostene begyndte å skrike aldeles ellevilde utenfor Ny jord; det var en stor fornøyelse å iagtta trostene som sat i trætoppene og stirret mot solen og skrek Pan; masser av trost jager en kråke ... de sjauer svært, det er som en virvarslyd av ubrukbare kastagnetter En vandrer spiller med sordin; trosten skrek så til mig på veien Siste kapitel

ugle: uglen i egen høie person vil tute som bare pokker Det vilde kor [fuglenamn] [substantiv] [verb] [til boklister]

 

 

Boklister: Fuglelæte, verk og sidetal  [til toppen]

Søk på boktittel og kom til sidetal for sitat frå bøkene.

 

I listene kjem lydhermingar først (berre fire) - følgd av lydorda, som er substantiv i ubunden form eintal, og så verba i infinitiv. Fuglenamna må finnast under lydane. To til fleire registrerte ord kan stå i same sitatet. Da er substantiva førde opp saman, og likeins verba nedafor. Kursiverte ord i sitat viser at desse orda har eigne oppføringar. Eksempel frå Det vilde kor: ”bulder, æventyrspil: nei maken til bulder og æventyrspil ... og orren slutter at leke [s.] 181”. Dei utheva substantiva finst med vanleg skrift i sitatet, og verbet leke har eiga oppføring lenger nede. Same sitatet kan derfor vera oppført to eller fleire gonger for same verket, og siteringa kan vera heilt lik eller noko endra etter som inngangsordet/orda tilseier. Ver merksam på at når to ord står oppførde saman, blir alfabetiseringa broten.

 

Inngangsorda er dei som står i listene; der er alle substantiv med tillegget fugle|- førde saman med rotordet fordi dei ikkje gjev meir informasjon (t.d. sang/fuglesang, skrik/fugleskrik). Men same type ordlaging med fuglenamn er førde for seg (t.d. hanegal, sjurskrik)­ – med unntak for to synonyme namn (orrespil/orfuglspil). Verba har nokre presens partisippformer (t.d. å hvæse/hvæsende, å skarre/skarrende, og det spesielle å lyde/likelydende), og dei er førde saman med infinitivsforma. Inngangsordet er alltid méd (sjølv om det ikkje finst i dei aktuelle sitata); dei andre formene er tekne med der dei finst.

 

Eitt substantiv førekjem berre som samansett ord (prat: fugleprat), eitt verb berre som presens partisipp (å skjælve: skjælvende), og ein art har to namn med eigne læte (fjærfæ: høne og hane).

 

Søkelista er alfabetisk, men presentasjonen kronologisk, 52 titlar.

 

Aftenrøde 1898 (Samlede verker 14: 128-184, 1956. GNF)

Artikler 1889-1928 (GNF 1965: 9-148, Fakkelbok 73 v/ Francis Bull)

August 1930 (Samlede verker 11: 7-261, 1955. GNF)

Benoni 1908 (Samlede verker 5: 7-162, 1955. GNF)

Bjørger 1878 (Trohaugs Forlag 1981: 7-144)

Brev til Marie (Aschehoug 1970: 9-263, v/ Tore Hamsun)

Børn av tiden 1913 (Samlede verker 6: 7-189, 1955. GNF)

Den Gaadefulde 1877 (GNF 1959: 2-31, faksimileutg.)

Den siste glæde 1912 (Samlede verker 7: 7-142, 1955. GNF)

Det vilde kor 1904 (Samlede verker 15: 177-236, 1956. GNF) (Det vilde Kor og andre dikte. Gyldendals klassikere 1993: 9-141. Forkorta GK)

Dronning Tamara 1903 (Samlede verker 15: 7-71, 1956. GNF)

En vandrer spiller med sordin 1909 (Samlede verker 5: 305-423, 1955. GNF)

Fra det moderne Amerikas Aandsliv 1889 (GNF 1962: 7-131, v/ Tore Hamsun)

Hamsuns polemiske skrifter (GNF 1998: 19-278, v/ Gunvald Hermundstad)

I nød 1879 (Austestad, A. 1993. Knut Hamsun i Øystese, s. 60-61. Friske Tankar)

I æventyrland 1903 (Samlede verker 3: 165-290, 1954. GNF)

Knut Hamsun som han var (GNF 1956: 31-239, v/ Tore Hamsun)

Knut Hamsuns brev [I] 1879-1895 (GNF 1994. Tala gjeld brev nr. 1-404)

Knut Hamsuns brev [II] 1896-1907 (GNF 1995. Tala gjeld brev nr. 405-779)

Knut Hamsuns brev [III] 1908-1914 (GNF 1996. Tala gjeld brev nr. 780-1285)

Knut Hamsuns brev [IV-VII] [ingen reg.]

Konerne ved vandposten 1920 (Samlede verker 8: 7-293, 1955. GNF)

Kratskog 1903 (Samlede verker 4: 7-122, 1955. GNF)

Landstrykere 1927 (Samlede verker 10: 7-334, 1955. GNF)

Livet ivold 1910 (Samlede verker 15: 74-174, 1956. GNF)

Livets spil 1896 (Samlede verker 14: 72-125, 1956. GNF)

Livsfragmenter (GNF 1988: 9-127, v/ Lars Frode Larsen)

Lurtonen [1877-79] (Hamsun-Selskapet 1995: [13-31], vers 1-56, v/ L.F. Larsen)

Markens grøde 1917 (Samlede verker 7: 145-397, 1955. GNF)

Men livet lever 1933 (Samlede verker 12: 7-315, 1955. GNF)

Munken Vendt 1902 (Samlede verker 14: 186-375, 1956. GNF)

Mysterier 1892 (Samlede verker 1: 143-373, 1954. GNF)

Ny jord 1893 (Samlede verker: 2: 139-330, 1954. GNF)

Over havet (GNF 1990: 9-114, v/ Lars Frode Larsen)

Pan 1894 (Samlede verker 2: 333-423, 1954. GNF)

På gjengrodde stier 1949 (Samlede verker 15: 239-335, 1956. GNF)

På turné (GNF 1960: 17-127, v/ Tore Hamsun)

Redaktør Lynge 1893 (Samlede verker 2: 7-136, 1954. GNF)

Ringen sluttet 1936 (Samlede verker 13: 7-240, 1956. GNF)

Romanen om Reban [1877-79] (Hamsun-Selskapet 1997: 39-60)

Rosa 1908 (Samlede verker 5: 165-301, 1955. GNF)

Segelfoss by 1915 (Samlede verker 6: 193-447, 1955. GNF)

Siesta 1897 (Samlede verker 3: 7-88, 1954. GNF)

Siste kapitel 1923 (Samlede verker 9: 7-301, 1955. GNF)

Stridende liv 1905 (Samlede verker 4: 189-311, 1955. GNF)

Sult 1890 (Samlede verker 1: 7-140, 1954. GNF)

Svermere 1904 (Samlede verker 4: 125-185, 1955. GNF)

Under høststjærnen 1906 (Samlede verker 4: 315-395, 1955. GNF)

Ved rikets port 1895 (Samlede verker 14: 6-69, 1956. GNF)

Victoria 1898 (Samlede verker 3: 90-162, 1954. GNF)

 

 

Den Gaadefulde 1877 (GNF 1959: 2-31, faksimileutg.) [til boklister] [til toppen]

fuglelæte:

kvitter/fuglekvitter: i skoven hørtes fuglekvidder af forskjellig slags 17

å høres: i skoven hørtes fuglekvidder af forskjellig slags 17

å synge: skovfuglene sang sin aftentak til den algode skaber 9; i træerne sad hundreder af småfugle og sang 22

 

Bjørger 1878 (Trohaugs Forlag 1981: 7-144) [substantiv] [verb] [fuglenamn]

fuglelæte:

sang: tys! svanenes sang til fjære og tang 97

å synge: og - slig, som fuglene sang deroppe 56

 

Lurtonen [1877-79] (Hamsun-Selskapet 1995: [13-31], vers 1-56, v/ L.F. Larsen) [til boklister] [til toppen]

fuglelæte:

fløitetone-væld, harpespil: fuglens fløitetone-væld lyder gjennem skoven ... et melodisk harpespil ... for de tause lunde: v. 5

å lyde: fuglens fløitetone-væld lyder gjennem skoven: v. 5

 

Romanen om Reban [1877-79] (Hamsun-Selskapet 1997: 39-60) [substantiv] [verb] [fuglenamn]

fuglelæte:

musik: en af småfuglene sad borti træet og trakterede af alle krefter med musik 39

skrik: jeg skremte op fuglene ... selv fuglene, vare uden skrig 45

å traktere: en af småfuglene ... trakterede af alle krefter med musik 39

 

I nød 1879 (Austestad, A. 1993. Knut Hamsun i Øystese, s. 60-61) [til boklister] [til toppen]

fuglelæte:

melodi: men aldrig kom de melodier, den ønskede frem 60 (v. 5) [sangfugl]

mål: den häver sit mål, - ak den tier, og prøver igjen 60 (v. 5) [sangfugl]

stemme: min rigdom, den lå i min stemme, og den har jeg tabt 60 (v. 3) [sangfugl]

tonende nät: sangfuglen kan ikke spinde sit tonende nät 60 (v. 1)

å prøve, å tie: den häver sit mål, - ak den tier, og prøver igjen 60 (v. 5) [sangfugl]

å si: da sa den så højt, som den kunde; o rejs du, min bror 61 (v. 6) [sangfugl]

å spinde: sangfuglen kan ikke spinde sit tonende nät 60 (v. 1)

å sukke: den sätter sig, vil ikke klage, men sukker dog 60 (v. 2) [sangfugl]

 

Fra det moderne Amerikas Aandsliv 1889 (GNF 1962: 7-131, v/ Tore Hamsun) [substantiv] [verb] [fuglenamn]

fuglelæte:

sang/fuglesang: der rører sig et sælsomt puslende liv i deres skoge, fuglesang, dyreskrig og lodne væsners listende skridt 71

skrik: skrig af fugle og dyr i skogene 38 [sitat: W. Whitman]

å synge: jeg fløj som en fugl rundt og rundt forat svæve og synge om altings mening ... synge ... synge ... [osv.] 37 [sitat: W. Whitman]

 

Sult 1890 (Samlede verker 1: 7-140, 1954. GNF) [til boklister] [til toppen]

fuglelæte:

skrik: skrikene fra en forbifarende fugl, vinden, blodlukten 86

å synge: en liten fugl sang i et træ på den andre siden av gaten 61

 

Mysterier 1892 (Samlede verker 1: 143-373, 1954. GNF) [substantiv] [verb] [fuglenamn]

fuglelæte:

kvitter/fuglekvitter: når jeg bare kan få gå ved siden av Dem og høre på fuglenes kvitter 167; det var gjennem hele skogen en stærk, brusende fuglekvitter 346; han hørte tydelig fuglekvitter endnu 368

sang, fuglesang: efterhvert ... blev han også mildere stemt ved ... den uavlatelige fuglesang i luften 347

skrik: jeg ... iagttar visse fuglers skrik når jeg sår mit korn 332

å bruse/brusende: det var gjennem hele skogen en stærk, brusende fuglekvitter 346

å gale: fan skal gale 167, 339; be fan gale sig 207; fan gale mig 232, 249, 272; fan gale dig 332

å høre: når jeg bare kan få gå ved siden av Dem og høre på fuglenes kvitter 167; han hørte tydelig fuglekvitter endnu 368; hør, der synger en fugl allerede 224; hør hvor fuglene synger i vilden sky 285

å kvitre: nu og da kvitret en fugl 254

å spille: fuglene kjender mig ... de lægger hodet på skakke og ser på mig og litt efter spiller de op 284

å synge: hør, der synger en fugl allerede ... fuglene sang 224; hør hvor fuglene synger i vilden sky ... de er aldeles tossete og gale 285; solen var ifærd med å gå ned ... og småfuglene fløi fra træ til træ og sang 341; fuglene sang i de små nydelige haver ved hvert hus 358

 

Redaktør Lynge 1893 (Samlede verker 2: 7-136, 1954. GNF) [til boklister] [til toppen]

fuglelæte:

å bruse/brusende: han kom brusende som byens den fornemste hane 86 [folk]

å skrike, å støie: sneen smæltet og fuglene støiet stærkt i trærne, hoppet fra gren til gren og skrek 110

 

Ny jord 1893 (Samlede verker: 2: 139-330, 1954. GNF) [substantiv] [verb] [fuglenamn]

fuglelæte:

sang/fuglesang: vårens første fuglesang 180 [2 ggr.]; hun minte ham om vårens første fuglesang 180 [jente]; de minder mig om den første fuglesang 185 [jente]

utrop: hvor dog disse småskapninger laget naive utrop 180 [trost]

vårtone: de minder mig om den første fuglesang, den første varme vårtone 185 [jente]

å høre: jeg har ikke hørt fuglene synge i ni måneder før i dag 160

å skrike: i trærne sat allerede en og anden liten trost og skrek 180; trostene begyndte å skrike aldeles ellevilde utenfor 180

å synge: jeg har ikke hørt fuglene synge i ni måneder før i dag 160; om morgningen den syttende mai sang fuglene over byen 227

 

Pan 1894 (Samlede verker 2: 333-423, 1954. GNF) [til boklister] [til toppen]

fuglelæte:

pip: meiser og hængetiter og en og anden jærnspurv lever alene i urer og krat; pippip! 400

hutren: jeg kunde tydelig høre årfuglens hutren langt bak i åsen 334

lyd/fuglelyd: det var stille ... bare et mildt sus av veiret og en og anden fuglelyd 341; det er bare en meise ... hører du en ensartet, ensartet lyd 357

sang/fuglesang: hvorledes vet De tiden ... fuglesangen .. skifter 347

signal: fugler kaldte på hverandre, deres signaler fyldte luften 345

skrik/fugleskrik: sjøfuglene begynder å vakne op ... deres skrik lyder ind gjennem vore åpne vinduer ... et støt av glæde ... ved å høre disse første fugleskrik 366; jeg tænker ... på sjøfuglenes skrik 333; en fugl svæver over fjældet med et sprængt skrik 384

å gale: en hane galer ... hørte du, sa han, en hane gol ... når du bare er aldeles sikker på at hanen gol 377; noget galer igjen ... nei hvor kan du tro at noget galer igjen ... det var ingenting som gol ... det var bare en høne som gol 378; jeg hører ... en hane som galer nede ved Sirilund ... hørte du, Iselin, en hane gol også til os ... hanen vedblir å gale på Sirilund 378

å høre: jeg kunde tydelig høre årfuglens hutren langt bak i åsen 334; jeg hører en syngende fugl opp ei åsen, det er bare en meise ... hører du en ensartet, ensartet lyd ... ja jeg hører den 357; sjøfuglene begynder å vakne op ... et støt av glæde ... ved å høre disse første fugleskrik 366; en hane galer ... hørte du, sa han, en hane gol 377; jeg hører ... en hane som galer nede ved Sirilund ... hørte du, Iselin, en hane gol også til os 378

å kalde: dyr snuste, fugler kaldte på hverandre 345

å lokke: en meise ... har sittet på samme sted i to nætter og lokket 357

å skrike: jeg ... vaknet ikke igjen før sjøfuglene var begyndt å skrike 334; kråkerne samlet sig i flokker og skrek 337; det var en stor fornøielse å iagtta trostene som sat i trætoppene og stirret mot solen og skrek 339; masser av sjøfugl snadret og skrek i luften og i fjæren 350; langt oppe ved Æggeholmerne skrek og fløi alle kystens fugler 375

å snadre: masser av sjøfugl snadret og skrek i luften og i fjæren 350

å spille: alle fugler tidde, bare årfuglen spillet langt borte, den spillet altid 338

å synge/syngende: jeg hører en syngende fugl oppe i åsen, det er bare en meise 357; nogen fugler begynder å synge når andre tier 347

å tie: alle fugler tidde 338; meisen tidde oppe i åsen, skogen lå død 357; nogen fugler begynder å synge når andre tier 347

å våkne: sjøfuglene begynder å vakne [!] op 366

 

Ved rikets port 1895 (Samlede verker 14: 6-69, 1956. GNF) [substantiv] [verb] [fuglenamn]

fuglelæte:

lyd [utstoppet fugl]: de kan ikke ... si noget, menneskelig talt ... men de får frem en lyd altså 31

å si [utstoppet fugl]: jeg kan også lage dem slik at de i nødsfall kan si noget ... når man klæmmer dem ... ja, de kan ikke læres til å si noget, menneskelig talt ... jeg ... kan lægge ind adskillig i det de sier 31; den er av dem som tænker ... men den sier ikke noget 40

 

Livets spil 1896 (Samlede verker 14: 72-125, 1956. GNF) [til boklister] [til toppen]

fuglelæte:

å gale: en rød hane galer i mig 97; en rød hane gol i Dem 101

 

Siesta 1897 (Samlede verker 3: 7-88, 1954. GNF) [substantiv] [verb] [fuglenamn]

fuglelæte:

å våkne: om en stund ville sjøfuglene våkne 57

 

Aftenrøde 1898 (Samlede verker 14: 128-184, 1956. GNF) [til boklister] [til toppen]

fuglelæte:

å gale: he-he, det er fan gale mig storartet 137

 

Victoria 1898 (Samlede verker 3: 90-162, 1954. GNF) [substantiv] [verb] [fuglenamn]

fuglelæte:

fløiting: han ... lyttet en tidlang til gjøkens fløiting på den andre siden av vågen 127

hanegal: nattogets signal ... lyder som et enkelt hanegal i den stille nat 120

musik: fuglene drev med en vild og lidenskapelig musik, lokket, søkte hverandre 99

sang/fuglesang: en lideskapelig fuglesang sitret i luften omkring ham 127

skrik: han så efter sine fugler ... forstod deres skrik og svarte dem med forskjellige tilrop 91

tungemål: i skogen utenfor byen våknet et spillende liv av ... fugler med fremmede tungemål 120

å høre: de ... hørte fuglene synge i skogene 155

å høres: luften er så stille at orfuglen høres å spille på den andre siden av vågen 119

å leke: det er duft i haven og det leker også stærer i bjørketopperne derute 130

å lokke: fuglene drev med en vild og lidenskapelig musik, lokket, søkte hverandre 99

å lytte: han ... lyttet med vemod til de kjendte fugler som allerede bygget reder i trærne 98

å pludre: og stærene pludret i grenene over deres hoder 137

å sitre: en lideskapelig fuglesang sitret i luften omkring ham 127

å spille/spillende: luften er så stille at orfuglen høres å spille på den andre siden av vågen 119; utenfor byen våknet et spillende liv av ... fugler 120; på den andre siden av vågen begyndte gjøken å spille op 125

å synge: de ... hørte fuglene synge i skogene 155

å våkne: utenfor byen våknet et spillende liv av ... fugler 120

 

Munken Vendt 1902 (Samlede verker 14: 186-375, 1956. GNF) [til boklister] [til toppen]

fuglelæte:

fløit, tenor: så lyder et fløit - det er måsens tenor 343

hanegal: jeg våknet imorges ved solens opgang ... et glædens begeistrede hanegal 199

kor: og straks strømmer koret fra tusen munder 343 [sjøfugl]

sang/fuglesang: hett solskin og stille, med fuglesang fra barskogen 273

å gale: snart tænker jeg hanerne galer 201

å skogre: du ler som en rype som skogrer mot sne 241 [jente]

å strømme: og straks strømmer koret fra tusen munder 343 [sjøfugl]

 

I æventyrland 1903 (Samlede verker 3: 165-290, 1954. GNF) [substantiv] [verb] [fuglenamn]

fuglelæte:

fløit, trille: langt ute fra steppen lyder trækfuglenes forskjellige triller og fløit 184

lyd: da hører jeg en vidunderlig lyd utenfor ... det er stærer 167

tone: det er en skjøn morgen og i parken synger småfuglene med kjendte toner 280

å høre: da hører jeg en vidunderlig lyd utenfor ... det er stærer som pludrer herute167

å lyde: fra steppen lyder trækfuglenes forskjellige triller og fløit 184

å pludre: da hører jeg en vidunderlig lyd utenfor ... det er stærer som pludrer herute167

å synge: det er en skjøn morgen og i parken synger småfuglene med kjendte toner 280

å tie: hver sjøfugl tidde 203

 

Kratskog 1903 (Samlede verker 4: 7-122, 1955. GNF) [til boklister] [til toppen]

fuglelæte:

å gale: si tvetydigheter og å gale op med visestubber 119 [jenter]

å kvitre: og fuglene kvitret høit i de svære kastanjetrær 110

å pludre: oppe på en klippe sitter en klynge store fugler og pludrer 17

 

Dronning Tamara 1903 (Samlede verker 15: 7-71, 1956. GNF) [substantiv] [verb] [fuglenamn]

fuglelæte:

å kakle: hun kaglet som en liten høne og forstod ikke noget 62 [jente]

 

Det vilde kor 1904 (Samlede verker 15: 177-236, 1956. GNF) (Det vilde Kor og andre dikte. Gyldendals klassikere 1993: 9-141; forkorta GK) [til boklister] [til toppen]

fuglelæte:

bulder, æventyrspil: nei maken til bulder og æventyrspil ... og orren slutter at leke 181

røst: de duers røster er hørte 203

skrik: fuglen begynder at leke ... det buldrer av skrik og kampe [GK 18]; og skrikene høres fra Lommen-Lasse, det lyder som skarrende trækspilbasse [GK 102]

spil: lytter mig til et sært og skjælvende forårets spil ... fuglen begynder at leke [GK 18]

trækspilbas: og lommene flyr sine gamle plasser og varsler med skarrende trækspilbasser 235

væsen: de høster sin vin under ... ellevildt væsen av spurvene 202

å bruse: paradisfugler bruser 223

å buldre: fuglen begynder at leke ... det buldrer av skrik og kampe [GK 18]

å gale: det var som jeg gol [folk] 184, 185; det stunder mot regn, for hønerne gol 234

å høre: de duers røster er hørte 203

å kalde: en småfugl kalder sin make [GK 124]

å kvitre: og spurvene kvidrer i trærne 203

å leke: nei maken til bulder og æventyrspil ... og orren slutter [GK 18: fuglen begynder] at leke 181

å lyde, å høres: og skrikene høres fra Lommen-Lasse, det lyder som skarrende trækspilbasse [GK 102]

å skarre/skarrende, å varsle: lommerne ... varsler med [GK 102: lyder som] skarrende trækspilbasser 235

å skjælve/skjælvende: et sårt og skjælvende forårets spil ... fuglen begynder at leke [GK 18]

å spille: da spilte svanen, nu spiller ingen 232

å tie: ti stille, I fugler, og lat mig i fred 217, 218

å tute: uglen i egen høie person vil tute som bare pokker 193

 

Svermere 1904 (Samlede verker 4: 125-185, 1955. GNF) [substantiv] [verb] [fuglenamn]

fuglelæte:

lyd/fuglelyd: fra alle øer og holmer hørtes fuglelyder fra teist og kjeld og måke og ederfugl 143

å gale: hanen ... så ut som den gol ... det var ret at hanen gol 164 [veirhane]

å høres: fra alle øer og holmer hørtes fuglelyder fra teist og kjeld og måke og ederfugl 143

å kurre: de kurret vel i et rum for sig selv 183 [kjærester]

å larme: en morgen larmer fuglene værre end ellers 174

å våkne: solen skinner over verden, måken er våknet, klokken er tre 152

 

Stridende liv 1905 (Samlede verker 4: 189-311, 1955. GNF) [til boklister] [til toppen]

fuglelæte:

bulder, lyd: skogene hjemme stod til sine tider i et eneste bulder av fuglelyder 209

lek: å nei det var ingen videre lek i skogen nu mere 209 [orre, rype]

å gale [kanoner]: la sine sorte haner gale ild over byen 305; magterne lovet å la sine sorte haner gale ved Dardanellerne 307

å hutre: om våren og sommeren hutret orren oppe i åsen 209

å storskratte: om vinteren storskrattet rypen nede i kjærrene 209

 

Under høststjærnen 1906 (Samlede verker 4: 315-395, 1955. GNF) [substantiv] [verb] [fuglenamn]

fuglelæte:

gak: gakgak, gakgak! sier det langt borte ... gakgak! sier det over vore hoder 336 [grågås]

lyd: jeg kjendte lyden, det var grågåsen 336; skogen er blit naken for løv og taus for fuglelyder 349

skrik: kråkerne rasper ut sine skrik ... og spreder sig så ut over jorderne 349

å høre: jeg ... kjendte igjen det ene sted efter det andre ... der hørte vi grågåsen 360

å raspe: kråkerne rasper ut sine skrik 349

å si: gakgak, gakgak! sier det langt borte ... gakgak! sier det over vore hoder 336 [grågås]

 

Benoni 1908 (Samlede verker 5: 7-162, 1955. GNF) [til boklister] [til toppen]

fuglelæte:

kra: kra, kra, sier kråka 100 [herming]

skrik/fugleskrik: Benoni ... forstod nu på de fjærne fugleskrik hvad som kom ... det var silden 18

støi: en uhyre støi av hval og fugl vedblev å stå ut efter havet 18

tusenskrik: med ... et virvar, et tusenskrik av fugler joges silden ind i fjorden 18

å latterle, å skratte: skjorene ... hoppet ... bortover markerne og skrattet og latterlo hele dagen 66

å skrike, å skråle: det omkredser dem en grov mængde kråke og sjur som skriker og skråler svært 104

 

Rosa 1908 (Samlede verker 5: 165-301, 1955. GNF) [substantiv] [verb] [fuglenamn]

fuglelæte:

fuglekvitrer [person]: denne hægtemaker ... han var intet andet end som en ussel komediant og fuglekvitrer 259

kvitter/fuglekvitter [herming]: nu kom hægtemakeren ... og vi hørte fuglekvitter 179; fundet på å kvitre fuglekvitter 217; den gjennemtrængende fuglekvitter 218

lyd/fuglelyd [herming]: han var dertil en god komediant til å efterligne ... fugles lyder 167; hægtemakeren ... denne stakkars person med fuglelydene 185

å høre: nu kom hægtemakeren ... og vi hørte fuglekvitter 179 [herming]

å kvitre [herming]: hægtemakeren står der med sit spil i munden og kvitrer 206; da jeg kom nær nok kvitret han ikke mere 206; står du og kvitrer så sent på nat 206; siden jeg hadde slikt geni for å kvitre 207; fundet på å kvitre fuglekvitter 217; han smælder nu i å kvitre i takt til Overkroppens gang 218; jeg har prøvet å kvitre i ørene på ham 257

å svare, å våkne: han narrer småfuglene til å våkne og svare ham 206

å synge/syngende [herming]: han skjulte et lite spil i munden og kunde synge som en skog fuld av småfugl 167; hægtemakeren ... var en skog med syngende fugler 179

 

En vandrer spiller med sordin 1909 (Samlede verker 5: 305-423, 1955. GNF) [til boklister] [til toppen]

fuglelæte:

hurra: når solen er nede da stemmer ... en lom op sine melankolske hurra fra et avsides fjældvand 305

kvitter: kvitter og sang av fugler som parret sig 343

røst: og hvis en måltrost synger så Gud hvor høit dens røst går 305

sang: kvitter og sang av fugler som parret sig 343; fuglene vantrives her fordi de ikke kan høre hverandres sang 348

tone: en måltrost synger ... og mens den står deroppe på sit høieste slår den pludselig en ret vinkel på sin tone, det er en strek så klar og ren som skåret med diamant 305

virvarslyd: masser av trost jager en kråke ... de sjauer svært, det er som en virvarslyd av ubrukbare kastagnetter 310

å høre: fuglene vantrives her fordi de ikke kan høre hverandres sang 348

å sjaue: masser av trost jager en kråke ... de sjauer svært 310

å stemme op: da stemmer ... en lom op sine melankolske hurra fra et avsides fjældvand 305

å synge: linerlen ... flyr ... oppå et gjærde og synger 305; en måltrost synger ... høit ... klar og ren ... så synger den nedover igjen bløtt og deilig 305

å tie: kvælden lier, alle fugler tier 316

 

Livet ivold 1910 (Samlede verker 15: 74-174, 1956. GNF) [substantiv] [verb] [fuglenamn]

fuglelæte:

[ingen]

 

Den siste glæde 1912 (Samlede verker 7: 7-142, 1955. GNF) [til boklister] [til toppen]

fuglelæte:

lyd: måser fløi hit og dit over alle jorder og sa sine lyd til hverandre 84

å gale: jeg står ikke og utfordrer min motstander og galer imot ham 23 [folk]

å prate: en korp sitter på en høi hammer og prater en gang ned til mig, det var som en jærnøse skrapet mot hammeren 37

å si: måser fløi hit og dit ... og sa sine lyd til hverandre 84

å skrike/skrikende: om litt så jeg Solem komme ... med en skrikende høne under armen 54; nu hadde hun ophørt å skrike 54 [høne]

å spille: da spilte svanen, nu spiller ingen 118

 

Børn av tiden 1913 (Samlede verker 6: 7-189, 1955. GNF) [substantiv] [verb] [fuglenamn]

fuglelæte:

hanegal: et og andet blankt hanegal lyder ned til ham fra Segelfoss 181

kor: det var stundom flere svaner i ett så det blev et kor 54

måseskrik: deres latter og rop er rare som måseskrik 48 [barn]

sang: en svanemor og hendes unge med sin sang mot himlen 109 [mor og barn]

å høre, å spille: igår hørte jeg svanerne spille langt ute 54

å lyde: et og andet blankt hanegal lyder 181

 

Segelfoss by 1915 (Samlede verker 6: 193-447, 1955. GNF) [til boklister] [til toppen]

fuglelæte:

kra: han ... kunde si nogen Segelfossord, men ellers bare det rareste krakra 429; kapteinen ... pratet ustyrtelig krakra 430

alo: vi hørte en svær alo av sjura 363

sang: han lå ... og hørte på svanernes sang langt borte ... og det var en uhyggelig sang ... det var som om vinden svinget på jærnplater, kirkefløier vendtes, store porter gik på hængslerne, hu 204

sjurskrik: ingen sjurskrik, intet varsel, alt er stille 446

skrål: samme kvæld ... holdt sjura et svare skrål ... blir hun uroet ... blir det et stort skrål 355

svanesang: Brorson har skrevet sine deilige svanesange 418 [dikt]

å gale: fan skal gale mig 252; fan gale mig 321

å hvæse: stundom pep de, stundom hvæset de 258 [sjurunger]; sjurungerne gapte og hvæset som smådjævler 258

å høre: vi hørte en svær alo av sjura 363; han lå ... og hørte på svanernes sang langt borte 204

å nidskratte: nu gav hun sig til å ... nidskratte til ham 246 [sjur]

å pipe: stundom pep de, stundom hvæset de 258 [sjurunger]; en forsinket kjeld sprang med høie røde ben bortover fjæren og pep 368

å skratte: sjura er gløgg ... når hun er i sikkerhet sætter hun sig ofte til å skratte 245

å skrike/skrikende: hva i fan skal de vildfuglene skrike så for 205 [svaner]; hun ... la hodet på skrå og skrek ned til ham 246 [sjur]; blir hun uroet da skriker hun og varsler andre sjurer at de også skal skrike godt for sig 355; det er da svært hvor sjura skriker oppe hos os 355; hvad var det sjura skrek så svært for 362; han sier at kom og lat os se hvad sjura skriker for 363; en flok skrikende sjurer forfølger en mand på veien 381; sjura fulgte ham efter veiene og skrek 407; men sjura skriker efter mig 413; svanerne: de skrek så ilde og skræmte ham 418; og sjura - nei sjura skrek ikke 433

å snakke: et fremmed sjurpar ... snakker sig imellem 282

å spille: den lille by var gåt til ro, svanerne spilte langt ute 227; svanerne spiller langt ute som før 228; og ret i sør spiller svanerne 447

å varsle: blir hun uroet da skriker hun og varsler andre sjurer 355; indbrudd hos hr. Holmengrå ... ja og det var det sjura varslet om 362

å ærte: får hun fat i en kat eller hund ærter hun livet av den og har stor moro 245 [sjur]

 

Markens grøde 1917 (Samlede verker 7: 145-397, 1955. GNF) [substantiv] [verb] [fuglenamn]

fuglelæte:

pip: små fugler som stod på ståltråd og som sa pip når de blev klemt på rette sted 389

bulder: den gamle orhøne [Inger] sat og lydde på et søtt bulder [kurtise] 318

lovsang, sang: pludselig høres den første småfugl fra en trætop, den vækker andre, det spør og svarer alle vegne, det er mere end sang, det er lovsang 388

lyd: nede på vandet ligger to græsender, han og hun ... den ene av dem sier noget, en kort lyd, en melodi i tre toner, den andre svarer likelydende 362; Sivert står og ser på fuglene ... en lyd hadde seilet igjennem ham 362 [græsand]; det er orrespil i åserne på flere steder og denne hjemlige lyd gjør utvandreren ... forsagt 388

melodi, sprog, tone: to græsender, han og hun ... den ene av dem sier noget ... en melodi i tre toner, den andre svarer likelydende ... da sier den ene noget igjen og den andre svarer, det er det samme sprog som første gang, men ... det er stemt to oktaver høiere 362

orrespil: det er orrespil i åserne på flere steder og denne hjemlige lyd gjør utvandreren ... forsagt 388

røst: orren spiller hele veien i en eller anden ås ... det er røster, tillysning, våren er kommet 388

snak, tale: hver høst og vår så de grågåsen ... og de hørte hendes snak opi luften, det var som en tale i vildelse 247

tillysning: orren spiller hele veien i en eller anden ås ... det er røster, tillysning, våren er kommet Markens grøde 388

å hvæse: kom ... nær et rypereir og fik en flaksende og hvæsende mor imot sig 247; en rugende rype slår pludselig op ved hans føtter og hvæser vildt 146; rypen har alt store unger og hvæser ikke mere 322

å høre: hver høst og vår så de grågåsen ... og de hørte hendes snak opi luften 247

å høres, å spørre: pludselig høres den første småfugl fra en trætop, den vækker andre, det spør og svarer alle vegne 388

å lyde/likelydende: nede på vandet ligger to græsender, han og hun ... den ene av dem sier noget, en kort lyd, en melodi i tre toner, den andre svarer likelydende ... da sier den ene noget igjen og den andre svarer, det er det samme sprog som første gang, men så frelst at det er en liten salighet: det er stemt to oktaver høiere Markens grøde

å si: to græsender, han og hun ... den ene av dem sier noget ... den andre svarer likelydende ... da sier den ene noget igjen og den andre svarer 362

å skravle: en enkelt skjur ... var begyndt å skravle 293

å skrike/skrikende: hønerne som gik der og ... pludselig skrek uhyre beskadiget efter værpingen 217; det begyndte å stå fugl over stedet, skrikende skjur og kråke 293

å småsnakke: hønerne som gik der og småsnakket ... efter værpingen 217

å spille: orren spiller hele veien i en eller anden ås ... våren er kommet 388

å svare: to græsender, han og hun ... den ene av dem sier noget ... den andre svarer likelydende ... da sier den ene noget igjen og den andre svarer 362; pludselig høres den første småfugl fra en trætop, den vækker andre, det spør og svarer alle vegne 388

 

Konerne ved vandposten 1920 (Samlede verker 8: 7-293, 1955. GNF) [til boklister] [til toppen]

fuglelæte:

brus: et brus av duer slog ned i gaten 21 [bydue]

snak/fuglesnak: et møisommelig tillært hjærnespind ... fuglesnak, en vældig ugreie 180 [folk: boklærdom]

svanesang: så lukker Oliver pakhusdøren for kvælden, den skriker ... pakhusdørens svanesang 72

å harke: da han er like ved målet harker ravnen sakte 76 [jente]; ravnen harker hårdt 77 [jente]

 

Siste kapitel 1923 (Samlede verker 9: 7-301, 1955. GNF) [substantiv] [verb] [fuglenamn]

fuglelæte:

sang/fuglesang: det var også fint veir i dag, stien tør, fuglesang og løvduft i skogen 262

sangfugl: som en ualmindelig indtagende sangfugl 89 [folk]

å kurre: han får hende ned i høiet igjen, og ... længe sitter de og kurrer 144 [folk, som duer]

å skrike: trosten skrek så til mig på veien 11

å snadre: og så begyndte de å snadre halvhøit videre 21 [folk, som ender]

 

Landstrykere 1927 (Samlede verker 10: 7-334, 1955. GNF) [til boklister] [til toppen]

fuglelæte:

prat/fugleprat: grågåsen - å Gud, denne underfulde plog av vinger og fugleprat under himlen 103

skrik: det var heller ikke lommen som hadde skarret et eneste skrik og dermed tiet 204; det er måser ... jeg kjenner igjen de små skrikene deres 231

å prate: måser ... de små skrikene deres ... de prater til hverandre med dem 231

å skarre, å tie: det var heller ikke lommen som hadde skarret et eneste skrik og dermed tiet 204

 

August 1930 (Samlede verker 11: 7-261, 1955. GNF) [substantiv] [verb] [fuglenamn]

fuglelæte:

kykeliky: han blir straks oplagt, svinger stokken og retter sig, kykeliky 215 [herming]

sang/fuglesang: nu er det mai, lyse nætter ... sprættende løv og fuglesang 191

å skrike: en måseflok ... skrek og kastet sig op og ned i luften 170

å synge: nei fuglene sang ikke heller ... nu var de fløiet andre steder hen 191

 

Men livet lever 1933 (Samlede verker 12: 7-315, 1955. GNF) [til boklister] [til toppen]

fuglelæte:

å kvitre: åker og eng vokste og blomstret og duftet, småfugl kvidret 103

å høre, å synge/syngende: komme igjen ... og være helt til påsketider for å høre de syngende svaner 285

 

Ringen sluttet 1936 (Samlede verker 13: 7-240, 1956. GNF) [substantiv] [verb] [fuglenamn]

fuglelæte:

å gale: de prøvet også å gale og lærte det ikke ... de høner, de sørgelige høner i menneskeverdenen 233

å kakle: den ene piken vilde kakle til den andre piken 145; de kaklet sammen men de verpet ikke mere 233 [damehøner]

å skrike/skrikende: vi kom ind i et hus fuldt av fæle dyr og ... skrikende fugler i bur 83

 

På gjengrodde stier 1949 (Samlede verker 15: 239-335, 1956. GNF) [til boklister] [til toppen]

fuglelæte:

spill: vi skal således ikke skyte storfugl på spillet 324

å kakle/kaklende: de kaklende høns på Madagaskar 248 [folk]

 

På turné (GNF 1960: 17-127, v/ Tore Hamsun) [substantiv] [verb] [fuglenamn]

fuglelæte:

[ingen]

 

Artikler 1889-1928 (GNF 1965: 9-148, Fakkelbok 73 v/ Francis Bull) [til boklister] [til toppen]

fuglelæte:

pip: et lidet pip av en fugl i et træ ... gør mig godt 97

lek: hører ... nogen småfugler, de synger ikke ... leken er forbi, rederne er fulde av små 133

orrespil/orfuglespil: en søndags eftermiddag ... en våraften med orfuglespil i øst 10

å høre: ved hvert punktum hørte jeg orhanen oppe i åsen 11; i skogkanten hører jeg nogen småfugler 133

å hutre, å mækre, å ryste, å skoggerle: blot orfuglen sad og huttred langt borte, skoggerlo, klapped med vingerne, mækred og rysted sin lille krop 12

å kalde, å lokke, å synge: i skogkanten hører jeg nogen småfugler, de synger ikke, men kalder litt, nei de lokker ikke mere nu, leken er forbi 133

 

Livsfragmenter (GNF 1988: 9-127, v/ Lars Frode Larsen) [substantiv] [verb] [fuglenamn]

fuglelæte:

sang/fuglesang: al fuglesang ... alt liv og bevægelse er død og borte 106

skrik: de første skrig av en kanarifugl slog ind til mig fra sideværelset 38

å kvitre: og fuglene kvidrede sterkt i de gamle kastanjetrær 43

å skrike: kanarifuglen skreg/havde skreget 39; blot fuglen skreg som rasende i sideværelset 40 [kanarifugl]

 

Over havet (GNF 1990: 9-114, v/ Lars Frode Larsen) [til boklister] [til toppen]

fuglelæte:

kvitter/fuglekvitter: der må endnu være en vis farvetone på himlen foran ham og fuglekvidder omkring ham 55

sang/fuglesang: fuglesang- og Amor- og Psychekjærlighed 26 [i am. litteratur]

skrik: vi nærmer os Amerikas kyst ... fugle med mærkelige skrig, sejl sees i alle retninger 93

å tie: og jeg lægger mig ... når natten dæmrer og fuglen tier i træerne 46

 

Hamsuns polemiske skrifter (GNF 1998: 19-278, v/ Gunvald Hermundstad) [substantiv] [verb] [fuglenamn]

fuglelæte:

kvitter/fuglekvitter: der må endnu være en vis farvetone på himlen fora[n] ham og fuglekvidder omkring ham 47

orrespil/orfuglespil: en søndags eftermiddag ... en våraften med orfuglespil i øst 56

å høre: ved hvert punktum hørte jeg orhanen oppe i åsen 56; så begynder man at høre gjøken og alle fuglene 194 [sitat: J. Turi]

å hutre, å mækre, å skoggerle: blot orfuglen sad og huttred lang[t] borte, skoggerlo, klapped med vingerne, mækred og rysted sin lille krop 57

å ryste: blot orfuglen sad og ... rysted sin lille krop 57; en beilende storfugl som sidder og ryster i sit træ 171

å skrike: di onde ånder ligesom flaksede om sengen med sine svart[e] vinger og skreg lig rovfuglene, når man nærmer sig deres reder 89 [sitat: L. Oftedal]

å synge: solen skinner, fugle synger, himlen er blå 95

å tie: og jeg lægger mig ... når natten dæmrer og fuglen tier i trærne 42

 

Knut Hamsun som han var (GNF 1956: 31-239, v/ Tore Hamsun) [til boklister] [til toppen]

fuglelæte:

å gale: at være hane er vanskeligt, kan man ikke gale godt så klikker det 117

å hoste, å kjike, å skrike: det er som måsen skriker | spriker | og hoster så de kjiker [mot s.] 224

 

Brev til Marie (Aschehoug 1970: 9-263, v/ Tore Hamsun) [substantiv] [verb] [fuglenamn]

fuglelæte:

gak: så klemmer du vel æsken med gakgakerne på 141

kvitter: jeg forstår ikke et kvidder av dette kortvæsen 168

 

Knut Hamsuns brev [I] 1879-1895 (GNF 1994. Tala gjeld brev nr. 1-404) [til boklister] [til toppen]

fuglelæte:

å gale, å høre: en hane gol ... jeg hørte den hane gale 330n

å skrike: der skreg en fugl ... og det var ligefrem spot og skam så den skreg 330n

å støie: hvad fanden støjed nu hanen for og holdt ej sit næb istedet 330n

 

Knut Hamsuns brev [II] 1896-1907 (GNF 1995. Tala gjeld brev nr. 405-779) [substantiv] [verb] [fuglenamn]

fuglelæte:

å gale: at være hane er vanskeligt, kan man ikke gale godt så klikker det 737

å skrike: og her er ikke ti skridt til vandet ... og der skriger lommen 439; her skriger så forfærdelig mange måser (måger) her foran mine vinduer 551

 

Knut Hamsuns brev [III] 1908-1914 (GNF 1996. Tala gjeld brev nr. 780-1285) [til boklister] [til toppen]

fuglelæte:

gak: så klæmmer du vel æsken med gakakerne [!] på 1254

prat/fugleprat: men det fuglepratet liker ikke jeg 1017 [symbolikk i skodespel]

å kvitre: føler ... glæde og velbehag ... når en liden fugl kvidrer i et træ 886

 

Knut Hamsuns brev [IV] 1915-1924

Knut Hamsuns brev [V] 1925-1933

Knut Hamsuns brev [VI] 1934-1950

Knut Hamsuns brev [VII] Supplement [til boklister] [til toppen]

fuglelæte:

[ingen]

 

 

Fuglelæte oppsummering, registrerte lydord og fuglar  [til toppen]

 

lydimitasjon (4 lydar) [lydimitasjon]

gak, kra, kykeliky, pip

 

lydforklaring, substantiv (49 basisord) [substantiv] [til boklister]

alo, brus, bulder, fløit, fløitetone-væld, fløiting, fuglekvitrer, hanegal, harpespil, hurra, hutren, kor, kvitter/fuglekvitter, lek, lovsang, lyd/fuglelyd, melodi, musik, måkeskrik, mål, orrespil/orfuglespil, prat: fugleprat, røst, sang/fuglesang, sangfugl, signal, sjurskrik, skrik/fugleskrik, skrål, snak/fuglesnak, spil, sprog, stemme, støi, svanesang, tale, tenor, tillysning, tone, tonende nät, trille, trækspilbas, tungemål, tusenskrik, utrop, virvarslyd, vårtone, væsen, æventyrspil

 

lydforklaring, verb (58 basisord) [verb] [til boklister]

å: bruse/brusende, buldre, gale, harke, hoste, hutre, hvæse/hvæsende, høre, høres, kakle/kaklende, kalde, kjike, kurre, kvitre, larme, latterle, leke, lokke, lyde/likelydende, lytte, mækre, nidskratte, pipe, pludre, prate, prøve, raspe, ryste, si, sitre, sjaue, skarre/skarrende, skjælve: skjælvende, skoggerle, skogre, skratte, skravle, skrike/skrikende, skråle, småsnakke, snadre, snakke, spille/spillende, spinde, spørre, stemme op, storskratte, strømme, støie, sukke, svare, synge/syngende, tie, traktere, tute, varsle, våkne, ærte

 

fuglar med lydytring (30)  [fuglenamn] [til boklister]

due, ederfugl, fjærfæ: hane/høne, gjøk, græsand, grågås, hængetit, jærnspurv, kanarifugl, kjeld, kråke, linerle, lom, meise, måltrost, måse, orfugl, paradisfugl, ravn, rovfugl, rype, sjur, spurv, storfugl, stær, svane, teist, trost, ugle

 

[til toppen] Tilbake til Hamsun forside

 

Laga av:

Arne A. Frisvoll

Finnmyrvegen 22

7350 Buvika

e-post: arne@diktarbiologi.net