Her følgjer gjennomgang av registreringane for musikk i Olav Nygards bøker og brev
Alfabetisk liste over alle hovudnamn med gruppeplassering
Samleliste: Alfabetisk gjennomgang for registrerte hovudnamn
Boklister: Sidetal for registrerte ord om musikk
Alfabetisk liste over alle hovudnamn med
plasering i gruppe 1-3
1 instrument, 2 musikktype, 3 musikkuttrykk [til gruppene]
akkord [3], boge [3], dans [3], drag [3], dur [3], fele
[1], fløyting [3], hardingfele [1], harmoni [3],
harpe [1], hjal [2], horn [1], hull [2], hymne [2], jalm [3], klang [3],
klokke [1], klunk [3], kvad [2], ljod
[3], lokk [2], lund [3], lyre [1], låt [2], messe [2], musikalsk [3], note
[3], orge [1], reint [3], rytme [3], salme
[2], slått [2], song [2], spel [3], spelemann [3], stev [2], stille [3], streng
[3], sull [2], tone [3], trall [2],
trille [3], understreng [3],
undertone [3], vise [2], ym [3], æolsharpe [1]
Samleliste: Alfabetisk gjennomgang
innan 3 namnegrupper for 47 registrerte hovudnamn [til
boklister]
Søk
på namnegruppene og kom dit.
1 instrument (8): fele, hardingfele, harpe, horn, klokke ▪>bjølle, lyre, orge, æolsharpe
2 musikktype
(14): hjal, hull, hymne, kvad, lokk, låt, messe, salme, slått, song ▪>klagesong ▪>lovsong
▪>syrgjesong ▪>voggesong, stev, sull, trall,
vise
3 musikkuttrykk
(25): akkord, boge, dans, drag, dur, fløyting,
harmoni, jalm, klang, klunk, ljod, lund, musikalsk, note, reint, rytme,
spel, spelemann, stille, streng, tone, trille, understreng, undertone, ym
1 Instrument [2 musikktype] [3 musikkuttrykk] [til boklister]
[til toppen]
fele, hardingfele, harpe, horn, klokke ▪>bjølle, lyre, orge, æolsharpe [til boklister]
fele Dikt i samling 6 [‘D’er berre dirrande strengjer/ i alt som eg kallar mi sjæl;/ fær eg kje spele so flengjer/ eg fela, – og naagauken gjel –.’] [‘Eg sat med mi fele og drog yve streng,/ men hadde kje fagnad av laaten;/ eg sat med ein sjodande flogkjenslespreng;/ men tonen var fatig som fugl utan veng/ og fann korkje laatten ell graaten. | .../ eg saarlo og banna min spelemannsarv/ og hivde mi fele paa varmen. | .../ Den svarte ta fela og alt det som driv/ og lokkar til henne attende.’] [‘Daa klunkar fela i huldreskog/ so lauve bivrar paa greino;/ og vona leikar i all hans hug/ som kaate bekken i reino.’] [‘Daa trippar taa yve tros og lyng/ og skogen liver og andar,/ og fela øser han upp og syng/ til blode gløder som brandar.’] [‘Bekken smyg ut or sitt vetrahi,/ stiller no strengjer paa fela si;/ yleimen leikar som hamlette minne,/ kliv so til fjells og skal livs|yrke finne.’] [‘D’er avdagsdimt med doggfall yve grender,/ paa fjelle søv det siste solarglad/ med fela syng og kvate bogen bender/ seg kaat ikring paa draumkløkkt strengjerad.’]
-sull Dikt i samling l [‘Men huldreskogen er løyndomsfull/ og held han fanga og inne,/ og denne trollslege felesull/ tek all hans traa og hans minne.’]
bergfele-slått Dikt i samling 1 [‘Dei gjekk inn att i salen til staup-sette bord,/ og no drakk dei kje anna enn vin/ som var verka av alde i berga der nord/ og dei leita i kiste og skrin/ etter gullstas og griper til krune og krans;/ etter bergfele-slaatten dei trødde sin dans/ under braglande verboge-skin.’]
helgarfele Dikt i samling 1 [‘Ørville vindar møttest med kvinskrik, bardest og
blidna, og spela paa helgarfela si i skog og skag; verbogarne reiste seg djerve
og litbrikne i varm|yle solregn.’]
trollfelelåt Dikt i samling 1 [‘Med same rann sola/ med velde
og glans,/ og epla fekk tir/ liksom augo i dans. | Mi bråfysne lilja/
som trollfelelaat./ Daa tok eg eit eple/ av tree, og aat.'] [topp instrument] [frekvens] [til boklister] [til samlelista] [til toppen]
Ivar drog bogen Dikt i samling 1 [’Dei køyrde
fraa kyrkja til brudlaup og lag,/ og det dunde av
dansen dei trødde,/ og Ivar drog bogen i kaatræsne drag,/ og paa kinna laag
fysna og glødde.’]
bogedrag paa sylvvavd
streng Dikt i
samling 1 ['Eg høyrer mæle ditt og tykkjest
drøyme/ um vare bogedrag paa sylvvavd streng, –/ aa skal ditt mæle kverve av i
gløyme/ so ingen gud veit stad og kvileseng?']
hardingfele [dette namnet er ikkje bruka av Olav Nygard. I Poesien hos Olav Nygard skriv A. Aarnes (s. 44)
om diktet ‘No reiser kvelden seg’: ”Uttrykket «under sine strengjer» kan tyde
på at han har hardingfelen i tankene: Den har to sett strenger, fire over- og
fire understrenger. Det samme gjelder uttrykk som «understrengs» i diktet «Eg
fann meg kvilestad».” Og (s. 322): ”[H]an (O.N.) bygget sin egen hardingfele og
spilte ved lokale tilstelninger, blant annet sammen med Ingjald Bolstad til
dans på veien på Bolstadøyri.” Med dette som bakgrunn kan namnet fele
òg sikte til hardingfela.]:
under sine strengjer Dikt i samling 1 [‘Det gjeng ei kviskring
gjenom kjørr og lyng,/ og talatrasten skifter ljod og
syng/ med avdagsskjelven under sine strengjer.’]
understreng Dikt i
samling 1 [’Det brune haar yve oksla heng/ og
munnen leikar med smilen, –/ daa skifter slaatten til understreng/ og gjeng til
hjarta som pilen.’]
understrengs Dikt i samling 1 [‘Det spelar
understrengs med ve og vande,/ ei gravsorg upp or
djupe sjøar vell;/ men soldagsfaklar sviv paa straalevengjer/ og sigerskvasst
mot skuggedjupe trengjer.’]
harpe Dikt i samling 3 [1: -pa] [‘Eg brann med eit lovsongskvæde/ til elskhugen, heimsens vord./ No legg eg med øydingsglede/ mi harpe i uvigd jord.’] [‘... i Ariel’s underland;/ der sælesøv alt liv naar spele fengjer/ fraa Ariel’s harpe, smidd av aandehand.’] [‘Men um dagarne var han gladværug, og um kveldarne heldt han gilde fyr vinerne sine; og daa spela dei paa harpa og sa soga.’]
-streng Dikt i samling 3 [2: hor-] [‘All mi æveevne sprengjer/ ut og vert meg ørnevengjer;/ lufta syng som horpestrengjer/ med eg stig til Gimle lund.’] [‘Men dvergen den kaldlynde hermer og lær/ naar huldremøy klagar og horpestreng slær/ so mjukenga bivrar i grendo.’] [‘Det tonar inn som spana svalevengjer/ i flog strauk yve hundra harpestrengjer.’]
allheimsharpe-tone Dikt i samling 1 [‘No sit du (Tore Ørjasæter, på Italia-ferd) ferdaglad i varme sæte,/ ditt auge slær seg fram som falk i flog/ og bringa lyfter seg med bylgjekjæte,/ du sym i skyheim-syner; der er sòg,/ det sæle sudrag i ditt brjost; og læte/ av kverve hjul og akselljom og gnòg/ av sangre fjørstaal – kor det heile sonar/ seg av i sæle allheimsharpe-tonar!’]
helorsharpe Dikt i samling 1 [‘Dei gudar saag eg blødde,/ dei høyrde kor eg kvad/ til klunk fraa helorsharpe, –/ dei skyna eg var glad.’]
himelhorpe Dikt i samling 1 [‘Den hand eg fekk um halsen daa ditt mæle/ var himelhorpur, daa du truskap svor,/ og dine lippur, dei som gav meg sæle/ so nord gjekk um til sud, og sud til nord,/ og auga ditt der eg saag live spele/ so det var heilagbrot aa bruke ord, –/ er dei som nører all min elskhugsfagnad/ i ætt med jorda, og fær hennar lagnad?’], Dikt av Robert Burns 1 [-mm-|ha-] [‘EIN VILLVEN FJELLHEIM. ... Her maatte skaldskap himmelharpa slaa,/ naturen gjenom sjaa med skapar-traa;/ her halvt forsona med ein lagnad ill/ vanheppa sjølv med lette stig for vill;/ i denne grend som fred og einsemd raar/ maa misvon finne balsam for sitt saar/ ...’]
sylvharpe Dikt i samling 1 [‘WERGELAND ... Daa slo grimen sin brureslått, sylvharpa klang/ so prinsessa, den hugskire dros/ etter tusundaars lengting i bergfengsle sprang/ til sin brudgom og svana i ljos.’]
æolsharpe-klang Dikt i samling 1 [sjå eige oppslag: æolsharpe] [topp instrument] [frekvens] [til boklister] [til samlelista] [til toppen]
horn Dikt av Robert Burns 1 [‘Var natt i tun, og yver brun/ skein maanen svalt paa borgemur;/ ei maaltrast song, og dogga hong/ i dropar yver borgemur;/ dei dansa leikne ring-um-reng/ all natt til hanen bles i horn,/ og same umkved song i streng/ um alle Irvine’s fagerborn.’]
klokke Dikt av Robert Burns 1 ['TIL EI UNG GJENTE ... Fagre raudkinn-rose,
tøm/ signingsstaupe ut og bløm,/ til ein kveld i
doggfalls-fred/ balsam-angen baarar ned,/ med' klokkunn skjelv i lauv og lyng/
og fuglann sjelemessa syng;/ daa med syrgjesongen gjeng/ faa di sjel sin
engleveng;/ gjev daa att til moder jord/ den venast ham ho vekte or.’]
–klang Dikt i samling 1 [’Med klokke-klangen/
stig bøner or vaar sut/ paa taare-vangen:/ Lær oss aa
halda ut:/ Ja lær oss, Kriste/ aa sjaa di frelsar-gjerd!’]
gravklokke Dikt i samling 1 [‘Ei gravklokke ringjer til helfest her inne/
og rædd|otten dansar med olmøygde minne,/ og hjarte i
utarste livrøyning hamrar/ med helhestekneggjing i sjælsdjuve glamrar.’]
storsigerklokke Dikt i samling 1 [‘Og naar dei hev naat (!) til det ytste blaa,/ til stjenna i høgaste kring, –/ dei lyt til aa byggje ein
stige daa/ som skal under himelgolvaasen naa,/ og storsigerklokkune kling.’]
trollklokke Dikt i samling 1 [‘Ei trollklokke ringjer til heksefest ute,/ og vindane dansar i kvervel og knute;/ dei yler um rantar
og ropar i hamrar,/ og trollhestekneggjing fraa skyhausen glamrar;/ og
blaaljona sviv gjenom dalane kjapt./ Det kjennest som Gud maa ha gløymt han hev
skapt.’]
årklokke Dikt i samling 1 [’Timann skrid undan og dynjande aarklokkur
slær/ medan det æsande livsdrama gjeng yve tile/ akt
etter akt; og genia med eldkyndlar fer/ flograpt som stjernerap fram og set
høgflod i spile.’]
å
ringje Dikt i samling 1
[sitat ved klokke: trollklokke, ovom]
●bjølle: [topp instrument] [frekvens]
[til boklister] [til samlelista]
[til toppen]
-klang Brevene til Rakel mfl. 1
['Her er kyrarauting og bjølleklang og sætrar og budeiur i kring oss.
Endaa er her stor skog attmed husa. Adr. mi er Lyster sanatorium, Sogn']
å bjølle Brevene til Rakel
mfl. 1 ['Kvitsunhelga skal ho Kari ha brudlaup.
... Eg er baade huga paa det og ikkje. Huga for di me fekk vere saman, men
uhuga for di at me laut vere saman med folk som kom til aa glo oss ut baade
uppe og nede, og bjølle og rubbe og halde ein hundeleven.']
lyre Brevene til Rakel mfl. 1 [‘Men eg hev fenge klaarare auge fyr kor ovende vandt det er aa skrive gagns spel (skodespel). Det hev skræmt meg so eg torer lite leggje ut paa haalisen att. Eg fær nok spele paa lyre (skrive lyrikk) so lenge. Men – eg hev ovhug til eit ryggtak med spelvandskane.’]
orge {-el}:
allheims-orge Dikt i samling 1 [‘I rømda aukast onneglade klotar,/ det æser himlamots av energi,/ og sol-orkanar spelar sine notar/ so allheims-orga styn og bivrar i,/ og kvervel-drakar djupt i solmerg rotar/ so flogeld renn kring æterheimen vid/ paa lande-rydjing. Med titanisk velde/ gjeng livsens urtraa storm mot Kaos’ elde (avkom).’]
æolsharpe:
–klang Dikt i samling 1 [‘NO REISER KVELDEN SEG ... Med linne andardrag stig natta inn,/ med myrke lokkar kringum hals og kinn/ og herdaduk av alvelette eimar./ Og kløkke lundar, æolsharpe-klang,/ ris bljugt som gjenteborn or moderfang/ og sviv paa lettan fot i svale heimar.’]
2 Musikktype [1
instrument] [3 musikkuttrykk] [frekvens] [til boklister] [til samlelista]
[til toppen]
hjal, hull, hymne, kvad, lokk, låt, messe, salme, slått, song
▪>klagesong ▪>lovsong ▪>syrgjesong ▪>voggesong, stev, sull, trall, vise
hjal:
bekkjehjal Dikt i samling 1 [’Det var det mjukmælte bekkjehjal/ i gjenom
blaaøygde næter;/ ein himel laag yve Vangedal/ og sov
i skjelvande æter.’]
dvergmåls-hjal Dikt av
Robert Burns 1 ['Slik maaltrast-song i kvar ein dal!/
Naturen lydde logn og heil/ og svara lint med dvergmaals-hjal/ or skogann rundt
i Ballochmyle.']
lidahjal Dikt i samling 1 [‘Det skymest til i lund og dal/ og dagen
andar ut/ si sjæl i saarblidt lidahjal,/ legg auga att
og sig or sâl/ paa bleikeraude nut.’]
vårløysings-hjal Dikt i samling 1 [‘Liv, eg hev drukke/ drykken du blende meg,/ orvon og lukke,/ liv-ørsla kjende eg./
Vaarløysings-hjale/ drukna i ofse-flaum,/ att stend den svale/ blaaæve-draum.’]
å hjala Dikt i samling 6 [’Naar heimsens vevord vigslar/ mitt rike med
sin eld/ so lovsongstonar hjalar/ i alle mine fjell.’] [‘Aa det er søte
ungdomssviv som kallar/ meg heimatt, heim der eg drog ut i fraa./ Og ringen
renn i hop; i songmod hjalar/ min fyrste vaar igjenom austerdalar.’]
hull:
hamra-hull Dikt i
samling 1 [‘Og vinden sviv i tjuveham og stel/ seg fange fullt av rare ljod
og lundar;/ han fangar sullansong fraa bekk som
stundar,/ han sveiper i si kufte vart og væl/ det linne hamra-hull og
alvespel.’]
hymne Brevene
til Rakel mfl.
1 ['Eg skreiv dikte
under den fyrste stormflod som slo yve meg daa eg freista lese dei engelske
klassikarann paa engelsk; ja nett ei hymne til Shakespeares fødeland.']
livshymne Dikt i samling 1 [‘Blaakyrkja reiser sitt høge kvelv,/ livshymna baarar som storhavsgjelv,/ lokkar paa girøygde
bonna som veider/ gullglirne skuggar paa trolldimme leider.’] [topp musikktype] [frekvens] [til boklister] [til samlelista] [til toppen]
kvad Dikt i samling 5 [2: kvæde] [også om dikt] ['.../ kvitrande kvæde
som anda i ljosæter, dala/ ned i mitt rike som lerkur i vaarsol og onn,/ budde til æveleg song, men fann helhesten sala.'], Dikt av Robert Burns 2 [1: kvede, 1:
kvæde] [‘Og sløskodd, svimrug Pegasus/ han var ein arme
taa-glett./ Apollo gjekk til Vulcans hus/ aa faa seg sko-grev paasett. |
Og Vulcan viljug var og snarp/ og hivde hatt og klæde/ og skodde hesten i ein
svarp/ og fekk til løn eit kvæde.’]
-trong Dikt i samling 1 [‘Maa heller min kvadtrong slite/
og graate i merg og sjæl;/ hi knidiske Afrodite/ vart skjemd av eit skaldegræl.
| Det livde kje mann som vende/ sin hug til det heilagbrot/ aa fjelge hitt
gudekvende/ med smaafagert kvardagskrot.’]
halvkvede [subst.] Brevene til Rakel mfl. 1 [‘Eg stundar etter
storby no, eller eitkvart som er endaa gildare. Lær du? Du tykkjest vel
skyne halvkvede.’]
helsingskvæde Dikt i samling 1 [‘SHAKESPEARE ... Aa, her held fyrespele paa aa spinne/ si raame ut, ei sigersbragd av gjøn/ i Falstaffs
faunland, elsk i æves glede/ daa Romeo høyrer Julies helsingskvæde.’]
høg-kvæde Dikt i samling 1 [‘... paa kne/ kann eg fagne
mi fylgje som reidde meg rom/ her i livheim daa høg-kvæde dura i dôm/ medan
flog-aander fylgde han ned.’]
lerkekvad Dikt i samling 1 ['Det store minne .../ det er i raude
kjenslekjeldur lita/ og kveikjer hugen som eit lerkekvad.']
lovsongskvæde Dikt i samling 1 [‘Eg brann med eit lovsongskvæde/ til
elskhugen, heimsens vord./ No legg eg med øydingsglede/ mi harpe i uvigd
jord.’], Solrenning 1 [-vad] [’Naar
dagen renn i all si bragd/ med lagnaden som oss er lagd/ daa syng eg for deg
lovsongskvad.’]
ukvede [part.] Dikt i
samling 1 [’MITT EINASTE
KVAD ... D’er ukvede endaa;/ ...’]
umkved Dikt av Robert Burns
1 [‘Var natt i tun, og yver brun/ skein maanen svalt paa borgemur;/ ei maaltrast song, og dogga hong/ i dropar yver
borgemur;/ dei dansa leikne ring-um-reng/ all natt til hanen bles i horn,/ og same
umkved song i streng/ um alle Irvine’s fagerborn.’]
å kveda Dikt i samling 3 [’So budde eg lika/ til kyrkjegardsfred./ Paa
grava sit skalden/ og saknar og kved.’]
lokk:
-e/song Dikt i samling 1 [‘Solkongen kom i hug son
sin. Han gav hovsveinen ferdabod, og han yrkte fysnemjuke lokkesongar
aat maanemøyi, og fekk henne til aa gjesta Upphavsalder i jordlund.’]
kulokk Brevene til Rakel
mfl. 1 ['So mange aar (med vanskar)! – De (fru Garborg) treng korkje tenkje
paa det eller svare. Ja eg vil helst det skal blunde av i døyande dvergemaal
som av ein kulokk i fjelle.']
låt Dikt i samling 2
[‘Eg sat med mi fele og drog yve streng,/ men hadde
kje fagnad av laaten;/ eg sat med ein sjodande flogkjenslespreng;/ men tonen var
fatig som fugl utan veng/ og fann korkje laatten ell graaten.’] [‘Og naar det
spelar i huldrelid,/ daa vert han bunden av laaten;/
men naar han raar seg ved morgontid/ daa vaknar grøyma og graaten.’]
trollfelelåt Dikt i samling 1 [‘Med same rann sola/ med
velde og glans,/ og epla fekk tir/ liksom augo i dans. | Mi bråfysne
lilja/ som trollfelelaat./ Daa tok eg eit eple/ av tree, og aat.']
messe: [topp musikktype] [frekvens] [til boklister] [til samlelista]
[til toppen]
sjelemesse Dikt av
Robert Burns 1 ['TIL EI
UNG GJENTE ... Fagre raudkinn-rose, tøm/ signingsstaupe ut og
bløm,/ til ein kveld i doggfalls-fred/ balsam-angen
baarar ned,/ med' klokkunn skjelv i lauv og lyng/ og fuglann sjelemessa syng;/
daa med syrgjesongen gjeng/ faa di sjel sin engleveng;/ gjev daa att til moder
jord/ den venast ham ho vekte or.’]
soningsmesse Dikt i samling 1 [’Gong og annan fekk Midalder hugsott; daa
bygde han kyrkjor og vigde prestar til aa syngje soningsmessor aat seg.’]
salme:
heilagsalm Dikt av
Robert Burns 1 [’Dei røystar i med song paa einfeld gjerd,/
d’er hjartesong, lyft upp or verdsens dur,/ kan hende med «Dundee» paa
flogsongferd,/ ell or «Martyrann» tonar klagen stur,/ ell «Elgin’s» skirsong
hjarto uppvegs snur,/ den venast blom av Skottlands heilagsalm.’]
slått Dikt i samling 4 [’Sjæla er skjelvande strengjer/ og slaatten
er ufødd og varm;/ fær eg kje spele so sprengjer/ den
flogvaksne risen min barm.’]
bergfele-slått Dikt i samling 1 [’.../ etter bergfele-slaatten dei trødde sin
dans/ under braglande verboge-skin.’]
brureslått Dikt i samling 2 ['Eg set meg ned paa elvabard,/ d'er høg og solgod sumar;/ humla spelar brureslaatten/
aat dei hundra blomar.'] [‘WERGELAND ... Daa slo grimen sin brureslått, sylvharpa klang/ so
prinsessa, den hugskire dros/ etter tusundaars lengting i bergfengsle sprang/
til sin brudgom og svana i ljos.’]
høgdags-slått Dikt i samling 1 ['Mitt hugsyn lyfter sine ulevengjer/ og vivrar ut
i stillslegt natteflog;/ det dirrar endaa gjenom
sprengde strengjer/ der høgdags-slaatten svall med brand og sog.']
song Dikt i samling 24 [’Dei ventar seg gjest/ i blaahimelslotte, til
storsigerfest./ No høyrer eg songen som ingen veit raad/ aa syngje med ord ifaa
dalen den graa.’], Dikt av Robert Burns
4 [‘I mjølkekvite hagtornbusk/ sit maaltrastmor med smålyd grusk,/ og trufast make føde finn/ og lettar sut med songen sin.’],
Brevene til Rakel mfl. 2 ['D'er berre
deg (Rakel) eg vil bli tru, og heim hjaa deg vert live draum; – nei ikkje
draum, men røynd og song, og lukke.']
-ar|dronning Dikt i samling 1 ['Aa Albion, du stolte
storhavssvane,/ kor ligg du lett paa sjø! Kor brjoste ber/ seg høgt og
muskelfast mot bylgje-tane!/ .../ Aa milde makt som batt med sterke hender/ den
songardronning ved Europas strender.']
-dis Dikt i samling 1 [‘MANN ... Det var songdiser, bylgjunn med
sylvrende skaut;/ han er fødd, og hans namn det er
mann!/ Det var heimkomegaava, den gullstraum som flaut/ ut or sol-aaren,
helsing til han.’]
-evne Dikt i samling 1 [’WERGELAND | Gamle Eddaheim skolv i ein
flogstyrke-spreng;/ nedi grunnfjell braut songevna paa/ som ein sog-eld; det
dirra i bergbunden streng./ Fram or rømda den dulrame blaa/ steig hin hamhøge
norrøna-genius inn,/ og ein runering glørde og skein/ i titanen si hand.
– Daa skaut kraftsevja stinn/ upp or auren i blod og i bein.’]
-fræg Dikt i samling 1 [‘Eg gjeng til dørs og
kjenner smil paa munnen,/ d’er bylgjekambar av den
gledeflaum/ som bryt seg songfræg gjenom hjartebrunnen/ i bringedjuve, riv med
stryk og straum/ dei graae vettebol som raadde grunnen/ ...’], Dikt av Robert Burns 1 ['Du skogduve,
songfræg so fjelldalen ym,/ du fløytande svarttrast i
tornhola skym,/ du grønkamba vipe, hald hov med din ljod –/ mi fagermøy søv,
høyr eg bed dykk, hald ro.']
-hug Dikt av Robert Burns
1 [‘Renn stilt, blide Afton, langs grasgrøne hall,/
renn stilt, eg fær songhugen søt av ditt svall;/ mi Mary ho søv ved din
sullande straum,/ blid Afton, renn stilt, jag kje burt hennar draum.’]
-magt Dikt i samling 1 [‘Aa kall kje elsken
min fyr avgudsdyrking,/ syn ei min kjærven som ein
bilætgud/ um all mi songmagt ligg i lovords-yrkjing/ til ein, um ein, stødt
same lovsong-skrud.’]
-mod Dikt i samling 1 [‘Aa det er søte
ungdomssviv som kallar/ meg heimatt, heim der eg drog ut i fraa./ Og ringen
renn i hop; i songmod hjalar/ min fyrste vaar igjenom austerdalar.’] [topp musikktype] [frekvens] [til boklister] [til samlelista] [til toppen]
-møy Dikt av Robert Burns [‘Kom songmøy blid, gjev strengen klang;/ fyr heile sumardagen lang/ mitt kvede fær kje i sitt
fang/ kor dyr du er meg, kjære.’]
-stein Dikt i samling 1 [’MANN
... Det ligg songstein i
fara hans; grormolda nyt/ kvart eit slag som hans fotsole gav;/
ut der storbylgjeskavlen um marbakken ryt/ dreg han perlur og dyrder or kav.’]
-sæl Dikt i samling 1 [‘Aa
aatte eg dei sterke kjeldebrunnar/ som stillte floda inn i songsæl straum!/
Men suttungsmjøden slær meg gruvom, tunnar/ som kvervelvindar med min beste
draum/ til skaparmagtenn rister alle grunnar/ og verda styn i flodbrot,
himelflaum.’]
alvesong Dikt i samling 1 [‘Som bylgjeskavlen tung i flodadrage/ slær
minne mot mi hugstrand, og det ror/ ein sylvskir
alvesong med døyvde tonar/ inn yve endelause himels-lonar.’]
bekkjesong Dikt i samling 3 ['Der er bekkjesong i leinar,/ vindspel uppi svale horgjer;/ hjorten søv paa sine
borgjer/ millom sylv og glimesteinar./ Tida slepper tak i taum/ kviler seg og
fell i draum.']
elskhugssong Dikt i samling 1 [’Den staden der eg fyrste gong/ fekk sjaa di
sjæl i augo inne,/ han hev ’kje haatt fyr vaare
minne,/ han gløymde burt vaar elskhugssong./ Aa um i æva einkvarsinne/ han
kviskra um vaar heite trong!’]
flogsongferd Dikt av
Robert Burns 1 [’Dei røystar i med song paa einfeld gjerd,/
d’er hjartesong, lyft upp or verdsens dur,/ kan hende med «Dundee» paa
flogsongferd,/ ell or «Martyrann» tonar klagen stur,/ ell «Elgin’s» skirsong
hjarto uppvegs snur,/ den venast blom av Skottlands heilagsalm.’]
fuglesong Dikt av
Robert Burns 1 ['Men her, aa nei! skal aldri meir/
meg fuglesongen helse heil./ Far vel du Ayr-grend, fagre reir,/
farvel, farvel kjær Ballochmyle.']
havfrusong Dikt i samling 1 [‘Men otten lyfter andlitsdrag/ so runeramt i
glømen rode;/ og gjenom flodgjengd fysnefrode/ let
havfrusong med leikmildt lag.’]
hjartesong Dikt av
Robert Burns 1 [’Dei røystar i med song paa einfeld gjerd,/
d’er hjartesong, lyft upp or verdsens dur,/ kan hende med «Dundee» paa
flogsongferd,/ ell or «Martyrann» tonar klagen stur,/ ell «Elgin’s» skirsong
hjarto uppvegs snur,/ den venast blom av Skottlands heilagsalm.’]
høgsong Dikt i samling 1 [‘SHAKESPEARE ... Sjølv i dei døkke land der Macbeth
skundar/ seg gjenom blodskodd og krev spaadomssvar/ ris sigren bleik blandt
nifse avgrunnshamar/ som djupe grunnstev av hans høgsong stamar.’], Brevene til Rakel mfl. 1 [‘Endaa er
sjæla mi ein høgsong yve live, endaa er det solmorgon
yve alle mine sviv. Og eg trur at alle verdsens trollmagter evlar ikkje aa tyne og sløkkje den evige kjenslebaare i bringa mi.’]
klagesong, sjå ● nedom
lerkesong Dikt i samling 1 ['Det lægste liv er frægdar-daad,/ ein lerkesong i allheims-spele;/ d'er ættar-vinning i den
sæle/ du fær i livsens gjestebod.']
lokkesong Dikt i samling 1 [‘Solkongen kom i hug son
sin. Han gav hovsveinen ferdabod, og han yrkte fysnemjuke lokkesongar
aat maanemøyi, og fekk henne til aa gjesta Upphavsalder i jordlund.’] [topp musikktype] [frekvens] [til boklister] [til samlelista] [til toppen]
lovsong(-), sjå ● nedom
måltrast-song Dikt av
Robert Burns 1 ['Slik maaltrast-song i kvar ein dal.']
rytmesong Dikt i samling 2 [‘Kor fjølden fløder yve
torg og gate!/ Ein rytmesong som sus av store hav!/ Og andlitsrosur
smiler fram med kvate/ halvt løynde sjæleruner, smyg seg av/ i skuggann under
kvardagsminur late,/ ...’]
samsong Dikt i samling 1 [’Eg kjenner den saarsæle spelemannssut/ naar
samsongen durar der inne/ men let seg kje fange, og vil ikkje ut,/ men vert til ein tvinnande, tærande knut/ som aldri gjev
svaling og linne.’]
sfæresong Dikt i samling 2 [1: ’r|s’] [‘Det gjeng ein sælebiv imillom
fjell/ og fræa emnar seg og hamsar fell/ og undrings-øre augo upp seg vender:/ Or djupe himlar slær ein baaregong/ av evig skapings-gir
og sfæresong/ som helsar frendeblidt mot døkke strender.’]
skirsong Dikt av Robert Burns
1 [’Dei røystar i med song paa einfeld gjerd,/ d’er
hjartesong, lyft upp or verdsens dur,/ kan hende med «Dundee» paa
flogsongferd,/ ell or «Martyrann» tonar klagen stur,/ ell «Elgin’s» skirsong
hjarto uppvegs snur,/ den venast blom av Skottlands heilagsalm.’]
storsong Dikt i samling 1 [’Det er den evige storsong/ der sola i
rømdene ror;/ men fuglen gjev liv fyr sin morstrong/
og skaper sjæler av jord.’]
sullansong Dikt i samling 1 [‘Og vinden sviv i tjuveham og stel/ seg
fange fullt av rare ljod og lundar;/ han fangar
sullansong fraa bekk som stundar,/ han sveiper i si kufte vart og væl/ det
linne hamra-hull og alvespel.’]
svanesong Dikt i samling 1 ['Ja, sveipe sjæla inn i avdalsdraumar,/ der freden under blaae skuggar bur,/ der svanesongen stig
fraa logne straumar,/ der tida, ofsesprengd, lik bekk i urd/ kverv burt ...’]
syrgjesong, sjå ● nedom
velfarsong Dikt i samling 1 [’MITT EINASTE KVAD ... D’er lint som ei susing/ i livande
fjell,/ d’er dulramt som jordkjelda/ djupt nedi deld./
D’er løyst som den velfarsong/ sjælene sender/ aat verda naar ut til sitt/
upphav dei vender.’]
voggesong, sjå ● nedom
vårbekkjesong Nordica Bergensia 1 [’Jau ingen kann anna segje enn at alle desse rimelege rettskrivingane
hev ein upphavsdám, ein várbekkjesong kring seg. Men fyl ein tanken
frametter, so segjer han: Váren hev si tid; nár den tida er ute, gjeng det inn
i sumaren og mogningstida, og dá fær alt onnor form og annan farge.’]
ætersong Dikt i samling 1 [‘Min ungdomsvaar skreid fram um mange
blaanar/ i livsens underlege skiftegong;/ men under
vendesoler, kvervemaanar,/ drakk lengten liv av dulram ætersong.’]
å svevnsyngjaDikt i samling 1 [‘TIL «LJAAMANNEN» ... Attende i ditt fang
eg hovud hallar,/ eg blundar av so eg kann betre
sjaa,/ og høyre naar i lauvsus lognt du svallar/ og svevnsyng som med
kvitkoll-tungur smaa.’]
å syngja Dikt i samling 20 [’Han berga si sjæl ut or dansen/ men fekk
henne villfløkt og rengd;/ og draumen som song han til
sæle/ vart blodga til banes og sprengd.’] [’Og i dølne midnattstunder song han
sorgrame songar um den store ættartjoninga.’], Dikt av Robert Burns 7 ['I folna lund Maria syng,/
ho sjølv er vaaren høg og heil;/ og dvergmaal glym i skog og ryng/ farvel,
farvel til Ballochmyle.'], Runor rita
minnet Olav Nygards 1 [‘Ditt auga blenkjer som dogg på blad/ og fagert
tenkjer du, Ulvestad./ I hugen din ei huldre (!) syng,/
mjukt som vindsus i sumarlyng.’], Solrenning
1, Johs. A. Dale: Olav Nygard 1 [‘Og grase gror so grønt i lidi,/ og fugl på tuva syng,/ og
dvergbjørk grønskast sumartidi./ Og bjarte, brune lyng.’], Brevene til Rakel mfl. 1 ['Aa tankane mine syng altid um det same,
og eg tykkjest sjaa deg (Rakel) kor du gjeng i dørene paa Klyvheim; eg er no
mest som kjend der eg og no.']
●klagesong Dikt i samling 2 ['Ætta hev si framleid funne/ ut or natt og
taaketunne;/ liv er mist, men land er vunne;/
endelaust ho endaa traar./ Og den heite sæletrongen/ æser gjenom ættegongen,/
klunkar inn i klagesongen/ yve opne ormesaar.'] ['WERGELAND ... Det dryp vemod som vaarregn paa
blundande eng,/ og det tetnar til taarur paa kinn;/ eg
fær syner av storsyrgjespelet som gjeng/ gjenom verda; eit mæle fell inn/ med
ein klagesong, aukar til stormrop og spør:/ Syn meg djuptanken, meister! Kvi
let/ du ei troll-ætt faa leike med helkunst og glør/
med din solson, so graafjelle græt!’]
●lovsong Brevene til Rakel
mfl. 1 ['Eg hadde ein arm manns lovsong til Wergeland i
vaar, i «Gula.» Eg skulde gjerne ha vilja vist
Dykk (fru Garborg) han, men hev tulla han burt; og d'er uvisst um han kjem i
bok.'] [topp musikktype] [frekvens] [til boklister] [til samlelista] [til toppen]
–jalm Dikt av Robert Burns
1 [’Italske trillur slær som sturteskur/ i øyro, men hev ikkje himmelmalm,/ dei hev kje samklang som rekk upp i lovsong-jalm.’]
–skrud Dikt i samling 1 [‘Aa kall kje elsken
min fyr avgudsdyrking,/ syn ei min kjærven som ein
bilætgud/ um all mi songmagt ligg i lovords-yrkjing/ til ein, um ein, stødt
same lovsong-skrud.’]
-s/kvæde Dikt i samling 1 [‘Eg brann med eit lovsongskvæde/ til
elskhugen, heimsens vord./ No legg eg med øydingsglede/ mi harpe i uvigd
jord.’], Solrenning 1 [-vad] [’Naar
dagen renn i all si bragd/ med lagnaden som oss er lagd/ daa syng eg for deg
lovsongskvad.’]
-s/tone Dikt i samling 1 [’Naar heimsens vevord vigslar/ mitt rike med
sin eld/ so lovsongstonar hjalar/ i alle mine fjell.’], Dikt av Robert Burns 2 ['Syng, blide maaltrast, paa di nakne grein,/ syng, blide fugl, du fangar hugen min./ Sjaa regnsur
aldrug Vinter fær ein glein/ av smil ved kvike lovsongstonen din.']
●syrgjesong Dikt i samling 1 [‘SHAKESPEARE .../ – i audna etter alt stend sigersfana,/ i syrgjesongen berre vemodsklang./ Daa rys kvar utvald jordgrand
nedi grunnen./ Den største strid i mannebarm vert vunnen.’], Dikt av Robert Burns 1
[’ ['TIL EI UNG GJENTE ... Fagre
raudkinn-rose, tøm/ signingsstaupe ut og bløm,/ til
ein kveld i doggfalls-fred/ balsam-angen baarar ned,/ med' klokkunn skjelv i lauv
og lyng/ og fuglann sjelemessa syng;/ daa med syrgjesongen gjeng/ faa di sjel
sin engleveng;/ gjev daa att til moder jord/ den venast ham ho vekte or.’]
●voggesong Dikt i samling 1 ['... Kva er det
meir som hastar/ naar æva syng sin mjuke voggesong/ som dvergmaalsdraumar, aar
og time kastar/ av breide aksler træleklaven trong/ og glid i linnlagd rytme
inn i dansen/ med sola drøyper sylv kring laurbærkransen.'], Johs. A. Dale: Olav Nygard 1 [’Ein
fjellbekk stryk/ so kvikk og kvat/ og syng sin voggesong.’], Brevene til Rakel mfl. 1 [-san-] ['Men
eg sig, seint, seint, men stødt mot det herlege land der ei sjæl høyrer
harmonien som ein voggesang gjenom universe.']
stev: [topp
musikktype] [frekvens] [til boklister] [til samlelista]
[til toppen]
grunnstev Dikt i samling 1 [‘SHAKESPEARE ... Sjølv i dei døkke land der Macbeth
skundar/ seg gjenom blodskodd og krev spaadomssvar/ ris sigren bleik blandt
nifse avgrunnshamar/ som djupe grunnstev av hans høgsong stamar.’]
sull Dikt i samling 1 [’NO KVIL DEG ... Aa varme liv, kor kjært
du aukar paa!/ Du ber det bord der ho sat himelsigna;/
no fær du løn; fraa rike himlar rigna/ det gaavur i ditt fang. Aa kan du
sjaa!/Sjaa sola gjev det skaala, flødefull;/ iraude
bylgjur syg all jordtyngd fraa,/ og æveblaae kved ein fredmild sull,/ og andre
rid med sylvglans, sælegull.’]
-ande Dikt av Robert Burns
1 [‘Renn stilt, blide Afton, langs grasgrøne hall,/
renn stilt, eg fær songhugen søt av ditt svall;/ mi Mary ho søv ved din
sullande straum,/ blid Afton, renn stilt, jag kje burt hennar draum.’]
-an|song Dikt i samling 1 [‘Og vinden sviv i tjuveham og stel/ seg
fange fullt av rare ljod og lundar;/ han fangar
sullansong fraa bekk som stundar,/ han sveiper i si kufte vart og væl/ det
linne hamra-hull og alvespel.’]
felesull Dikt i samling 1 [‘Men huldreskogen er løyndomsfull/ og held
han fanga og inne,/ og denne trollslege felesull/ tek
all hans traa og hans minne.’]
sevjesull Dikt i samling 1 [‘So logne tankar sviv: som sevjesull/ i
lauvsprett – frukt i mogning – haustarsol/ i kveldsmil yve
kvare kornbandsgull –/ blid Sapphos’s kinn – ein pust frå barnemunn –/ eit
timeglas der sanden byter bol –/ ein skogarbekk – ein skald i andlåtsstund.’]
skalde-sull Dikt i samling 1 [‘– Naar kista ho er tom fyr gull,/ og tome fat paa bord,/ daa liver ein av skalde-sull/ og
mygla visdoms-ord.’]
voggesull Dikt i samling 1 [’SAMSON ... Ingen merkar vik til vande/ i hans minespel og
ande,/ trur han vantar lite-grande/ paa sit vit, den
gamle brand./ Lippa bivrar som han mullar/ sine eigne voggesullar,/ augne-opa
glor som nullar,/ kvarmen som ei turrlagd strand,’]
å sulla Dikt i
samling
1 [’Dei baud han (Tore) hit til Liarud,/ til brudlaupsleik og gaman;/ her
dansar dei i helgaskrud/ og syng og sullar saman.’], Dikt av Robert Burns 1 [‘Men endaa blid eg sullar i/ og konge glad
meg syner;/ um lagnadsdisa slær med ris/ og hatigt mot
meg fryner;/ so sant for dø’, eg slit til brød,/ men d’er og alt eg maktar;/
men naar mitt starv gjev mat til tarv/ eg henne lite aktar.’]
trall:
å tralla Dikt i
samling
1 [’Daa hungeren vekte min vilje/ var niste til nøgds aa faa;/ eg tralla og
song utan tanke/ og lo i mot himelen blaa.’], Solrenning 1 [’Og so vert eg fegen/ som fugl paa sin kvist/ og
tonar og trallar;/ Hav takk daa for sisst!’], Brevene til Rakel mfl. 1 [’Du (Rakel)
maa ha god matlost og ete deg holdig, og tralle og læ
– det er vaaren no.’]
vise Brevene til Rakel
mfl. 1 ['Det tek til aa verte lenge sidan me var saman no
– er det 8 vikur eller? Det er lenge. Berre det ikkje vert vel 8 vikur
til fyrr me finnast, og kann hende vel det. Aa hei aa haa, det fær so gaa,
stend det i visa.']
3 Musikkuttrykk [1
instrument] [2 musikktype] [frekvens] [til
boklister] [til samlelista] [til toppen]
akkord, boge, dans, drag, dur, fløyting,
harmoni, jalm, klang, klunk, ljod, lund,
musikalsk, note, reint,
rytme, spel, spelemann,
stille, streng, tone,
trille, understreng, undertone, ym
akkord:
grunnakkord Dikt i samling 1 [’Ho (tida) skirer toe
ut, ho vèl og vandar/ til grunnakkorden gjenom strengjenn kling/ so evig reint
at tonebylgjunn stimlar/ igjenom grortung jord og æterhimlar.’]
boge Dikt i samling 3 [‘D’er avdagsdimt med doggfall yve grender,/ paa fjelle søv det siste solarglad/ med fela
syng og kvate bogen bender/ seg kaat ikring paa draumkløkkt strengjerad.’]
-drag Dikt i samling 1 ['Eg
høyrer mæle ditt og tykkjest drøyme/ um vare bogedrag
paa sylvvavd streng, –/ aa skal ditt mæle kverve av i gløyme/ so ingen gud veit
stad og kvileseng?']
dans Dikt i samling 10 [’Dei køyrde fraa kyrkja til brudlaup og lag,/ og det dunde av dansen dei trødde,/ ...’] [’Smilen er ein
svaavel-/ brand paa bleike kjakar;/ dansen det er
daarehopp/ av den drukne stakar.’], Nordica
Bergensia 1 [’Er det kje meir spel og dans med alle dei rettskrivingane som
er (og dei som etter all von endá ikkje er fødde?).’]
-e/lag Dikt i samling 1 [’Eg vonar me kjem i eit danselag/ naar berre
me liver ei stund.’]
-e/lett [adv.] Dikt i
samling 1 [‘Her kann du kvile deg paa mosefeld./ Hin sæle dag du steig paa
desse steinar/ daa gjekk det danselett um skar og leinar,/
som vind og vengjer yve urd og deld,/ ...’] [topp
musikkuttrykk] [frekvens]
[til boklister] [til
samlelista] [til toppen]
-e/løn Dikt i samling 1 [‘Han dansa med døkkeleitte (!) huldra;/ i danseløn tok ho hans fred;/ no vert han kje varm i sitt
yrke,/ og hjarta er kaldt naar han bed.’]
draugedans Dikt i samling 1 [‘Kann du sjaa draugedans med smil paa
munne?’]
å dansa Dikt i
samling
9 [’Og slaatten losnar i huldreskog/ so rot og runnar kann danse;/ daa stoggar
Einar med stolen hug/ og tek te lyde og anse.’] [’Ein himels her av daglivs
minne dansar/ lik straaleskreider yve
kveldskykransar.’], Dikt av Robert Burns
1 [‘Var natt i tun, og yver brun/ skein maanen svalt paa borgemur;/ ei maaltrast song, og dogga hong/ i dropar yver
borgemur;/ dei dansa leikne ring-um-reng/ all natt til hanen bles i horn,/ og
same umkved song i streng/ um alle Irvine’s fagerborn.’]
drag [boge|-] Dikt
i samling 1 [’Dei køyrde fraa
kyrkja til brudlaup og lag,/ og det dunde av dansen
dei trødde,/ og Ivar drog bogen i kaatræsne drag,/ og paa kinna laag fysna og
glødde.’]
bogedrag Dikt i samling 1 ['Eg
høyrer mæle ditt og tykkjest drøyme/ um vare bogedrag
paa sylvvavd streng, –/ aa skal ditt mæle kverve av i gløyme/ so ingen gud veit
stad og kvileseng?']
dur Dikt i samling 1 [’Tronge øyre, kor du
tanar/ ut din tonetyrste munn!/ Men den sæle songen svanar/ burt i dur fraa
gravlands grunn.’]
å dura Dikt i samling 2 [’Eg
kjenner den saarsæle spelemannssut/ naar samsongen durar der inne/ men let seg kje
fange, og vil ikkje ut,/ men vert til ein tvinnande, tærande knut/ som aldri
gjev svaling og linne.’] [‘... paa kne/ kann eg fagne
mi fylgje som reidde meg rom/ her i livheim daa høg-kvæde dura i dôm/ medan
flog-aander fylgde han ned.’]
fløyting:
fløytande Dikt av Robert Burns 1 ['Du skogduve, songfræg
so fjelldalen ym,/ du fløytande svarttrast i tornhola
skym,/ du grønkamba vipe, hald hov med din ljod –/ mi fagermøy søv, høyr eg bed
dykk, hald ro.']
harmoni Brevene til Rakel
mfl. 1 ['Men eg sig, seint, seint, men stødt mot det herlege land der ei
sjæl høyrer harmonien som ein voggesang (!) gjenom universe.']
jalm: [topp musikkuttrykk] [frekvens] [til boklister] [til samlelista]
[til toppen]
lovsong-jalm Dikt av
Robert Burns 1 [’Italske trillur slær som sturteskur/ i øyro, men hev ikkje
himmelmalm,/ dei hev kje samklang som rekk upp i lovsong-jalm.’]
klang Dikt i samling 1 [‘Ein vinvarm solsjø, bylgjesylv i lonar,/ ei tid som sprang, og endaa sælelang.–/ Daa bytte sansann
bol, alt ljos vart tonar,/ og form vart farge, fargann hadde klang.’]
-djup Dikt av Robert Burns
1 [‘I bringa slær det klangdjup skaldestreng/ der attmed mosgrott einbu-kot eg
gjeng;/den svagescene bygd av hengjeskog,/ den æves
dur av aa i hovlaust flog –’]
bjølleklang Brevene
til Rakel mfl. 1 ['Her er kyrarauting og bjølleklang og
sætrar og budeiur i kring oss. Endaa er her stor skog attmed husa. Adr.
mi er Lyster sanatorium, Sogn']
klokke-klang Dikt i samling 1 [’Med klokke-klangen/ stig bøner or vaar sut/
paa taare-vangen:/ Lær oss aa halda ut:/ Ja lær oss,
Kriste/ aa sjaa di frelsar-gjerd!’]
samklang Dikt av Robert Burns
1 [’Italske trillur slær som sturteskur/ i øyro, men hev ikkje himmelmalm,/ dei hev kje samklang som rekk upp i lovsong-jalm.’], Brevene til Rakel mfl. 1 ['Kann heile denne samklangen vere ei hildring? Maatte kje
tvilarhugen min, som stundom er so sterk at han tyner sjølve stemninga fyrr ho
hev fenge form, møte fram og halde domedag?']
vemodsklang Dikt i samling 1 [‘SHAKESPEARE .../ – i audna etter alt stend sigersfana,/ i syrgjesongen berre vemodsklang./ Daa rys kvar utvald
jordgrand nedi grunnen./ Den største strid i mannebarm vert vunnen.’]
æolsharpe-klang Dikt i samling 1 [‘NO
REISER KVELDEN SEG ... Med linne andardrag stig natta inn,/ med myrke lokkar kringum hals og kinn/ og herdaduk av
alvelette eimar./ Og kløkke lundar, æolsharpe-klang,/ ris bljugt som gjenteborn
or moderfang/ og sviv paa lettan fot i svale heimar.’]
å klinga Dikt i samling 3 [‘Og naar dei hev naat til det ytste blaa,/ til stjenna i høgaste kring, –/ dei lyt til aa byggje ein
stige daa/ som skal under himelgolvaasen naa,/ og storsigerklokkune kling.’] [topp musikkuttrykk] [frekvens] [til boklister] [til samlelista] [til toppen]
klunk Dikt i samling 2 [‘Dei gudar saag eg blødde,/
dei høyrde kor eg kvad/ til klunk fraa helorsharpe, –/ dei skyna eg var glad.’]
å klunka Dikt i
samling
3 [‘Daa klunkar fela i huldreskog/ so lauve bivrar paa greino;/ og vona leikar i
all hans hug/ som kaate bekken i reino.’]
ljod Dikt i samling 1 [’I same stunda sprang det ljod i strengjer,/ og rømda susa under hugsyns-vengjer.’], Dikt av Robert Burns 1 ['Du skogduve, songfræg so fjelldalen ym,/ du fløytande svarttrast i tornhola skym,/ du grønkamba vipe, hald hov med din ljod –/ mi fagermøy søv, høyr eg bed dykk, hald ro.']
-streng Dikt i samling 1 [’MANN ... Han hev ljodstreng i strupe,
den rike manns raad/ utav ord i si tunge, han stend/ som ein steinmann og
tunglesser tanken med daad/ som kann skuve ein
jordklot i vend.’]
siger-ljod Dikt i
samling 1 [’Du tarv kje fæla/ for heimsens stormar no;/
i evig sæla/ du syng med siger-ljod./ Di taara svanar/ fram for Guds aasyns
sol,/ di sorgflod banar/ i Jesu kjærleiks skjol./ Naar hjarta stanar,/ med deg
me der held jol.’]
lund [melodi] Dikt i samling 2 [‘NO REISER KVELDEN SEG ... Med linne andardrag stig natta
inn,/ med myrke lokkar kringum hals og kinn/ og herdaduk
av alvelette eimar./ Og kløkke lundar, æolsharpe-klang,/ ris bljugt som
gjenteborn or moderfang/ og sviv paa lettan fot i svale heimar.’] [‘Og vinden
sviv i tjuveham og stel/ seg fange fullt av rare ljod og lundar;/ han fangar sullansong fraa bekk som stundar,/ han sveiper
i si kufte vart og væl/ det linne hamra-hull og alvespel.’]
musikalsk Brevene
til Rakel mfl. 1 ['Eg meiner at me yngre hev so sterk musikalsk maalsans, og
traar so hardt etter sprokleg rikdom, at me skapar sprok paa den maaten, som
det berre faa gonger vert gjort i eit lands maalsoge.']
note Dikt i samling 1 [‘I rømda aukast onneglade klotar,/ det æser
himlamots av energi,/ og sol-orkanar spelar sine notar/
so allheims-orga styn og bivrar i,/ og kvervel-drakar djupt i solmerg rotar/ so
flogeld renn kring æterheimen vid/ paa lande-rydjing. Med titanisk velde/ gjeng
livsens urtraa storm mot Kaos’ elde.’]
reint [adv.] Dikt
i samling 1 [’Ho (tida) skirer toe ut, ho vèl og
vandar/ til grunnakkorden gjenom strengjenn kling/ so evig reint at
tonebylgjunn stimlar/ igjenom grortung jord og æterhimlar.’] [topp musikkuttrykk] [frekvens] [til boklister] [til samlelista] [til toppen]
rytme Dikt i samling 1 ['... Kva er det
meir som hastar/ naar æva syng sin mjuke voggesong/ som dvergmaalsdraumar, aar og
time kastar/ av breide aksler træleklaven trong/ og glid i linnlagd rytme inn i
dansen/ med sola drøyper sylv kring laurbærkransen.']
-song Dikt i samling 2 [‘Kor
fjølden fløder yve torg og gate!/ Ein rytmesong som sus av store hav!/
Og andlitsrosur smiler fram med kvate/ halvt løynde sjæleruner, smyg seg av/ i
skuggann under kvardagsminur late,/ ...’]
spel Dikt i samling 3 [’Eg vakna av spel uti baaten/ som vogga paa
livsens aa,/ og straumdrage rodde og styrde/ so eg
maatte undrast og sjaa.’], Dikt av Robert
Burns 1 ['Sin husbond og si husmors bod og band/ fær lyden varningsord aa
fylgje vel,/ og gaa til yrkes med ei annsam hand,/ det
kjem eit høve lel til leik og spel.'], Nordica
Bergensia 1 [’Er det kje meir spel og dans med alle dei rettskrivingane som
er (og dei som etter all von endá ikkje er fødde?).’]
-hugnad Dikt i samling 1 [’Eg fekk berre vonløyseløn fyr mitt starv;/ det kvelda til kvides i barmen,/ og trasshugen treivst
der min spelhugnad kvarv;/ eg saarlo og banna min spelemannsarv/ og hivde mi
fele paa varmen.’]
allheims-spel Dikt i samling 1 ['Det lægste liv er frægdar-daad,/ ein lerkesong i allheims-spele;/ d'er ættar-vinning i den
sæle/ du fær i livsens gjestebod.']
alvespel Dikt i samling 1 [‘Og vinden sviv i tjuveham og stel/ seg fange
fullt av rare ljod og lundar;/ han fangar sullansong
fraa bekk som stundar,/ han sveiper i si kufte vart og væl/ det linne
hamra-hull og alvespel.’]
eventyrspel Dikt i samling 1 [’Eg sag etter berging.
Det heppa so vel/ eg fann i eit lag mine like,/ og daa
vart det rettelegt eventyrspel/ so gildt at det song ikkje von i mi sjæl/ um
dagar so ovnøgjes rike.’]
grunn-spel Dikt i samling 1 [’MAGNE .../ øyro spana kring-bygd karm/ ut mot
ljodheim, fus te fange/ livsens grunn-spel i dei mange/ villar-vik i all den
svarm.’]
himelspel Dikt i samling 1 [‘Og søtt or duldom sjølve æva talar/ til
tida, hennar barn, som fekk seg rang/ i heilagstol, fyr di ho berga draumar/
til ljuvlegt himelspel i ævestraumar.’]
narrespel Dikt i samling 1 [’Med unglyden haukar og trør yve voll/ sit dvergen i hamaren hermer, det troll:/ D’er
narrespel alt nedi grendo.’]
storsyrgjespel Dikt i samling 1 ['WERGELAND ... Det dryp vemod som vaarregn paa blundande
eng,/ og det tetnar til taarur paa kinn;/ eg fær syner
av storsyrgjespelet (!) som gjeng/ gjenom verda; eit mæle fell inn/ med ein
klagesong, aukar til stormrop og spør:/ Syn meg djuptanken, meister! Kvi let/
du ei troll-ætt faa leike med helkunst og glør/ med
din solson, so graafjelle græt!’]
sumarspel Dikt i samling 1 [‘Eg kom fraa sumarspel i heid og lid/ og
sjæl og all den sans var gjenom-anda/ av avdalsfred med tagalt elskmod i.’]
å spela Dikt i samling 7 [‘Men um dagarne var han (Fornalder)
gladværug, og um kveldarne heldt han gilde fyr vinerne sine; og daa spela dei
paa harpa og sa soga.’]
spelemann [s.d.]
spelemann Dikt i samling 1 [dikttittel] [topp
musikkuttrykk] [frekvens]
[til boklister] [til
samlelista] [til toppen]
-s/arv Dikt i samling 1 [’Eg fekk berre vonløyseløn fyr mitt starv;/ det kvelda til kvides i barmen,/ og trasshugen treivst
der min spelhugnad kvarv;/ eg saarlo og banna min spelemannsarv/ og hivde mi
fele paa varmen.’]
-s/hug Dikt i samling 1 [’Eg kom til eit hildr og eventyrland/ so
vegane song der eg trødde,/ og huldra hi godlynde tok
meg i hand./ – Men inn under alt, daa eg gaadde ein grand,/ laag
spelemannshugen og blødde.’] [sitat ogsaa nedom, frå same sida]
-s/krakk Dikt i samling 1 [’So gjekk det eit bil.
Og bror vane slo lag,/ og snart kom ein annan eg
kjende, –/ eg helsa paa spelemannshugen ein dag . . ./ Eg gav meg til taps, og
han tok meg i drag/ til spelemannskrakken attende.’]
-s/sut Dikt i samling 1 [’Eg kjenner den saarsæle spelemannssut/ naar
samsongen durar der inne/ men let seg kje fange, og vil ikkje ut,/ men vert til ein tvinnande, tærande knut/ som aldri gjev
svaling og linne.’]
stille [fele|-]:
å stille Dikt i samling 2 [’Han bad meg å stille fyr aalvor min streng,/ han flidde meg bogen i handa/ og sa at no turvte eg spele
paa spreng,/ fyr aara er faae og ruslar og gjeng,/ og evna med villto er
blanda.’], Brevene til Rakel mfl. 1 ['Til eit slikt møte maa alt, baade
i ein og ikring ein vere stillt etter same tonen; utan vert det berre arg
uppeting i staden for hugnad.']
streng Dikt i samling
13 [‘Eg sat med mi fele og drog yve streng,/ men hadde
kje fagnad av laaten;/ eg sat med ein sjodande flogkjenslespreng;/ men tonen
var fatig som fugl utan veng/ og fann korkje laatten ell graaten.’] [‘Det kom
kje ljod i brosten streng,/ og jol i hjarte-lund./ Eg
var ein fugl med broten veng,/ eg berre bad um svevn og seng,/ og higsta meg i
blund.’], Dikt av Robert Burns 4
[‘Kom songmøy blid, gjev strengen klang;/ fyr heile
sumardagen lang/ mitt kvede fær kje i sitt fang/ kor dyr du er meg, kjære.’]
-je/rad Dikt i samling
1 [‘D’er avdagsdimt med doggfall yve grender,/ paa
fjelle søv det siste solarglad/ med fela syng og kvate bogen bender/ seg kaat
ikring paa draumkløkkt strengjerad.’]
horpestreng
Dikt i samling 3 [1: har-] [‘All mi
æveevne sprengjer/ ut og vert meg ørnevengjer;/ lufta
syng som horpestrengjer/ med eg stig til Gimle lund.’] [‘Men dvergen den
kaldlynde hermer og lær/ naar huldremøy klagar og horpestreng slær/ so mjukenga
bivrar i grendo.’] [‘Det tonar inn som spana svalevengjer/ i flog strauk yve hundra harpestrengjer.’]
ljodstreng Dikt i samling
1 [’MANN ... Han
hev ljodstreng i strupe, den rike manns raad/ utav ord i si tunge, han stend/
som ein steinmann og tunglesser tanken med daad/ som kann skuve
ein jordklot i vend.’]
skaldestreng
Dikt av Robert Burns 1 [‘I bringa
slær det klangdjup skaldestreng/ der attmed mosgrott einbu-kot eg gjeng;/den svagescene bygd av hengjeskog,/ den æves dur av aa i
hovlaust flog –’]
å slå
Dikt i samling 1 [horpestreng] [‘Men
dvergen den kaldlynde hermer og lær/ naar huldremøy klagar og horpestreng slær/
so mjukenga bivrar i grendo.’], Dikt av
Robert Burns 1 [’Italske trillur slær som sturteskur/ i øyro, men hev ikkje
himmelmalm,/ dei hev kje samklang som rekk upp i
lovsong-jalm.’]
understreng [s.d.]
[topp musikkuttrykk] [frekvens] [til boklister] [til samlelista] [til toppen]
tone Dikt i samling 3
[‘Som bylgjeskavlen tung i flodadrage/ slær minne mot mi
hugstrand, og det ror/ ein sylvskir alvesong med døyvde tonar/ inn yve
endelause himels-lonar.’], Brevene til
Rakel mfl. 1 ['Til eit slikt møte maa alt, baade i ein og ikring ein vere
stillt etter same tonen; utan vert det berre arg uppeting i staden for hugnad.']
-bylgje Dikt i samling 1
[’Ho (tida) skirer toe ut, ho vèl og vandar/ til
grunnakkorden gjenom strengjenn kling/ so evig reint at tonebylgjunn stimlar/
igjenom grortung jord og æterhimlar.’]
-fyllt Dikt i samling 1
[’Eg høyrer det syng i eit tonefyllt hav/ som ollar fraa evige strender,/ som leikar med himel og græt yve grav;/ men songen er
kvekken og flyr og fer av/ naar boge til strengen eg vender.’]
-sjø
Dikt i samling 1 [’No
svanar dagen ut i kveld og klaare/ og tusund tonesjøar ollar inn/ or
løyndeheimann, og ei blaasval baare/ av lengt og vemod vaknar i mitt sinn.’]
-tyrst Dikt i samling
1 [’Tronge øyre, kor du tanar/ ut din tonetyrste
munn!/ Men den sæle songen svanar/ burt i dur fraa gravlands grunn.’]
allheimsharpe-tone Dikt i samling
1 [‘No sit du ferdaglad i varme sæte,/ ditt auge slær
seg fram som falk i flog/ og bringa lyfter seg med bylgjekjæte,/ du sym i
skyheim-syner; der er sòg,/ det sæle sudrag i ditt brjost; og læte/ av kverve
hjul og akselljom og gnòg/ av sangre fjørstaal – kor det heile sonar/ seg av i
sæle allheimsharpe-tonar!’]
draumetone Dikt i samling
1 [‘Ævesumar, sæleunder/ drøyper sine draumetonar/ ned til jords i
heilagstunder,/ døyvt som sus av høgfjells-lonar.’]
lovsongstone
Dikt i samling 1 [’Naar heimsens
vevord vigslar/ mitt rike med sin eld/ so lovsongstonar hjalar/ i alle mine
fjell.’], Dikt av Robert Burns 2
['Syng, blide maaltrast, paa di nakne grein,/ syng,
blide fugl, du fangar hugen min./ Sjaa regnsur aldrug Vinter fær ein glein/ av
smil ved kvike lovsongstonen din.']
undertone
Brevene til Rakel mfl. 1 ['Lykjelen
til undertonen under storluten av boka (Ved vebande) ligg gøymd paa ein slik
avdøles stad at folkefot kjem sjeldan der.']
å tona Dikt i samling
1 ['Det tonar inn som spana svalevengjer/ i flog strauk yve hundra
harpestrengjer.'], Dikt av Robert Burns
1 ['So vyrdsamt la han huva sidekring,/ graa lokkunn
tunne fell i trøyttlagt tam;/ i skynsam leiting tek hans tankar sving/ av
songann som fraa Zion tona fram;/ og «lat oss halde bøn», han segjer høgtidsam.'],
Solrenning 1 ['Snart er du meg nær,/ og mitt fossande blod/
fær kvila so god./ Og so vert eg fegen/ som fugl paa sin kvist/ og tonar og
trallar:/ Hav takk daa for sisst!']
trille
Dikt av Robert Burns 1 [’Italske
trillur slær som sturteskur/ i øyro, men hev ikkje himmelmalm,/
dei hev kje samklang som rekk upp i lovsong-jalm.’]
elskhugstrille
Dikt av Robert Burns 1 [’So elskmjukt
klukka Ayr mot strand/ med lauvskog lut i mot sin bring,/
og daamrik bjørk og hagtorn spann/ seg elskne rundt den Edens kring./ Og rosunn
tretta blidt um rom/ og fuglann elskhugstrillur song/ til aftanroden heldt sin
dom/ aa, altfor braatt, i dagsens gong.’]
understreng Dikt i samling
2 [’Det brune haar yve oksla heng/ og munnen leikar
med smilen, –/ daa skifter slaatten til understreng/ og gjeng til hjarta som
pilen.’] [‘Det spelar understrengs med
ve og vande,/ ei gravsorg upp or djupe sjøar vell;/
men soldagsfaklar sviv paa straalevengjer/ og sigerskvasst mot skuggedjupe
trengjer.’]
streng
[s.d.]
undertone
Brevene til Rakel mfl. 1 ['Lykjelen
til undertonen under storluten av boka (Ved vebande) ligg gøymd paa ein slik
avdøles stad at folkefot kjem sjeldan der.']
ym:
å yma
Dikt i samling 1 [’Det syng ei aa
inni Vangedal,/ det ym i dulrame lider, –/ min hug er
vaardæmd og nattesval/ med song fraa høgunders tider.’], Dikt av Robert Burns 1 ['Du skogduve, songfræg so fjelldalen ym,/ du fløytande svarttrast i tornhola skym,/ du grønkamba
vipe, hald hov med din ljod –/ mi fagermøy søv, høyr eg bed dykk, hald ro.']
Boklister: Sidetal for registrerte ord om musikk i Olav Nygards bøker og brev [til samlelista] [frekvens] [til toppen]
Dikt i samling 1984 (Norsk Bokreidingslag. 207 s.) (Inneheld fire diktsamlingar og eit tillegg; desse er ikkje skilde ut i namnelistene, sidetalet viser kvar orda er ifrå:)
Flodmaal 1913 (s. 11-47 i Dikt i samling 1984)
Runemaal 1914 (s. 51-81 i Dikt i samling 1984)
Kvæde 1915 (s. 85-114 i Dikt i samling 1984)
Ved vebande 1923 (s. 117-147 i Dikt i samling)
Tillegg (s. 151-183 i Dikt i samling)
Dikt av Robert Burns.
Umsette fraa engelsk. 1923 (s. 9-60. Det norske samlaget)
Runor rita
minnet Olav Nygards 1931 (Nygardsringen.
48 s.)
Solrenning
1933 (s. 5-17.
Manuskript og vignettar)
Johs.
A. Dale: Olav Nygard 1957
(Det norske samlaget. 128 s.) (det nye)
Brevene til Rakel mfl. 2004 (i Aarnes, A. 2004: Poesien hos Olav Nygard. Et dikteralbum. Pax forlag a/s. 343 s.) – Brev til Arne Garborg s. 100-101, Tore Ørjasæter s. 106-115, Ola Raknes s. 138-142, Hulda Garborg s. 165-191, Rakel Nygard s. 192-256, Anton Aure s. 257-259
Dikt
i samling 1984 (Norsk Bokreidingslag.
207 s.)
Flodmaal 1913 (s.
11-47), Runemaal 1914 (s. 51-81), Kvæde 1915 (s. 85-114), Ved vebande 1923
(s. 117-147), Tillegg (s. 151-183) [til
samlelista]
[til toppen]
Musikkord:
instrument: fele 17, 33,
35, 36, 75, 118; -sull 35; bergfele-slått 92; helgarfele 181; trollfelelåt 18; Ivar drog bogen 23; bogedrag
paa sylvvavd streng 12; hardingfele: under sine strengjer 119; understreng 36; understrengs 145; harpe
80, 166, 182 [-pa]; -streng 44 [hor-], 57 [hor-], 131; allheimsharpe-tone 136;
helorsharpe 72; himelhorpe 12; sylvharpe 125; æolsharpe-klang 119; klokke: –klang
153; gravklokke 37; storsigerklokke 16; trollklokke 37; årklokke 141; å ringje
37 [trollklokke]; orge: allheims-orge 159; æolsharpe: –klang 119 [instrument] [frekvens]
musikktype:
hjal: bekkjehjal 69; lidahjal 11;
vårløysings-hjal 101; å hjala 72, 146, 147, 157 [bekk], 158, 161; hull: hamra-hull 123; hymne: livshymne 75; kvad 28, 29, 152, [kvæde:] 80, 141;
-trong 80; helsingskvæde 165; høg-kvæde 92; lerkekvad 51; lovsongskvæde 80;
ukvede [part.] 29; å kveda 18, 30, 60; lokk:
-e/song 181; låt 33, 37;
trollfelelåt 18; messe: soningsmesse
182; slått 17, 35, 36, 118;
bergfele-slått 92; brureslått 120, 125; høgdags-slått 106; song 11, 19, 22, 30, 34, 39, 40, 57, 69, 100, 122, 126, 129, 132,
141, 152, 156, 161, 162, 171, 174, 176, 177, 182; -ar|dronning 163; -dis 134;
-evne 125; -fræg 131; -magt 156; -mod 147; -stein 134; -sæl 135; alvesong 139;
bekkjesong 73, 123, 169; elskhugssong 62; havfrusong 77; høgsong 165; klagesong (sjå ▪>);
lerkesong 100; lokkesong 181; lovsong
(sjå ▪>); rytmesong 165, 176; samsong 34; sfæresong 119, 160
[’r|s’]; storsong 46; sullansong 123; svanesong 137; syrgjesong (sjå ▪>); velfarsong 28; voggesong (sjå ▪>);
ætersong 160; å svevnsyngja 147; å syngja 11, 13, 25, 28, 30, 33, 34, 35, 36,
45, 57, 58, 101, 117, 118, 119, 145, 158, 161, 182; ▪>klagesong
42, 125; ▪>lovsong: –skrud 156;
-s/kvæde 80; -s/tone 72; ▪>syrgjesong 166; ▪>voggesong
145; stev: grunnstev 165; sull 124; -an|song 123; felesull 35;
sevjesull 178; skalde-sull 105; voggesull 95; å sulla 58; trall: å tralla 45 [musikktype] [frekvens]
musikkuttrykk: akkord: grunnakkord 142; boge 23, 34, 118; -drag 12; dans 13, 18, 23, 52, 58, 94, 98, 122, 167, 180; -e/lag 15; -e/lett [adv.] 122; -e/løn 13; draugedans 131; å dansa 13, 35, 37, 58, 94, 98, 122, 167, 180; drag [boge|-] 23; bogedrag 12; dur 129; å dura 34, 92; klang 143; klokke-klang 153; vemodsklang 166; æolsharpe-klang 119; å klinga 16, 125, 142; klunk 72, 121; å klunka 35, 36, 46; ljod 159; -streng 135; siger-ljod 153; lund [melodi] 119, 123; note 159; reint 142 [adv.]; rytme 145; -song 165, 176; spel 44, 45, 100; -hugnad 33; allheims-spel 100; alvespel 123; eventyrspel 33; grunn-spel 87; himelspel 160; narrespel 57; spelemann [s.d.]; storsyrgjespel 125; sumarspel 144; å spela 28, 34, 72, 145, 159, 181, 182; spelemann 33; -s/arv 33; -s/hug 33; -s/krakk 33; -s/sut 34; stille [fele|-]: å stille 34, 75; streng 12, 17, 33, 34, 40, 75, 119, 121, 125, 142, 145, 159, 174; -je/rad 118; horpestreng 44, 57, 131 [har-]; ljodstreng 135; å slå [horpestreng] 57; understreng [s.d.]; tone 33, 139, 143; -bylgje 142, -fyllt 34; -sjø 176; -tyrst 129; allheimsharpe-tone 136; draumetone 129; lovsongstone 72; å tona 131; understreng 36, 145; streng [s.d.]; ym: å yma 69 [musikkuttrykk] [frekvens]
Dikt av Robert Burns. Umsette fraa engelsk. 1923 (s. 9-60. Det norske samlaget) [til samlelista] [til boklister]
Musikkord:
instrument: harpe: himelhorpe 39 [-mm-|ha-]; horn 50; klokke 16 [instrument] [frekvens]
musikktype: hjal: dvergmåls-hjal 17; kvad 21 [kvede], 48 [kvæde]; umkved 50; messe: sjelemesse 16; salme:
heilagsalm 57; song 9, 14, 27, 57;
-fræg 26; -hug 26; -møy 21; flogsongferd 57; fuglesong 9; hjartesong 57; lovsong
(sjå ▪>); måltrast-song 17; skirsong
57; syrgjesong (sjå ▪>);
å syngja 9, 16, 21, 22, 31, 46, 50; ▪>lovsong:
–jalm 57; -s/tone 46, 58; ▪>syrgjesong
16; sull: -ande 26; å sulla 35 [musikktype]
musikkuttrykk: dans: å dansa
50; fløyting: fløytande 26; jalm: lovsong-jalm 57; klang: -djup 39; samklang 57; ljod 26; spel 55; streng 9, 19,
21, 50; skaldestreng 39; å slå [italske trillur] 57; tone: lovsongstone 46, 58; å tona 57; trille 57; elskhugstrille 31; ym:
å yma 26 [musikkuttrykk]
Runor rita minnet Olav Nygards 1931 (Nygardsringen.
48 s.) [til boklister]
Musikkord:
musikktype:
song: å syngja 46 [musikktype]
Solrenning 1933 (s. 5-17.
Manuskript og vignettar) [til
boklister]
Musikkord:
musikktype: kvad: lovsongskvæde 16 [-vad]; song ▪>lovsong: -s/kvæde 16 [-vad]; å syngja 16; trall: å tralla 7 [musikktype] [frekvens]
musikkuttrykk: tone: å tona 7 [musikkuttrykk]
Johs. A. Dale: Olav Nygard 1957 (Det norske samlaget. 128 s.) (det nye)
[til toppen]
Musikkord:
musikktype: song: å syngja 10; ▪>voggesong
10 [musikktype]
Brevene til Rakel mfl. 2004 (i Aarnes, A. 2004: Poesien hos Olav Nygard. Et dikteralbum. Pax forlag a/s. 343 s.) – Brev til Arne Garborg s. 100-101, Tore Ørjasæter s. 106-115, Ola Raknes s. 138-142, Hulda Garborg s. 165-191, Rakel Nygard s. 192-256, Anton Aure s. 257-259 [til boklister] [til toppen]
Musikkord:
instrument: klokke ▪>bjølle: -klang 242; å bjølle 213; lyre 170 [instrument]
musikktype: hymne 175; kvad: halvkvede 226; lokk: kulokk 177; song 142, 221; høgsong 244; lovsong, voggesong (sjå ▪>); å syngja 225; ▪>lovsong 175; ▪>voggesong 113 [-san-]; trall: å tralla 215; vise 226 [musikktype]
musikkuttrykk: harmoni 113; klang: bjølleklang 242; samklang 182; musikalsk 114; stille: å
stille 197; tone 197; undertone 146;
undertone 146 [musikkuttrykk]
Frekvensen av instrumentnamn,
musikktypar og -uttrykk hos Olav Nygard
Rangert
etter førekomst på kor mange sider.
Instrumentnamn [1
instrument]
12
harpe
10
fele
9 klokke
(7) ▪>bjølle (2)
(3) hardingfele
1 horn, lyre, orge, æolsharpe
Lista
ovom ordna alfabetisk.
fele 10, hardingfele (3), harpe 12, horn 1, klokke
(7) ▪>bjølle (2),
lyre 1, orge
1, æolsharpe 1
Musikktypar [2
musikktype]
113 song (99) ▪>klagesong
(2) ▪>lovsong (8) ▪>syrgjesong (1) ▪>voggesong
(3)
19 kvad
10 hjal
9 sull
8 slått
3 låt,
trall
2 hymne, lokk, messe
1 hull, salme, stev, vise
Lista
ovom ordna alfabetisk.
hjal 10, hull 1, hymne 2, kvad 19, lokk 2, låt 3, messe 2, salme 1, slått 8, song (99) ▪>klagesong
(2) ▪>lovsong (8) ▪>syrgjesong (1) ▪>voggesong
(3): 112, stev 1, sull 9, trall 3, vise 1
Musikkuttrykk [3
musikkuttrykk]
25 dans
23 streng
21 spel
17 tone
12 klang
5 klunk,
spelemann
4 boge,
ljod
3 dur,
rytme, stille
2 drag,
lund, trille, understreng, ym
1 akkord,
harmoni, jalm, musikalsk, note, reint, undertone
Lista
ovom ordna alfabetisk.
akkord 1, boge 4, dans 25, drag 2, dur 3, harmoni 1, jalm 1, klang 12, klunk 5, ljod 4, lund 2, musikalsk 1, note 1, reint 1, rytme 3, spel 21, spelemann 5, stille 3, streng 23, tone 17, trille 2, understreng 2, undertone 1, ym 2
Sist revidert 07.04.11
Laga av:
Arne
A. Frisvoll
Finnmyrvegen
22
7350
Buvika
e-post:
arne@diktarbiologi.net