Nygardiana

Olav Nygards litterære musikkord

 

 

Her følgjer gjennomgang av registreringane for musikk i Olav Nygards bøker og brev

 

Alfabetisk liste over alle hovudnamn med gruppeplassering

Samleliste: Alfabetisk gjennomgang for registrerte hovudnamn

Boklister: Sidetal for registrerte ord om musikk

Frekvensen av musikkord

 

Til Olav Nygard forside

 

 

Alfabetisk liste over alle hovudnamn med plasering i gruppe 1-3

1 instrument, 2 musikktype, 3 musikkuttrykk [til gruppene]

 

akkord [3], boge [3], dans [3], drag [3], dur [3], fele [1], fløyting [3], hardingfele [1], harmoni [3], harpe [1], hjal [2], horn [1], hull [2], hymne [2], jalm [3], klang [3], klokke [1], klunk [3], kvad [2], ljod [3], lokk [2], lund [3], lyre [1], låt [2], messe [2], musikalsk [3], note [3], orge [1], reint [3], rytme [3], salme [2], slått [2], song [2], spel [3], spelemann [3], stev [2], stille [3], streng [3], sull [2], tone [3], trall [2], trille [3], understreng [3], undertone [3], vise [2], ym [3], æolsharpe [1]

 

 

Samleliste: Alfabetisk gjennomgang innan 3 namnegrupper for 47 registrerte hovudnamn [til boklister]

Søk på namnegruppene og kom dit. 

 

1 instrument (8): fele, hardingfele, harpe, horn, klokke >bjølle, lyre, orge, æolsharpe

2 musikktype (14): hjal, hull, hymne, kvad, lokk, låt, messe, salme, slått, song >klagesong >lovsong >syrgjesong >voggesong, stev, sull, trall, vise

3 musikkuttrykk (25): akkord, boge, dans, drag, dur, fløyting, harmoni, jalm, klang, klunk, ljod, lund, musikalsk, note, reint, rytme, spel, spelemann, stille, streng, tone, trille, understreng, undertone, ym 

 

 

1 Instrument [2 musikktype] [3 musikkuttrykk] [til boklister] [til toppen]

 

fele, hardingfele, harpe, horn, klokke >bjølle, lyre, orge, æolsharpe [til boklister]

 

fele Dikt i samling 6 [‘D’er berre dirrande strengjer/ i alt som eg kallar mi sjæl;/ fær eg kje spele so flengjer/ eg fela, – og naagauken gjel –.’] [‘Eg sat med mi fele og drog yve streng,/ men hadde kje fagnad av laaten;/ eg sat med ein sjodande flogkjenslespreng;/ men tonen var fatig som fugl utan veng/ og fann korkje laatten ell graaten. | .../ eg saarlo og banna min spelemannsarv/ og hivde mi fele paa varmen. | .../ Den svarte ta fela og alt det som driv/ og lokkar til henne attende.’] [‘Daa klunkar fela i huldreskog/ so lauve bivrar paa greino;/ og vona leikar i all hans hug/ som kaate bekken i reino.’] [‘Daa trippar taa yve tros og lyng/ og skogen liver og andar,/ og fela øser han upp og syng/ til blode gløder som brandar.’] [‘Bekken smyg ut or sitt vetrahi,/ stiller no strengjer paa fela si;/ yleimen leikar som hamlette minne,/ kliv so til fjells og skal livs|yrke finne.’] [‘D’er avdagsdimt med doggfall yve grender,/ paa fjelle søv det siste solarglad/ med fela syng og kvate bogen bender/ seg kaat ikring paa draumkløkkt strengjerad.’]

-sull Dikt i samling l [‘Men huldreskogen er løyndomsfull/ og held han fanga og inne,/ og denne trollslege felesull/ tek all hans traa og hans minne.’]

bergfele-slått Dikt i samling 1 [‘Dei gjekk inn att i salen til staup-sette bord,/ og no drakk dei kje anna enn vin/ som var verka av alde i berga der nord/ og dei leita i kiste og skrin/ etter gullstas og griper til krune og krans;/ etter bergfele-slaatten dei trødde sin dans/ under braglande verboge-skin.’]

helgarfele Dikt i samling 1 [‘Ørville vindar møttest med kvinskrik, bardest og blidna, og spela paa helgarfela si i skog og skag; verbogarne reiste seg djerve og litbrikne i varm|yle solregn.’]

trollfelelåt Dikt i samling 1 [‘Med same rann sola/ med velde og glans,/ og epla fekk tir/ liksom augo i dans. | Mi bråfysne lilja/ som trollfelelaat./ Daa tok eg eit eple/ av tree, og aat.'] [topp instrument] [frekvens] [til boklister] [til samlelista] [til toppen]

Ivar drog bogen Dikt i samling 1 [’Dei køyrde fraa kyrkja til brudlaup og lag,/ og det dunde av dansen dei trødde,/ og Ivar drog bogen i kaatræsne drag,/ og paa kinna laag fysna og glødde.’]

bogedrag paa sylvvavd streng Dikt i samling 1 ['Eg høyrer mæle ditt og tykkjest drøyme/ um vare bogedrag paa sylvvavd streng, –/ aa skal ditt mæle kverve av i gløyme/ so ingen gud veit stad og kvileseng?']

 

hardingfele [dette namnet er ikkje bruka av Olav Nygard. I Poesien hos Olav Nygard skriv A. Aarnes (s. 44) om diktet ‘No reiser kvelden seg’: ”Uttrykket «under sine strengjer» kan tyde på at han har hardingfelen i tankene: Den har to sett strenger, fire over- og fire understrenger. Det samme gjelder uttrykk som «understrengs» i diktet «Eg fann meg kvilestad».” Og (s. 322): ”[H]an (O.N.) bygget sin egen hardingfele og spilte ved lokale tilstelninger, blant annet sammen med Ingjald Bolstad til dans på veien på Bolstadøyri.” Med dette som bakgrunn kan namnet fele òg sikte til hardingfela.]:

under sine strengjer Dikt i samling 1 [‘Det gjeng ei kviskring gjenom kjørr og lyng,/ og talatrasten skifter ljod og syng/ med avdagsskjelven under sine strengjer.’]

understreng Dikt i samling 1 [’Det brune haar yve oksla heng/ og munnen leikar med smilen, –/ daa skifter slaatten til understreng/ og gjeng til hjarta som pilen.’]

understrengs Dikt i samling 1 [‘Det spelar understrengs med ve og vande,/ ei gravsorg upp or djupe sjøar vell;/ men soldagsfaklar sviv paa straalevengjer/ og sigerskvasst mot skuggedjupe trengjer.’]

 

harpe Dikt i samling 3 [1: -pa] [‘Eg brann med eit lovsongskvæde/ til elskhugen, heimsens vord./ No legg eg med øydingsglede/ mi harpe i uvigd jord.’] [‘... i Ariel’s underland;/ der sælesøv alt liv naar spele fengjer/ fraa Ariel’s harpe, smidd av aandehand.’] [‘Men um dagarne var han gladværug, og um kveldarne heldt han gilde fyr vinerne sine; og daa spela dei paa harpa og sa soga.’]

-streng Dikt i samling 3 [2: hor-] [‘All mi æveevne sprengjer/ ut og vert meg ørnevengjer;/ lufta syng som horpestrengjer/ med eg stig til Gimle lund.’] [‘Men dvergen den kaldlynde hermer og lær/ naar huldremøy klagar og horpestreng slær/ so mjukenga bivrar i grendo.’] [‘Det tonar inn som spana svalevengjer/ i flog strauk yve hundra harpestrengjer.’]

allheimsharpe-tone Dikt i samling 1 [‘No sit du (Tore Ørjasæter, på Italia-ferd) ferdaglad i varme sæte,/ ditt auge slær seg fram som falk i flog/ og bringa lyfter seg med bylgjekjæte,/ du sym i skyheim-syner; der er sòg,/ det sæle sudrag i ditt brjost; og læte/ av kverve hjul og akselljom og gnòg/ av sangre fjørstaal – kor det heile sonar/ seg av i sæle allheimsharpe-tonar!’]

helorsharpe Dikt i samling 1 [‘Dei gudar saag eg blødde,/ dei høyrde kor eg kvad/ til klunk fraa helorsharpe, –/ dei skyna eg var glad.’]

himelhorpe Dikt i samling 1 [‘Den hand eg fekk um halsen daa ditt mæle/ var himelhorpur, daa du truskap svor,/ og dine lippur, dei som gav meg sæle/ so nord gjekk um til sud, og sud til nord,/ og auga ditt der eg saag live spele/ so det var heilagbrot aa bruke ord, –/ er dei som nører all min elskhugsfagnad/ i ætt med jorda, og fær hennar lagnad?’], Dikt av Robert Burns 1 [-mm-|ha-] [‘EIN VILLVEN FJELLHEIM. ... Her maatte skaldskap himmelharpa slaa,/ naturen gjenom sjaa med skapar-traa;/ her halvt forsona med ein lagnad ill/ vanheppa sjølv med lette stig for vill;/ i denne grend som fred og einsemd raar/ maa misvon finne balsam for sitt saar/ ...’]

sylvharpe Dikt i samling 1 [‘WERGELAND ... Daa slo grimen sin brureslått, sylvharpa klang/ so prinsessa, den hugskire dros/ etter tusundaars lengting i bergfengsle sprang/ til sin brudgom og svana i ljos.’]

æolsharpe-klang Dikt i samling 1 [sjå eige oppslag: æolsharpe] [topp instrument] [frekvens] [til boklister] [til samlelista] [til toppen]

 

horn Dikt av Robert Burns 1 [‘Var natt i tun, og yver brun/ skein maanen svalt paa borgemur;/ ei maaltrast song, og dogga hong/ i dropar yver borgemur;/ dei dansa leikne ring-um-reng/ all natt til hanen bles i horn,/ og same umkved song i streng/ um alle Irvine’s fagerborn.’]

 

klokke Dikt av Robert Burns 1 ['TIL EI UNG GJENTE ... Fagre raudkinn-rose, tøm/ signingsstaupe ut og bløm,/ til ein kveld i doggfalls-fred/ balsam-angen baarar ned,/ med' klokkunn skjelv i lauv og lyng/ og fuglann sjelemessa syng;/ daa med syrgjesongen gjeng/ faa di sjel sin engleveng;/ gjev daa att til moder jord/ den venast ham ho vekte or.’]

klang Dikt i samling 1 [’Med klokke-klangen/ stig bøner or vaar sut/ paa taare-vangen:/ Lær oss aa halda ut:/ Ja lær oss, Kriste/ aa sjaa di frelsar-gjerd!’]

gravklokke Dikt i samling 1 [‘Ei gravklokke ringjer til helfest her inne/ og rædd|otten dansar med olmøygde minne,/ og hjarte i utarste livrøyning hamrar/ med helhestekneggjing i sjælsdjuve glamrar.’]

storsigerklokke Dikt i samling 1 [‘Og naar dei hev naat (!) til det ytste blaa,/ til stjenna i høgaste kring, –/ dei lyt til aa byggje ein stige daa/ som skal under himelgolvaasen naa,/ og storsigerklokkune kling.’]

trollklokke Dikt i samling 1 [‘Ei trollklokke ringjer til heksefest ute,/ og vindane dansar i kvervel og knute;/ dei yler um rantar og ropar i hamrar,/ og trollhestekneggjing fraa skyhausen glamrar;/ og blaaljona sviv gjenom dalane kjapt./ Det kjennest som Gud maa ha gløymt han hev skapt.’]

årklokke Dikt i samling 1 [’Timann skrid undan og dynjande aarklokkur slær/ medan det æsande livsdrama gjeng yve tile/ akt etter akt; og genia med eldkyndlar fer/ flograpt som stjernerap fram og set høgflod i spile.’]

å ringje Dikt i samling 1 [sitat ved klokke: trollklokke, ovom]

●bjølle: [topp instrument] [frekvens] [til boklister] [til samlelista] [til toppen]

-klang Brevene til Rakel mfl. 1 ['Her er kyrarauting og bjølleklang og sætrar og budeiur i kring oss. Endaa er her stor skog attmed husa. Adr. mi er Lyster sanatorium, Sogn']

å bjølle Brevene til Rakel mfl. 1 ['Kvitsunhelga skal ho Kari ha brudlaup. ... Eg er baade huga paa det og ikkje. Huga for di me fekk vere saman, men uhuga for di at me laut vere saman med folk som kom til aa glo oss ut baade uppe og nede, og bjølle og rubbe og halde ein hundeleven.']

 

lyre Brevene til Rakel mfl. 1 [‘Men eg hev fenge klaarare auge fyr kor ovende vandt det er aa skrive gagns spel (skodespel). Det hev skræmt meg so eg torer lite leggje ut paa haalisen att. Eg fær nok spele paa lyre (skrive lyrikk) so lenge. Men – eg hev ovhug til eit ryggtak med spelvandskane.’]

 

orge {-el}:

allheims-orge Dikt i samling 1 [‘I rømda aukast onneglade klotar,/ det æser himlamots av energi,/ og sol-orkanar spelar sine notar/ so allheims-orga styn og bivrar i,/ og kvervel-drakar djupt i solmerg rotar/ so flogeld renn kring æterheimen vid/ paa lande-rydjing. Med titanisk velde/ gjeng livsens urtraa storm mot Kaos’ elde (avkom).’]

 

æolsharpe:

klang Dikt i samling 1 [‘NO REISER KVELDEN SEG ... Med linne andardrag stig natta inn,/ med myrke lokkar kringum hals og kinn/ og herdaduk av alvelette eimar./ Og kløkke lundar, æolsharpe-klang,/ ris bljugt som gjenteborn or moderfang/ og sviv paa lettan fot i svale heimar.’]

 

 

2 Musikktype [1 instrument] [3 musikkuttrykk] [frekvens] [til boklister] [til samlelista] [til toppen]

 

hjal, hull, hymne, kvad, lokk, låt, messe, salme, slått, song >klagesong >lovsong >syrgjesong >voggesong, stev, sull, trall, vise

 

hjal:

bekkjehjal Dikt i samling 1 [’Det var det mjukmælte bekkjehjal/ i gjenom blaaøygde næter;/ ein himel laag yve Vangedal/ og sov i skjelvande æter.’]

dvergmåls-hjal Dikt av Robert Burns 1 ['Slik maaltrast-song i kvar ein dal!/ Naturen lydde logn og heil/ og svara lint med dvergmaals-hjal/ or skogann rundt i Ballochmyle.']

lidahjal Dikt i samling 1 [‘Det skymest til i lund og dal/ og dagen andar ut/ si sjæl i saarblidt lidahjal,/ legg auga att og sig or sâl/ paa bleikeraude nut.’]

vårløysings-hjal Dikt i samling 1 [‘Liv, eg hev drukke/ drykken du blende meg,/ orvon og lukke,/ liv-ørsla kjende eg./ Vaarløysings-hjale/ drukna i ofse-flaum,/ att stend den svale/ blaaæve-draum.’]

å hjala Dikt i samling 6 [’Naar heimsens vevord vigslar/ mitt rike med sin eld/ so lovsongstonar hjalar/ i alle mine fjell.’] [‘Aa det er søte ungdomssviv som kallar/ meg heimatt, heim der eg drog ut i fraa./ Og ringen renn i hop; i songmod hjalar/ min fyrste vaar igjenom austerdalar.’]

 

hull:

hamra-hull Dikt i samling 1 [‘Og vinden sviv i tjuveham og stel/ seg fange fullt av rare ljod og lundar;/ han fangar sullansong fraa bekk som stundar,/ han sveiper i si kufte vart og væl/ det linne hamra-hull og alvespel.’]

 

hymne Brevene til Rakel mfl. 1 ['Eg skreiv dikte under den fyrste stormflod som slo yve meg daa eg freista lese dei engelske klassikarann paa engelsk; ja nett ei hymne til Shakespeares fødeland.']

livshymne Dikt i samling 1 [‘Blaakyrkja reiser sitt høge kvelv,/ livshymna baarar som storhavsgjelv,/ lokkar paa girøygde bonna som veider/ gullglirne skuggar paa trolldimme leider.’] [topp musikktype] [frekvens] [til boklister] [til samlelista] [til toppen]

 

kvad Dikt i samling 5 [2: kvæde] [også om dikt] ['.../ kvitrande kvæde som anda i ljosæter, dala/ ned i mitt rike som lerkur i vaarsol og onn,/ budde til æveleg song, men fann helhesten sala.'], Dikt av Robert Burns 2 [1: kvede, 1: kvæde] [‘Og sløskodd, svimrug Pegasus/ han var ein arme taa-glett./ Apollo gjekk til Vulcans hus/ aa faa seg sko-grev paasett. | Og Vulcan viljug var og snarp/ og hivde hatt og klæde/ og skodde hesten i ein svarp/ og fekk til løn eit kvæde.’]

-trong Dikt i samling 1 [‘Maa heller min kvadtrong slite/ og graate i merg og sjæl;/ hi knidiske Afrodite/ vart skjemd av eit skaldegræl. | Det livde kje mann som vende/ sin hug til det heilagbrot/ aa fjelge hitt gudekvende/ med smaafagert kvardagskrot.’]

halvkvede [subst.] Brevene til Rakel mfl. 1 [‘Eg stundar etter storby no, eller eitkvart som er endaa gildare. Lær du? Du tykkjest vel skyne halvkvede.’]

helsingskvæde Dikt i samling 1 [‘SHAKESPEARE ... Aa, her held fyrespele paa aa spinne/ si raame ut, ei sigersbragd av gjøn/ i Falstaffs faunland, elsk i æves glede/ daa Romeo høyrer Julies helsingskvæde.’]

høg-kvæde Dikt i samling 1 [‘... paa kne/ kann eg fagne mi fylgje som reidde meg rom/ her i livheim daa høg-kvæde dura i dôm/ medan flog-aander fylgde han ned.’]

lerkekvad Dikt i samling 1 ['Det store minne .../ det er i raude kjenslekjeldur lita/ og kveikjer hugen som eit lerkekvad.']

lovsongskvæde Dikt i samling 1 [‘Eg brann med eit lovsongskvæde/ til elskhugen, heimsens vord./ No legg eg med øydingsglede/ mi harpe i uvigd jord.’], Solrenning 1 [-vad] [’Naar dagen renn i all si bragd/ med lagnaden som oss er lagd/ daa syng eg for deg lovsongskvad.’]

ukvede [part.] Dikt i samling 1 [’MITT EINASTE KVAD ... D’er ukvede endaa;/ ...’]

umkved Dikt av Robert Burns 1 [‘Var natt i tun, og yver brun/ skein maanen svalt paa borgemur;/ ei maaltrast song, og dogga hong/ i dropar yver borgemur;/ dei dansa leikne ring-um-reng/ all natt til hanen bles i horn,/ og same umkved song i streng/ um alle Irvine’s fagerborn.’]

å kveda Dikt i samling 3 [’So budde eg lika/ til kyrkjegardsfred./ Paa grava sit skalden/ og saknar og kved.’]

 

lokk:

-e/song Dikt i samling 1 [‘Solkongen kom i hug son sin. Han gav hovsveinen ferdabod, og han yrkte fysnemjuke lokkesongar aat maanemøyi, og fekk henne til aa gjesta Upphavsalder i jordlund.’]

kulokk Brevene til Rakel mfl. 1 ['So mange aar (med vanskar)! – De (fru Garborg) treng korkje tenkje paa det eller svare. Ja eg vil helst det skal blunde av i døyande dvergemaal som av ein kulokk i fjelle.']

 

låt Dikt i samling 2 [‘Eg sat med mi fele og drog yve streng,/ men hadde kje fagnad av laaten;/ eg sat med ein sjodande flogkjenslespreng;/ men tonen var fatig som fugl utan veng/ og fann korkje laatten ell graaten.’] [‘Og naar det spelar i huldrelid,/ daa vert han bunden av laaten;/ men naar han raar seg ved morgontid/ daa vaknar grøyma og graaten.’]

trollfelelåt Dikt i samling 1 [‘Med same rann sola/ med velde og glans,/ og epla fekk tir/ liksom augo i dans. | Mi bråfysne lilja/ som trollfelelaat./ Daa tok eg eit eple/ av tree, og aat.']

 

messe: [topp musikktype] [frekvens] [til boklister] [til samlelista] [til toppen]

sjelemesse Dikt av Robert Burns 1 ['TIL EI UNG GJENTE ... Fagre raudkinn-rose, tøm/ signingsstaupe ut og bløm,/ til ein kveld i doggfalls-fred/ balsam-angen baarar ned,/ med' klokkunn skjelv i lauv og lyng/ og fuglann sjelemessa syng;/ daa med syrgjesongen gjeng/ faa di sjel sin engleveng;/ gjev daa att til moder jord/ den venast ham ho vekte or.’]

soningsmesse Dikt i samling 1 [’Gong og annan fekk Midalder hugsott; daa bygde han kyrkjor og vigde prestar til aa syngje soningsmessor aat seg.’]

 

salme:

heilagsalm Dikt av Robert Burns 1 [’Dei røystar i med song paa einfeld gjerd,/ d’er hjartesong, lyft upp or verdsens dur,/ kan hende med «Dundee» paa flogsongferd,/ ell or «Martyrann» tonar klagen stur,/ ell «Elgin’s» skirsong hjarto uppvegs snur,/ den venast blom av Skottlands heilagsalm.’]

 

slått Dikt i samling 4 [’Sjæla er skjelvande strengjer/ og slaatten er ufødd og varm;/ fær eg kje spele so sprengjer/ den flogvaksne risen min barm.’]

bergfele-slått Dikt i samling 1 [’.../ etter bergfele-slaatten dei trødde sin dans/ under braglande verboge-skin.’]

brureslått Dikt i samling 2 ['Eg set meg ned paa elvabard,/ d'er høg og solgod sumar;/ humla spelar brureslaatten/ aat dei hundra blomar.'] [‘WERGELAND ... Daa slo grimen sin brureslått, sylvharpa klang/ so prinsessa, den hugskire dros/ etter tusundaars lengting i bergfengsle sprang/ til sin brudgom og svana i ljos.’]

høgdags-slått Dikt i samling 1 ['Mitt hugsyn lyfter sine ulevengjer/ og vivrar ut i stillslegt natteflog;/ det dirrar endaa gjenom sprengde strengjer/ der høgdags-slaatten svall med brand og sog.']

 

song Dikt i samling 24 [’Dei ventar seg gjest/ i blaahimelslotte, til storsigerfest./ No høyrer eg songen som ingen veit raad/ aa syngje med ord ifaa dalen den graa.’], Dikt av Robert Burns 4 [‘I mjølkekvite hagtornbusk/ sit maaltrastmor med smålyd grusk,/ og trufast make føde finn/ og lettar sut med songen sin.’], Brevene til Rakel mfl. 2 ['D'er berre deg (Rakel) eg vil bli tru, og heim hjaa deg vert live draum; – nei ikkje draum, men røynd og song, og lukke.']

-ar|dronning Dikt i samling 1 ['Aa Albion, du stolte storhavssvane,/ kor ligg du lett paa sjø! Kor brjoste ber/ seg høgt og muskelfast mot bylgje-tane!/ .../ Aa milde makt som batt med sterke hender/ den songardronning ved Europas strender.']

-dis Dikt i samling 1 [‘MANN ... Det var songdiser, bylgjunn med sylvrende skaut;/ han er fødd, og hans namn det er mann!/ Det var heimkomegaava, den gullstraum som flaut/ ut or sol-aaren, helsing til han.’]

-evne Dikt i samling 1 [’WERGELAND | Gamle Eddaheim skolv i ein flogstyrke-spreng;/ nedi grunnfjell braut songevna paa/ som ein sog-eld; det dirra i bergbunden streng./ Fram or rømda den dulrame blaa/ steig hin hamhøge norrøna-genius inn,/ og ein runering glørde og skein/ i titanen si hand. – Daa skaut kraftsevja stinn/ upp or auren i blod og i bein.’]

-fræg Dikt i samling 1 [‘Eg gjeng til dørs og kjenner smil paa munnen,/ d’er bylgjekambar av den gledeflaum/ som bryt seg songfræg gjenom hjartebrunnen/ i bringedjuve, riv med stryk og straum/ dei graae vettebol som raadde grunnen/ ...’], Dikt av Robert Burns 1 ['Du skogduve, songfræg so fjelldalen ym,/ du fløytande svarttrast i tornhola skym,/ du grønkamba vipe, hald hov med din ljod –/ mi fagermøy søv, høyr eg bed dykk, hald ro.']

-hug Dikt av Robert Burns 1 [‘Renn stilt, blide Afton, langs grasgrøne hall,/ renn stilt, eg fær songhugen søt av ditt svall;/ mi Mary ho søv ved din sullande straum,/ blid Afton, renn stilt, jag kje burt hennar draum.’]

-magt Dikt i samling 1 [‘Aa kall kje elsken min fyr avgudsdyrking,/ syn ei min kjærven som ein bilætgud/ um all mi songmagt ligg i lovords-yrkjing/ til ein, um ein, stødt same lovsong-skrud.’]

-mod Dikt i samling 1 [‘Aa det er søte ungdomssviv som kallar/ meg heimatt, heim der eg drog ut i fraa./ Og ringen renn i hop; i songmod hjalar/ min fyrste vaar igjenom austerdalar.’] [topp musikktype] [frekvens] [til boklister] [til samlelista] [til toppen]

-møy Dikt av Robert Burns [‘Kom songmøy blid, gjev strengen klang;/ fyr heile sumardagen lang/ mitt kvede fær kje i sitt fang/ kor dyr du er meg, kjære.’]

-stein Dikt i samling 1 [’MANN ... Det ligg songstein i fara hans; grormolda nyt/ kvart eit slag som hans fotsole gav;/ ut der storbylgjeskavlen um marbakken ryt/ dreg han perlur og dyrder or kav.’]

-sæl Dikt i samling 1 [‘Aa aatte eg dei sterke kjeldebrunnar/ som stillte floda inn i songsæl straum!/ Men suttungsmjøden slær meg gruvom, tunnar/ som kvervelvindar med min beste draum/ til skaparmagtenn rister alle grunnar/ og verda styn i flodbrot, himelflaum.’]

alvesong Dikt i samling 1 [‘Som bylgjeskavlen tung i flodadrage/ slær minne mot mi hugstrand, og det ror/ ein sylvskir alvesong med døyvde tonar/ inn yve endelause himels-lonar.’]

bekkjesong Dikt i samling 3 ['Der er bekkjesong i leinar,/ vindspel uppi svale horgjer;/ hjorten søv paa sine borgjer/ millom sylv og glimesteinar./ Tida slepper tak i taum/ kviler seg og fell i draum.']

elskhugssong Dikt i samling 1 [’Den staden der eg fyrste gong/ fekk sjaa di sjæl i augo inne,/ han hev ’kje haatt fyr vaare minne,/ han gløymde burt vaar elskhugssong./ Aa um i æva einkvarsinne/ han kviskra um vaar heite trong!’]

flogsongferd Dikt av Robert Burns 1 [’Dei røystar i med song paa einfeld gjerd,/ d’er hjartesong, lyft upp or verdsens dur,/ kan hende med «Dundee» paa flogsongferd,/ ell or «Martyrann» tonar klagen stur,/ ell «Elgin’s» skirsong hjarto uppvegs snur,/ den venast blom av Skottlands heilagsalm.’]

fuglesong Dikt av Robert Burns 1 ['Men her, aa nei! skal aldri meir/ meg fuglesongen helse heil./ Far vel du Ayr-grend, fagre reir,/ farvel, farvel kjær Ballochmyle.']

havfrusong Dikt i samling 1 [‘Men otten lyfter andlitsdrag/ so runeramt i glømen rode;/ og gjenom flodgjengd fysnefrode/ let havfrusong med leikmildt lag.’]

hjartesong Dikt av Robert Burns 1 [’Dei røystar i med song paa einfeld gjerd,/ d’er hjartesong, lyft upp or verdsens dur,/ kan hende med «Dundee» paa flogsongferd,/ ell or «Martyrann» tonar klagen stur,/ ell «Elgin’s» skirsong hjarto uppvegs snur,/ den venast blom av Skottlands heilagsalm.’]

høgsong Dikt i samling 1 [‘SHAKESPEARE ... Sjølv i dei døkke land der Macbeth skundar/ seg gjenom blodskodd og krev spaadomssvar/ ris sigren bleik blandt nifse avgrunnshamar/ som djupe grunnstev av hans høgsong stamar.’], Brevene til Rakel mfl. 1 [‘Endaa er sjæla mi ein høgsong yve live, endaa er det solmorgon yve alle mine sviv. Og eg trur at alle verdsens trollmagter evlar ikkje aa tyne og sløkkje den evige kjenslebaare i bringa mi.’]

klagesong, sjå nedom

lerkesong Dikt i samling 1 ['Det lægste liv er frægdar-daad,/ ein lerkesong i allheims-spele;/ d'er ættar-vinning i den sæle/ du fær i livsens gjestebod.']

lokkesong Dikt i samling 1 [‘Solkongen kom i hug son sin. Han gav hovsveinen ferdabod, og han yrkte fysnemjuke lokkesongar aat maanemøyi, og fekk henne til aa gjesta Upphavsalder i jordlund.’] [topp musikktype] [frekvens] [til boklister] [til samlelista] [til toppen]

lovsong(-), sjå nedom

måltrast-song Dikt av Robert Burns 1 ['Slik maaltrast-song i kvar ein dal.']

rytmesong Dikt i samling 2 [‘Kor fjølden fløder yve torg og gate!/ Ein rytmesong som sus av store hav!/ Og andlitsrosur smiler fram med kvate/ halvt løynde sjæleruner, smyg seg av/ i skuggann under kvardagsminur late,/ ...’]

samsong Dikt i samling 1 [’Eg kjenner den saarsæle spelemannssut/ naar samsongen durar der inne/ men let seg kje fange, og vil ikkje ut,/ men vert til ein tvinnande, tærande knut/ som aldri gjev svaling og linne.’]

sfæresong Dikt i samling 2 [1: ’r|s’] [‘Det gjeng ein sælebiv imillom fjell/ og fræa emnar seg og hamsar fell/ og undrings-øre augo upp seg vender:/ Or djupe himlar slær ein baaregong/ av evig skapings-gir og sfæresong/ som helsar frendeblidt mot døkke strender.’]

skirsong Dikt av Robert Burns 1 [’Dei røystar i med song paa einfeld gjerd,/ d’er hjartesong, lyft upp or verdsens dur,/ kan hende med «Dundee» paa flogsongferd,/ ell or «Martyrann» tonar klagen stur,/ ell «Elgin’s» skirsong hjarto uppvegs snur,/ den venast blom av Skottlands heilagsalm.’]

storsong Dikt i samling 1 [’Det er den evige storsong/ der sola i rømdene ror;/ men fuglen gjev liv fyr sin morstrong/ og skaper sjæler av jord.’]

sullansong Dikt i samling 1 [‘Og vinden sviv i tjuveham og stel/ seg fange fullt av rare ljod og lundar;/ han fangar sullansong fraa bekk som stundar,/ han sveiper i si kufte vart og væl/ det linne hamra-hull og alvespel.’]

svanesong Dikt i samling 1 ['Ja, sveipe sjæla inn i avdalsdraumar,/ der freden under blaae skuggar bur,/ der svanesongen stig fraa logne straumar,/ der tida, ofsesprengd, lik bekk i urd/ kverv burt ...’]

syrgjesong, sjå nedom

velfarsong Dikt i samling 1 [’MITT EINASTE KVAD ... D’er lint som ei susing/ i livande fjell,/ d’er dulramt som jordkjelda/ djupt nedi deld./ D’er løyst som den velfarsong/ sjælene sender/ aat verda naar ut til sitt/ upphav dei vender.’]

voggesong, sjå nedom

vårbekkjesong Nordica Bergensia 1 [’Jau ingen kann anna segje enn at alle desse rimelege rettskrivingane hev ein upphavsdám, ein várbekkjesong kring seg. Men fyl ein tanken frametter, so segjer han: Váren hev si tid; nár den tida er ute, gjeng det inn i sumaren og mogningstida, og dá fær alt onnor form og annan farge.’]

ætersong Dikt i samling 1 [‘Min ungdomsvaar skreid fram um mange blaanar/ i livsens underlege skiftegong;/ men under vendesoler, kvervemaanar,/ drakk lengten liv av dulram ætersong.’]

å svevnsyngjaDikt i samling 1 [‘TIL «LJAAMANNEN» ... Attende i ditt fang eg hovud hallar,/ eg blundar av so eg kann betre sjaa,/ og høyre naar i lauvsus lognt du svallar/ og svevnsyng som med kvitkoll-tungur smaa.’]

å syngja Dikt i samling 20 [’Han berga si sjæl ut or dansen/ men fekk henne villfløkt og rengd;/ og draumen som song han til sæle/ vart blodga til banes og sprengd.’] [’Og i dølne midnattstunder song han sorgrame songar um den store ættartjoninga.’], Dikt av Robert Burns 7 ['I folna lund Maria syng,/ ho sjølv er vaaren høg og heil;/ og dvergmaal glym i skog og ryng/ farvel, farvel til Ballochmyle.'], Runor rita minnet Olav Nygards 1 [‘Ditt auga blenkjer som dogg på blad/ og fagert tenkjer du, Ulvestad./ I hugen din ei huldre (!) syng,/ mjukt som vindsus i sumarlyng.’], Solrenning 1, Johs. A. Dale: Olav Nygard 1 [‘Og grase gror so grønt i lidi,/ og fugl på tuva syng,/ og dvergbjørk grønskast sumartidi./ Og bjarte, brune lyng.’], Brevene til Rakel mfl. 1 ['Aa tankane mine syng altid um det same, og eg tykkjest sjaa deg (Rakel) kor du gjeng i dørene paa Klyvheim; eg er no mest som kjend der eg og no.']

klagesong Dikt i samling 2 ['Ætta hev si framleid funne/ ut or natt og taaketunne;/ liv er mist, men land er vunne;/ endelaust ho endaa traar./ Og den heite sæletrongen/ æser gjenom ættegongen,/ klunkar inn i klagesongen/ yve opne ormesaar.'] ['WERGELAND ... Det dryp vemod som vaarregn paa blundande eng,/ og det tetnar til taarur paa kinn;/ eg fær syner av storsyrgjespelet som gjeng/ gjenom verda; eit mæle fell inn/ med ein klagesong, aukar til stormrop og spør:/ Syn meg djuptanken, meister! Kvi let/ du ei troll-ætt faa leike med helkunst og glør/ med din solson, so graafjelle græt!’]

lovsong Brevene til Rakel mfl. 1 ['Eg hadde ein arm manns lovsong til Wergeland i vaar, i «Gula.» Eg skulde gjerne ha vilja vist Dykk (fru Garborg) han, men hev tulla han burt; og d'er uvisst um han kjem i bok.'] [topp musikktype] [frekvens] [til boklister] [til samlelista] [til toppen]

jalm Dikt av Robert Burns 1 [’Italske trillur slær som sturteskur/ i øyro, men hev ikkje himmelmalm,/ dei hev kje samklang som rekk upp i lovsong-jalm.’]

skrud Dikt i samling 1 [‘Aa kall kje elsken min fyr avgudsdyrking,/ syn ei min kjærven som ein bilætgud/ um all mi songmagt ligg i lovords-yrkjing/ til ein, um ein, stødt same lovsong-skrud.’]

-s/kvæde Dikt i samling 1 [‘Eg brann med eit lovsongskvæde/ til elskhugen, heimsens vord./ No legg eg med øydingsglede/ mi harpe i uvigd jord.’], Solrenning 1 [-vad] [’Naar dagen renn i all si bragd/ med lagnaden som oss er lagd/ daa syng eg for deg lovsongskvad.’]

-s/tone Dikt i samling 1 [’Naar heimsens vevord vigslar/ mitt rike med sin eld/ so lovsongstonar hjalar/ i alle mine fjell.’], Dikt av Robert Burns 2 ['Syng, blide maaltrast, paa di nakne grein,/ syng, blide fugl, du fangar hugen min./ Sjaa regnsur aldrug Vinter fær ein glein/ av smil ved kvike lovsongstonen din.']

syrgjesong Dikt i samling 1 [‘SHAKESPEARE .../ – i audna etter alt stend sigersfana,/ i syrgjesongen berre vemodsklang./ Daa rys kvar utvald jordgrand nedi grunnen./ Den største strid i mannebarm vert vunnen.’], Dikt av Robert Burns 1 [’ ['TIL EI UNG GJENTE ... Fagre raudkinn-rose, tøm/ signingsstaupe ut og bløm,/ til ein kveld i doggfalls-fred/ balsam-angen baarar ned,/ med' klokkunn skjelv i lauv og lyng/ og fuglann sjelemessa syng;/ daa med syrgjesongen gjeng/ faa di sjel sin engleveng;/ gjev daa att til moder jord/ den venast ham ho vekte or.’]

voggesong Dikt i samling 1 ['... Kva er det meir som hastar/ naar æva syng sin mjuke voggesong/ som dvergmaalsdraumar, aar og time kastar/ av breide aksler træleklaven trong/ og glid i linnlagd rytme inn i dansen/ med sola drøyper sylv kring laurbærkransen.'], Johs. A. Dale: Olav Nygard 1 [’Ein fjellbekk stryk/ so kvikk og kvat/ og syng sin voggesong.’], Brevene til Rakel mfl. 1 [-san-] ['Men eg sig, seint, seint, men stødt mot det herlege land der ei sjæl høyrer harmonien som ein voggesang gjenom universe.']

 

stev: [topp musikktype] [frekvens] [til boklister] [til samlelista] [til toppen]

grunnstev Dikt i samling 1 [‘SHAKESPEARE ... Sjølv i dei døkke land der Macbeth skundar/ seg gjenom blodskodd og krev spaadomssvar/ ris sigren bleik blandt nifse avgrunnshamar/ som djupe grunnstev av hans høgsong stamar.’]

 

sull Dikt i samling 1 [’NO KVIL DEG ... Aa varme liv, kor kjært du aukar paa!/ Du ber det bord der ho sat himelsigna;/ no fær du løn; fraa rike himlar rigna/ det gaavur i ditt fang. Aa kan du sjaa!/Sjaa sola gjev det skaala, flødefull;/ iraude bylgjur syg all jordtyngd fraa,/ og æveblaae kved ein fredmild sull,/ og andre rid med sylvglans, sælegull.’]

-ande Dikt av Robert Burns 1 [‘Renn stilt, blide Afton, langs grasgrøne hall,/ renn stilt, eg fær songhugen søt av ditt svall;/ mi Mary ho søv ved din sullande straum,/ blid Afton, renn stilt, jag kje burt hennar draum.’]

-an|song Dikt i samling 1 [‘Og vinden sviv i tjuveham og stel/ seg fange fullt av rare ljod og lundar;/ han fangar sullansong fraa bekk som stundar,/ han sveiper i si kufte vart og væl/ det linne hamra-hull og alvespel.’]

felesull Dikt i samling 1 [‘Men huldreskogen er løyndomsfull/ og held han fanga og inne,/ og denne trollslege felesull/ tek all hans traa og hans minne.’]

sevjesull Dikt i samling 1 [‘So logne tankar sviv: som sevjesull/ i lauvsprett – frukt i mogning – haustarsol/ i kveldsmil yve kvare kornbandsgull –/ blid Sapphos’s kinn – ein pust frå barnemunn –/ eit timeglas der sanden byter bol –/ ein skogarbekk – ein skald i andlåtsstund.’]

skalde-sull Dikt i samling 1 [‘– Naar kista ho er tom fyr gull,/ og tome fat paa bord,/ daa liver ein av skalde-sull/ og mygla visdoms-ord.’]

voggesull Dikt i samling 1 [’SAMSON ... Ingen merkar vik til vande/ i hans minespel og ande,/ trur han vantar lite-grande/ paa sit vit, den gamle brand./ Lippa bivrar som han mullar/ sine eigne voggesullar,/ augne-opa glor som nullar,/ kvarmen som ei turrlagd strand,’]

å sulla Dikt i samling 1 [’Dei baud han (Tore) hit til Liarud,/ til brudlaupsleik og gaman;/ her dansar dei i helgaskrud/ og syng og sullar saman.’], Dikt av Robert Burns 1 [‘Men endaa blid eg sullar i/ og konge glad meg syner;/ um lagnadsdisa slær med ris/ og hatigt mot meg fryner;/ so sant for dø’, eg slit til brød,/ men d’er og alt eg maktar;/ men naar mitt starv gjev mat til tarv/ eg henne lite aktar.’]

 

trall:

å tralla Dikt i samling 1 [’Daa hungeren vekte min vilje/ var niste til nøgds aa faa;/ eg tralla og song utan tanke/ og lo i mot himelen blaa.’], Solrenning 1 [’Og so vert eg fegen/ som fugl paa sin kvist/ og tonar og trallar;/ Hav takk daa for sisst!’], Brevene til Rakel mfl. 1 [’Du (Rakel) maa ha god matlost og ete deg holdig, og tralle og læ – det er vaaren no.’]

 

vise Brevene til Rakel mfl. 1 ['Det tek til aa verte lenge sidan me var saman no – er det 8 vikur eller? Det er lenge. Berre det ikkje vert vel 8 vikur til fyrr me finnast, og kann hende vel det. Aa hei aa haa, det fær so gaa, stend det i visa.']

 

 

3 Musikkuttrykk [1 instrument] [2 musikktype] [frekvens] [til boklister] [til samlelista] [til toppen]

 

akkord, boge, dans, drag, dur, fløyting, harmoni, jalm, klang, klunk, ljod, lund, musikalsk, note, reint, rytme, spel, spelemann, stille, streng, tone, trille, understreng, undertone, ym 

 

akkord:

grunnakkord Dikt i samling 1 [’Ho (tida) skirer toe ut, ho vèl og vandar/ til grunnakkorden gjenom strengjenn kling/ so evig reint at tonebylgjunn stimlar/ igjenom grortung jord og æterhimlar.’]

 

boge Dikt i samling 3 [‘D’er avdagsdimt med doggfall yve grender,/ paa fjelle søv det siste solarglad/ med fela syng og kvate bogen bender/ seg kaat ikring paa draumkløkkt strengjerad.’]

-drag Dikt i samling 1 ['Eg høyrer mæle ditt og tykkjest drøyme/ um vare bogedrag paa sylvvavd streng, –/ aa skal ditt mæle kverve av i gløyme/ so ingen gud veit stad og kvileseng?']

 

dans Dikt i samling 10 [’Dei køyrde fraa kyrkja til brudlaup og lag,/ og det dunde av dansen dei trødde,/ ...’] [’Smilen er ein svaavel-/ brand paa bleike kjakar;/ dansen det er daarehopp/ av den drukne stakar.’], Nordica Bergensia 1 [’Er det kje meir spel og dans med alle dei rettskrivingane som er (og dei som etter all von endá ikkje er fødde?).’]

-e/lag Dikt i samling 1 [’Eg vonar me kjem i eit danselag/ naar berre me liver ei stund.’]

-e/lett [adv.] Dikt i samling 1 [‘Her kann du kvile deg paa mosefeld./ Hin sæle dag du steig paa desse steinar/ daa gjekk det danselett um skar og leinar,/ som vind og vengjer yve urd og deld,/ ...’] [topp musikkuttrykk] [frekvens] [til boklister] [til samlelista] [til toppen]

-e/løn Dikt i samling 1 [‘Han dansa med døkkeleitte (!) huldra;/ i danseløn tok ho hans fred;/ no vert han kje varm i sitt yrke,/ og hjarta er kaldt naar han bed.’]

draugedans Dikt i samling 1 [‘Kann du sjaa draugedans med smil paa munne?’]

å dansa Dikt i samling 9 [’Og slaatten losnar i huldreskog/ so rot og runnar kann danse;/ daa stoggar Einar med stolen hug/ og tek te lyde og anse.’] [’Ein himels her av daglivs minne dansar/ lik straaleskreider yve kveldskykransar.’], Dikt av Robert Burns 1 [‘Var natt i tun, og yver brun/ skein maanen svalt paa borgemur;/ ei maaltrast song, og dogga hong/ i dropar yver borgemur;/ dei dansa leikne ring-um-reng/ all natt til hanen bles i horn,/ og same umkved song i streng/ um alle Irvine’s fagerborn.’]

 

drag [boge|-] Dikt i samling 1 [’Dei køyrde fraa kyrkja til brudlaup og lag,/ og det dunde av dansen dei trødde,/ og Ivar drog bogen i kaatræsne drag,/ og paa kinna laag fysna og glødde.’]

bogedrag Dikt i samling 1 ['Eg høyrer mæle ditt og tykkjest drøyme/ um vare bogedrag paa sylvvavd streng, –/ aa skal ditt mæle kverve av i gløyme/ so ingen gud veit stad og kvileseng?']

 

dur Dikt i samling 1 [’Tronge øyre, kor du tanar/ ut din tonetyrste munn!/ Men den sæle songen svanar/ burt i dur fraa gravlands grunn.’]

å dura Dikt i samling 2 [’Eg kjenner den saarsæle spelemannssut/ naar samsongen durar der inne/ men let seg kje fange, og vil ikkje ut,/ men vert til ein tvinnande, tærande knut/ som aldri gjev svaling og linne.’] [‘... paa kne/ kann eg fagne mi fylgje som reidde meg rom/ her i livheim daa høg-kvæde dura i dôm/ medan flog-aander fylgde han ned.’]

 

fløyting:

fløytande Dikt av Robert Burns 1 ['Du skogduve, songfræg so fjelldalen ym,/ du fløytande svarttrast i tornhola skym,/ du grønkamba vipe, hald hov med din ljod –/ mi fagermøy søv, høyr eg bed dykk, hald ro.']

 

harmoni Brevene til Rakel mfl. 1 ['Men eg sig, seint, seint, men stødt mot det herlege land der ei sjæl høyrer harmonien som ein voggesang (!) gjenom universe.']

 

jalm: [topp musikkuttrykk] [frekvens] [til boklister] [til samlelista] [til toppen]

lovsong-jalm Dikt av Robert Burns 1 [’Italske trillur slær som sturteskur/ i øyro, men hev ikkje himmelmalm,/ dei hev kje samklang som rekk upp i lovsong-jalm.’]

 

klang Dikt i samling 1 [‘Ein vinvarm solsjø, bylgjesylv i lonar,/ ei tid som sprang, og endaa sælelang.–/ Daa bytte sansann bol, alt ljos vart tonar,/ og form vart farge, fargann hadde klang.’]

-djup Dikt av Robert Burns 1 [‘I bringa slær det klangdjup skaldestreng/ der attmed mosgrott einbu-kot eg gjeng;/den svagescene bygd av hengjeskog,/ den æves dur av aa i hovlaust flog –’]

bjølleklang Brevene til Rakel mfl. 1 ['Her er kyrarauting og bjølleklang og sætrar og budeiur i kring oss. Endaa er her stor skog attmed husa. Adr. mi er Lyster sanatorium, Sogn']

klokke-klang Dikt i samling 1 [’Med klokke-klangen/ stig bøner or vaar sut/ paa taare-vangen:/ Lær oss aa halda ut:/ Ja lær oss, Kriste/ aa sjaa di frelsar-gjerd!’]

samklang Dikt av Robert Burns 1 [’Italske trillur slær som sturteskur/ i øyro, men hev ikkje himmelmalm,/ dei hev kje samklang som rekk upp i lovsong-jalm.’], Brevene til Rakel mfl. 1 ['Kann heile denne samklangen vere ei hildring? Maatte kje tvilarhugen min, som stundom er so sterk at han tyner sjølve stemninga fyrr ho hev fenge form, møte fram og halde domedag?']

vemodsklang Dikt i samling 1 [‘SHAKESPEARE .../ – i audna etter alt stend sigersfana,/ i syrgjesongen berre vemodsklang./ Daa rys kvar utvald jordgrand nedi grunnen./ Den største strid i mannebarm vert vunnen.’]

æolsharpe-klang Dikt i samling 1 [‘NO REISER KVELDEN SEG ... Med linne andardrag stig natta inn,/ med myrke lokkar kringum hals og kinn/ og herdaduk av alvelette eimar./ Og kløkke lundar, æolsharpe-klang,/ ris bljugt som gjenteborn or moderfang/ og sviv paa lettan fot i svale heimar.’]

å klinga Dikt i samling 3 [‘Og naar dei hev naat til det ytste blaa,/ til stjenna i høgaste kring, –/ dei lyt til aa byggje ein stige daa/ som skal under himelgolvaasen naa,/ og storsigerklokkune kling.’] [topp musikkuttrykk] [frekvens] [til boklister] [til samlelista] [til toppen]

 

klunk Dikt i samling 2 [‘Dei gudar saag eg blødde,/ dei høyrde kor eg kvad/ til klunk fraa helorsharpe, –/ dei skyna eg var glad.’]

å klunka Dikt i samling 3 [‘Daa klunkar fela i huldreskog/ so lauve bivrar paa greino;/ og vona leikar i all hans hug/ som kaate bekken i reino.’]

 

ljod Dikt i samling 1 [’I same stunda sprang det ljod i strengjer,/ og rømda susa under hugsyns-vengjer.’], Dikt av Robert Burns 1 ['Du skogduve, songfræg so fjelldalen ym,/ du fløytande svarttrast i tornhola skym,/ du grønkamba vipe, hald hov med din ljod –/ mi fagermøy søv, høyr eg bed dykk, hald ro.']

-streng Dikt i samling 1 [’MANN ... Han hev ljodstreng i strupe, den rike manns raad/ utav ord i si tunge, han stend/ som ein steinmann og tunglesser tanken med daad/ som kann skuve ein jordklot i vend.’]

siger-ljod Dikt i samling 1 [’Du tarv kje fæla/ for heimsens stormar no;/ i evig sæla/ du syng med siger-ljod./ Di taara svanar/ fram for Guds aasyns sol,/ di sorgflod banar/ i Jesu kjærleiks skjol./ Naar hjarta stanar,/ med deg me der held jol.’]

 

lund [melodi] Dikt i samling 2 [‘NO REISER KVELDEN SEG ... Med linne andardrag stig natta inn,/ med myrke lokkar kringum hals og kinn/ og herdaduk av alvelette eimar./ Og kløkke lundar, æolsharpe-klang,/ ris bljugt som gjenteborn or moderfang/ og sviv paa lettan fot i svale heimar.’] [‘Og vinden sviv i tjuveham og stel/ seg fange fullt av rare ljod og lundar;/ han fangar sullansong fraa bekk som stundar,/ han sveiper i si kufte vart og væl/ det linne hamra-hull og alvespel.’]

 

musikalsk Brevene til Rakel mfl. 1 ['Eg meiner at me yngre hev so sterk musikalsk maalsans, og traar so hardt etter sprokleg rikdom, at me skapar sprok paa den maaten, som det berre faa gonger vert gjort i eit lands maalsoge.']

 

note Dikt i samling 1 [‘I rømda aukast onneglade klotar,/ det æser himlamots av energi,/ og sol-orkanar spelar sine notar/ so allheims-orga styn og bivrar i,/ og kvervel-drakar djupt i solmerg rotar/ so flogeld renn kring æterheimen vid/ paa lande-rydjing. Med titanisk velde/ gjeng livsens urtraa storm mot Kaos’ elde.’]

 

reint [adv.] Dikt i samling 1 [’Ho (tida) skirer toe ut, ho vèl og vandar/ til grunnakkorden gjenom strengjenn kling/ so evig reint at tonebylgjunn stimlar/ igjenom grortung jord og æterhimlar.’] [topp musikkuttrykk] [frekvens] [til boklister] [til samlelista] [til toppen]

 

rytme Dikt i samling 1 ['... Kva er det meir som hastar/ naar æva syng sin mjuke voggesong/ som dvergmaalsdraumar, aar og time kastar/ av breide aksler træleklaven trong/ og glid i linnlagd rytme inn i dansen/ med sola drøyper sylv kring laurbærkransen.']

-song Dikt i samling 2 [‘Kor fjølden fløder yve torg og gate!/ Ein rytmesong som sus av store hav!/ Og andlitsrosur smiler fram med kvate/ halvt løynde sjæleruner, smyg seg av/ i skuggann under kvardagsminur late,/ ...’]

 

spel Dikt i samling 3 [’Eg vakna av spel uti baaten/ som vogga paa livsens aa,/ og straumdrage rodde og styrde/ so eg maatte undrast og sjaa.’], Dikt av Robert Burns 1 ['Sin husbond og si husmors bod og band/ fær lyden varningsord aa fylgje vel,/ og gaa til yrkes med ei annsam hand,/ det kjem eit høve lel til leik og spel.'], Nordica Bergensia 1 [’Er det kje meir spel og dans med alle dei rettskrivingane som er (og dei som etter all von endá ikkje er fødde?).’]

-hugnad Dikt i samling 1 [’Eg fekk berre vonløyseløn fyr mitt starv;/ det kvelda til kvides i barmen,/ og trasshugen treivst der min spelhugnad kvarv;/ eg saarlo og banna min spelemannsarv/ og hivde mi fele paa varmen.’]

allheims-spel Dikt i samling 1 ['Det lægste liv er frægdar-daad,/ ein lerkesong i allheims-spele;/ d'er ættar-vinning i den sæle/ du fær i livsens gjestebod.']

alvespel Dikt i samling 1 [‘Og vinden sviv i tjuveham og stel/ seg fange fullt av rare ljod og lundar;/ han fangar sullansong fraa bekk som stundar,/ han sveiper i si kufte vart og væl/ det linne hamra-hull og alvespel.’]

eventyrspel Dikt i samling 1 [’Eg sag etter berging. Det heppa so vel/ eg fann i eit lag mine like,/ og daa vart det rettelegt eventyrspel/ so gildt at det song ikkje von i mi sjæl/ um dagar so ovnøgjes rike.’]

grunn-spel Dikt i samling 1 [’MAGNE .../ øyro spana kring-bygd karm/ ut mot ljodheim, fus te fange/ livsens grunn-spel i dei mange/ villar-vik i all den svarm.’]

himelspel Dikt i samling 1 [‘Og søtt or duldom sjølve æva talar/ til tida, hennar barn, som fekk seg rang/ i heilagstol, fyr di ho berga draumar/ til ljuvlegt himelspel i ævestraumar.’]

narrespel Dikt i samling 1 [’Med unglyden haukar og trør yve voll/ sit dvergen i hamaren hermer, det troll:/ D’er narrespel alt nedi grendo.’]

storsyrgjespel Dikt i samling 1 ['WERGELAND ... Det dryp vemod som vaarregn paa blundande eng,/ og det tetnar til taarur paa kinn;/ eg fær syner av storsyrgjespelet (!) som gjeng/ gjenom verda; eit mæle fell inn/ med ein klagesong, aukar til stormrop og spør:/ Syn meg djuptanken, meister! Kvi let/ du ei troll-ætt faa leike med helkunst og glør/ med din solson, so graafjelle græt!’]

sumarspel Dikt i samling 1 [‘Eg kom fraa sumarspel i heid og lid/ og sjæl og all den sans var gjenom-anda/ av avdalsfred med tagalt elskmod i.’]

å spela Dikt i samling 7 [‘Men um dagarne var han (Fornalder) gladværug, og um kveldarne heldt han gilde fyr vinerne sine; og daa spela dei paa harpa og sa soga.’]

spelemann [s.d.]

 

spelemann Dikt i samling 1 [dikttittel] [topp musikkuttrykk] [frekvens] [til boklister] [til samlelista] [til toppen]

-s/arv Dikt i samling 1 [’Eg fekk berre vonløyseløn fyr mitt starv;/ det kvelda til kvides i barmen,/ og trasshugen treivst der min spelhugnad kvarv;/ eg saarlo og banna min spelemannsarv/ og hivde mi fele paa varmen.’]

-s/hug Dikt i samling 1 [’Eg kom til eit hildr og eventyrland/ so vegane song der eg trødde,/ og huldra hi godlynde tok meg i hand./ – Men inn under alt, daa eg gaadde ein grand,/ laag spelemannshugen og blødde.’] [sitat ogsaa nedom, frå same sida]

-s/krakk Dikt i samling 1 [’So gjekk det eit bil. Og bror vane slo lag,/ og snart kom ein annan eg kjende, –/ eg helsa paa spelemannshugen ein dag . . ./ Eg gav meg til taps, og han tok meg i drag/ til spelemannskrakken attende.’]

-s/sut Dikt i samling 1 [’Eg kjenner den saarsæle spelemannssut/ naar samsongen durar der inne/ men let seg kje fange, og vil ikkje ut,/ men vert til ein tvinnande, tærande knut/ som aldri gjev svaling og linne.’]

 

stille [fele|-]:

å stille Dikt i samling 2 [’Han bad meg å stille fyr aalvor min streng,/ han flidde meg bogen i handa/ og sa at no turvte eg spele paa spreng,/ fyr aara er faae og ruslar og gjeng,/ og evna med villto er blanda.’], Brevene til Rakel mfl. 1 ['Til eit slikt møte maa alt, baade i ein og ikring ein vere stillt etter same tonen; utan vert det berre arg uppeting i staden for hugnad.']

 

streng Dikt i samling 13 [‘Eg sat med mi fele og drog yve streng,/ men hadde kje fagnad av laaten;/ eg sat med ein sjodande flogkjenslespreng;/ men tonen var fatig som fugl utan veng/ og fann korkje laatten ell graaten.’] [‘Det kom kje ljod i brosten streng,/ og jol i hjarte-lund./ Eg var ein fugl med broten veng,/ eg berre bad um svevn og seng,/ og higsta meg i blund.’], Dikt av Robert Burns 4 [‘Kom songmøy blid, gjev strengen klang;/ fyr heile sumardagen lang/ mitt kvede fær kje i sitt fang/ kor dyr du er meg, kjære.’]

-je/rad Dikt i samling 1 [‘D’er avdagsdimt med doggfall yve grender,/ paa fjelle søv det siste solarglad/ med fela syng og kvate bogen bender/ seg kaat ikring paa draumkløkkt strengjerad.’]

horpestreng Dikt i samling 3 [1: har-] [‘All mi æveevne sprengjer/ ut og vert meg ørnevengjer;/ lufta syng som horpestrengjer/ med eg stig til Gimle lund.’] [‘Men dvergen den kaldlynde hermer og lær/ naar huldremøy klagar og horpestreng slær/ so mjukenga bivrar i grendo.’] [‘Det tonar inn som spana svalevengjer/ i flog strauk yve hundra harpestrengjer.’]

ljodstreng Dikt i samling 1 [’MANN ... Han hev ljodstreng i strupe, den rike manns raad/ utav ord i si tunge, han stend/ som ein steinmann og tunglesser tanken med daad/ som kann skuve ein jordklot i vend.’]

skaldestreng Dikt av Robert Burns 1 [‘I bringa slær det klangdjup skaldestreng/ der attmed mosgrott einbu-kot eg gjeng;/den svagescene bygd av hengjeskog,/ den æves dur av aa i hovlaust flog –’]

å slå Dikt i samling 1 [horpestreng] [‘Men dvergen den kaldlynde hermer og lær/ naar huldremøy klagar og horpestreng slær/ so mjukenga bivrar i grendo.’], Dikt av Robert Burns 1 [’Italske trillur slær som sturteskur/ i øyro, men hev ikkje himmelmalm,/ dei hev kje samklang som rekk upp i lovsong-jalm.’]

understreng [s.d.] [topp musikkuttrykk] [frekvens] [til boklister] [til samlelista] [til toppen]

 

tone Dikt i samling 3 [‘Som bylgjeskavlen tung i flodadrage/ slær minne mot mi hugstrand, og det ror/ ein sylvskir alvesong med døyvde tonar/ inn yve endelause himels-lonar.’], Brevene til Rakel mfl. 1 ['Til eit slikt møte maa alt, baade i ein og ikring ein vere stillt etter same tonen; utan vert det berre arg uppeting i staden for hugnad.']

-bylgje Dikt i samling 1 [’Ho (tida) skirer toe ut, ho vèl og vandar/ til grunnakkorden gjenom strengjenn kling/ so evig reint at tonebylgjunn stimlar/ igjenom grortung jord og æterhimlar.’]

-fyllt Dikt i samling 1 [’Eg høyrer det syng i eit tonefyllt hav/ som ollar fraa evige strender,/ som leikar med himel og græt yve grav;/ men songen er kvekken og flyr og fer av/ naar boge til strengen eg vender.’]

-sjø Dikt i samling 1 [’No svanar dagen ut i kveld og klaare/ og tusund tonesjøar ollar inn/ or løyndeheimann, og ei blaasval baare/ av lengt og vemod vaknar i mitt sinn.’]

-tyrst Dikt i samling 1 [’Tronge øyre, kor du tanar/ ut din tonetyrste munn!/ Men den sæle songen svanar/ burt i dur fraa gravlands grunn.’]

allheimsharpe-tone Dikt i samling 1 [‘No sit du ferdaglad i varme sæte,/ ditt auge slær seg fram som falk i flog/ og bringa lyfter seg med bylgjekjæte,/ du sym i skyheim-syner; der er sòg,/ det sæle sudrag i ditt brjost; og læte/ av kverve hjul og akselljom og gnòg/ av sangre fjørstaal – kor det heile sonar/ seg av i sæle allheimsharpe-tonar!’]

draumetone Dikt i samling 1 [‘Ævesumar, sæleunder/ drøyper sine draumetonar/ ned til jords i heilagstunder,/ døyvt som sus av høgfjells-lonar.’]

lovsongstone Dikt i samling 1 [’Naar heimsens vevord vigslar/ mitt rike med sin eld/ so lovsongstonar hjalar/ i alle mine fjell.’], Dikt av Robert Burns 2 ['Syng, blide maaltrast, paa di nakne grein,/ syng, blide fugl, du fangar hugen min./ Sjaa regnsur aldrug Vinter fær ein glein/ av smil ved kvike lovsongstonen din.']

undertone Brevene til Rakel mfl. 1 ['Lykjelen til undertonen under storluten av boka (Ved vebande) ligg gøymd paa ein slik avdøles stad at folkefot kjem sjeldan der.']

å tona Dikt i samling 1 ['Det tonar inn som spana svalevengjer/ i flog strauk yve hundra harpestrengjer.'], Dikt av Robert Burns 1 ['So vyrdsamt la han huva sidekring,/ graa lokkunn tunne fell i trøyttlagt tam;/ i skynsam leiting tek hans tankar sving/ av songann som fraa Zion tona fram;/ og «lat oss halde bøn», han segjer høgtidsam.'], Solrenning 1 ['Snart er du meg nær,/ og mitt fossande blod/ fær kvila so god./ Og so vert eg fegen/ som fugl paa sin kvist/ og tonar og trallar:/ Hav takk daa for sisst!']

 

trille Dikt av Robert Burns 1 [’Italske trillur slær som sturteskur/ i øyro, men hev ikkje himmelmalm,/ dei hev kje samklang som rekk upp i lovsong-jalm.’]

elskhugstrille Dikt av Robert Burns 1 [’So elskmjukt klukka Ayr mot strand/ med lauvskog lut i mot sin bring,/ og daamrik bjørk og hagtorn spann/ seg elskne rundt den Edens kring./ Og rosunn tretta blidt um rom/ og fuglann elskhugstrillur song/ til aftanroden heldt sin dom/ aa, altfor braatt, i dagsens gong.’]

 

understreng Dikt i samling 2 [’Det brune haar yve oksla heng/ og munnen leikar med smilen, –/ daa skifter slaatten til understreng/ og gjeng til hjarta som pilen.’] [‘Det spelar understrengs med ve og vande,/ ei gravsorg upp or djupe sjøar vell;/ men soldagsfaklar sviv paa straalevengjer/ og sigerskvasst mot skuggedjupe trengjer.’]

streng [s.d.]

 

undertone Brevene til Rakel mfl. 1 ['Lykjelen til undertonen under storluten av boka (Ved vebande) ligg gøymd paa ein slik avdøles stad at folkefot kjem sjeldan der.']

 

ym:

å yma Dikt i samling 1 [’Det syng ei aa inni Vangedal,/ det ym i dulrame lider, –/ min hug er vaardæmd og nattesval/ med song fraa høgunders tider.’], Dikt av Robert Burns 1 ['Du skogduve, songfræg so fjelldalen ym,/ du fløytande svarttrast i tornhola skym,/ du grønkamba vipe, hald hov med din ljod –/ mi fagermøy søv, høyr eg bed dykk, hald ro.']

 

 

Boklister: Sidetal for registrerte ord om musikk i Olav Nygards bøker og brev [til samlelista] [frekvens] [til toppen]

 

Dikt i samling 1984 (Norsk Bokreidingslag. 207 s.) (Inneheld fire diktsamlingar og eit tillegg; desse er ikkje skilde ut i namnelistene, sidetalet viser kvar orda er ifrå:)

  Flodmaal 1913 (s. 11-47 i Dikt i samling 1984)

  Runemaal 1914 (s. 51-81 i Dikt i samling 1984)

  Kvæde 1915 (s. 85-114 i Dikt i samling 1984)

  Ved vebande 1923 (s. 117-147 i Dikt i samling)

  Tillegg (s. 151-183 i Dikt i samling)

Dikt av Robert Burns. Umsette fraa engelsk. 1923 (s. 9-60. Det norske samlaget)

Runor rita minnet Olav Nygards 1931 (Nygardsringen. 48 s.)

Solrenning 1933 (s. 5-17. Manuskript og vignettar)

Johs. A. Dale: Olav Nygard 1957 (Det norske samlaget. 128 s.) (det nye)

Brevene til Rakel mfl. 2004 (i Aarnes, A. 2004: Poesien hos Olav Nygard. Et dikteralbum. Pax forlag a/s. 343 s.) – Brev til Arne Garborg s. 100-101, Tore Ørjasæter s. 106-115, Ola Raknes s. 138-142, Hulda Garborg s. 165-191, Rakel Nygard s. 192-256, Anton Aure s. 257-259

 

 

Dikt i samling 1984 (Norsk Bokreidingslag. 207 s.)

Flodmaal 1913 (s. 11-47), Runemaal 1914 (s. 51-81), Kvæde 1915 (s. 85-114), Ved vebande 1923 (s. 117-147), Tillegg (s. 151-183) [til samlelista] [til toppen]

Musikkord:

instrument: fele 17, 33, 35, 36, 75, 118; -sull 35; bergfele-slått 92; helgarfele 181; trollfelelåt 18; Ivar drog bogen 23; bogedrag paa sylvvavd streng 12; hardingfele: under sine strengjer 119; understreng 36; understrengs 145; harpe 80, 166, 182 [-pa]; -streng 44 [hor-], 57 [hor-], 131; allheimsharpe-tone 136; helorsharpe 72; himelhorpe 12; sylvharpe 125; æolsharpe-klang 119; klokke: –klang 153; gravklokke 37; storsigerklokke 16; trollklokke 37; årklokke 141; å ringje 37 [trollklokke]; orge: allheims-orge 159; æolsharpe: –klang 119 [instrument] [frekvens]

musikktype: hjal: bekkjehjal 69; lidahjal 11; vårløysings-hjal 101; å hjala 72, 146, 147, 157 [bekk], 158, 161; hull: hamra-hull 123; hymne: livshymne 75; kvad 28, 29, 152, [kvæde:] 80, 141; -trong 80; helsingskvæde 165; høg-kvæde 92; lerkekvad 51; lovsongskvæde 80; ukvede [part.] 29; å kveda 18, 30, 60; lokk: -e/song 181; låt 33, 37; trollfelelåt 18; messe: soningsmesse 182; slått 17, 35, 36, 118; bergfele-slått 92; brureslått 120, 125; høgdags-slått 106; song 11, 19, 22, 30, 34, 39, 40, 57, 69, 100, 122, 126, 129, 132, 141, 152, 156, 161, 162, 171, 174, 176, 177, 182; -ar|dronning 163; -dis 134; -evne 125; -fræg 131; -magt 156; -mod 147; -stein 134; -sæl 135; alvesong 139; bekkjesong 73, 123, 169; elskhugssong 62; havfrusong 77; høgsong 165; klagesong (sjå >); lerkesong 100; lokkesong 181; lovsong (sjå >); rytmesong 165, 176; samsong 34; sfæresong 119, 160 [’r|s’]; storsong 46; sullansong 123; svanesong 137; syrgjesong (sjå >); velfarsong 28; voggesong (sjå >); ætersong 160; å svevnsyngja 147; å syngja 11, 13, 25, 28, 30, 33, 34, 35, 36, 45, 57, 58, 101, 117, 118, 119, 145, 158, 161, 182; >klagesong 42, 125; >lovsong: –skrud 156; -s/kvæde 80; -s/tone 72; >syrgjesong 166; >voggesong 145; stev: grunnstev 165; sull 124; -an|song 123; felesull 35; sevjesull 178; skalde-sull 105; voggesull 95; å sulla 58; trall: å tralla 45 [musikktype] [frekvens]

musikkuttrykk: akkord: grunnakkord 142; boge 23, 34, 118; -drag 12; dans 13, 18, 23, 52, 58, 94, 98, 122, 167, 180; -e/lag 15; -e/lett [adv.] 122; -e/løn 13; draugedans 131; å dansa 13, 35, 37, 58, 94, 98, 122, 167, 180; drag [boge|-] 23; bogedrag 12; dur 129; å dura 34, 92; klang 143; klokke-klang 153; vemodsklang 166; æolsharpe-klang 119; å klinga 16, 125, 142; klunk 72, 121; å klunka 35, 36, 46; ljod 159; -streng 135; siger-ljod 153; lund [melodi] 119, 123; note 159; reint 142 [adv.]; rytme 145; -song 165, 176; spel 44, 45, 100; -hugnad 33; allheims-spel 100; alvespel 123; eventyrspel 33; grunn-spel 87; himelspel 160; narrespel 57; spelemann [s.d.]; storsyrgjespel 125; sumarspel 144; å spela 28, 34, 72, 145, 159, 181, 182; spelemann 33; -s/arv 33; -s/hug 33; -s/krakk 33; -s/sut 34; stille [fele|-]: å stille 34, 75; streng 12, 17, 33, 34, 40, 75, 119, 121, 125, 142, 145, 159, 174; -je/rad 118; horpestreng 44, 57, 131 [har-]; ljodstreng 135; å slå [horpestreng] 57; understreng [s.d.]; tone 33, 139, 143; -bylgje 142, -fyllt 34; -sjø 176; -tyrst 129; allheimsharpe-tone 136; draumetone 129; lovsongstone 72; å tona 131; understreng 36, 145; streng [s.d.]; ym: å yma 69 [musikkuttrykk] [frekvens]

 

Dikt av Robert Burns. Umsette fraa engelsk. 1923 (s. 9-60. Det norske samlaget) [til samlelista] [til boklister]

Musikkord:

instrument: harpe: himelhorpe 39 [-mm-|ha-]; horn 50; klokke 16 [instrument] [frekvens]

musikktype: hjal: dvergmåls-hjal 17; kvad 21 [kvede], 48 [kvæde]; umkved 50; messe: sjelemesse 16; salme: heilagsalm 57; song 9, 14, 27, 57; -fræg 26; -hug 26; -møy 21; flogsongferd 57; fuglesong 9; hjartesong 57; lovsong (sjå >); måltrast-song 17; skirsong 57; syrgjesong (sjå >); å syngja 9, 16, 21, 22, 31, 46, 50; >lovsong: –jalm 57; -s/tone 46, 58; >syrgjesong 16; sull: -ande 26; å sulla 35 [musikktype]

musikkuttrykk: dans: å dansa 50; fløyting: fløytande 26; jalm: lovsong-jalm 57; klang: -djup 39; samklang 57; ljod 26; spel 55; streng 9, 19, 21, 50; skaldestreng 39; å slå [italske trillur] 57; tone: lovsongstone 46, 58; å tona 57; trille 57; elskhugstrille 31; ym: å yma 26 [musikkuttrykk]

 

Runor rita minnet Olav Nygards 1931 (Nygardsringen. 48 s.) [til boklister]

Musikkord:

musikktype: song: å syngja 46 [musikktype]

 

Solrenning 1933 (s. 5-17. Manuskript og vignettar) [til boklister]

Musikkord:

musikktype: kvad: lovsongskvæde 16 [-vad]; song >lovsong: -s/kvæde 16 [-vad]; å syngja 16; trall: å tralla 7 [musikktype] [frekvens]

musikkuttrykk: tone: å tona 7 [musikkuttrykk]

 

Johs. A. Dale: Olav Nygard 1957 (Det norske samlaget. 128 s.) (det nye) [til toppen]

Musikkord:

musikktype: song: å syngja 10; >voggesong 10 [musikktype]

 

Brevene til Rakel mfl. 2004 (i Aarnes, A. 2004: Poesien hos Olav Nygard. Et dikteralbum. Pax forlag a/s. 343 s.) – Brev til Arne Garborg s. 100-101, Tore Ørjasæter s. 106-115, Ola Raknes s. 138-142, Hulda Garborg s. 165-191, Rakel Nygard s. 192-256, Anton Aure s. 257-259 [til boklister] [til toppen]

Musikkord:

instrument: klokke >bjølle: -klang 242; å bjølle 213; lyre 170 [instrument]

musikktype: hymne 175; kvad: halvkvede 226; lokk: kulokk 177; song 142, 221; høgsong 244; lovsong, voggesong (sjå >); å syngja 225; >lovsong 175; >voggesong 113 [-san-]; trall: å tralla 215; vise 226 [musikktype]

musikkuttrykk: harmoni 113; klang: bjølleklang 242; samklang 182; musikalsk 114; stille: å stille 197; tone 197; undertone 146; undertone 146 [musikkuttrykk]

 

 

Frekvensen av instrumentnamn, musikktypar og -uttrykk hos Olav Nygard

Rangert etter førekomst på kor mange sider.

 

Instrumentnamn [1 instrument]

12 harpe

10 fele

9 klokke (7) >bjølle (2)

(3) hardingfele

1 horn, lyre, orge, æolsharpe

Lista ovom ordna alfabetisk.

 

fele 10, hardingfele (3), harpe 12, horn 1, klokke (7) >bjølle (2), lyre 1, orge 1, æolsharpe 1

 

 

Musikktypar [2 musikktype]

113 song (99) >klagesong (2) >lovsong (8) >syrgjesong (1) >voggesong (3)

19 kvad

10 hjal

9 sull

8 slått

3 låt, trall

2 hymne, lokk, messe

1 hull, salme, stev, vise

Lista ovom ordna alfabetisk.

hjal 10, hull 1, hymne 2, kvad 19, lokk 2, låt 3, messe 2, salme 1, slått 8, song (99) >klagesong (2) >lovsong (8) >syrgjesong (1) >voggesong (3): 112, stev 1, sull 9, trall 3, vise 1

 

 

Musikkuttrykk [3 musikkuttrykk]

25 dans

23 streng

21 spel

17 tone

12 klang

5 klunk, spelemann

4 boge, ljod

3 dur, rytme, stille

2 drag, lund, trille, understreng, ym

1 akkord, harmoni, jalm, musikalsk, note, reint, undertone

Lista ovom ordna alfabetisk.

akkord 1, boge 4, dans 25, drag 2, dur 3, harmoni 1, jalm 1, klang 12, klunk 5, ljod 4, lund 2, musikalsk 1, note 1, reint 1, rytme 3, spel 21, spelemann 5, stille 3, streng 23, tone 17, trille 2, understreng 2, undertone 1, ym 2 

[til samlelista] [til toppen]

 

 

Til Olav Nygard forside

 

Sist revidert 07.04.11

 

Laga av:

Arne A. Frisvoll

Finnmyrvegen 22

7350 Buvika

e-post: arne@diktarbiologi.net